Uker: 21+ 1

Kjønn: Gutt

Navn: Maximilian

Bevegelse: I løpet av den siste uken, så har jeg kjent utrolig mye bevegelse. Ikke bare når jeg ligger på magen, men også når jeg står oppreist eller sitter i sofaen. Det er utrolig gøy, og ikke minst avslappende!

Indre ro: Jeg er mer akseptabel ovenfor min egen kropp enn hva jeg har vært på lenge, men det hender fortiden gir meg et klask i trynet av og til.. Tanken på at jeg ikke er alene i denne kroppen, og at noen andre er helt avhengig av at jeg tar vare på meg selv, er til stor hjelp for å sette meg selv og kroppsfokuset mitt til side.

Vektøkning: Helt ærlig så har jeg faktisk ikke peiling.. tror kanskje jeg har lagt på jeg en kilo siden sist fredag. Jeg fokuserer ikke så mye på vekta, men heller på hvordan jeg føler meg fra dag til dag. Vekta går bare oppover uansett, og i det store og hele, så er det bare bra:). Jeg er litt nøye på hva jeg pakker i munnen da, for jeg ønsker jo ikke at vekten skal gå ut av kontroll med tanke på tiden etter fødselen, og det å få tilbake kroppen som den var før svangerskapet.

Vann i kroppen: Nei.

Strekkmerker: Nei.

Tungt: Haha, ja det begynner å merkes at vannmelonen vokser gitt! Nå begynner det å bli tungt å komme seg opp og ut av senga.

Cravings: Nei, jeg er bare generelt glad i mat!

Plager: Hårvekst på magen, tørrhet rundt munnnen og smerter i ryggen etter hverdagslige gjøremål som foreksempel husvask.

Humør: Heeeeelt på bærtur! Skjønner egentlig ikke hvordan det er mulig at jeg har kjæreste enda!

Fødselsforventninger: Nei, jeg er bare spent på hvordan jeg kommer til å takle smerten. Selv så mener jeg å ha en høy smerteterskel når det virkelig gjelder, men vi får se! Haha, jeg har noen smertefulle timer bak med tatoveringer,. Så liker å leve litt på det ;).


Likes

Comments

Livet suger litt for tiden, og mye av grunne til det er nok fordi jeg føler meg innestengt og rastløs her inne i leiligheten. Noe av det værste jeg vet er å bare sitte i ro, eller ligge å sløve på sofaen. Alt føles liksom så meningsløst, og jeg får rett og slett dårlig samvittighet og mark i rumpa av å ikke gjøre noe fornuftig. Jeg kan faktisk ikke å slappe av..

Såå, i dag måtte jeg prøve å finne på noe som kunne få tiden til å gå, og da ble litt baking gitt. Etter noen Pinterest søk og klikk, så falt valget på noen super gode havrecoockies med kanel, eple og nøtter!

Oppskriften
180 grader*

100 g havregryn (jeg brukte lettkokte)
90 g hvete og rug, grovmalt
1 ts bakepulver
1 klype havsalt
1 dl nøtter (jeg brukte valnøtter og cashew)
2 ts kanel
1 egg
3 ss honning
2 ts olje (Hadde ikke kokosnøtt-olje..)
1 stor og søt eple
2 ss rosiner eller tranebær
1/2 dl melk ( prøv deg litt frem.. kanskje må du ha mer!)

- Sett stekeovnen på 180 grader (varmluft).

• Bland havregryn, mel, bakepulver, kanel, bær og salt i en bolle.
• Hakk opp nøttene og rasp eplet og bland sammen med det tørre.
• Tilsett så egget, honningen, oljen og melken i resten av blandingen.
• Bland ingrediensene godt sammen (jeg brukte hendene), til en seig og klissete deig!

• Lag 9 passe,stor "klumper" som du trykker ned på bakepapir.
• Sett stekeplaten midt i ovnen, og vent tålmodig i 20 minutter ;-).

I mellomtiden så kan det jo være greit å rydde og vaske litt om det eventuelt ble noe søl... noe det ble hos meg!

Som topping blandet jeg sammen en eggehvite med litt (endel..) sukrinmelis.. og dét satte uten tvil kronen på verket!

Håper du likte oppskriften, og kanskje vil du prøve disse super gode energibombene selv?! Anbefales værtfall ;-)

Ha en fin dag videre, så sees vi!

Likes

Comments

Det er få ting her i verden som slår lukten av nystekte boller, og da spesielt mamma sine egne hjemmelagde boller!

I morgen er det fastelaven, så da tenkte jeg for engang skyld å slå på stortromma å bake boller fra bunnen av med oppskriften til mamma. Helt ærlig så suger jeg på å gjærbakst.. så jeg hadde svært lave forventninger til meg selv da jeg satte i gang. Men jeg overrasket meg selv for andre gang i dag, og de ble faktisk ikke så værst! Dog ikke like kanon som når mamma baker dem, men det kommer seg nok med tiden;-)

Oppskriften
220 grader varmluft

1 kg hvetemel
150 g sukker
150 g margarin
2 ts kardemomme
1 ts salt
1/2 dl vann
5 dl melk
75 g gjær

Ettersom mamma tydeligvis har baket denne deigen en million ganger tidliger, så var det null fremgangsmåte å forholde seg til.. så jeg måtte føle meg litt fram.

Jeg slengte alt det tørre i bakebollen (eltebollen..?) , mens jeg smeltet margarinen og varmet opp melken på svak varme. Deretter blandet jeg vesken og det tørre sammen i bakebollen(eltebollen), satte på lokk og lot den stå å elte i typ 7. Minutter.
...

Etter disse 7 minuttene var passert, tok jeg deigen over i en ekte bakebolle som jeg dekket med en plastpose og satte på et lunt sted for å heve i 30 minutter.

Da deigen var ferdig å heve, la jeg den på kjøkkenbenken med litt mel og delte den først i to, for så å dele hver del i 10-12 mindre deler.

Herrefred.. aldri spør meg om veien, jeg kan virkelig ikke å forklare!

Til sammen fikk jeg 18 boller som jeg fordelte utover to stekebrett, og lot de heve igjen på et lunt sted med et håndkle over i 45 minutter.

Da disse praktfulle og luftige bollene var ferdig hevet, penslet jeg de med melk, for så å sette de midt i ovnen i 8-10 minutter! (Stekte brettene i hver sin omgang)

Halleluja.. skjønner du noe av dette, så blir jeg imponert! Jeg lot værtfall bollene hvile en stund på en rist etter stekingen, og pisket krem som jeg satte i kjøleskapet i mellomtiden!

Håper det smaker om du prøver ut oppskriften!

Ha en fin lørdag videre!

Likes

Comments

I dag morges var det virkelig en slik "skal, skal ikke" dag.. jeg har lenge hatt et mål om å komme meg på trening, men jeg sliter virkelig med psyken når det kommer til vannmelonen som siter midt på magen. Jeg vil så gjerne, men jeg er livredd for oppmerksomheten.. hvorfor? Helt ærlig så vet jeg ikke, for jeg er jo utrolig stolt,. men det er vell hele ubehaget rundt det at kroppen min har forandret seg så dramatisk i løpet av de siste månedene. Og når man er på treningssenteret så er der jo heller ikke til å unngå å se seg selv i speilet fra alle vinkler.. fantastisk!

Jeg vil så gjerne trene under svangerskapet for å styrke kroppen min, og for å holde meg i bevegelse.. men det har vært vanskelig til nå ettersom jeg er så folkesky! Derfor bestemte jeg meg i dag for å stå opp tidlig å dra på trening før alle andre i det hele tatt har stått opp;-) Jeg tenkte egentlig å være der til 08:00, men ettersom jeg brukte så sinnsykt lang tid på å overbevise meg selv om at det kom til å gå bra, så kom jeg meg ikke av gårde før litt over 09:00.. men jeg dro faktisk! For en gang skyld så feiget jeg ikke ut, til min store overraskelse.

Det ble ikke den best økta, men helt ærlig så driter jeg i det. Målet mitt var å komme meg ut av komfortsonen, og jeg greide det! Til tross for at det ble ei amputert økt, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke er gangbar de neste dagene.. ettersom det faktisk er hele 2 måneder siden sist møte med styrkesalel!

Før jeg ble gravid, så hadde jeg spist godt og trent tungt i en lengre periode og fått bygd opp kroppen min ordentlig etter spiseforstyrrelsen. Rikelig med mat og trening ga virkelig resultater, så det å dra tilbake på trening nå å være så milevis unna formen jeg er gang var i.. var litt vanskelig å skulle akseptere. Men sånn er livet, og jeg må bite i det sure eplet å smøre meg med tålmodighet til den lille bollen i ovnen er ute og har blitt noen uker:-) Jeg kommer sterkere tilbake, og med litt ekstra junk in the trunk etter dette svangerskapet, så skal nok musklene være tilbake i løpet av neste vinter!

Dagens lunsj besto av ferskt rundstykke med skinke i tynne skiver og kokt egg.. himmelsk! Skal sies at jeg spiste opp hele skinkepakken i tillegg. Jeg er nok i overkant glad i pålegg, noe som ofte kan merkes på lommeboka.. men, men.

Likes

Comments

Hver fredag går jeg inn i en ny uke av svangerskapet, og i dag begynner jeg på uke 20, noe som betyr at jeg har kommet halvveis! For meg er dette nesten helt surrealistisk å tenke på. Det har til tider føltes helt endeløst, og ikke minst håpløst å skulle kunne gjennomføre et 9 måneder langt svangerskap når hodet og kroppen ikke har samarbeidet.. Det har blitt utrolig mange kvelder med gråting, krangling, anger og motløshet de første 14 ukene, men fy søren så lykkelig jeg er for at jeg har kommet hit jeg er i dag! Jeg er også evig takknemlig for at jeg har en så tålmodig mann ved min side, for de siste månedene har virkelig satt forholdet på prøve. Svangerskapet har overhodet ikke vært en dans på roser, men nå når vi har klart å kommet oss gjennom alt dette.. så tror jeg vi skal få til det meste!

Fra nå av er jeg sikker på at det bare vil går oppover for min egen del når det kommer til kropp og sinn, ettersom det er utrolig avslappende at man fra utsiden kan se at jeg er gravid, og ikke at jeg bare ser chubby ut!

Hver fredag nå fremover, så tenkte jeg å komme med en lite ukesoppdatering med både bilde og tekst slik at forandringene blir enda mer tydeligere å se. Så her kommer min første der hvor jeg tar et tilbakeblikk på uken som har passert!


Uker: 20+ 0

Termin: 17. Juli 2017

Kjønn: Gutt

Navn: Maximilian

Kontroll: Har vært på en ordinær kontroll hos fastlegen i uke 12 for å veien meg og ta blodprøver, for så og komme tilbake i uke 16 slik at vi kunne få høre hjerterytmen. Sist fredag så var vi på vår første ultralydundersøkelse, og alt stod heldigvis bra til med lille M.

Innkjøp: Selv har jeg kun kjøpt to par sko som han ikke kan bruke før om værtfall ett år eller to.. haha, fornuftig innkjøp. Det er litt lettere å kjøpe ting nå ettersom vi vet kjønnet, men jeg prøver å holde meg slik at jeg ikke skal ta av helt! Han blir det første barnebarnet på både min og T sin side, og i tillegg er jeg den første til å få barn i min nærmeste vennekrets.. så jeg tror ganske så sikkert at han blir rimelig bortskjemt, og overøst av gaver fra alle kanter!

Bevegelse: Jeg har kjent bare mer og mer liv for hver dag den siste uken, og det er utrolig koselig! Det er når jeg ligger på magen at jeg kjenner mest bevegelse, så det gjør jeg i sengen hver kveld før jeg skal sove. En fin måte å si god natt på!

Indre ro: Jeg er mye mer avslappet til min egen kropp og ytre akkurat nå, så det er utrolig godt med tanke på hvor vanskelig jeg har hatt det tidligere. Men det finnes ikke noe mer beroligende enn å kjenne bevegelse!

Vektøkning: Siden 10. Januar har jeg lagt på nesten 5 kilo i følge vekta, men er ganske så sikker på at det i sum er noen kilo til ettersom jeg trente tung styrketrening 5-6 ganger i uka før jeg fant ut av graviditeten.. og fram til nå har jeg nesten ikke rørt ei vektskive på 4 måneder! Muskler veier mer enn fett, så det er logisk.

Vann i kroppen: Nei, Thank Good!

Strekkmerker: Nei, akkurat der er jeg veldig heldig, bank i bordet! Jeg har aldri slitt med verken strekkmerker eller cellulitter tidligere, så det er utrolig godt!

Tungt: Jesus, jeg kjenner ikke igjen kroppen min! Alt er trippelt så tungt, og jeg blir til og med andpusten av å knyte på meg skoene...!

Cravings: Nei, egentlig ikke. Jeg er stort sett sulten heeeele tiden, men det er ikke noe spesielt jeg har cravings på. Jeg spiste endel leverpostei og majones for en måned siden, men etter det så har det ikke vært noe.

Plager: Humørsvingninger og smerter i korsryggen, men det er vell ikke til å komme utenom? Etter jeg bikket de første 3 månedene, så har det meste av symptomer og plaget avtatt. I skrivende stund så merker jeg egentlig ikke noe til graviditeten, sett bort i fra at magen og puppene vokser!

Humør: Veldig opp og ned, men jeg merker at humøret har lettet veldig etter ultralyden sist uke der hvor vi fikk bekreftet at alt så bra ut med lille M.

Fødselsforventninger: Jeg vet egentlig ikke.. og det er ikke noe jeg tenker så mye på. Jeg forventer så klart at det blir smertefullt, men jeg har aldri opplevd en lignende smerte tidligere, så jeg har på en måte ikke noe å grue meg til. Det å føde er helt naturlig, og det er noe kvinner har gjort i alle de år! De sier også at du glemmer alt det du har vært gjennom så snart du møter babyen, så jeg liker å leve på at det det blir værde til slutt!

Likes

Comments

ååh, Jeg elsker dager som dette! Dager som går i ett fra morgen til kveld, og jeg rekker så vidt å tenke på at jeg må få i meg mat. Det er så godt å føle at man gjør noe nyttig og effektivt. Dagene mine kan blir rimelig ensformige til tider, og noe av det verste jeg vet er å bare sitte inne uten å gjøre noe som helst. Det kan selfølgelig være godt noen ganger, men for meg som er sykmeldt fordi jeg prøver å komme meg ut av den forbanna spiseforstyrrelsen, er det utrolig vanskelig å bare sitte inne å se i veggen. Dagene føles endeløse, og det eneste jeg går å tenker på er der neste måltidet.. Jeg er vell ikke akkurat alene om å gå å se i kjøleskapet 465 ganger timen om jeg bare går hjemme å sturer? De fleste ¨normale¨ spiser bare uten å tenke noe mer over det, men slike handlinger fører veldig fort til overspising, ekle stemmer og oppkast.. derfor trives jeg best når timeplanen er tettpakket!

I skrivende stund så sitter godt plantet i sofaen og ser på TV og gomler i meg litt banan.. i morgen er det fredag, noe som betyr at jeg går inn i en ny uke av graviditeten og er ett skritt nærmere nøtta mi. Ikke bare et det en ny uke, men i morgen er jeg faktisk kommet halvveis i svangerskapet! Det er egentlig helt sykt å tenke på at tiden har gått så fort, for det føles ut som om det var i forrige uke at testen viste positivt og ringene under armene mine var på størrelse med Atlanterhavet.. Går resten av ukene og månedene like fort som de har gjort til nå, så er det ikke lenge igjen! Et svangerskap er virkelig litt av en tålmodighetsprøve.. men det blir så bra til slutt!

Nå er det natta her i huset, så vi skrives i morgen! Tenkte å komme med min første oppdatering rund graviditeten i morgen med en "uke til uke", så det kan bli.. interessant. Ut av komfortsonen, men det må til noen ganer!

Natta:-)

Likes

Comments

Endelig kan jeg slenge meg ned i sofaen og hive beina på bordet med god samvittighet! Jeg har vasket og ryddet leiligheten, hengt opp og brettet rene klær og forberedet middag.. så nå skriker korsryggen etter en liten pause. Det merkes virkerlig at kroppen er i forandring, for jeg kjenner meg helt ærlig ikke igjen. Det skal ikke noe til før jeg blir sliten og trøtt, og i sist uke så ble jeg faktisk andpusten av å spise en pakke med druer! Egentlig sykt komisk. Før jeg ble gravid, så hadde jeg noe spessielt til pupper å skryte av, men nå.. herregud, de begynner jo å bli større enn hodet mitt.. det skal bli spennende å se hvordan dette vil utarter seg når fylles med melk ! hashtag ryggproblemer. Men den tid, den sorg. Akkurat nå er jeg bare sjeleglad for at jeg er inn i en perriode hvor de ikke er så ømme, men jeg vet også at det kommer og går.. Tanken på at en lite baby (etterhver med tenner) skal suge seg fast flere ganger om dagen, er litt skremmende å tenke på når jeg ikke engang greier å ligge på magen.. ¨Du venner deg til det¨ -sa mamma.. ¨men det tar kanskje noen uker¨. Jess da, bare noen uker. Men det blir nok bra det tl slutt!

Dette er mitt første innlegg på denne Nouw, så det skal bli spennede å se om jeg trives her! Tildliger så har jeg blogget i litt over 4 år tilsammen på blogg.no og wordpress, men akkurat nå så følte jeg behovet for å prøve noe nytt og friskt, ettersom livet mitt også har fått en helt annen betydning.

Jeg har slitt med alvorlige spiseforstyrrelser siden 2011, så mye av det jeg har blogget om tidligere har handlet om fortiden og veien tilbake til et friskere liv. Jeg er overhodet ikke frisk fra sf, men etter jeg fant ut at jeg var gravid, så har livet mitt som sakt fått en helt annen betydning. Det som var virkig før, er overhodet ikke like relavant nå lengre. Så det å bytte bloggplatform er form meg en måte å sette strek for det som har vært, og gå videre. Hovedfokuset mitt nå er meg selv og det å gi kroppen min den næringen, hvilen og gleden den trenger for at jeg og den lille gutten jeg bærer på skal få det best mulig nå mens han ligger i magen, og etter at han er født.

Nå skal jeg begynne på middagen, så den er klar til mannen i huset kommer hjem! husmor sa du? Oh yes.

Vi blogges!


Likes

Comments

Instagram@pernillalinn