Hvorfor Iran? Hvorfor reiser du alene? Er du ikke redd? Du er jo kvinne.

Før påske var det ikke bare én, men minst et dusin mennesker, som hevet øyenbrynene sine da jeg fortalte at jeg skulle på ferie til Iran. Helt mutters alene. I to hele uker.

Mitt svar var (og er fortsatt): Hvorfor ikke reise til Iran?

Det er jo så mange grunner til å reise nettopp dit. Her er 8 av de beste i mine øyne.

Da min far fortalte en bekjent at jeg, hans datter, skulle reise til Iran alene, var svaret han fikk som følger: "Jeg hadde gjort datteren min arveløs hvis hun gjorde det samme".

Iran kan høres skummelt ut. Vi tenker stort sett på Iran som et land som undertrykker kvinner, som praktiserer strenge islamske lover, og som ikke minst har brutale straffer for lovbrudd, blant annet piskeslag og henrettelser. Dessuten har jo Iran atomvåpen, de har vært under strenge internasjonale sanksjoner i en årrekke, og således har landet vært ganske så isolert fra resten av kloden.

Men så lenge du ikke har behov for å bryte noen av lovene, hvis det for eksempel går greit å vente med å kjøpe eller bruke narkotika (hvis du bruker den slags) til du er utenfor Irans grenser, eller legger igjen den typiske Paradise Hotel-oppførselen hjemme, så går det ganske så greit.

Sikkerhet opplevde jeg i alle fall som problemfritt. Jeg var aldri redd, og jeg følte alltid at menneskene rundt meg var klare til å gi meg en hjelpende hånd hvis noe hadde oppstått. Jeg følte meg tryggere på reise alene i Iran, enn jeg har følt meg på reise sammen med andre i europeiske storbyer, for ikke å snakke om i Norge.

Synlig politi, mange steder også et eget turistpoliti som er til disposisjon for nettopp turister, var medvirkende til å skape trygghet for meg. Hvis noe hadde oppstått, hadde jeg visst hvor jeg kunne henvende meg nesten umiddelbart. Det skjedde imidlertid aldri noe.

Jeg slapp også å bekymre meg for ekkel oppførsel fra sørpe drita folk, fordi det er ulovlig med alkohol. Selv om mange har det i sine private hjem, så jeg ikke én eneste beruset person i offentligheten. Selv drakk jeg heller ikke alkohol på turen, og slapp derfor unna mange av de typiske "risikable" situasjonene som kan oppstå hvis du er en beruset kvinne alene.

Det største problemet jeg møtte på i løpet av de to ukene jeg fartet fra by til by, tok nattbuss, sov på hosteller og gikk meg vill i trange smug både dag og natt, var da jeg ble fridd til. Det skjedde helt uventet. Og tok meg så på senga at jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle situasjonen (jeg satt nemlig sammen med moren, søsteren og broren til denne personen som fridde). Men det gikk heldigvis greit etter litt diskusjon, og denne situasjonen var heller aldri farlig - denne familien var bare søte og snille med meg. 

Mange har lurt på hvordan det var å måtte gå med hijab hver dag. Svaret er at det var uvant. Og til tider litt irriterende. I begynnelsen falt den ned hele tiden, og jeg kjente enkelte ganger på en motstand mot å skulle "skjule" en del av meg. Men samtidig er det slik lovene i landet er. Og som gjest i landet, følger man lovene og respekter dem. Mange av de iranske damene jeg snakket med uttrykte sterk misnøye mot klesregimet de er underlagt. For meg varte klesreglene bare i to uker. For kvinnene i Iran er det slik hver eneste dag.

Det var også uvant å oppleve at jeg ikke var velkommen overalt, fordi jeg er kvinne. En dag det plutselig begynte å pøsregne, forsøkte jeg å søke tilflukt på den første og beste kafeen jeg kunne finne. Her ble jeg imidlertid kastet ut igjen ganske fort. I døren ble jeg møtt av en servitør som fortvilet veivet med armene og nesten regelrett skubbet meg ut igjen. Grunnen var at dette var en kafé kun for menn. Jeg fikk bare finne meg i å bli klissvåt ute i regnet, mens det lynte og tordnet.

Men jeg understreker: Dette skjedde meg bare én gang. I løpet av sikkert minst 20 forskjellige kafé- og restaurantbesøk. Det skjedde også bare én gang at en mann ikke ville ta meg i hånden, fordi jeg var kvinne. Det beklaget sønnen hans, som forklarte at faren hans var svært konservativ. Men den samme faren var en veldig hyggelig samtalepartner.

For som jeg har nevnt tidligere, er iranere de hyggeligste menneskene jeg har møtt på reise noensinne. De er så gjestfrie, generøse, hjelpsomme og oppriktig glade for å se turister, at du aldri vil føle deg hverken redd eller utsatt som turist.

Med andre ord: Det føltes problemfritt ut å reise rundt alene. Mange andre er også i samme situasjon, både menn og kvinner, og jeg fikk venner jeg definitivt skal holde kontakten med fremover.

Og selv om denne ene mannen ikke ville ta meg i hånden, behandlet han meg som en god familievenn under lunchen jeg hadde med familien hans. Han var interessert i å vite mer om meg, hva jeg drev med, og hva jeg ville med livet. Og han fortalte om livet sitt.

Hvis du har en drøm om å reise til Iran, men synes det er vanskelig å finne noen som vil reise dit med deg - dra alene! Det er min anbefaling. Og hvis du reiser, reis med et åpent sinn. Da får du nemlig mange nye og fine bekjentskaper og opplevelser, selv om det ikke alltid starter eller ender med et håndtrykk.

Hvis du vurderer å reise til Iran, kan jeg anbefale deg å bli medlem av Facebook-gruppen "See you in Iran". Her deler folk bilder og erfaringer fra Iran-reiser, og svarer på spørsmål.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Denne påsken ferierte jeg i Iran. Dette er grunnene til at du også bør ta turen.

1. Menneskene.

Iranere er kanskje de hyggeligste og mest gjestfrie menneskene jeg har møtt noensinne. Du får garantert mange nye venner, middagsinvitasjoner, og forespørsler om å bli tatt bilde av (jeg mistenker at det florerer av selfier med meg på Instagram). Alt ligger til rette for å få et innblikk i dagliglivet i Iran via menneskene du møter. Mine favorittøyeblikk fra turen var da jeg hang med iranere i timesvis og ble vartet opp med mat, drikke og historier fra deres liv.

2. Moskeene

Hvis du er som meg, svak for vakker mosaikk, overdådige, glitrende og gullbelagte bygninger, så er Iran garantert landet for deg. Og for å si det sånn: Du kan besøke minst tre moskeer om dagen, og likevel ikke gå lei.

3. Arkitekturen & kunsten

Det er ikke bare moskeene som imponerer. Gamle palasser, gigantiske offentlige plasser og boligområder laget av leire for tusenvis av år siden er bare noe av det du får se. I Esfahan, Yazd og Shiraz kunne jeg vandre rundt uten å ha noe spesielt på programmet. Og plutselig dumpet jeg borti den ene fine bygningen etter den andre.

4. Basarene

Her kan du finne alt fra vakre, persiske tepper, krydder, smykker, og iranske søtsaker, til klær, burkaer og håndverk. Det er lett å gå seg vill og de smale gatene var ofte overfylt av folk, men energien i de tradisjonelle basarene er en opplevelse du ikke vil gå glipp av.

5. De vakre hotell- og tehagene

Er det noe iranerne drikker mye av, så er det te. Derfor har mange hoteller fine hotellhager hvor du kan sitte å sippe safran-te (de har også Earl Grey, altså), blant blomster og fontener. Det meste jeg betalte for te i Iran var 20 kroner, og det var på et femstjerners hotell. Ellers kan du ofte få en kanne med te til rundt fem kroner.
6. De historiske perlene

Et av de store trekkplastrene for turister i Iran er Persepolis, ruinene etter det mektige Persia for tusenvis av år siden. Selv om ruinene kanskje ikke er like godt bevart som for eksempel de romerske ruinene i Baalbek i Libanon, er det definitivt verdt turen.

7. Å utvide perspektiver

Du vil garantert ende opp med å reflektere rundt flere temaer hvis du reiser i Iran. Hijab-påbudet er bare et av temaene jeg endte opp med å diskutere mye med andre, og fundere mye på selv. Men spesielt historiene du hører fra iranerne selv gjør inntrykk, og gir kanskje noen nye perspektiver på både eget liv, og andre menneskers utfordringer som man ikke har tenkt over før.

8. At det er billig

Selv om flybillettene kanskje koster noen tusenlapper, kan du klare deg med ganske lite penger hvis du reiser til Iran. Alt fra hotell, mat og shopping, til offentlig transport og taxi er mye, mye billigere enn hjemme. Derfor er det ikke så sikkert at du taper penger på en reise til Iran, fremfor til en storby i Europa. Og jeg tror nesten jeg kan garantere at du vil få flere uforglemmelige opplevelser.

Likes

Comments