God kveld! Som jeg lovet i går skal innlegget i dag handle om sparing. Rettere sagt skal det handle om hvor du bør plassere pengene dine for å få avkastning på dem. For ordens skyld: All investering skjer på eget ansvar. Ta kontakt med banken din dersom du har spørsmål om sparing. Eller spør i kommentarfeltet, det er også hyggelig :)

I dag er renten så lav at inflasjonen (den generelle prisstigningen i samfunnet) gjør at du taper penger på å ha pengene i banken. Det vil si: Du taper ikke penger i den forstand at det blir mindre penger på kontoen din, men de pengene du får som renteinntekt er mindre enn prisstigningen på varene du kjøper, noe som betyr at du får mindre for pengene dine om ett år enn du får i dag. Derfor blir det mer presist å si at du taper kjøpekraft.

Dagens spørsmål kan derfor formuleres som: Hvor(dan) skal jeg plassere sparepengene mine for å få best mulig avkastning på dem?

For å besvare dette spørsmålet velger jeg å dele oss inn i tre grupper av sparere. Den kortsiktige, den som tenker på mellomlang sikt og den langsiktige.

For å vite hvilken av gruppene du passer best inn i kan du stille deg selv følgende spørsmål: Når skal jeg bruke sparepengene mine?

Hvis svaret på spørsmålet over er at sparepengene dine er noe du har i banken som en forsikring mot uforutsette utgifter eller tap av inntekt (en buffer) plasseres du i den kortsiktige båsen. Hvis du sparer penger til drømmeboligen, drømmeferien, drømmebilen eller bare rett og slett ikke har behov for å bruke sparepengene dine på en stund plasseres du i den båsen som vi for enkelthets skyld kaller "mellomlang". Dersom du er ung og sparer til pensjon, eller har så mange sparepenger at du kan leve i årevis på dem uten jobb kan du plassere deg i den langsiktige båsen.

Tips for den kortsiktige:

Dersom du er avhengig av å ha pengene dine tilgjengelig på kort varsel er høyrentekonto det beste alternativet. Å spare i fond har historisk sett heller ikke veldig høy risiko, men det er risiko involvert og for dem som har fulgt med på økonominyheter i det siste kan dette kanskje virke ekstra skummelt i dag. En del fond krever også at du har pengene dine der så og så lenge før du kan ta dem ut igjen. Dessuten så vil meravkastningen av fondssparing være relativt liten satt opp mot risikoen i et kortsiktig perspektiv.

Tips til "mellomlang":

Dersom du har mulighet til det: Spar i BSU! Dette er en spareform som har vesentlig høyere rente enn andre normale sparekontoer og i tillegg får du et skattefradrag for denne typen sparing, noe som gir deg en uslåelig effektiv rente. Hvis du har penger til det bør du spare maksbeløpet allerede i januar for å dra maksimal nytte av renters rente-effekten. For alle andre er det fondssparing som gjelder. Her bør du selv lese om risikoprofilen til fondet og velge et fond du har tro på. Personlig tror jeg at det smarteste er å satse på en sektor (sektor i dette tilfellet vil si f.eks: fisk, energi, teknologi etc) du har to på framfor en region eller en børs, men dette må bli opp til hver enkelt å vurdere. Av andre typer fond finnes indeksfond som i også er en form for aksjefond, men som gjerne er passivt forvaltet (noe som betyr lavere kostnader, men heller ingen justeringer etter utviklingen bortsett fra hvor tyngden i porteføljen ligger), rentefond og en del sammensetninger av verdipapirer. Det blir for de spesielt interesserte å sette seg inn i selv.

Tips til den langsiktige:

Aksjefond eller flere enkeltaksjer. Historisk sett er det ingen former for varige investeringer som har slått avkastningen til aksjer og hvis tidshorisonten din er lang er det ingen grunn til å tro at noe kommer til å gi deg bedre avkastning enn dette på din sparing heller. Det eneste måtte være å spare i spesielle samlerobjekter, men det kan være risikabelt.

Generelle tips:

1. Aldri invester mer enn du har råd til å tape.

2. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

3. Hør på magefølelsen din.

4. Dersom du ønsker å investere i aksjer eller fond er det en fordel å begynne når markedet er "på bunn". Det er aldri godt å si når markedet er "på bunn", men basert på utviklingen de siste årene kan vi slå fast at vi ikke er på bunn i dag. Basert på det vil jeg anbefale å ha pengene dine i banken, selv med den elendige renten du får der, for å avvente en stund til mens du holder deg oppdatert på økonominyheter.

5. Ha is i magen. Ikke få panikk hvis en aksje eller et fond du har går ned i verdi med noen tusenlapper. Det kommer opp igjen. Det samme gjelder andre veien, ikke selg fordi du har tjent noen tusenlapper, for du kan fort tjene mer. Kort sagt: Ikke fjern pengene dine fra markedet med mindre du trenger dem. Unntaket er når det brygger opp til større økonomiske kriser av global skala, men det er aldri godt å si om vi er inne i en før den er ferdig.

Til slutt: Uansett om du er kortsiktig, langsiktig eller "mellomlang" er det en fordel å spre risikoen sin. Avhengig av hvilket forhold man har til risiko bør man spre sparepengene utover aksjer/aksjefond, bankinnskudd og andre spareprodukter. Unntaket er som sagt for dem som er avhengig av å ha pengene sine tilgjengelig. For dem er det banken som gjelder.

Bilde av tid fra Google

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

God aften! Takk til dere som leser bloggen min og en spesiell takk til Tonje og Mari som var aktiv i kommentarfeltet på forrige innlegg. Det setter jeg pris på :)

Jeg kom til å tenke på at jeg nå har snakket om renter, renters rente, forbrukerkjøp og anskaffelse av bolig, men at jeg har enda ikke nevnt ett eneste ord om hvordan man får råd til å leve det livet man ønsker, om ikke i dag så i alle fall på sikt, noe som jo må være hovedgrunnen til å ta ansvar for sin egen økonomi.

De aller fleste har vel fått med seg at det finnes et fenomen som kalles jobb og at det er en måte å skaffe seg penger på. Noen har vel kanskje til å med vært så dyktige i observasjonens kunst at de har funnet ut at det til og med finnes jobber man kan trives med. Og det er bra.

Det har seg likevel slik at selv om folk er flinke til å jobbe og tjener greit, er det likevel mange som klager over dårlig råd. Det er en ærlig sak å ha dårlig råd og jeg skal ikke bebreide noen for det. Det finnes mange gode grunner til å ha dårlig råd: Man er i etableringsfasen, man er student, eller man har høye kostnader av andre grunner. Men, og her kommer poenget: Veldig mange har dårlig råd fordi de har dårlig kontroll på økonomien sin.

Spørsmålet må derfor bli: Hvordan får jeg kontroll på min økonomi?

Vel, det finnes like mange svar på det spørsmålet som det finnes designervesker i Oxford Street, men jeg skal nå liste opp noen enkle og generelle tips for å hjelpe deg litt på vei:

- Kutt ut ting du ikke trenger. Ta for eksempel en vanlig kaffe hjemme eller i kantinen, fremfor en fancy kaffe på en café/kaffebar. Dersom du røyker eller snuser kan dette også med fordel kuttes (dersom du klarer).

- Velg rimeligere løsninger. Noen ting bør man ikke la prisen avgjøre om man kjøper. Det er bedre å kjøpe en ordentlig kvalitetsjakke en gang, enn å kjøpe flere jakker av dårligere kvalitet. Men dette gjelder ikke alt: Dersom du trenger en pakke med skinke er det ikke veldig stor forskjell på dagligvarekjedenes egne produkter og Gilde sine produkter, men prisforskjellen kan i noen tilfeller være opp mot 20kr, noe som ikke er mye for en gang, men om du kjøper to pakker i uken blir det til 2080kr/år, tenk hvor mye du da kan spare om du gjør det samme med ost, brød og biff i tillegg! Det er også mange som har dyrere mobilabbonement, strømavtale og forsikring enn det de strengt tatt trenger og dette er noe man bør holde seg oppdatert på selv. Hverken Telenor, Hafslund eller Tryg kommer til å ringe deg for å si at de tjener for mye penger på deg.

- Handle mat en gang i uken. Da slipper du impulskjøp.

- Hold deg oppdatert på tilbud. Dersom du trenger noe, kjøp det helst på tilbud. Noen ting må man bare ha med en gang behovet oppstår, men for alt annet kan man vente en uke eller to. Tilbud på mat klær og elektronikk kommer hver eneste uke. På tjenester som prisjakt kan du også se prisstatistikken for varer og dersom produktet var på tilbud forrige uke, så kommer det nok på tilbud igjen snart.

- Smør matpakke. Med matpakke bestemmer du selv hva du vil ha og kaffe fra trakteren bestemmer du selv hvor sterk skal være (ja, for traktekaffe er veldig mye billigere per kopp enn Nespresso).

- Kjøp småting på nett. Hvis du skal ha ting som mobildeksel, lommebok, t-skjorter eller pyntegjenstander er dette ting som vanligvis er billigere på nettet enn i butikken og hvis du klarer å planlegge innkjøpene dine (les: orker å vente) kan du spare masse penger på å kjøpe ting fra eBay. Det er ikke bra for norsk økonomi, men det er bra for din lommebok.

- Reis kollektivt. Jeg forstår at ikke alle bor i byen og at det nok er veldig provoserende for dem som ikke gjør det å gang på gang få nye avgifter tredd ned over hodet (men dere har lavere boligpriser, i det minste). Dersom du har mulighet er det imidlertid følgende å spare på å la bilen stå: Bompenger, drivstoff, verditap per kilometer, vedlikehold per kilometer og hvis du kjører mye: lengde å spare på forsikringen. Det er mulig at det er enda flere faktorer som jeg kommer på i farten.

- Se på mulighetene til å øke inntekten din. Er du flink til å lage ting? Kunne du tenkt deg å holde eldre eller andre med behov med selskap en gang i blant? Har du ting du kan selge? Har du funnet en fin ting på eBay/AliExpress/Etsy som du tror kan slå an her hjemme? Er du kvalifisert for høyere lønn eller en bedre jobb?

- Se på hvordan du sparer. Har du BSU? Spar mest mulig der. Tilbyr din bank en tjeneste som gjør at du setter av noen kroner til høyrentekontoen hver gang du kjøper noe? Bruk den (så sant den er gebyrfri). Har du den sparekontoen med best vilkår? Hvis ikke: Skaff deg den. Har du sparepenger du ikke trenger før om lenge? Følg med på et innlegg som kommer på denne bloggen i morgen (om sparing i fond, aksjer og andre verdipapirer).

- Hold deg hjemme. Neida, ikke bokstavelig talt, men det kan være vel så koselig å ha en filmkveld hjemme som det er å gå ut og hvis du kombinerer dette med tipset under kan det bli riktig så hyggelig. Man må selvfølgelig unne seg litt ekstra hygge en gang i blant, men å gå ut en til to ganger i uken kan bli veldig dyrt til slutt. Spesielt dersom du i tillegg må ty til kredittkort for å henge med.

- Er du flink til å lage mat? Da kan du invitere venner til middag og be dem ta med noen ingredienser selv, så får de god mat og slipper oppvask, du får gratis/billig mat og sitter igjen med restene og dere alle får en hyggelig aften på budsjett.

- Lag budsjett. Ja, det er dritkjedelig, men hvis du gjør det på denne måten vil det funke for deg, uansett hvilken situasjon du er i: 1. Lag et budsjett 2. Før fortløpende regnskap over utgiftene dine 3. gjør de justeringene underveis som må til for å klare å følge budsjettet. Her er det heller ingenting i veien for å flytte på pengene fra post til post, det er totalen som teller, men husk: Det kan være lurt å inkorporere en viss avsetning til sparing i budsjettet ditt.

Til slutt er det viktig å huske på at du ikke trenger å gjøre alt på en gang. Å spare penger og å ta kontroll over egen økonomi er litt som å slanke seg: Man må justere vanene sine, ikke stupe ut i det. Det hjelper ikke å spare i januar og februar hvis du sprekker i mars og unner deg alt du føler at du har gått glipp av.

Håper at dere blir inspirert til å oppnå deres mål av dette. Del gjerne egne sparetips i kommentarfeltet og som alltid: Kom gjerne med spørsmål eller temaer som dere vil at jeg skal ta opp :) God natt!

​Bilde av favorittdyret til Onkel Skrue fra Google

Likes

Comments

Hei igjen! I dag vil jeg uttale meg veldig generelt om noe som angår de aller fleste av oss før eller siden: Nemlig boligkjøp.

Mange drømmer om egen bolig. Tenk så fint og perfekt det hadde vært å kunne male, tapetsere og innrede sin en bolig, slik at murstein og mørtel blir et hjem. Et perfekt hjem. Et sted hvor du kan kose deg med god mat, holde fester eller selskap, eller bare slappe av i sofaen med en god bok. Ditt hjem.

Men er det lurt?

Om man bør eie eller leie kan man diskutere lenge og det er mange faktorer som spiller inn, men en faktor er viktigere enn alle andre faktorer i vurderingen: Hvor lenge kommer du til å bo der?

Faktum er at boligprisene kommer til å gå ned. Så kommer de til å gå opp igjen. Så kommer de til å gå ned igjen.

Faktum er at renten kommer til å gå ned. Så kommer den til å gå opp igjen. Så kommer den til å gå ned igjen.

Faktum er i det hele tatt at det økonomiske aspektet ved kjøp av bolig, det seg være priser på selve eiendommen, priser på lån og vedlikeholdskostnader alltid vil variere, avhengig av tidshorisont. Derfor er det vanskelig å gi et konkret økonomisk svar på om man bør kjøpe en bolig i dag, før om ti år.

Grunnen til dette er at usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen som helhet, befolkningsvekst, grad av sysselsetting og hvor attraktiv det enkelte geografiske området fremstår om ti år, er store. Hvordan kostnadene til vedlikehold utvikler seg er heller ikke godt å si.

Det er slik disse faktorene i stor grad også gjelder for dem som velger å leie. Forskjellen er at det er utleier som tar den store risikoen i leieforholdet og at det, forutsatt at man har en tidsubestemt leieavtale som ikke sies opp, bare er konsumprisindeksen (prisstigningen på alt, enkelt forklart) som påvirker leiekostnadene. Leien kan nemlig ikke settes opp, men den kan konsumprisindekseres etter konsumprisindeksen som SSB utarbeider.

Eksempel: Du betaler 1 000kr/mnd i leie, neste år kommer KPI tallene ut og viser en økning på 2,7 %, da kan utleier øke husleien tilsvarende, slik at den nye månedsleien din blir 1027kr/mnd.

Så for å svare på spørsmålet jeg stiller innledningsvis: Om det er lurt å kjøpe bolig i dag vet du ikke før om ti år, men hvis du har tenkt å bo i boligen i overskuelig fremtid og har nok penger (og god nok inntekt) til å kjøpe boligen uten å måtte spise posesuppe til middag de neste to årene, så er det alltid greit å eie sin egen bolig.

Det eneste som er helt sikkert er at det ikke lønner seg å kjøpe bolig hvis du har tenkt til å bo der i kortere tid enn ett år. Dette fordi prisveksten må være enorm for å tjene inn igjen dokumentavgift, andre kjøpskostnader, rentekostnader og kostnader i forbindelse med salg og skulle du først gå med overskudd her vil du måtte betale skatt av det.

Håper dere som leser dette lærte noe nytt nå og som alltid, kom gjerne med spørsmål :)

​Bilde av en moderne stue fra Google

Likes

Comments

Hei igjen. De siste to dagene har fokus vært på den økonomiske delen av å være et velfungerende samfunnsmedlem, et sted fokus nok kommer til å være en del. Men i dag, både fordi det er viktig og for avbrekkets egen skyld, skal jeg ta for meg noen sentrale deler av forbrukerkjøp. Det vil si at jeg nå skal fortelle deg hvilke rettigheter du har dersom noe du har kjøpt, det seg være en håndveske, en iPhone eller et kjøleskap, viser seg å ikke fungere så bra som det burde.

Utgangspunktet er at forbrukerkjøpsloven gjelder alle kjøp hvor du som privatperson kjøper noe av en bedrift, typisk butikk. Det finnes enkelte unntak, men disse går jeg ikke inn på i dag. Dersom du kjøper noe på vegne av firmaet ditt, eller dersom du kjøper noe av en annen person gjelder ikke forbrukerkjøpsloven.

La oss ta et eksempel:

Du har kjøpt ny leilighet og trenger et kjøleskap. Du drar på nærmeste elektronikkbutikk for å kjøpe et kjøleskap. Kjøleskapet fungerer fint og overlever både besøk av familie, oppbevaring av uante volum gresk yoghurt og elleville fester i tre år. Etter tre år virker ikke kjøleskapet lenger. Hva nå?

Mange vil nok tenke at tre år er relativt lang tid og at man derfor bare må dra for å kjøpe et nytt kjøleskap. Dette stemmer ikke. I henhold til forbrukerkjøpsloven paragraf 27 (2) skal alt som er ment til å vare "vesentlig lenger (enn to år)" ha en reklamasjonsfrist på fem år. Det betyr at du er i din fulle rett til å dra tilbake til butikken for å klage på kjøleskapet og kreve at det enten blir ordnet, eller at du får et nytt kjøleskap. Dette skal heller ikke koste deg noe.

Men hva om det er noe annet du har kjøpt? En iPhone som henger seg opp etter ett år, for eksempel?

Vel: Om en mobiltelefon er ment til å vare "vesentlig lenger (enn to år)" kan man diskutere til man blir blå. Det er imidlertid slik at alle ting skal ha en minste reklamasjonsfrist på to år etter forbrukerkjøpsloven paragraf 27 (2), så også her kan du kreve å få ny telefon, eller å få varen reparert.

Hva med en håndveske?

Her vil det nok avhenge en del av hvor mye du har betalt for den, hva selgeren sa og om det er regnet for å være et godt merke. Uten å låse oss til tall kan man på generelt grunnlag anta at for rimeligere vesker som fås kjøpt på ordinære produkter er reklamasjonsfristen på to år, mens for kostbare designervesker er reklamasjonsfristen fem år. Kort oppsummert gjelder det å bruke sunn fornuft i vurderingen og å huske på at alt er relativt: 5 000kr er dyrt for en veske, vil mange mene, mens andre er vant til en helt annen virkelighet. I dette eksempelet vil jeg anta at 5 000kr for en håndveske, design eller ei, vil gi en reklamasjonsfrist på fem år.

Merk deg imidlertid dette: For at du skal ha reklamasjonsretten din i behold må du:

a) Reklamere så fort som mulig etter at du oppdager (eller burde ha oppdaget) feilen.

b) Ha brukt tingen på en normal måte og ikke selv være skyld i skaden/mangelen/feilen som har oppstått.

Retten til å reklamere etter forbrukerkjøpsloven paragraf 27 (2) må ikke forveksles med garanti. Garanti er noe produsenten eller leverandøren gir og er en avtale mellom forbruker og den part som gir garantien.

Det finnes også andre sentrale bestemmelser om forbrukerkjøp, men jeg innser at dette kan være tung lesning for mange og går dermed ikke inn på det i denne omgang foruten å nevne dette:

Dersom du kjøper en vare i en butikk har du ikke krav på å få byttet eller returnert den etter loven. Det er mange butikker som praktiserer dette, men dette er noe butikken gjør som en ekstra service og alle butikker er i sin fulle rett til å nekte deg dette. Det er imidlertid annerledes med ting som er kjøpt på Internett/postordre/telefon, her har du angrerett (angrefrist) på 14 dager i medhold av loven med det velklingende navnet: Lov om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler paragraf 21, eller angrerett loven for short.

Håper at dette var nyttig og ikke ALT for kjedelig - og som alltid: Kom gjerne med spørsmål! :)

PS: Det går ikke an å skrive tegnet for paragraf på nouw.com, oppdaget jeg i løpet av dette innlegget. Nedtur.

Bilde fra Google av et lyxig kjøleskap

Likes

Comments

Ny dag, nye muligheter! Vel, nå er det jo kveld og dagens muligheter er i det vesentlige forspilt, men mine siste krampetrekninger av energi skal jeg bruke på å forklare for dere hva renters rente-effekten går ut på. Noen av dere har kanskje hørt om det før, mens det for andre kan fremstå som helt nytt stoff. Jeg beklager på forhånd til dem som synes at dette er kjedelig, men dette er kanskje noe av det viktigste du kommer til å lese i hele år! (Bytt gjerne ut kroner med håndvesker, mineralfoundationer eller Chihuahuaer hvis det gjør det lettere for deg å følge med)

Vi kjører på!

Renters rente-effekten kan i enkelthet forklares med at en rentesats er uttrykt i prosent, så summen rentene utgjør i kroner og øre avgjøres av hvilket beløp renten skal beregnes av. Av dette følger det at rentekostnaden er høyere, jo høyere beløpet renten beregnes av er. Dette igjen betyr at dersom du har et lån du ikke betaler ned på, eller et innskudd i banken du ikke tar penger ut fra, vil verdien av dette øke hurtigere og hurtigere jo lenger tid som går.

Eksempel: Du låner hundre kroner av en kompis til 5 % rente. Renten beregnes årlig. Det vil si at du etter ett år skylder 105kr, etter to år skylder 110,25kr og etter tre år skylder 115,76kr. Dette høres ikke særlig mye ut fordi vi i eksempelet opererer med 100kr, men hva om vi opererer med 2 000 000kr, som er en sum det ikke er uvanlig at folk har i boliglån.

1 år: 2 100 000kr hvorav 100 000kr er renter

2 år: 2 205 000kr hvorav 205 000kr er renter

3 år: 2 315 250kr hvorav 315 250kr er renter.

...

10 år: 3 257 789kr hvorav 1 257 789kr er renter

...

20 år: 5 306 595kr hvorav 3 306 595kr er renter

Hvis vi ganger de 100 000 kronene fra år 1 med 20 får vi 2 000 000kr. Vi ser at tallet for renter i år 20 er 3 306 595kr, noe som betyr at det i eksempelet over er 1 306 595kr som kan tilskrives renters rente-effekten.

Nå er det riktignok slik at man må betale ned på et lån underveis og at renten i dag ligger lavere enn 5 %.

Eksempelet over tar heller ikke høyde for skattefradrag for rentekostnader, gebyrer i forbindelse med lånet eller andre kostnader eller fradrag som kan påløpe.

Dette betyr imidlertid ikke at dette er en effekt man kan se bort fra. Det er ikke uvanlig at effektiv rente på kredittkort og forskjellige avbetalingsløsninger ligger et sted mellom 20 % og 40 % og da kan selv noen enkle tusenlapper bli til titusenvis av kroner, spesielt om man i tillegg får inkassokrav, forsinkelsesgebyr og andre krav på pengene man skylder.

Men det er en "silver lining" her: Dersom du har penger i banken vil det samme skje, men i din favør. Om det er særlig lurt å ha penger i banken i dag kan vi komme tilbake til ved en senere anledning.

Så for å oppsummere: Tenk deg om en ekstra gang før du kjøper ting du ikke har penger til, det kan fort bli veldig mye dyrere enn prislappen skulle tilsi!

PS: Hvis noen er interessert i å prøve å beregne på samme måte som det er beregnet i innlegget over kan du ganske enkelt skrive tallet inn i søkefeltet på Google slik: 2000000*1,05^20 hvor 2000000 er summen, 1,05 er renten (5 %) og ^20 er 20 år. Du kan bytte ut disse tallene med egne tall for det du ønsker å beregne.

Var det disse du byttet ut kroner med? Du får råd til flere slike hvis du følger tipsene og rådene på denne bloggen :) (Bilde: weheartit)

Likes

Comments

​I og med at jeg akkurat nå ser siste episode av "Making a Murderer" på Netflix, selv om jeg strengt tatt burde ha lagt meg for flere timer siden, så skrive jeg første tema allerede nå. Og første tema er:

Rente

Rente er et begrep de fleste har hørt, men langt fra alle er i stand til å definere. Det er også et av de aller mest sentrale begrepene innen personlig økonomi og dermed et naturlig sted for meg å kaste loss. 

Rente er et veldig stort område og jeg har ingen sjanse til å få med alt som har relevans, men det som står under er grunnprinsippene og som alltid: Spør hvis du lurer på noe!!!

Kort fortalt er rente kostnaden ved å låne penger. Hvis du låner 100 kr av en kompis til 5 % rente per år, skylder du kompisen din 105 kr etter ett år. Kostnaden ved å låne denne hundrelappen i et år var altså 5 kr, som også var rentesatsen.

Når det er snakk om boliglån, kredittkort eller avbetaling skiller man vanligvis mellom nominell rente og effektiv rente. Forskjellen på disse er egentlig ganske enkelt: Nominell rente er renten, mens effektiv rente er den totale kostnaden av å låne penger inkludert forskjellige gebyrer. Derfor vil den effektive renten alltid være større eller lik den nominelle renten.

Et eksempel:

Du låner 100 kr av en kompis til 5 % rente som i eksempelet over. I tillegg til disse fem kronene vil kompisen din ha 1 kr ekstra for at han skal gidde å møte opp for å ta imot pengene fra deg. Når du da betaler tilbake har du altså betalt tilbake summen du har lånt, 5 % i rente og 1 kr i gebyr. Den nominelle renten er altså fortsatt 5 %, men du har betalt 1 kr ekstra. Det vil si at den totale kostnaden din ved å låne disse pengene var 6 % (og 6 kr), noe som da er den effektive renten.

Nå tenker du kanskje: Dette er jo vel å bra, men jeg får da rente på sparepengene mine i banken også?

Ja, det gjør du! Og det er jo slik at man gjerne vil betale lavest mulig rente på penger man låner og få høyest mulig rente på pengene man låner bort. For ja, når du har pengene dine i banken innebærer det at du låner banken penger. Det er imidlertid slik at banker tjener penger, blant annet fordi renten du får på penger du har i banken er lavere enn renten du betaler for å låne penger. Men dersom du ikke har gjeld vil summen du har i banken øke, selv om den reelle verdien (kjøpekraften) kanskje ikke stiger (inflasjon og (formue)skatt tar vi for oss senere en gang). 

Derfor er det ofte, spesielt når renten er så lav som nå, lurt å se på alternativer til banken. Dette kommer vi tilbake til ved en senere anledning.

Neste gang: Renters rente-effekt (hvis jeg husker at det var det jeg bestemte meg for nå)

Likes

Comments

Hei og velkommen til meg! Blogg er nytt for meg og jeg ser av kategoriene som er inne på nouw.com at det stort sett går i mote og livsstil. Jeg har full forståelse for at de fleste synes at det er temaer som er ganske mye mer sexy enn kroner, øre og paragrafer. Det skulle da bare mangle! Nye klær, god mat og en vakker kropp er jo både penere å se på og lettere å forholde seg til enn regninger, selvangivelse og børsutvikling.

MEN: Økonomi er minst like viktig som sko, klær og trening. Derfor kommer jeg til å ta for meg forskjellige emner innen personlig økonomi og hverdagslig jus. Kom gjerne med spørsmål, for dersom du lurer på noe så lurer garantert andre enn deg også på det!


Likes

Comments