Etter mye diskusjoner på lørdagens restaurant, øl eller is til dessert, bestemte vi oss for is. Litt borti gaten gikk vi nemlig forbi en iskiosk på veien til restauranten, men da vi skulle finne den etterpå var den garantert pakket ned og forlatt. Vi klarte verfall ikke å finne noe som lignet på is engang! Og etterhvert klarte vi heller ikke å finne noe som lignet på hotellet vårt heller, haha. Vi gikk flere runder rundt samme park, og da vi endelig fant hotellet, var vi så skuffet over mangelen på is at vi gikk på neste supermarked og trøstespiste der.

Siden denne gang er det mye som har skjedd nå altså. Jeg har flyttet inn i leiligheten, møtt to av fire roomies, vært på krigsmuseum, vært på post-nyttårsfeiring-fest hjemme hos familien til en som jobber i firmaet vi leier av. Vi har spilt bowling, dratt på kino, vært på mest fancy og mer shady restauranter, og satt en kveld på en utebar og så rett opp på høyeste bygningen i Saigon. Og igår dere, igår var dagen da jeg endelig fant brukenes shopping i denne store byen. Vi satt i bilen på vei mot et nytt senter, og plutselig lyste det opp foran meg: TOPSHOP. Lykken var så stor at dere aner ikke! Penger ble brukt og budsjetter ble sprengt, men totally worth it! 

Ok, så sånn her har det noenlunde gått for seg: Våknet nemlig på hotellet på søndag i total panikk. Livredd for både å bli værende her, for å se leiligheten, og ikke minst for å møte roomiene! “Tenk om de er bitches alle sammen?” Turgjengen fikk heldigvis roet meg ned, og tilslutt sendt meg i en taxi i rett retning. Endte i feil retning opptil flere ganger da taxisjåføren åpenbart hadde like dårlig stedsans som meg. Til slutt slapp han meg av utenfor et massivt boligkompleks. Et par minutter senere innså jeg hvordan systemet fungerer, del A og B, bygg 1/2/3/4, deretter etasje 24, og tilslutt leilighet 02.

Leiligheten er helt magisk bra! To etasjer, stor stue med enda større sofa, spisebord og et stort kjøkken (uten ovn og oppvaskmaskin). Panikken tok meg litt da jeg innså vi ikke hadde oppvaskmaskin, men ble fort minnet på av Skott at vi har faktisk housemaid tre ganger i uken, og hun gjør visst oppvasken også! Halleluja for det! Rommet mitt er opp trappen i andre etasje. Der bor de to franske jentene også, men de er ute og reiser, og skal dukke opp om en uke eller to. Rommet er faktisk veldig stort, stor (og steinhard) dobbelseng, med sofa og stort klesskap (klærne mine dekker såvidt benkeplatene inni der. Og det beste er utsikten fra rommet! Hele veggen ut er et stort vindu, med utsikt langt utover Saigon. Spesielt på kvelden er det så fint å se på med alle lysene og alt mulig! Noe annet som også er veldig positivt er at leiligheten har to bad, egentlig tre, men et hører til soverommet til en av de franske. Uansett betyr det verfall at gutta nede har et eget. Skott har allerede gitt litt for mye detaljer om sine doproblemer på grunn av asiatisk mat, så jeg er veldig glad for å slippe å gå inn der, haha!

Ni, en som jobber hos Terranova som vi leier av, inviterte oss bort til sitt bygg med basseng, så vi dro selvsagt dit. Først tok de meg med for å spise lunsj. Nudler, svinekjøtt, andesuppe, herregud så mye mat. Jeg klarte ikke en tredjedel av det, men heldigvis er Skott en stor fyr som spiser mye, så jeg sniker restene bort til han. Anyhow; resten av dagen ble tilbrakt ved bassenget, og bare å nyte. Ni inviterte oss hjem til familien senere på kvelden. De skulle ha fest med familien for å feire at nyttår (Tet) var over. De hadde visst hatt fester både før, under og etter nyttår. Da vi kom dit var det vidåpne dører ut mot gaten, og alle satt rundt småbord og hev innpå både mat og øl. I bakgrunnen var det også karaoke, så resten av familien byttet på å synge diverse vietnamesiske sanger. Fantastisk underholdende!  Ca ingen av familien hennes kunne engelsk, men alle var super hyggelige, og vi fikk servert kjempe god mat! Moren hadde lagd all maten, ca 20 personer, ute på kjøkkenet, på to gassplater! Helt fantastisk god mat, og imponerende hvordan hun fikk det til. Etter noen timer der dro vi med Kim til backpackerområdet i Saigon og var innom diverse barer. Kim er fransk, men opprinnelig fra Vietnam, så er utrolig praktisk å kunne dra ut med henne så hun kan snakke med de lokale også! Endte med å bli en sykt hyggelig første kveld av det ordentlige Vietnam-eventyret!

Mandag våknet vi tidlig, litt ekstra sliten som man fort blir, og da vi lå på hver vår sofa og slappet av, kom plutselig Mick inn døren! Han kom til leiligheten en uke før oss, men dro til Kambodsja. Det gikk ikke lang tid før vi alle tre hadde en latterlig bra kjemi. Jeg og Skott dro til Lottamart for storhandling til leiligheten. Vi prøvde bowling og vi fikk svidd av noen millioner hver, og hadde med oss så mye at vi såvidt klarte å bære det opp i leiligheten.

Kvelden tilbrakte vi med Kim og hennes roomie Manon. Også fransk. Sykt mange franske her, men heldigvis er de foreløpig hyggelig, haha! Først dro vi på en koreansk restaurant for middag. Absolutt ikke det mest vellykkede måltidet, men kul restaurant. Deretter dro vi til en rooftop bar hvor vi så rett opp mot den høyeste bygningen i Saigon. Sykt kult sted!

De siste dagene deretter ble tilbrakt ved bassenget, litt bowling, litt kino og som nevnt tidligere; shopping! Herregud jeg ble så glad da jeg så topshop! Dagen før forsøkte vi shopping i sentrum på diverse markeder. Der selges mye kjente merkevarer som Zara, mango og forever 21. Men, det er varer som har “falt av lastebilen” og derfor har de kun en eller to, og ofte i asiatiske ministyrstørrelser. Ble dermed ganske håpløst, og jeg følte meg som en kjempe der jeg gikk. Heldigvis er Skott både høyere og bredere enn meg, så han hadde enda større problemer enn meg. I tillegg har vi vært på krigsmuseumet, om Vietnamkrigen. Fæl historie der også, men føltes ikke like nært som sist runde vi hadde med slikt i Pnom Penh fordi nå gikk vi bare rundt og så selv uten guide eller noe.

 Det er nå to dager siden første introdag på skolen. Da traff vi alle “newbiene” som de kalt oss, alle som begynner første semesteret nå. Traff også de norske fra MH Oslo, var sykt kjekt å se noen norske fjes igjen. Etter diverse infotimer hadde de lovet å holde “party”. Var ikke helt i den stilen vi er vant med, blant annet ble det servert slush av bønner, weight control Shake og diverse andre sunne, men dårlige saker. Det føltes litt som en barnebursdag, da de også arrangerte diverse leker med ballonger, og en hvor man skulle mate partneren med yoghurt, med bind for øynene. Vi fikk volunteert Mick;

 Senere på kvelden dro veldig mange av de internasjonale studentene til danske Julie. Hun ble 25 år og det var kjempe god stemning. Alle ble fort kjent og virker som sykt trivelig gjeng!

I dag var jeg med Skott, Mick og Mounir (Oslo) på treningssenteret til skolen. Første trening på 3-4 uker, og vi gikk all in. Jeg var helt utslitt, men de fant ut at vi skulle spille basketball, og deretter fotball i timesvis. Herregud så støl jeg kommer til å bli imorgen! 

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Note to self #2; skal man bli spysyk i timesvis, prøv å unngå at det skjer akkurat den dagen man har en 10 timers busstur foran seg! Veldig upraktisk! 

Dagen begynte greit, og vi var plutselig på grensen mellom Kambodsja og Vietnam. Jeg leverte pengene for gjengen i passkontrollen, pent kalles det stampcharge, men vi vet alle at det er korrupsjon og går rett i baklommen til den heldige vakten. 

  
Etter lunsj var plutselig alt ikke like avslappende da en litt for lang biltur ble litt for mye for meg, men 3-4 runder, en heltinne ved navn Kristel, som holdt både hår og poser, og altfor mange timer senere var vi endelig fremme. Denne kvelden skulle vi bo på et homestay. Det hadde jeg egentlig gledet meg veldig til, få et litt bedre inntrykk av det lokale livet og hvordan sånt fungerer. Men, komaklar som jeg var, gikk jeg rett i seng.  Sov fra Kl 19-06, så ingen tvil om at det var litt tomt for energi. Kunne gjerne sovet lenger, men rundt 06 galte den lokale hanen, så da var det bare å stå opp! 

Følte meg heldigvis bedre idag, men generelt tom i magen bare. Vi dro tidlig på the Floating market i elva Mekong Delta. Der drar lokale for å handle varer, som de senere selger videre for høyere pris. Var fascinerende å se systemet de hadde ute på elven og hvordan de reklamerte for sine produkter med å henge det i en bambusstang på båten sin. 

  
Etterpå var det tilbake i bussen, og 5 timers kjøring ankom vi endelig, min nye hjemby for de neste 3-4 månedene, Ho Chi Minh City! Fortsatt veldig sykt å tenke på at jeg blir værende her så lenge! Vi gikk ut for å se oss rundt og bli litt kjent, og fikk også spist lunsj. Heldigvis var første etasje på restauranten en vanlig kafé, så de andre spiste lokal mat oppe, og jeg spiste sandwich nede. Første måltid på 24 timer, så var greit å være litt forsiktig da. 

   
 Første inntrykket av Ho Chi Minh (Saigon) er egentlig veldig positivt! Veldig rent og pent, mange fine bygg og mye spennende å se! Sykt spent på å dra i leiligheten imorgen! Først skal vi nå ha avskjedsmiddag med gjengen her ikveld, men nå ligger jeg nydusjet i sengen på hotellet. Følelsen av å ha en ren dusj, med varmt vann og litt effektiv stråle så jeg faktisk fikk sjampoen ut av håret var magisk! Må innrømme at frem til nå har bena vært mer skitne, og øyenbrynene mer ustelt enn på lang tid, haha!

 I tillegg fant jeg idag cola zero på nærbutikken, sykt fornøyd med det, og definitivt pluss i boka for Saigon city! 

Likes

Comments

Oppholdet vårt i Sihanoukville er nå over, og vi er pakket inn i en ny buss, retning Ho Chi Minh. Intet mindre enn 9 timer tar det oss, før vi stopper for å dra på homestay i Vietnam. Vet ikke helt hva det innebærer, annet enn 18 jenter i samme rom, uten aircon. Så spennende blir dette i hvert fall uansett! 

Spennende blir det også å se om jeg kommer over grensen. Siden jeg skal studere i Vietnam har jeg naturlig nok et studentvisum. Men, jeg skrev startdatoen der til 13.februar, mens det idag er altså 12… Dette er visst i utgangspunktet ganske kriseproblem, men siden jeg er Skandinavisk trenger jeg ikke visum for de 14 dager i Vietnam. Så tanken er at det skal gå fint, ellers blir det 15 timer buss tilbake til Pnom Penh, og fly derfra. Haha, jeg vet jo å lage litt spenning på tur da! 

Ellers kan det nevnes at det har vært to sykt avslappende og deilige dager nå! Vi ankom rundt lunsjtid onsdag, og dro til stranden så snart som mulig. Der fikk vi nesten et lite kultursjokk! Hele turen har vi hovedsakelig hatt så utrolig mye kulturelle inntrykk, det har hele tiden vært noe nytt å oppleve og fordøye. Mens her kom vi plutselig til et sted med mer backpackere enn lokale, musikken fra strandrestaurantene kunne høres fra langt oppe i sentrum og promotører fra hvert utested var mer innpåslitne enn de lokale selgerne på stranden. For all del, det tok ikke veldig lang tid før vi kom inn i denne måten å tilbringe dagen, men et par minutter sjokk var det. Og utvilsomme dejavu til den legendariske rhodosturen i 2011. Hvem kan vell glemme den?  

Etter å ha slukt lunsjen tilbrakte vi timesvis på stranden. Merket fort at jeg har jo ikke roen til å ligge i ro  altfor lenge, men deilig var det uansett! Senere på kvelden dro jeg med Nora og Miriam tilbake til stranden for å se solnedgangen. Men før den tid tilbrakte jeg rundt 30 minutter innelåst på badet. (Heldigvis kom Jas tilbake på rommet tilslutt, like før klausen kicket inn!) Dermed ble vi litt forsinket til den planlagte solnedgangen. Vi løp desperat nedover, til stor jubel fra passerende! Kom oss ned mot stranden, trodde vi rakk det siden det fortsatt var lyst, løp siste svingen og oppdaget at en stor sky dekket solen.. Kult. Nok en gang var ikke himmelen stygg i det hele tatt, men heller ikke helt optimal. Vi trøstet oss med en drink hver mens vi så på fyrverkeriet som jevnlig ble skutt opp. Livsfarlig ettersom lokale kids går rundt og selger det, og fulle backpackere og turister kjøper det for å fyre opp. Men vi overlevde verfall alle sammen! 

   
 Middagen bestod av grillmat og drinker på stranden, ganske idyllisk! Problemet var bare at jeg fikk fortsatt halvt hjerteinfarkt for hver fyrverkeri som ble skutt opp. Det er ikke lett å være lettskremt! Etterpå sendte vi lanterner opp i himmelen! Sykt gøy! Var nesten litt pinlig hvor glad jeg var for å få gjort det! Bucketlistcheck! 

  
Resten av kvelden ble tilbrakt på diverse utesteder langs stranden med Olivia og Sara, og endte med tidenes beste hamburger fra et gatestand. Vi var i himmelen og kvelden var komplett! 

Torsdag måtte vi nok en gang våkne altfor tidlig med tanke på kvelden før, men det var uansett ikke ille. Denne gangen skulle vi ikke tilbringe 100 timer på buss, men på en båt ut mot tre forskjellige øyer! Først dro vi til en plass og snorklet, og så på både korallrev og fine fisker. Bortskjemt med gode opplevelser som jeg er, så har jeg sett bedre, og særlig etter å ha dykket er ikke snorkling like spennende. Men det var fortsatt kult å se, og deilig å tilbringe litt tid i saltvann! Ingenting som hjelper like mye en litt sliten morgen som hva saltvann gjør! 

  
Etterpå dro vi til en liten øy, og en stund hadde vi den helt for oss selv! Helt magisk! Etterhvert kom et par båter til, men vi var fortsatt sikkert under 40 stk på øyen; magisk! Lunsjen spiste vi også på stranden, kjempe god grillet baracuda(?). 

  
Tilbake i sentrum startet småpanikken da jeg innså hvilke dato det var. Er ikke lett å huske sånne detaljer når man lever hver dag som om det er lørdag. Men som sagt ordner det seg forhåpentligvis. Ventet bevisst med å skrive dette så ikke det skulle være noe panikkstemning hjemme hos dere, mamma og pappa, haha! 

For middag denne kvelden dro noen av oss på en vegansk restaurant! Og nei, jeg blir nok ikke veganer any time soon. Spiste en falafel rett og oppdaget at jeg liker verken oliven eller koriander i salaten min! 

  Til dessert hadde jeg banan is med peanøttsmør og sjokoladebiter. Jeg er heller ikke stor fan av bananer, så måltidet kunne vært mer vellykket, men morsomt å ha prøvd. Det morsomste var uansett da Olivia skulle prøve isen. Vi visste nemlig ikke at den var laget av banan, og hun var først til å ta en skje. Problemet er bare at hun har dønn bananfobi! Stakkars jenten satt der og hyperventilerte av panikk da hun kjente smaken, mens jeg holdt på å falle sammen av latter. Hun hater virkelig alt som har med banan å gjøre, vil helst ikke se det ligge foran seg, og aller helst ikke høre ordet banan. Er virkelig ubeskrivelig morsomt! 

Alle endte kvelden tidlig, jeg med en bok og Pringles. Så lenge varte sunnheten fra veganerrestauranten. Blir definitivt ingen veganer av meg nei. 


Likes

Comments

Kom meg inn i landet, OG har vekslet penger, så nå er jeg millionær i vietnamesiske dhong. Sykt å tenke at imorgen er jeg i Ho Chi Minh, og skal bli værende der i tre måneder til! 

Likes

Comments

Idag var absolutt ikke noe trivelig dag en stund. Fleste av oss bestemte oss for å dra på en guidet tur til Killing Fields og prison som ble brukt da røde Khmer tok over Kambodsja og utførte folkemord i sitt eget land. Historien var virkelig grusom, helt ufattelig å begripe. Blant annet gikk vi forbi treet hvor vakter til babyer i bena og slo de i treet for å drepe dem, mens moren ble tvunget til å se på. 

Tenker også på hvor lite vi har hørt om dette på skolen tidligere.. Sammenlignet med 2.verdenskrig feks forstår jeg seff at dette er ikke like nært, men det er fortsatt en ubegripelig hendelse som burde nevnes mer enn den gjør. 

De fleste av oss dro til lunsj med hovne øyne etterpå, men etter noen drastiske endringer av samtaleendringer ble stemningen bedre igjen. Spiste på et sted hvor alle ansatte er studenter og lærere i hospitalitybransjen, og pengene går til å støtte den lokale skolen. Var i tillegg utrolig god mat, chicken cashewnut with mango! 

Ettermiddagen ble rolig tilbrakt, gikk noen runder rundt samme kvartal med Christel i håp om å finne et marked, men gav opp og la oss ved bassenget på hotellet istedenfor. Slitsom formiddag krevde rolig ettermiddag. Avsluttet kvelden med middag på en lokal restaurant, med igjen veldig god mat!  

Imorgen går turen til Sihanoukville og etterlengtet strandliv! Kjenner nesten sanden mellom tærne allerede! 

Likes

Comments

Glemte å nevne at nå på turen skulle vi stoppe innom Spider Village, logisk nok for å se på spiders. Tydeligvis driver de oppdrett på det der. Herregud så ekkelt!! En dame gikk rundt med en levende i lommen og tok den opp for å vise når det passet hun. Tydeligvis kutter de av tennene så de er ikke farlig, men uansett er de vanvittig ekle. Uansett, endte verfall med at Jas kjøpte to stk for 1 dollar, og etter mye hyling og sutring tok jeg også en bit av benet. Verste er at det var ikke dårlig engang, var godt krydret og alt, smakte som crunchy grillet kjøtt. Var uansett ekkelt, og tanken på at jeg har spist edderkopp gir meg fortsatt chills. Ugh. 

   

 

Likes

Comments