Hei! Da har vi lyst til å skrive litt om skolebesøkene vi har gjort. Vi har besøkt både primary og secondary schools. På de forskjellige stedene fikk vi mange inntrykk, noen positive og andre negative.

Det første som møter oss er smilende unger som roper etter oss, mens de ler sjenert. Andre tar oss i hånda og leder oss rundt. Noe som er veldig koselig. Senere får vi et sted vi kan sitte å se på forestillingene de har forberedt for oss.

De fremførte mye forskjellig afrikansk dans, som involverte mye ass shaking, noe som var uvant for flere av oss å se i skolesammenheng. Vi fikk til og med prøvd oss på dette selv, og enkelte hadde skjulte ferdigheter når det kom til dette. De hadde også flere sanger de fremførte for oss, blant annet nasjonalsangen sin.

De har også hatt skuespill for oss, noe vi dessverre i ikke forstod så mye av. Det var likevel morsomt å se hvordan de rundt oss smilte og lo.

Vi fremførte også noen afrikanske danser vi har lært av guiden og vennen vår, John. Vi fikk også fremført deler av den ene Hairspray dansen, og vår egen nasjonalsang. Alt virket ganske så spennende for dem å se.

Vi fikk også ved flere anledninger være med på å forhindre tørke ved å plante trær. Noe som er mye vanskeligere enn det ser ut som, fant flere av oss ut.

Vi fikk også prøvd oss på å spille fotball med elevene, noe noen var bedre på enn andre.

En negativ ting ved skolene var selve tilstanden bygningene var i. Vi har sett det flere steder, men man så veldig tydelig forskjell på tilstandene på skolene her og i Norge. Du kunne blant annet lukte toalettene fra lang avstand, og resten av stedet lukta ikke så mye bedre. Rommene var også små og mørke, og lærebøkene få.

Vi fikk også æren av å observere en graduation. Noe som var helt spesielt og veldig annerledes fra i Norge. Elevene hadde et eget lite show for lærerne, hvor de gjorde veldig mye forskjellig. De dansa, sang og hadde skuespill slik som de andre skolene. De hadde også en turngruppe, som gjorde helt crazy akrobatikk øvelser. De hadde en som stoppa en motorsykkel med bare hendene/ skuldra. De hadde noen som gjorde noen militærøvelser, der de marsjerte. De hadde også et moteshow, der elevene viste frem klær de hadde lagd selv.

Disse elevene slet med de samme problemene som de andre skolene gjorde, men de hadde også internat. Der de ikke en gang hadde en liten seng helt alene. De kunne være 4 stykker i en køyeseng. I tillegg måtte de også skaffe og betale for alt av utstyr og sånt selv.

Det var fint å se hvor smilende og tilfreds elevene virket på tross av tilstanden skolene deres var i.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Dag 1 Rainbow School er for barn med lærevansker, og det er forskjellig grunner til det, blant annet var det unger med autisme, downssyndrom eller dysleksi. Når vi kom dit ble vi ledet inn på kontoret til rektor og spiste chapati (som smaker som pannekaker) sambusa ( som er fylte trekanter med grønnsaker og med eller uten kjøtt (vårruller)) og drakk te som en liten snacks;) Etter vi hadde pratet litt ble vi delt i to hvor halvparten var med de minste ungene og den andre halvparten med de større ungene. Først fikk vi en omvisning av området.
De minste ungene lærte å skrive bokstaver og bygde klosser. De hadde en lærer som rettet feilene til elevene, og som passet på at ingen av dem oppførte seg dårlig overfor hverandre. Mesteparten av tiden gikk til lek. Vi tok frem såpebobler, noe de synes var ekstremt gøy og spennende å leke med.
De større ungene hadde gloseprøve, så vi pratet med læreren som var ivrig etter å lære oss swahili.
Etter det samlet hele gruppen seg for å perle små armbånd og kjeder. Her ble vi kjent med de eldste på skolen som var gode i engelsk. De var også veldig snille og glade for å bli kjent med oss. Lærerne var snille med elevene og fikk dem til å føle seg både hørt og betydningsfulle, noe som ga oss en god følelse.


Dag 2 var vi på barnehjemmet, der er barna 0-3 år. Noen av oss var på avdelingen med de aller minste barna, og der ga vi de mat, skiftet på de og la de til å sove. Det var veldig annerledes fra i Norge. Da barna var lagt til å sove, var vi med på å stryke og brette tøy. Deretter fikk vi en god lunsj og var ferdige for dagen. Vi så at barna var i gode hender. Vi merket at de som jobbet der hadde mye kjærlighet overfor barna som bodde der.


Dag 3 var vi på blindeskolen. Her var det mange barn med albinisme. De er ofte født svaksynt eller har lett for å få skader på øynene. I det vi kom inn ble vi møtt av en lærer som selv hadde vært blind, men som etter å ha tatt en operasjon i øyene, kan se. Likevel er han svaksynt. Det viste seg at de fleste lærerne der var blinde eller svært svaksynte. Læreren som vi først møtte, Jackson, viste oss rundt på skolen og områdene rundt. Det var ikke godt å se hvor dårlig standard det var på toalettene, dusjene, matsalen osv. Det verste var at da vi først fikk møte tidenes snilleste, søteste barn gikk de fleste barna rundt med solhatter hvor det stod: "Stop the killing of albinos". Det var vondt å se, det har seg nemlig slik at det betyr lykke å skjære av armen til mennesker med albinisme, den avkappa armen blir solgt på svartemarkedet for mye penger. Flere plasser blir folk med albinisme myrdet fordi de blir sett ned på. Selv om vi kom for å se hvordan barn med dårlig syn eller som er blind har det på skolen i Tanzania, var det det som satt mest støkk i noen av oss.
Flere av barna som går på blindeskolen bor der og er trygge der, og det er veldig godt å tenke på. Samtidig er det vondt at det ikke er alle barn og voksne med albinisme som er det.
Selv om lokalene på skolen ikke møtte norske standarder, var de ikke verre enn andre skoler vi har besøk. Selv om lokalene burde være renere, finere, tryggere osv., så er det bra at blinde og svaksynte barn har mulighet til å gå på skole som et tilrettelagt dem, selv i et utviklingsland. Vi synes det er bra at det ikke er store forskjeller på lokalene til barn som har godt syn og dem som ikke har det. Vi synes lærerne var flinke og hadde styr på alle barna, selv da de ikke ser dem.

Likes

Comments

Del 1

Heihei alle sammen! Vi har tatt over kialilo motell i lushoto, og trives der😄 første dagen vi va her så fikk vi omvisning på Peacemaker orginajonens kontor i Lushoto. Som er de vi samarbeider med, og som fikk oss her til Tanzania. De har forskjellige prosjekter og opplegg for å prøve å gjøre Tanzania til et bedre land for sine innbyggere.

Vi har også fått en kort introduksjon og omvisning på noen av skolene i området, og skal lære mer om de senere i oppholdet.
Vi har også gjort mye og kost oss masse på fritiden her. For eksempel har noen dratt på spa, hvor de fikk skjemt seg bort, etter en uke uten vann i dusjen.
Noen av oss har blitt kjent med noen ungdommer som har øvd til nationals i sang og dans. (Noen har til og med fått en crush).
De fleste av oss har også blitt litt bedre kjent med Lushoto, og hva denne lille byen har å tilby av markeder og liv og røre.
Vi har også spist masse god mat og fått litt farge i trynet fra den litt sterkere sola.

Idag har vi fått oppleve kirka her i Tanzania, (i hele tre timer, til noens store forferdelse). Var likevel lærerikt å oppleve.

Det var det for denne gangen☺️

Likes

Comments

Hei, og velkommen til vår blogg om de opplevelsene vi har i Tanzania.


Det første som slo oss når vi kom ut av flyplassen var hvor søt bussen vår var. Og det beste av alt AIRCONDITION! Det var deilig etter å ha venta lenge i varmen inne på flyplassen. Det var også da vi møtte de som har i oppgave å passe på oss gærne peacemakere på tur. De var super hyggelige, veldig imøtekommende og hadde noen spesielle navn. Det var Ramadan(Ramso), som liker å løpe på og av bussen i fart, så var det Goodluck, som var sjåføren vår, som kjører som et svin. Vi fryktet nesten for livet noen ganger, men vi var heldige og overlevde. Likevel setter vi vår lit til han etter å ha snakket med han, og har innsett at han har mer kontroll enn vi trodde. I tillegg er han veldig hyggelig, men kan minimalt med engelsk. Han siste vi møtte første natta het John, vår lifesaver. Han har reddet oss fra mange misforståelser, ved å oversette til engelsk. Han har også holdt oss unna farlige steder og situasjoner. Noe vi er veldig takknemlige for. Noe annet vi er takknemlige for er de kule swahiliske ordene han har lært oss slik som "mambo vipi", "dada", "kaka" og "shikamo".

Noe vi fikk god bruk for da vi dro til markede i Dar es Salaam, da alle prøvde å få tak i oppmerksomheten vår. Selgerne hopet seg opp rundt oss, og vi trengte bare å nevne noe så fant de fram hundre eksemplarer av alt. Ingen av oss har nok fått så mye oppmerksomhet som vi gjorde i de trange gatene til markedet. Senere, når vi skulle ut av markedet, fikk vi se en liten del av slummen. Det satte det meste i perspektiv for de fleste av oss.

Det siste vi har gjort er å ta turen fra Dar es Salaam til Lushoto, som var en ti timer lang busstur, der vi fikk se mye av Tanzania. Blant annet den nydelige naturen og de søte dyrene. (spesielt geitene var søte ifølge Matilda, som minte oss på det hver gang vi så en geit i løpet av de ti timene.) På veien fikk vi også se mye av forskjellene i Tanzania. Vi så alt fra nydelige hus, som minte om kunstverk til de små hyttene laget av møkk. Vi møtte også på selgere, da også unger, som stod å solgte diverse ting langs veien. Det var vanskelig å observere, og satte en støkk i flere av oss.

Da vi endelig kom fram slitne og trøtte, møtte god mat og et hyggelig motell oss oppe i fjellene. Dette fikk stemningen opp igjen, og siden har vi storkost oss her.

Likes

Comments