Det gar nå gått ca. 1,5 år siden jeg begynte på prestestudiet. Jeg stortrives. Elsker hver dag! Gamle venner har forsvunnet, noen har kommet krypende tilbake, noen er vekk for godt, og en hel haug nye flotte mennesker beriker i dag mitt liv. Det er på tide å vekke liv i bloggen min igjen.


Jeg går nå 4. semester. Det vil si første runde i praksis! Jeg møtte veilederen min for første gang på torsdag, og i morgen begynner uken iobservasjon. Jeg gleder meg til dette, men enda mer til uke 11 da vi skal gå lov til å prøve oss seøv i praksis!!!


Så gir jeg lyd fra meg straks!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Bloggen har blitt litt nedprioritert i det siste, men jeg lever i beste velgående og stortrives med studiene. Det er tøft å sjonglere mellom 2 jobber, fulltidsstdier, sangtimer og kor med heftig program, men det går over all forventning og livet smiler til meg rent generelt selv om jeg er sliten. Jeg vil skrive litt oftere fra nå av, men det får holde med dette akkurat nå... :)

Likes

Comments

Jeg føler meg så ensom i dag. Det er dag 4 i første studieuke. Jeg elsker studiet hittil! Jeg har ingen tvil om at jeg har valgt rett. Jeg skal virkelig bli prest! Men dette går på bekostning av vennskap er jeg redd. Jeg har ingen å dele dette med. Vennene mine er glad på mine vegne men vil ikke høre om det. Det mennesket jeg trodde jeg var nærest i verden slang ut at jeg bare dytter mennesker vekk fra meg med min søken etter Gud, og jeg tror det er år og dag siden noe har gjort så vondt å få kastet etter seg. Australeren vil heller ikke høre. Og jeg føler meg fryktelig alene. Men når jeg må velge føles presteyrket riktig. Det var ikke bare et innfall, jeg vil dette inderlig!

Likes

Comments

16/7-2014 var dagen. Jeg var på vei til å legge meg, trøtt og sliten etter en lang dag. Men så kom jeg over en avisartikkel ved ren tilfeldighet, som opplyste om at samordna opptak hadde vært veldig raske i år og lagt ut svar til alle søkere 4 dager før de skulle og at man nå kunne sjekke om man hadde kommet inn. Wow. Jeg har blitt tilbudt studieplass på førstevalget mitt. Nå har jeg vært i tenkeboksen noen dager, men jeg har kommet frem til at nå som jeg først har kommet inn må jeg bare prøve og se selv om dette er riktig for meg. Et enormt skritt ut av komfortsonen min, men i august begynner jeg på profesjonsstudiet i teologi! Nå må jeg bare tørre å fortelle det til min familie... Og så blir det veeeeeldig mye praktisk som må planlegges....

Likes

Comments

I dag er det akkurat en uke siden jeg dro hjem fra min første pilegrimsvandring. Jeg kan ærlig og oppriktig innrømme at jrg savner det - virkelig savner det. Det er en sterk lengsel. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle føle det slikt, noen av dagene var fryktelig lange og tunge, så ille at jeg begynte å gråte i håp om å få hvile. Andre dager fylte meg med en så overveldende glede og fred. Og dette er ikke noe jeg har skrevet om før, men jeg fikk en så dyp kontakt med...noe. Et nærvær? Jeg tror, eller, jeg føler, at sjelen min virkelig lengter etter dette noe jeg fikk kontakt med. Om jeg kan si det slik. En ting er iallefall sikkert, det er at jeg må tilbake igjen. Nå er kanskje ikke tiden for det, men jeg må bare tilbake og fortsette reisen. Kneet er fremdeles vondt bare jeg går små turer uten noen oppakking i det hele tatt. Resten av meg vil bare tilbake... 

På andre måter er jeg takknemmelig for at jeg ble tvunget hjem. Bastian, jeg vet ikke om jeg ville tilgitt meg selv hvis jeg ikke hadde fått tatt farvel med ham. Samtidig ville vi kommet midt oppi uværet og flommen i Lillehammer om vi hadde fortsatt vandringen. Og uværet hadde fulgt oss helt til Vinstra foreløpig, hvor vi ville ankommet denne helgen ifølge planen. Også er det brannen ved leden ved Otta/Dombås, jeg vet ikke om det hadde vært trygt enda når vi hadde kommet så langt. 

 

Og nå får jeg jo iallefall med meg tall ship races i Fredrikstad, som jeg var litt lei for at jeg kom til å gå glipp av. 




Likes

Comments

Nå får du endelig sove. Nå slipper du å lide mer. Du er verdens vakreste, beste pusegutt og jeg er og vil alltid være uendelig glad i deg. Du er kanskje ikke her hos oss lenger, men du ER alltid med oss i våre hjerter. Jeg savner deg noe veldig akkurat nå. Jeg savner pelsen på sofaen, jeg savner den beroligende duringen når du maler, jeg savner gleden og trøsten du gir når jeg trenger det mest. Jeg savner de kloke øynene dine, vekten på armen som vil ned for å få mat mens jeg vil ha mer kos først. Det er så tomt her uten deg, kjære Bastian. 

Før jeg dro på pilegrimsvandring ba jeg deg om å være her når jeg kom hjem så jeg fikk se deg igjen. Og du ventet på meg. Selv om jeg kom tidligere enn planlagt. Kanskje det var for noe, at jeg strakk kneet og fikk betennelse så jeg måtte dra hjem da jeg gjorde. For selv om det er surt og vanskelig, så fikk jeg komme hjem og ta farvel. 

 

I 17 år har det vært en glede og et privelegie å dele livet mitt med deg, Bastian. Du kjempet tappert, og nå kan du hvile.

 


Bastian (15 april 1997 - 7 juli 2014)

Likes

Comments

For nå. Kneet er så vondt at jeg ikke klarer gå ordentlig i dag... Vi kom til Veldre, men ikke lenger. Høst, vinter og vår skal brukes til hardtrening, og neste sommer skal vi klare hele turen! Men inntil det er reisen over for denne gang, og det er med tungt hjerte jeg pakker sekken og venter på skyss hjem.

Likes

Comments

Dagens etappe var på 27 km, og da var det veldig godt at pilegrimsherberget i Hamar tilbyr bagasjetransport til de neste hyttene for en 50-lapp! Vi gikk fra Hamar ved 10-tiden med lette småsekker med vann og mat, og hadde en helt fantastisk vandring på tross av lengen! Godt og varmt, vakkert, idyll. Etter 2,5 time kom vi til Furnes kirke, og ble servert kjeks og saft av en fantastisk kvinne. Har elsket hele dagen med unntak av da jeg mistet camelbacksugerørtuten i do på kjøpesenter i Brumunddal. Menheldogvis fikk jeg kjøpt en ny en. Kneet mitt ble bare vondere og vondere utover dagen, men jeg storkoste meg hele tiden! Da vi kom frem til pilegrimsherberget konfirmantsalen og traff på franskmannen Alain igjen for 5 natt denne turen hadde vi en koselig kveld selv om jeg knapt kunne gå. 

 

 

 

 

 

 

 












Likes

Comments