Hei!

Nå tenkte jeg å skrive litt om hvordan livet mitt har endret seg siden jeg ble mamma. For livet endrer seg totalt i det sekundet man sitter med den nyfødte babyen sin i armene. Det er ikke lenge deg selv som står i fokus, men en helt annen. Det å ta en dusj betyr plutselig så veldig mye. Man setter pris på så lite og betydningsløse ting. Som å kunne kjøre bil alene, for da kan man skru opp volumet på max og synge i vei som en gærning.

Jeg viste det kom til å bli ekstremt tøft, men ikke så tøft som det har vært. Det vanskeligste til nå har måtte vært å ikke ha den samme friheten som før. Man er låst mye hjemme på kveldstid og kan ikke lengre bare sette seg i bilen for å reise ut en tur. Mye mer planlegging må til. Utstyr må med og har man glemt noe er det krise.

Synet mitt på ulike temaer har blitt helt annerledes. Jeg legger merke til enkelte ting hos andre jeg ikke har tenkt over før. Kravet mitt til mennesker jeg slipper inn i livet har steget betraktelig. For nå er det ikke bare meg som kan ødelegges, men også sønnen min. Som er mye mer sårbar enn meg. Jeg er laget av stål og han er bare en liten fjær enda. De menneskene jeg har rundt meg er like mye med på å forme han som det jeg er, kanskje mer også.

Tiden strekker lengre ikke til. Og det var noe jeg kjente på før jeg ble mamma også. Så nå som den lille er her, føler jeg bare tiden flyr fra meg. Den klesvasken jeg skulle sette på i går, ble heller ikke satt på i dag. Har selvfølgelige tid nå som jeg sitter her å trykker på datamaskinen. Men dette er noe jeg vil gjøre, og ikke må. Det er en stor forskjell på ulike plikter man må og ikke. Egentid er viktig, og dette er min. Da bruker jeg heller kveldene mine på avslapning enn å fly rundt i leiligheten å rydde. Det kan jeg heller drive med mens minstemann koser deg under babygymmen på dagtid.

Det er ikke lengre en selvfølge å kunne farge håret. Jeg sitter her med en ettervekst som er 5 måneder gammel. Ikke fordi jeg ikke har tid, men mer hva jeg prioriterer å gjøre. Det koster penger, og det er ingen hemmelighet at det er det lite av under dette taket. For meg er det da viktigere å ha mat på bordet og ha muligheten til å kunne kjøpe seg en pizza ute en dag. For nå kommer utseendet i siste rekke.

Synet mitt på penger har aldri vært dårlig, da jeg ikke har krevd så mye før jeg flyttet for meg selv. Men da hadde jeg stort sett alltid mulighet til å kunne spare eller kjøpe meg noe jeg hadde ønsket meg. Det er noe jeg ikke har mulighet til like ofte lengre. Er det noen som får klær og utstyr nå så er det Martin. Han trenger det mye mer enn meg. Jeg har nok klær og mer enn nok, så jeg klarer meg. Det handler mer om hva man har lyst på enn trenger. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har muligheten til å kunne kjenne på det å ha trang økonomi. Dette er noe man lærer mye av og har stor nytte av senere i livet.

Lista for endringer i livet er så lang, da hele livet er snudd på hodet. Heldigvis på en veldig fin måte. Det er så verdt det, selv om det er beinhardt og slitsomt. Men det lille smilet man får mot seg gjør alt verdt det. Jeg lever ikke lengre for meg selv, men mitt eget lille menneske. Som er så avhengig av meg for å kunne leve og ha det bra. Den følelsen kan ikke beskrives. Har han det bra, har jeg det bra!

-O

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Hei!

Da var det mandag igjen og en helt ny uke. Minstemann sover sin første dupp ute i vogna si. Det er endelig litt blå himmel og noen glimt av sol. Dette skal nytes, for resten av uka er det meldt overskyet og regn. Hvor blir sommeren av? Den uka som har vært har jeg hatt besøk av pappa. Tiden har da gått i å prioritere han mest mulig.

Vi var en tur på IKEA for å handle inn kommoder og litt småtteri. Her jeg leier var det to store klesskap. De var jeg så lei av nå og falleferdig var de. Så jeg ba de komme å hende de og derfor trengte jeg noe nytt å ha klær i. Da ville jeg ha kommoder. Syns de er mest praktiske og oversiktlig. For å ha noe å henge opp kjoler o.l. kjøpte jeg bare et klesstativ.

Vi har også hatt lit besøk ellers, og det er alltid like koselig. Som jeg har nevnt tidligere blir ukene ofte veldig ensformig. Da er det alltid godt med litt besøk og et avbrekk. Martin er alltid glad for besøk, da det alltid blir litt dulling og leking.

Nå skal vi snart reise til Martin sin mormor og min mamma. Så denne dagen kommer til å gå i litt familietid og kos. Viktig er det når de får en ekstra fridag.

- O

Likes

Comments

Hei!

I dag er det endelig fredag og det betyr HELG! Nå som jeg går hjemme er jo nesten hver eneste dag den samme. Helg blir da ofte ikke det samme høydepunktet som før. Rutinene begynner å falle på plass og det er veldig godt. Jeg vet at kort tid etter vi har stått opp, er det på tide med en ny dupp igjen. Det går mye i trilleturer, uansett vær. Dette er den måten han sovner best på og da gjør jeg det som er best for han, og meg.

Dagen i dag består av lite planer, annet enn at vi skal i bursdag til min bestemor og Martin sin oldemor. Det blir veldig koselig. Jeg elsker bursdager der familien kan samles og være med hverandre. For meg er det viktig at Martin kjenner familien han har rundt seg og kan ha et nært bånd til de. Jeg vil ikke at det skal bli et problem for han å kunne være borte fra meg i noen timer eller på overnatting.

Jeg har forresten kjøpt en ny vogn på Jollyroom! Veldig fornøyd med den så langt, annet enn at jeg har måtte reklamert på den. Låsen på vogna går dessverre inn i hjulet og lager en plagsom lyd. Jeg får bare satse på at dette går i orden og bruke den gamle vogna enn så lenge. Innlegg på denne vogna kommer senere, da jeg vil vise dere vognas geniale funksjon!


Ha en fin dag alle sammen og god helg!

-O

Likes

Comments

Hei!

I det øyeblikket dette innlegget ble postet er det nøyaktig 4 måneder siden Martin kom til verden! Jeg føler han har blitt så utrolig stor allerede, men han er jo fortsatt så liten. Disse 4 månedene har gått så utrolig fort, men samtidig så sakte. Det har vært måneder med lange kvelder, tårer i øynene, frustrasjon og ekstremt mye kjærlighet.

På veien har det vært noen nedturer og mye nytt å forholde seg til. Det å skulle bli kjent med et lite menneske som ikke klarer å utrykke seg på en annen måte enn å gråte er krevende. Gråter han fordi han er sulte, har han vondt eller er han trøtt. Med tiden har det naturligvis blitt mye lettere å skjønne hva han vil.

Jeg har blitt så utrolig glad i den lille gutten og kjærligheten jeg føler for han er en helt ny følelse. Kjærligheten man har for sitt eget barn kan ikke sammenlignes med noen annen.

I de kommende månedene og året er det mye som skal skje. Fortsatt mye nytt som må læres og kjennes. Behovene blir større, han krever mindre, men samtidig mye mer. Han skal lære seg det å rulle rundt, sitte, krabbe og gå. Dette er noe jeg gleder meg ekstremt mye til å følge. Hvordan han velger å løse de ulike situasjonene og gjennomfører.

Dette har vært fire helt ubeskrivelig fantastiske måneder jeg aldri kommer til å glemme!


-O

Likes

Comments

Hei!

I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg fikk den positive testen og livet endret seg. Hvordan jeg fant det ut er en litt morsom historie. Det var overhode ikke dette jeg hadde forventet da jeg satte beina utenfor senga den morningen! Dette var den dagen jeg skulle ha prøveeksamen.

Denne dagen i fjor var en varm dag. Skoledagen begynte kl 09.00 og derfor tok jeg en annen buss enn skolebussen. Den går naturligvis ikke helt opp til skolen, så jeg måtte gå. Det er en slakk oppoverbakke hele veien. I midten av bakken begynte jeg å bli så andpusten og få hjertebank. Kunne ikke skjønne hvorfor dette kom nå. Jeg tok opp telefonen min og sendte en melding til helsesøster, spurte om hun hadde en ledig time den uka. Det hadde hun og jeg kunne komme med en gang. Jeg hadde ikke verdens med tid og spurtet opp til klasserommet for å si ifra om at jeg ble noen minutter forsinket. Helsesøster lurte på hva det gjaldt og jeg fortalte henne hva situasjonen var.

Hun ga meg en kopp som jeg skulle gå på do og tisse i. Jeg gjorde som hun sa og kom tilbake. Testen duppet hun oppi koppen og ventetiden startet. Hva resultatet kom til å bli var jeg veldig sikker på, og nervene begynte å bruse inni meg. Minuttene gikk og vi snakket om hva jeg kom til å gjøre dersom den var positiv.

Tiden var inne for å sjekke resultatet. Hun ser ned på den og ser opp igjen på meg med et smil. "Gratulerer!" var det som traff meg. Jeg var gravid. Det eneste jeg klarte å få frem var et smil og et "Takk". Vi snakket litt sammen før jeg måtte spurte opp igjen til klasserommet. Nå var det tid for prøveeksamen.

Jeg er overrasket over at jeg klarte å holde maska den dagen og gjøre det så bra som jeg gjorde. For tankene mine var jo et helt annet sted enn de egentlig burde vært. Med en vel overstått prøveeksamen dro jeg ned til kjøpesenteret for å kjøpe en eske og noe jeg kunne ha oppi den. Før jeg ble hentet og kjørt til Kristian.

Bak ryggen min gjemte jeg eska før jeg tok frem hånda mi og ga den til han. "Du må åpne den" sa jeg med et lurt smil om munnen. Allerede da så jeg at han skjønte hva som kom til å befinne seg under lokket. Han åpner og det som kommer ut av han er "Hehe" og en lite smil.

Nå gjensto den verste delen vil jeg si. Å fortelle mamma, stefaren min og pappa om dette. Jeg viste at de ikke kom til å ta dette så bra i starten. Noe jeg skjønner! For å gjøre det lettest mulig for meg ga jeg de boksen på samme måte som jeg gjorde det til Kristian. Hvordan de tok dette går jeg ikke inn på nå og kan heller skrive mer om dette en annen gang.

I dag sitter jeg her med verdens beste "feil" som er 4 måneder allerede i morgen! Hjelp som siden flyr. Hadde virkelig ikke sett for meg at det var denne livet jeg skulle ha for litt over 1 år siden. Nå er jeg selvstendig. Fått min egen lille familie. Bor for meg selv og styrer mitt eget liv.

-O


Likes

Comments

Hei igjen!

Dette er ganske nytt og veldig rart enda. For bare få uker siden valgte jeg og pappan til Martin å gå fra hverandre. Det er noe som har vært i tankene til begge parter en god stund. Jeg velger å ikke gå inn på grunnen til dette da det er sårt og privat. Dette er noe jeg kan komme tilbake til senere om det er noe han syns er greit.

Det jeg kan si er at graviditeten kom veldig brått på og uventet. Vi hadde ingen planer om at dette skulle skje når det skjedde. Forholdet vårt var veldig ferskt. Men å beholde barnet skulle vi. Månedene gikk og forholdet vårt var veldig fint. Vi fant en leilighet vi leide sammen, og flyttet inn i den i slutten av sommeren. Bare allerede da begynte det å rakne, uten at vi selv skjønte det. Vi ble kastet inn i noe vi ikke var klar for enda.

Den delen av forholdet man bruker på tid sammen har vi egentlig aldri helt fått. Det ble så veldig seriøst for fort og nå skulle vi plutselig bo unner samme tak 24/7. Ingen av oss hadde vært i denne situasjonen før. Annet enn at han hadde bodd i en leilighet sammen med en kompis tidligere. Det kan ikke sammenlignes med å bo sammen med kjæresten sin.

For mange menn kan det være vanskelig å forholde seg til kjæresten sin når hun er gravid. De kan tenke mye og bekymre seg. Dette er noe mange ikke snakker om og er klar over. Jeg har prøvd flere ganger å sette meg i hans situasjon. Det å se at dama si har vondt og plages, men ikke kunne gjøre noe med det. Å ikke kunne ta over belastningene og smertene for en liten stund.

Den største utfordringen i forholdet vært etter Martin ble født var den alenetiden. Det er noe som forsvinner og blir nedprioritert i starten. Barnet er i fokus og krever sitt. Jeg føler jeg klarte å være til stede for begge to til en viss grad, og så godt det lot seg gjøre. Men innimellom går det likevel ikke.

Denne avgjørelsen må være den beste vi har gjort på en god stund. Det er ingen hemmelighet at det har vært mye i både mine og hans sine tanker. Akkurat nå virker det som om begge har det best fra hverandre på kjæreste og samboer fronten. Vi er ekstremt glad i hverandre og vil hverandre det beste her i livet. Vi ser hverandre flere ganger i uka for Martin sin del. For meg er det viktig at Martin kjenner pappaen sin like godt som han kjenner mammaen sin. Jeg vet hvor mye en far betyr i et menneskes liv, så det skal jeg aldri ta ifra han.

Nå tar vi bare hver dag som den kommer og nyter denne babytiden så mye som mulig. For dette er noe man aldri får tilbake med han. Hva fremtiden bringer er det ingen som vet, og det er så fint. For da kan man fokusere på det som er her og nå.


-O

Likes

Comments

Hei og velkommen!

Endelig har jeg klart å sette meg ned og opprette denne bloggen. Målet mitt bak bloggen er å dele min hverdag som mamma. Jeg har en del slektninger milevis unna hvor jeg bor nå, og for de er det ikke så lett å følge med på hva vi driver med om dagen. Derfor føler jeg dette er en fin mulighet til å vise de hva hverdagen her hjemme går i. Og ikke minst utviklingen til lille.

Jeg gleder meg ekstremt mye til å sette i gang og få denne bloggen til å gå. Har tenkt på dette lenge, men aldri funnet tid til det før nå. Livet begynner å stabilisere seg og minstemann er krevende på en helt annen måte enn i starten. Han er litt mer tålmodig med seg selv nå, så jeg får tid til å pusle med det som må gjøres og det jeg selv vil.

Jeg håper dere vil følge oss videre!'


-O


.

Likes

Comments