tegning

P

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Bilder, Hverdagen, Mat

Endelig kom søndagen. Den deilige, rolige, avslappende søndagen. Tiden står nesten stille, ingen stresser og de fleste bilen er parkert.

Søndager gir meg en slags ro i kroppen. Jeg kan puste, for jeg skal ikke rekke noen verdens ting. Værtfall ikke denne søndagen.

P

Likes

Comments

Hverdagen, Personlig, Bilder

Det er tomt, helt tomt. Jeg er ikke lei meg, men jeg er heller ikke glad. Alt føles bare helt... Tomt. Tror det kan været, alt er så grått og trist. Kjenner jeg allerede gruer meg til mørketiden..

Jeg kjenner på kroppen min at det er helg, og det skremmer meg. Det er vanskelig, men jeg må bare bite tennene sammen. Den er heldigvis snart over, og da er det hele 5 dager til neste gang.

Jeg må ærlig innrømme å si at jeg er utrolig stolt over meg selv for å ha klart å være sterk så lenge. Det er nesten to år siden sist jeg holdt ut i fem dager uten å overspise og kaste opp.
Kjente jeg trekte litt på smilebåndet der.

Five days down, the rest og my life to go.

P

Likes

Comments

P

  • 162 lesere

Likes

Comments

Personlig

Hola!

Det har gått 4 dager, og jeg føler meg serriøst som ei diger ku på to bein! Det å skulle plutselig gi kroppen 4 måltider hver dag igjen, pluss frukt og vann... kommer uten tvil som et heftig sjokk på skrotten. Jeg er så oppblåst at jeg tror jeg letter fra bakken snart... Når det er sagt, har jeg jo flere ganger tidligere prøvd å kommet meg på rett kjør igjen, så denne konsekvens av bulimien har jeg vært forberedt på..., men det er helt for jævlig! Og det er dette som har fått meg til å gi opp tidligere.
.....
Men denne gangen har jeg bestemt meg for å stå i det! Jeg vet det vil gå seg til, jeg vet bare ikke når. En ting som er utrolig godt da, og som jeg har lagt merke til disse dagene, er at jeg ikke har cravings på noe. Jeg spiser et måltid hver 3-4 time, pluss mellommåltider, så jeg går aldri sulten. Går jeg sulten alt for lenge, så er sansynligheten mye større for at jeg får et tilbakefall.

Heldigvis for meg, så liker jeg veldig godt å lage mat, dandere, og å ta bilder. Alt dette vil jeg si er med på å gjøre matopplevelsen min litt mer positiv.. maten er vanskelig nok i seg selv, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?
Vi har også blitt enige her hjemme om å spise vanlig kjedelig mat i ukedagene, slik at vi kan se fram til helga der hvor vi kan kose oss litt med noe ekstra godt. I morgen foreksempel så er det fredag, da skal vi spise taco! herregud som jeg gleder meg! Så fra nå av tar vi opp tradisjonen tacofredag.

Kort oppsummert, så har dagen i dag vært veldig fin. Vi fikk en litt treg start på dagen, men måltidene gikk som planlagt og vi fikk gjort litt ut av dagen sånn ellers også. Nå sitter jeg bare her å gjesper, så trur jeg setter strek for i dag, men vi skrives i morgen!

- P . L .

Likes

Comments

​Heia♥

Jeg har gått så utrolig mange runder med meg selv de siste dagene og vurdert fram og tilbake for om jeg skal fortsette å blogge om veien min ut av spiseforstyrrelsen eller ikke. Jeg vil, men jeg er redd. Jeg har null kontroll på hvem som leser det jeg skriver, og det skremmer meg veldig. Men samtidlig så har jeg veldig lyst...Jeg ønsker så inderlig å vise den ærlige siden av hvordan det er å leve med denne jævlige sykdommen som ødelegger så utrolig mye. Ikke bare vil jeg være til skrekk og advasel, men jeg håper også jeg kan være til hjelp for andre i samme situasjon. For er det noe jeg alltid har savnet på veien min til å bli frisk, så er det å ha person å se opp til.. En person som har vært gjennom det samme helvete som meg, men som har kommet seg ut av det. 

Jeg føler meg veldig skyldig med tanke på alt kroppspresset som er i dag.. For jeg vet folk blir påvirket. Jeg er fult klart over at jeg har lagt fram livet mitt som en dans på roser og alt det der, men sannheten er jo en helt annen. 

I løpet av disse 5 årene jeg har vært innlagt 2 ganger på Nidaros dps og 1 gang på Levanger (RKSF). Jeg har vært deprimert og går på medisiner, jeg har skadet meg selv, jeg har hatt omlag 6 forskjellige psykologer, jeg har kommet meg på beina igjen å friskmeldt meg selv, og jeg har vurdert/ prøvd å ta mitt eget liv. Bare for å nevne noe.. Ja, og så har jeg besvimt mens jeg kjørte scooter i 40 km/t. 

Livet har vært utrolig tøft, ikke bare for meg, men også for alle de fine menneskene rundt meg.. Jeg ønsker å gi et innblikk i hverdagen min, der hvor jeg deler oppturene og nedturene som kommer på denne reisen jeg nå har begynt å lagt ut på (igjen)... 

Jeg er så heldig og har en fantastsik kjæreste som står støtt ved siden av meg i all slags vær. Han støtter meg, oppmuntrer meg, skryter av meg, gir meg komplimenter når jeg føler meg som værst, spiser alle måltidene sammen med meg, og han deler milepælene sammen med meg. Jeg er så takknemlig!
Jeg har aldri orket dette om det ikke hadde vært for deg. 


Nå skal jeg begynne å finne senga! En ny dag med utfordringer står for tur i morgen, så det gjelder å få seg litt søvn.. Selv om det er lettere sagt enn gjort også i disse tider. 

God natt 
- P. L .


  • 196 lesere

Likes

Comments

  • 200 lesere

Likes

Comments

Personlig, Bilder

Jeg smiler kanskje på utsiden, men på innsiden så dør jeg sakte men sikkert. "Når jeg ser på deg, så ser jeg en sunn og frisk ungdom". Du skulle bare ha vist. Jeg er ikke stolt av å være syk, derfor ser du det ikke heller. Men kjære vene, vakre deg... Det ligger i hodet!

I 5 år har jeg slitt, kjempet, grått, seiret og feilet... Men no har jeg fått nok. Jeg er lei, og ikke minst utrolig redd for å aldri skulle komme meg videre. Mye har skjedd og forandret seg rundt meg i løpet av de siste 5 årene, men jeg føler uansett at livet mitt har stått på pause. Jeg sitter med en konstant frykt om at det aldri vil ta slutt, men jeg har alltid et håp om at der kan bli bedre...Selv om jeg også vet at det er noe som vil følge meg resten av livet. Forhåpentligvis i en mindre og mindre grad.

Ord kan virkelig ikke beskrive hvor mye jeg angrer på de valgene jeg tok da jeg var 18 år gammel. Skulle så inderlig ønske jeg hadde gjort ting annerledes... Men, når man er ung og dum, så får ofte det sine konsekvenser sener i livet. Jeg kan egentlig ikke gjøre stort annet enn å lære av det, leve med det og forhindre at andre går i samme fella.

Så vær så snill,slutt å sammenligne deg med andre. Du er bra nok som du er! Jævla overfladiske verden...

Hater at jeg ga etter...for nå er det så forbanna tungt å reise seg igjen. Det værste er at jeg vet så inderlig godt at jeg ikke er alene.. Og mange flere kommer det til å bli. Dessverre.

Jeg skal sloss.

- P. L.

Likes

Comments