Der kan du se. en flott og kort beskrivelse istedenfor ett innlegg som tok meg fler timer å skrive.

Det enkleste (korteste) er ofte det beste!(særlig siden jeg er en kuk på og ordlegge meg)


Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Jeg var så sinnykt heldig og våknet rundt halv fire tiden i natt. Jeg må ha en slags automatisk vekkeklokke i huet ellerno (?), for jeg våkner alltid mellom 02 og 04. Særlig når jeg har sovna før klokka tolv! Legger jeg meg etter klokka tolv er saken en helt annen. Da sover jeg som en stein veldig lenge (har det med å våkne til de overnevnte tidene, men klarer og sovne igjen) og er dødstrøtt og ødelagt når vekkeklokka ringer o.O

Kan si det sånn: Velg mellom å sovne tidlig å våkne jæla tidlig og være jæla ødelagt hele dagen, eller sovne seint og våkne med zombie-stil og og være jæla ødelagt hele dagen... Klarer ikke bestemme meg for hva som er værst. Begge ER verst 😣!

Må si jeg har kost meg veldig med det fine været idag. Stort sett sitti på bussen eller vært inne 👍



Likes

Comments

Det ser kansje ut som jeg er verdens kjipeste person med tanke på annet som er blitt skrevet her inne. Men jeg vil prøve å skrive litt hvorfor.

Jeg er som person en som viser mer sinne enn glede, tror jeg ? Jeg har iallefall lettere for og utrykke at jeg er lei meg, eller sinna, eller missfornøyd. Ikke fordi jeg aldri er glad, men fordi det er lettere for meg og kritisere å klage på alt det negative tror jeg ? Jeg får en slags boost, og sprenger. Blir som en kokende kjele med lokk, og vips så spretter lokket av og det koker over og "endelig" ser folk meg.

Jeg har alltid vært usynlig jeg. Jeg har alltid vært den stille og sjenerte, og den som aldri stod opp for megselv. Jeg vil si at jeg hadde såppas lite fokus og var så ukonsentrert at ord stokket seg når andre pratet til meg og jeg hadde ekstremt dårlig selvtilitt da.

Hjemme var det noe helt annet. Jeg kunne være megselv uten at noen dømte meg for den jeg var. Der visste jeg hvem jeg var!

I tenårene fikk jeg min første orntlige kjærste. Alt var fint det første året(?) , til han plutselig en dag skalla meg ned i gangen. Husker ikke helt hva jeg hadde gjort jeg. Gått med oppbretta bukse eller singlet ute i offentligheten tror jeg.

Når han kunne behandle meg sånn, da kunne vel jeg behandle andre sånn også ? Jeg husker den første gangen jeg klappa til en kamerat. Ikke i sinne, men på tull. uansett var det ett orntlig klask. Alle skulle heletiden teste meg for hva jeg gikk med på. Jeg har alltid blitt utsatt for dytting og sparking uten og egentlig reagere der og da. Men blitt sint på mamma da jeg kom hjem. Så det som skjedde i gangen hos min ekskjæreste var vendepunktet tror jeg. Aldri har jeg skamslått ett levende menneske før. Aldri har jeg skreket så høyt. Aldri har jeg ødelagt mer møbler. Altså, Det jeg vil frem til er at jeg ville vise folk at jeg var ingen punch ball. Jeg kunne faktisk ta igjen. Jeg tror at det forholdet jeg hadde da, har gjort meg til den jeg er idag, på både godt og vondt.

Desverre har jeg opplevd så altfor mye sårende og vondt opp igjennom, og til tross for at jeg har ADHD som gjør at alle følelser forsterkes, har jeg kommet oppi så altfor mange klammerier. Jeg har alltid hatt ett voldsomt temperament, men etter det forholdet føler jeg nesten at hver eneste muskel har vokst.

Likes

Comments

Jeg sitter faktisk og nyter en øl akkurat nå. Dagen idag har vært sykt kjedelig. Jeg føler at de dagene jeg ikke er med kjærsten min og er for "lat" til og finne på noe med andre, er så utrolig bortkasta og jeg føler at jeg bare skulle gitt bort livet mitt til noen som trenger det mer, dersom det hadde latt seg gjøre.

Idag har jeg sittet så mye på pc'n at jeg har helt vondt i nakken! Håper på en finere og litt mer lystig dag i morgen...


Likes

Comments


Mitt navn er Natalie. Jeg er en jente på snart tjuefem år.

Jeg har nettopp, litt tidligere i år fått påvist diagnosen ADHD - noe jeg er svært fornøyd med ettersom alle mulige brikker falt på plass fra hvordan livet mitt og oppveksten min har vært. 

Noen vil kansje si at jeg er den mest stille jenta dem har møtt med ADHD.

Jeg er den som er tilstede fysisk men ikke mentalt!

Jeg detter lett ut av samtaler - Er ukonsentrert - glemmer det når jeg skal gjøre viktige ting - selvopptatt - har ett jæveltemperament - har tvangslidelser - mye deprimert - Alltid sliten - sover dårlig - angst - havner alltid opp i bråk - mangel på impulskontroll etc..

Så jeg tenkte og opprette denne siden da jeg føler for å friske opp litt i minnet , kun ment for megselv, men det er jo alltid hyggelig med følge. Kansje jeg ikke er så alene som jeg føler meg til tider? 


Likes

Comments