Etter jeg startet med min livsstilsendring har lysten på å hjelpe andre kommet mer og mer. Ingen hemmelighet at jeg elsker mitt nye liv med masse energi og overskudd. Endelig kan jeg trene uten at det er ett ork. Endelig kan jeg være sosial med venner og familie igjen. Selvfølelsen og smilet er større enn på lenge. Men mest av alt - endelig kan jeg være en bedre mamma til barna mine. En glad og fornøyd mamma med masse overskudd. En mamma som alle barn fortjener å ha. Det er det viktigste av alt for meg. 

Så derfor har jeg lyst å dele den erfaringen og kunnskapen jeg har fått med andre som også ønsker en endring i livet. Og når jeg klarer det - så klarer du også det.

Jeg har derfor startet ett prosjekt som kalles #spisdegsunn - ett 4 ukers opplegg som foregår på en lukket facebookgruppe. Der inspirerer vi og hjelper hverandre til å spise riktig og sunt, i tillegg til å bruke Herbalife sin Formula 1 shake og urtete som hjelpemiddel. Det er tett oppfølging og veiledning disse ukene.

Så hvis du er en av de som ofte føler deg trøtt, sliten og lei. Er undervektig eller overvektig. Er alt for glad i fastfood og snavel. Mangler livsgnist. Er ofte sur og oppgitt. Føler deg ukomfortabel i egen kropp.
- Ja, da er dette prosjektet perfekt for deg!!

4 ukers fokus er alt som skal til og jeg coacher deg hele veien.

Dette er ett onlinekurs så det spiller det ingen rolle hvor i verden du bor. Det eneste jeg ønsker er at du har bestemt deg for å gjøre en endring og er villig til å sette FOKUS i 4 uker. Da kan jeg hjelpe deg på veien.

Hvis dette er noe for deg eller du har spørsmål - så send meg en melding på FB eller Mail: aorvall@gmail.com

Du kommer ikke til å angre på det.

10 kilo lettere - mindre fettprosent - mer muskelmasse - større smil - bedre liv. På kun 5 måneder.

NEVER NEVER GIVE UP

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

  • 286 Lesere

Likes

Comments

Da jeg kom hjem fra Bergen var jeg kjempe gira. Gira på å fortsette min reise med Herbalife og bli en bedre utgave av meg selv. Men til tross for at jeg var flink med kosthold og trening - så fikk jeg ikke helt de resultatene jeg hadde håpet på. Jeg fikk mye mer energi og overskudd ja, men vekta stod stille. Jeg veide meg hele tiden - men ble bare skuffa. Skjønte ikke hva jeg gjorde galt. Så snakket jeg med Siv og hun bad meg kaste vekta, fortsette som før og være tålmodig. Tålmodig ja - enklere sagt enn gjort.

Jeg fortsatte med opplegget mitt, kastet badevekta - og ting begynte endelig å skje. Jeg tok bilder hele veien og kunne se at kroppen min begynte å forandre seg. Jeg følte meg lettere i kroppen og klærne ble etterhvert litt løsere. Ikke kjempestor forskjell, men litt... "Tålmodighet" sa hun.

En kveld for ett par uker siden sendte mamma meg ett bilde og skrev "må si jeg er imponert over forskjellen på da og no. du er kjempe flink"

Jeg ser på bildet og prøver å finne ut når bildet er tatt. Mener det er fra påsken for 1,5 år siden. Litt småsjokkert over hva jeg ser. Herregud var jeg virkelig så stor?

Etter litt mer gransking av bildet så ser jeg at bildet faktisk er tatt i påsken 2017. For 4 måneder siden. WHAAAAT??!! Jeg finner frem regnjakka jeg har på meg på bildet og tenker at jeg skal prøve den på. Litt spent på om den fortsatt er like stram.

DA gikk det opp for meg. Jeg har jo faktisk forandret kroppen min mye på 4 måneder. Forskjellen var stor. Stolt og glad - måtte jeg bare dele bildene på Face/Instagram.

IF I CAN, YOU CAN TOO !!!

Mindre kropp og større smil. Rett og slett ett bedre liv.

  • 477 Lesere

Likes

Comments

I juni dro jeg til Bergen for å bli med på Herbalife sin sommerfest/seminar:

SUMMER SPECTACULAR 2017

Her ble jeg kjent med en gjeng med fantastiske mennesker - mennesker med en livsglede og energi som jeg aldri har sett maken til. Mennesker fra hele landet. Mennesker som har blitt en bedre utgave av seg selv - psykisk og fysisk. Helgen var fylt med klemmer, store smil, mye klapping, litt gråting, dansing på stolene, latter og høy musikk. Og JA til tider var det litt hallelljua for en nybegynner som meg.

Men guess what... I LOVED IT!!


Så ikke bare har jeg funnet produkter og en livsstil jeg elsker. Jeg har også fått nye venner og ett herlig miljø som jeg gleder meg til å bli bedre kjent med.

Jeg må le litt av meg selv da... For mange tenker helt sikkert at jeg har blitt litt "herbacrazy".

For dere som følger meg på Snap og Instagram - så blir det nok litt mye Herbalife inspirerte bilder til tider- spesielt for de som har null interesse for dette. Men jeg har funnet noe som gir meg utrolig mye positivt og som har blitt en stor del av meg og mitt liv - og da vil jeg gjerne dele det jeg opplever med andre. Kanskje inspirerer jeg noen som også kunne tenkt seg en endring i livet. Mer energi og livsglede.

Så for dere som synes dette blir "too much"- slett meg istedet for å irritere deg over hva jeg deler. 

ITS MY LIFE!!

Skulle av og til ønske jeg kunne dele følelser på nettet. Slik at dere kunne kjenne energien og livsgleden jeg har fått med denne livsstilen. Men noen ser det på meg alikevel.


Dama smiler større og mer enn på lenge. Er mer sosial med venner og mer aktiv med familien. #prosjektmeg

xoxo Anette

  • 477 Lesere

Likes

Comments

Siv som jeg skulle besøke på Gran Canaria har i mange år drevet med Herbalife. Jeg har innimellom kjøpt meg en shake eller to - men aldri helt skjønt opplegget. Eneste jeg visste var at Siv hadde ufattelig mye energi og overskudd til tross for at hun alltid var på farta. Trodde det var den urteteen hun hele tiden drakk. Jeg ble medlem i Herbalife for ett par år siden - men mest for å få rabatt på hudpleieprodukter som Herbalife fører. SKIN serien - som etter min mening er det beste jeg har prøvd.

Ihvertfall - Når jeg reiste nedover så bestemte jeg meg for å prøve å leve en uke som Siv og familien gjør. Med Herbalife produkter og sunt kosthold. For å se om jeg ble mer opplagt og bedre form.

Ikke noe hokus pokus - kun å starte hver dag med aloevera i ett stort glass med vann, litt vitaminer, en shake og tilslutt en deilig kopp med urtete.

I tillegg så spiste vi en god lunsj og middag hver dag - med sunne og gode råvarer. Laget det meste hjemme. Så ble det en shake mellom lunsj og middag.

Og JA selvfølgelig koste jeg meg med litt vin til kvelds og annet godt innimellom. Var jo tross alt på ferie!! Men langt ifra så mye som jeg ellers ville ha gjort på ferie.

Etter ett par dager der nede kunne jeg allerede merke forandringer. Jeg var mer opplagt og følte meg lettere i kroppen. Sikkert en blanding av sydenfølelsen og at jeg fikk slappet av - men helt klart også med god hjelp av kostholdet som Siv la opp for meg.

Siv hadde jo skapet fullt av godbiter. Mange forskjellige shakesmaker, proteinbarer og div. Jeg lærte utrolig mye om produktene og hva de gjøre med kroppen vår. Hvor viktig det er med vitaminer, mineraler, fiber og riktig næring for at kroppen skal fungere optimalt i hverdagen. Hele uken ble ett skikkelig lærerikt kostholdskurs for meg. Og jeg lærte meg å blande mange forskjellige shake typer, noe som er viktig hvis man skal drikke det hver dag.

Og ja jeg ble helt hekta. Eller "frelst" om du vil. For man blir litt "halleluja" når man finner noe som fungerer og som føles riktig. Men er det så ille da? Å bli frelst til å leve ett sunnere liv og spise næringsrik mat. Jeg ble ihvertfall mer og mer glad i produktene for hver dag og bestemte meg for at dette skulle jeg fortsette med.

I dag føler jeg meg mer ren og sunn innvendig. Jeg har mye mer energi og overskudd til å være aktiv i tillegg til å være småbarnsmor. Jeg ser ikke på Herbalife som en diett, men ett hjelpemiddel til å bli sunnere og sprekere i hverdagen. Rett og slett en livsstil!!

Veldig mange tror at Herbalife er kun ett slankepulver og thats it. Men det er såååå mye mer. Men den biten skal jeg ikke ta nå. Jeg er bare så glad for at jeg har funnet noe som funker for meg, så får folk tro hva de vil.


Bildene til høyre er meg på Gran Canaria. Ca 103 kilo, en sliten og tung tobarnsmor. Bildet til venstre er 2 måneder etterpå. Hjemme i Norge med ny livsgnist, energi og noen kilo ned.

April/Mai 2017 vs Juli 2017. Noe har skjedd. Smilet er på plass ihverfall.

MEN det viktigste for meg er at jeg har fått overskudd til å være aktiv igjen. Det at kroppen forandrer seg og at jeg går ned i vekt er jo bare en stor bonus.

Nå føler jeg meg sunn og sprek - og jeg gleder meg til veien videre.

  • 617 Lesere

Likes

Comments

God kveld!!

Loooong time no see... men nå har jeg omsider bestemt meg for å fortsette å blogge... tror jeg..

Tidligere har jeg vært litt i tvil om jeg har noe å blogge om. Men jeg har bestemt meg for å dele med dere hvordan jeg har tatt ett grep om mitt liv, min helse og startet på en livsstilsendring.

Jeg har i de siste årene vært mye sliten, trøtt og overvektig. Sliten småbarnsmor som foretrakk sofaen fremfor trening og aktivitet. Jo da - jeg var på trening en gang i blant, men det ble aldri regelmessig. Jeg ble med på søndagsturer innimellom, men det var som regel mer ett ork enn glede. Hverdagen var preget av mye sofakos og dårlig kosthold. For ikke å snakke om ALT for stort inntak av godis og pepsi max.

Vekta begynte å nærme seg 100 kg... ikke en gang da klarte jeg å komme meg utav de dårlige vanene. Jo tyngere jeg ble, jo mer deprimert ble jeg. Jeg gledet meg til ungene var i seng, så jeg kunne slappe av i sofaen og spise noe "godt" - for så å sovne utmattet mellom kl.21 og 22 hver kveld. Egentlig veldig trist å tenke på.

Det var vel i februar/mars engang at jeg satt på jobb og reflekterte over livet. Lengtet etter sol, varme og avkobling. Jeg lengtet faktisk etter å reise bort helt alene. Uten mann og barn. Jeg var så sliten. En reise hvor jeg kunne bruke tid på å finne meg selv og finne ut hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Så kom jeg plutselig på at jeg for en stund siden hadde fått invitasjon av min "mentor in life" og gode venninne Siv, som fortiden bodde på Gran Canaria. Hun hadde invitert meg til å komme ned på besøk hvis det passet iløpet av året. Jeg begynte å søke rundt på nettet etter billett og sannelig fant jeg en billig billett fra Trondheim på påskeaften. Små nervøs sendte jeg melding til Siv og spurte om det passet at jeg kom, og her er litt av samtalen vår:


Siv avsluttet samtalen med "starten på det gode liv det" ... og ja det ble starten på ett eventyr for meg ihvertfall..

Mer om reisen min til Gran Canaria kommer senere.

Likes

Comments

Snart ett år siden jeg har skrevet på denne bloggen. Ett år den 21 juni faktisk. Så jeg kan vel egentlig si at jeg har sluttet å blogge. Tror det var en mening med det også. Mye har skjedd det siste året, så det har ikke vært naturlig å blogge heller. Jeg kommer ikke til å skrive noe særlig om det. Men jeg leker litt med tanken om å begynne å blogge igjen.

Skal... Skal ikke.... ?


Likes

Comments

Det er mye snakk om sommerkroppen. Hva er sommerkroppen egentlig? En bedre utgave av vinterkroppen? Er det sånn at når sommeren er over så er det greit å gå tilbake til vinterkroppen? Er ikke vinterkroppen bra nok om sommeren?

Kroppen min er nok den samme både sommer og vinter, selv om jeg må innrømme at jeg legger inn litt flere treningstimer fram mot sommerferien. Bortsett fra at jeg kanskje er litt brunere om sommeren så utgjør det ikke så mye forskjell i mitt tilfelle. Tenker at hvis man virkelig vil ha en annerledes kropp om sommeren så må man heller endre helårskropen. Og det krever litt mer enn bare ekstra trening ukene før man drar på ferie!!

Etter jeg har fått barn så er jeg ikke så opptatt av å springe rundt i en liten bikini lenger. Jeg orker heller ikke ligge å sole meg i timesvis som jeg gjorde før. Da jeg var yngre så ville jeg være like brun over hele kroppen og kunne ligge timesvis i sola. En time foran, snu, en time bak, snu... haha..

Det er ikke at jeg ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut nå... men jeg prøver heller å like kroppen min som den er. For kroppen har endret seg en del etter to barn, og fylte 30 år. Jeg har også andre prioriteringer enn da jeg var yngre. I ferien kommer jeg nok til å sitte mye i bassenget med ungene og kanskje får jeg bare farge på overkroppen, men det er helt greit for meg.

Det viktigste er jo at vi selv er komfortable med kroppen vår og ikke bruker energi på hva andre mener. På stranden eller ved bassenget - det er nok fåtallet som sitter å dømmer akkurat DIN kropp. De fleste er mest opptatt av seg selv og hvordan de ser ut.

Sommeren kommer og går hvert år. Sommerkroppen er den samme som vinterkroppen. Og for meg er det helt ok. Jeg er som jeg er, og hvis ikke det er godt nok for deg. Who cares?



​GOD SOMMER!!

Likes

Comments

Herregud. Jeg har ikke skrevet på bloggen siden mars. Det er jo 3 måneder. Har jeg sluttet?! Jeg vet egentlig ikke. Har liksom ikke lyst å slutte, men det blir jo kjedelig for lesere at det kommer så sjeldent innlegg.

Det er ikke det at jeg ikke har noe å skrive om - for mye har skjedd de siste månedene. Men jeg finner liksom ikke "driiiven" i bloggingen lengere. Noe holder meg igjen fra å skive helt ærlig og ekte, og jeg liker ikke å blogge bare for å skrive tekst og legge ved bilder. Jeg liker å blogge med humor, ærlighet og være litt uhøytidlig. Så foreløpig er jeg litt usikker "if i should stay or go"...

Det som har skjedd siden sist er at vi har hatt besøk fra Tyrkia. Min svigermor har vært i Norge for første gang. Hun kom 22 mai og var hos oss i 2 uker. Det var veldig koselig. Barna storkoste seg og hun elsket Norge.

Annet nytt er at det blir Tyrkiatur på oss alikevell. Jeg er vel litt sånn bob bob enda, men jeg har funnet ut at vi kan ikke la terrorfrykt stoppe oss fra å treffe familien heller. Nå er jeg faktisk mer bekymret for varmen der nede. (Hørt rykter om en hetebølge som er på vei og tempraturer opp mot 45 grader) LIKER IKKE. Jeg har prøvd å se på mulighetene med å reise ned til høsten, men det passer så dårlig med alt. Barnehagen er stengt hele juli og de i Tyrkia har også ferie samme tid. Så da blir det slik denne gangen.

Vi reiser ihvertfall ned om 3 uker. Planen er å være 1 uke i Antalya på ett "all inclusive" hotell med masse bading og gøy for oss alle - før turen går videre opp til Kirikkale. Der skal vi være i 3 uker. Så fremst ikke varmen dreper meg og jeg drar hjem tigligere... ai ai ai. De sier at varmen ikke er like intens der oppe. Så håper inderlig det stemmer. I tillegg så har vi kjøpt aircondition til svigers så jeg skal nok overleve. Ellers gleder jeg meg veldig til å se resten av familien, gleder meg til å se ungene møte Ebe (svigermor) igjen - blir nok veldig gjensynsglede for alle. Jeg gleder meg til å lukte, se og føle Tyrkia. Jeg har ikke vært der på 3 år. Its been too long.


ANTALYA BEACH

Likes

Comments

Dagen etter mitt siste innlegg "Terrorfrykt" , så smeller det i Istanbul. I den travle handlegata Taksim. I dag smalt det 3 bomber i Brussel. Til og med på en flyplass.

HVA SKJER MED VERDEN??

Etter bomben i Istanbul bestemte vi oss for at det ikke blir tur til Tyrkia i sommer, selv om Ozgur egentlig håpet i det lengste at jeg ville ombestemme meg. Men når vi ser at det faktisk kan ramme flyplasser så er det enda en grunn til å la være å reise i sommer. Det som skjer i verden nå er så skremmende - jeg har ikke ord.

  • 2357 Lesere

Likes

Comments

Jeg skal ikke skrive om politikk, konflikter og grunner til terror for det vet jeg ikke nok om. Men terror frykt. Noe som flere og flere kjenner på. Frykt for at man skal oppleve terror selv eller at noen man kjenner skal bli rammet. Jeg tenker ekstra mye på det nå som det har vært mye terror i Tyrkia, og det stadig er på nyhetene.

Jeg har også opplevd terror på nært hold. Vi satt på Carl Johan da det smalt 22 juli i regjeringskvartalet. Jeg, Ozgur, mamma og stefaren min skulle ha en hyggelig helg i Oslo, men opplevde det værste jeg noen gang har opplevd. Vi hadde vært på shopping hele formiddagen og akkurat satt oss ned på en restaurant da det smalt. Det SMALT så sinnsykt høyt og det var ett sånn trykk at flere falt ned fra stolene sine. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Selv om vi ikke visste at det var terror der og da, så skjønte vi fort at dette ikke var en "ulykke". Folk løp i gatene i frykt for flere smell eller noe annet. Jeg husker mamma gav meg skjerfet sitt for det ble så tett røyk og sa "pust inn i skjerfet Anette, tenk på babyen" (Jeg var 7 mnd på vei med Lilly). Vi småløp fra Carl Johan ned til Aker Brygge hvor vi bodde på hotell. Det var kaos overalt. Jeg med stor mage og konstant kynnere. Jeg gråt for jeg var så redd for babyen i magen. Det smalt ca.kl.1530, og kl. 1700 var vi sjekket ut av hotellet og på vei hjem. Det var aldri spørsmål om vi skulle fortsette helgen i Oslo eller ikke. Vi ville alle hjem. Da visste vi enda ikke hva som egentlig hadde skjedd. Bilturen hjem ble merkelig. Vi var alle veldig preget av hva vi hadde opplevd, men etterhvert ble det liksom en bagatell når vi skjønte hva som foregikk på Utøya. Vi satt å hørte på radioen hele veien hjem, og det hele var helt uvirkelig. Hva skjer i det lille trygge landet vårt? Terror i Norge - hvem hadde noen gang trodd det? Og i tillegg av en nordmann. Uvirkelig. Jeg valgte å dra til psykolog etter dette. Angsten som jeg lenge hadde mestret så bra kom tilbake for fullt og det preger meg fortsatt i dag.

Kjenner at tankene rundt dette kommer opp igjen nå som det er rettsak på gang. Jeg har faktisk ikke vært i Oslo siden den gang. Oslo har blitt en skummel plass desverre.

Men det var egentlig Tyrkia jeg ville skrive om. Etter det siste terrorangrepet i Ankara har jeg fått skikkelig angst for å reise ned i sommer. Vi har jo booket oss tur i juli og har gledet oss veldig til å endelig få treffe familien igjen. Men dessverre så kjenner jeg at jeg ikke har lyst å reise ned alikevell. Jeg er så redd for at det skal sje noe mens jeg er der nede. Ikke at jeg tror det vil skje noe der vi skal bo. Men jeg er redd for hvordan jeg skal takle det hvis det smeller i nærheten. Ankara ligger bare 8 mil fra hjembyen til Ozgur. Vi skal jo mest sannsynlig lande i Ankara også. Og med to små barn synes jeg plutselig Tyrkia er ett skummelt land å reise til i år. Uansett hvor mye jeg ønsker å treffe alle og tilbringe tid med familien, så er frykten for at noe skal skje større.

Det hjelper lite at jeg leser overalt om at flere velger å droppe Tyrkiaferie i år pga terrorfrykt. Flyselskap avlyser faste ruter til Tyrkia og aviser skriver om ett land som frykter nye terrorangrep - spesielt til sommeren når turistene er tilbake. Jeg hadde faktisk aldri vurdert Tyrkia en gang hvis vi ikke hadde tilknyting der.

Likes

Comments