Det er mye snakk om sommerkroppen. Hva er sommerkroppen egentlig? En bedre utgave av vinterkroppen? Er det sånn at når sommeren er over så er det greit å gå tilbake til vinterkroppen? Er ikke vinterkroppen bra nok om sommeren?

Kroppen min er nok den samme både sommer og vinter, selv om jeg må innrømme at jeg legger inn litt flere treningstimer fram mot sommerferien. Bortsett fra at jeg kanskje er litt brunere om sommeren så utgjør det ikke så mye forskjell i mitt tilfelle. Tenker at hvis man virkelig vil ha en annerledes kropp om sommeren så må man heller endre helårskropen. Og det krever litt mer enn bare ekstra trening ukene før man drar på ferie!!

Etter jeg har fått barn så er jeg ikke så opptatt av å springe rundt i en liten bikini lenger. Jeg orker heller ikke ligge å sole meg i timesvis som jeg gjorde før. Da jeg var yngre så ville jeg være like brun over hele kroppen og kunne ligge timesvis i sola. En time foran, snu, en time bak, snu... haha..

Det er ikke at jeg ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut nå... men jeg prøver heller å like kroppen min som den er. For kroppen har endret seg en del etter to barn, og fylte 30 år. Jeg har også andre prioriteringer enn da jeg var yngre. I ferien kommer jeg nok til å sitte mye i bassenget med ungene og kanskje får jeg bare farge på overkroppen, men det er helt greit for meg.

Det viktigste er jo at vi selv er komfortable med kroppen vår og ikke bruker energi på hva andre mener. På stranden eller ved bassenget - det er nok fåtallet som sitter å dømmer akkurat DIN kropp. De fleste er mest opptatt av seg selv og hvordan de ser ut.

Sommeren kommer og går hvert år. Sommerkroppen er den samme som vinterkroppen. Og for meg er det helt ok. Jeg er som jeg er, og hvis ikke det er godt nok for deg. Who cares?



​GOD SOMMER!!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Herregud. Jeg har ikke skrevet på bloggen siden mars. Det er jo 3 måneder. Har jeg sluttet?! Jeg vet egentlig ikke. Har liksom ikke lyst å slutte, men det blir jo kjedelig for lesere at det kommer så sjeldent innlegg.

Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om - for mye har skjedd de siste månedene. Men jeg finner liksom ikke "driiiven" i bloggingen lengere. Noe holder meg igjen fra å skive helt ærlig og ekte, og jeg liker ikke å blogge bare for å skrive tekst og legge ved bilder. Jeg liker å blogge med humor, ærlighet og være litt uhøytidlig. Så foreløpig er jeg litt usikker "if i should stay or go"...

Det som har skjedd siden sist er at vi har hatt besøk fra Tyrkia. Min svigermor har vært i Norge for første gang. Hun kom 22 mai og var hos oss i 2 uker. Det var veldig koselig. Barna storkoste seg og hun elsket Norge.

Annet nytt er at det blir Tyrkiatur på oss alikevell. Jeg er vel litt sånn bob bob enda, men jeg har funnet ut at vi kan ikke la terrorfrykt stoppe oss fra å treffe familien heller. Nå er jeg faktisk mer bekymret for varmen der nede. (Hørt rykter om en hetebølge som er på vei og tempraturer opp mot 45 grader) LIKER IKKE. Jeg har prøvd å se på mulighetene med å reise ned til høsten, men det passer så dårlig med alt. Barnehagen er stengt hele juli og de i Tyrkia har også ferie samme tid. Så da blir det slik denne gangen.

Vi reiser ihvertfall ned om 3 uker. Planen er å være 1 uke i Antalya på ett "all inclusive" hotell med masse bading og gøy for oss alle - før turen går videre opp til Kirikkale. Der skal vi være i 3 uker. Så fremst ikke varmen dreper meg og jeg drar hjem tigligere... ai ai ai. De sier at varmen ikke er like intens der oppe. Så håper inderlig det stemmer. I tillegg så har vi kjøpt aircondition til svigers så jeg skal nok overleve. Ellers gleder jeg meg veldig til å se resten av familien, gleder meg til å se ungene møte Ebe (svigermor) igjen - blir nok veldig gjensynsglede for alle. Jeg gleder meg til å lukte, se og føle Tyrkia. Jeg har ikke vært der på 3 år. Its been too long.


ANTALYA BEACH

Likes

Comments

Dagen etter mitt siste innlegg "Terrorfrykt" , så smeller det i Istanbul. I den travle handlegata Taksim. I dag smalt det 3 bomber i Brussel. Til og med på en flyplass.

HVA SKJER MED VERDEN??

Etter bomben i Istanbul bestemte vi oss for at det ikke blir tur til Tyrkia i sommer, selv om Ozgur egentlig håpet i det lengste at jeg ville ombestemme meg. Men når vi ser at det faktisk kan ramme flyplasser så er det enda en grunn til å la være å reise i sommer. Det som skjer i verden nå er så skremmende - jeg har ikke ord.

  • 1311 lesere

Likes

Comments

Jeg skal ikke skrive om politikk, konflikter og grunner til terror for det vet jeg ikke nok om. Men terror frykt. Noe som flere og flere kjenner på. Frykt for at man skal oppleve terror selv eller at noen man kjenner skal bli rammet. Jeg tenker ekstra mye på det nå som det har vært mye terror i Tyrkia, og det stadig er på nyhetene.

Jeg har også opplevd terror på nært hold. Vi satt på Carl Johan da det smalt 22 juli i regjeringskvartalet. Jeg, Ozgur, mamma og stefaren min skulle ha en hyggelig helg i Oslo, men opplevde det værste jeg noen gang har opplevd. Vi hadde vært på shopping hele formiddagen og akkurat satt oss ned på en restaurant da det smalt. Det SMALT så sinnsykt høyt og det var ett sånn trykk at flere falt ned fra stolene sine. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Selv om vi ikke visste at det var terror der og da, så skjønte vi fort at dette ikke var en "ulykke". Folk løp i gatene i frykt for flere smell eller noe annet. Jeg husker mamma gav meg skjerfet sitt for det ble så tett røyk og sa "pust inn i skjerfet Anette, tenk på babyen" (Jeg var 7 mnd på vei med Lilly). Vi småløp fra Carl Johan ned til Aker Brygge hvor vi bodde på hotell. Det var kaos overalt. Jeg med stor mage og konstant kynnere. Jeg gråt for jeg var så redd for babyen i magen. Det smalt ca.kl.1530, og kl. 1700 var vi sjekket ut av hotellet og på vei hjem. Det var aldri spørsmål om vi skulle fortsette helgen i Oslo eller ikke. Vi ville alle hjem. Da visste vi enda ikke hva som egentlig hadde skjedd. Bilturen hjem ble merkelig. Vi var alle veldig preget av hva vi hadde opplevd, men etterhvert ble det liksom en bagatell når vi skjønte hva som foregikk på Utøya. Vi satt å hørte på radioen hele veien hjem, og det hele var helt uvirkelig. Hva skjer i det lille trygge landet vårt? Terror i Norge - hvem hadde noen gang trodd det? Og i tillegg av en nordmann. Uvirkelig. Jeg valgte å dra til psykolog etter dette. Angsten som jeg lenge hadde mestret så bra kom tilbake for fullt og det preger meg fortsatt i dag.

Kjenner at tankene rundt dette kommer opp igjen nå som det er rettsak på gang. Jeg har faktisk ikke vært i Oslo siden den gang. Oslo har blitt en skummel plass desverre.

Men det var egentlig Tyrkia jeg ville skrive om. Etter det siste terrorangrepet i Ankara har jeg fått skikkelig angst for å reise ned i sommer. Vi har jo booket oss tur i juli og har gledet oss veldig til å endelig få treffe familien igjen. Men dessverre så kjenner jeg at jeg ikke har lyst å reise ned alikevell. Jeg er så redd for at det skal sje noe mens jeg er der nede. Ikke at jeg tror det vil skje noe der vi skal bo. Men jeg er redd for hvordan jeg skal takle det hvis det smeller i nærheten. Ankara ligger bare 8 mil fra hjembyen til Ozgur. Vi skal jo mest sannsynlig lande i Ankara også. Og med to små barn synes jeg plutselig Tyrkia er ett skummelt land å reise til i år. Uansett hvor mye jeg ønsker å treffe alle og tilbringe tid med familien, så er frykten for at noe skal skje større.

Det hjelper lite at jeg leser overalt om at flere velger å droppe Tyrkiaferie i år pga terrorfrykt. Flyselskap avlyser faste ruter til Tyrkia og aviser skriver om ett land som frykter nye terrorangrep - spesielt til sommeren når turistene er tilbake. Jeg hadde faktisk aldri vurdert Tyrkia en gang hvis vi ikke hadde tilknyting der.

Likes

Comments

Flere ganger i det siste har jeg opplevd å bli irritert over mennesker som rett og slett ikke smiler når de absolutt bør gjøre det... Da kjenner jeg at jeg blir så irritert at jeg får lyst å gå bort til fremmede folk og si "Smil litt vær så snill"...

En episode. Jeg var med Lilly på dansetrening for noen uker siden. Ved siden av meg satt en mor og far som hadde med seg to barn. Ei jente som var med å danset og en litt mindre gutt som sikkert syntes det hele var litt kjedelig. Den lille gutten prøvde veldig å få oppmerksomhet av foreldrene som satt med telefon og avisen sin. Tydelig slitne og lei av denne dagen. Jeg satt å observerte dem lenge, og jeg ble mer og mer irritert (og trist) over at foreldrene ikke en eneste gang smilte til den lille gutten. Han ble jo mer og mer innpåsliten jo mindre kontakt han fikk. Gutten var kjempe søt og prøvde alt for å få mamma og pappa til å le. Men nei.... Tror ikke de en gang fulgte med jenta som danset. Ett lite øyeblikk tenkte jeg at det kanskje ikke var foreldrene alikevell, men så hørte jeg at de sa mamma og pappa. Vær så snill å smil litt da...

Selv satt jeg der helt alene og kunne ikke hatt ett større smil om munnen. Sprekkeferdig av stolthet fordi jenta mi lå på gulvet å lekte sjøstjerne. Folk er forskjellige.

En annen episode. Jeg og to venninner var ute for å spise lunsj forrige lørdag. Vi hadde gledet oss veldig til å kose oss med god mat og drikke. Noen timer fri fra barn og mann. Kvalitetstid sammen. Vi fant oss ett bord på restauranten og satt lenge før servitørdamen kom bort til oss. Leverte bare menyen og gikk. Ikke ett smil å få. Etter en lang stund, måtte vi vinke henne til bordet for å få bestilt drikke. Fortsatt ikke noe smil. Så bestilte vi mat, og når hun kom med den spurte hun ikke om vi skulle ha mere drikke når vi alle satt med tomme glass. Vi måtte gå ned til baren å bestille oss mere drikke. Der ble vi møtt med ett surt ansikt som sa "kommer straks å hjelper dere". Ødela veldig mye for vår lunsj ihvertfall. Har man en servicejobb så "smil litt vær så snill" Det hadde gjort lunsjen vår bedre ihverfall.

Skjønner jo at folk kan ha dårlige dager, men av og til må man bare skjerpe seg.

SMIL - og se hvor mye bedre dagen din blir.

SMIL - til verden og verden smiler til deg.

SMIL til fremmede.

SMIL smitter.

SMIL ....

xxx

Likes

Comments

For de som enda ikke vet hva det er - så er selfie å ta bilde av seg selv. Du snur kamera slik at du ser ditt eget speilbilde, poserer og tar bilde. EN SELFIE.

Det som er litt gøy er at det er faktisk har blitt "normalt" å stå alene, midt i byen og ta bilde av seg selv. Hadde noen gjort det for ett par år siden hadde vi sett rart på dem og tenkt at de ikke var helt god. . Litt rart er det enda også.... Jeg gjør ikke det. Ikke alene hvertfall. Selfies tok vi hjemme når vi var helt alene. Foran folk var/er jo flaut. Men jeg tar gjerne en selfie med venner midt på gata i byen. Ikke lenge siden at ordet selfie var ett totalt ukjent ord men nå er ett ord som de fleste vet hva er.

Noen selfie tips til nybegynnere:

Det som er viktig når du tar selfie er å holde telefonen litt opp for å få minst mulig dobbelhake. Man ser litt smalere ut. Legg hode litt på "skakke" så får man enda finere bilde. Hvis man er flere med på bildet, så er det lurt å ikke være den som holder tlf og står foran. Da ser det ofte ut som du har vannhode iforhold til de andre bak deg. En annen ting er filter. Nå har jo snapchat kommet med masse artige og noen fine filter. Filter som forsterker farger, feks øyefarge. Jeg bruker dette filteret litt for ofte. Det finnes filter som gir deg ekstra brunfarge, og det nyeste filteret gjør øynene større og kinnene smalere. Så vi blir enda vakrere. På snapchat kan man lure mange med sine fine selfies.

Btw. Det finnes også noe som heter selfiestang. Da kan man ta selfie av en helg gjeng med litt avstand. Min farfar på 80 år har en slik stang. Jeg har selvfølgelig også det. Jeg tror jeg er "The queen of selfies" ihvertfall blant mine nærmeste.

Her er noen av mine selfies. Det første er forresten tatt i 2008. Da visste jeg ikke enda hva selfie var. Men alikevell kunne jeg det med posering og høyde på kamera. Er det rart jeg er god på selfies. Har jo 8 års erfaring...

​Jeg har til og med lært minste mann på 1 år å ta selfie.

xxx

  • 1428 lesere

Likes

Comments

God kveld folkens. Ja det er liv i meg. Det er bare så enkelt at småbarnslivet gjør Anetta litt kjedelig. Haha. Hos oss er det er full fres fra tidlig morgen, og når barna er i seng har jeg noen få timer for meg selv før jeg som regel er i seng før kl. 22.. Ai ai ai.. Er sååå trøtt om kveldene. Lille "mannen" i mitt liv har fortsatt ikke knekt koden på å sove hele natten uten å våkne X antall ganger for smokk og litt trøst - så sammenhengende søvn er noe jeg lengter sårt etter!! Blir sikkert snart....

Idag har vi hatt en kjempe fin dag her i Trondheim. Strålende sol og skikkelig vårstemning. Så da ble det bytur på familien Oz. Toilldag, masse folk, litt kaos, men med så fint vær var det en fryd å rusle rundt i byen idag. Herlig at det går mot sommer, herlig når sola varmer i ansiktet, herlig å føle seg litt våryr..


  • 1397 lesere

Likes

Comments

Ca hvert 4 år får jeg ett innfall om at jeg må farge håret rødt. Da er det ikke bare litt rødskjær det er snakk om men knallrødt!!

Så her om dagen, helt impulsivt dro jeg å kjøpte bleking og rødfarge. Etter noen timer på badet var det gjort. Im a redhead again.

Føler meg alltid så fresh med det røde håret. Har jo litt rødskjær i håret til vanlig, og litt typisk fregnehud. Så synes jeg det er kult når jeg har litt kortere hår.

Jeg var jo rødhåret når jeg traff Ozgur for første gang, så han ELSKER det!! Han ble kjempe glad når jeg kom ut av badet med det røde håret. "ååå nå ser du ut som den jenta jeg traff i Marmaris" sier han med stjerner i øynene. Haha.. Bare den kommentaren er jo verdt det.

Disse bildene er fra sommeren 2008 da jeg traff Ozgur for første gang. En litt yngere utgave av Anetta. Med ganske så knall rødt hår den gangen.


Elsker rødfargen og klippen jeg har nå. 

Likes

Comments

I går ettermiddag dro Ozgur til Ålesund i forbindelse med jobb. Så jeg er gressenke denne uka. Full rulle med barnehagelevering, jobb, middagsplanlegging, barnehagehenting og aktivisering av to aktive barn før kveldsstell og nattatid. All ære til alenemødre. Det merkes at det er mye enklere å være to i hverdagen.

Egentlig elsker jeg alenetid, men jeg synes det er like kjipt hver gang han skal være borte fra oss over flere dager. Jeg liker ikke den følelsen. Liker ikke å være alene i mange dager. I går før Ozgur skulle dra, ble jeg litt trist, noe som Lilly merket med en gang. Hun får med seg ALT fortiden. Så spør hun, "hvorfor er du lei deg mamma?" Jeg sier som sant at jeg synes det er litt trist at baba skal reise å være borte flere dager. Søteste Lilly holder rundt meg og sier "jeg skal passe på deg jeg mamma". Gode snille omtenksomme jenta mi.

I natt sov jeg og Lilly i storsenga sammen , fordi hun skulle jo passe på meg. (Litt smart er hun da også) Dessuten synes mammaen at det er innmari koselig.

Mami og Lilly

I dag har det gått i ett etter barnehagen. Middag på Fellini og besøk av morfar og gjengen. Ungene var stuptrøtte og sovnet på en , to , tre... Deilig.

Så her sitter jeg i sofan med godpleddet, pepsi max, mac og tv... NÅ skal jeg kose meg... men jeg får liksom ikke helt roen i kroppen.. det er noe som mangler.. Må nok bare innrømme det.

"Its not as good when you´re not here.."

Savne dæ kjæresten min.

Likes

Comments

Når man ikke helt vet hva man skal blogge om.. da tar vi noen kjappe om meg.


Kan du beskrive deg selv med 5 ord? Hjemmekjær, positiv, utålmodig, snill og omtenksom.

Hva har du alltid i vesken? Mobil, tyggis, lipgloss, paracet og solbriller.

Hvilke nettsider/apper besøker du daglig? Facebook, instagram og snapchat.

Hvem ringer du til når du er sint/lei deg? Bestevenninna mi, Liss Mari.

Hva bestiller du på café? Svart kaffe og ett kakestykke

Hva var det siste du skriblet ned på papir? Handleliste

Føler du deg ung eller gammel for alderen? Ung til sinns og gammel i kroppen.

Har du noensinne vært i en ambulanse? Nei.

Har du noen piercinger? Nei, men har hatt i navlen.

Hva synest du om tatoveringer? Kult. Jeg har 5 stk selv.

Norge på sitt beste? Geiranger om sommeren. Ubeskrivelig vakker natur.

Hva var det siste du kjøpte? Ullundertøy til barna. Ull er gull.

Hva gjør deg trist? Tanken på å miste noen jeg er glad i.

Hvilke idretter har du vært innom? Håndball, fotball, ski og dansing.

Hva gjør deg glad? Barna mine, kvalitetstid med venner og familie.

Hvilken mat bestiller du på restaurant? Biff eller fisk.

A eller B menneske? Tvungen A...

Øverst på ønskelista akkurat nå? Ny bil. En familiebil.


Likes

Comments