Mamma, Tanker, William

Jeg har også lært!

Mamma, Hverdag, William

"Alenemor"

Mamma, William

En uventet beskjed!

Hverdag, Mamma, foto

My phone // desember

Mamma, Tanker, personlig

Verpesyk

Hverdag, Mamma, Tanker

Jula ut av kroppen!

Denne helgen har jeg følt meg skikkelig sporty. På lørdag var jeg på tur med venninner i Frognerparken og i går var jeg og Martin på en nesten en to timers tur. Det har vært deilig å komme seg litt ut etter forrige ukes sykdom. Jeg og Martin ble også enig om at vi skulle bli flinkere til å gå tur og at søndager skal bli vår store turdag. Blir spennende å se om det er noe vi klarer å gjennomfør, uansett er det ingen tvil om at vi har godt av det.^^

I dag har dagen gått med til å rydde og vaske i leiligheten. Det var virkelig på tide å få litt orden her igjen, med tanke på at alt av husarbeidet ble satt til side forrige uke. Det er ikke lett å få gjort alt med en syke liten en, men nå begynner alt å komme på plass igjen. Jeg blir virkelig glad av en ryddig leilighet, da rot og uorden er så forferdelig demotiverende. Jeg får en mye bedre dag, når jeg kan stå opp til rene flater og duften av grønnsåpe. Haha! Utrolig teit sagt, men veldig sant^^

Etter en helg med mye sosialt samvær, turer og kos, er jeg klar for en ny uke. Den starter med to dager jobb og så har jeg planer om å treffe en venninne en av dagene. Det gleder jeg meg veldig til<3

Ha en strålende uke flott dere!

Likes

Comments

De siste dagene har jeg fått kjenne på utfordringene rundt det å være mamma. Lite søvn, en missfornøyd sønn, medisiner som ikke har fungert som vi håpet og lange dager. Den gutten vi kjenner så godt har ikke vært helt seg selv og på grunn av den nevnte søvnmangelen har jeg vært litt utenfor alt på en måte. Allikevel så har jeg fått litt fri fra meg selv, angsten og tankene mine. Alt av fokus har vært på William og at han skulle bli frisk. Alt har handlet om at han skulle ha det bra og at jeg skulle gi han det lille ekstra han trengte nå som han har vært syk. Så selv om den siste uken har vært kjip, har jeg også lært noe. Jeg må fylle dagene med noe mer enn det jeg gjør nå.

Jeg er delvis sykemeldt og jeg kunne ha fylt dagene med jobb tenker nok mange. Kunne jeg ha jobbet så hadde jeg gjort det, men når jobben tar mer enn hva den gir, så er det ikke så enkelt. Når det å jobbe innebærer smerter og det påvirker livet hjemme med familien min, føler jeg at det må være slik det er akkurat nå. Planene er selvfølgelig å komme meg ut i arbeidslivet igjen, men sånn som det ser ut nå krever det en utdannelse, en prosess som allerede er i gang. Allikevel så er jo ikke en utdannelse noe som er gjort over natten, så når jeg snakker om å fylle dagene med noe mer snakker jeg ikke om i fremtiden, men her og nå.

Jeg har jo satt meg et mål om jobbe mer med bloggen nå i 2018. Være mer ærlig og skrive innlegg som går litt dypere enn før. Dette tar jo selvfølgelig litt tid, men jeg føler ikke det er nok. Jeg må ha noe mer å sette tankene i, noe mer å aktivisere meg med. Men hva? Jeg er jo så dårlig på å finne meg hobbyer, ikke minst holde på dem. Jeg har tenkt mye på det å kanskje male, men jeg har jo vært innom det før uten så mye hell. Jeg kjenner også at jeg ikke har så lyst på en hobby som innbærer så mye rot og da er jo ikke det å male så aktuelt lenger^^. Nei her tror jeg at jeg må sitte litt i tenkeboksen og fundere litt.

Har dere noen hobbyer dere liker å drive med?:)

Likes

Comments

Vel ikke akkurat, men jeg har nesten hatt alt ansvaret her hjemme den siste uken. Martin har vært med å pusse opp butikken han jobber i og har jobbet så lange vakter at jeg ikke orker å tenke på det. I går dro han på jobb halv åtte og var hjemme ett om natten. Heldigvis skjønte jeg på han at resultatet ble veldig bra og at han dro stolt på reåpningen i dag. Jeg må nok ta meg en tur å se hvordan det har blitt en dag. Se hva han har vært med på. Stolt er jeg i hvertfall.

Selv om det har vært en slitsom uke både for han og oss her hjemme, så har det gått ganske greit. Det meste lar seg gjøre om man bare forbereder seg litt, noe jeg følte vi gjorde. Nå håper jeg vel og merke at alt går tilbake til normalen og at vi kommer oss inn i våre faste rutiner. Det krever litt å gjøre jobben her hjemme alene, så all ære til alenemammaer og pappaer der ute. Dere fortjener virkelig ros og en stor klapp på skulderen. Det er virkelig ikke like lett å få tid til alt.

Det er ikke bare våre faste rutiner jeg trenger at skal returnere til slik det pleier å være. Søvnen her i hus må også på plass igjen. Som tidligere nevnt har William slitt med hoste og slim, som igjen har forstyrret nattesøvnen. Heldigvis hadde vi en hel natt med søvn i natt. Litt hosting, men ikke så mye at han blir liggende våken av det. Jeg tror derfor at vi er på god vei tilbake til de gode søvnvanene vi er så vant til. William har også vært mer blid og aktiv i dag, noe vi har savnet de siste dagene. Allikevel og til tross for bedre form, har jeg holdt han hjemme fra barnehagen. I dag har han fått hvile og sove seg opp om det går an å si.

I kveld skal jeg slappe av og nyte at Martin kommer hjem til normal tid...forhåpentligvis^^ Jeg skal også gå tur med venninnen min Mia som det er altfor lenge siden jeg har sett. Da får jeg også luftet meg litt, noe jeg føler jeg har veldig behov for.

Ha en flott torsdagskveld!<3

Likes

Comments

Nå sitter jeg her som en kråke med bustete hår og bæreposer under øynene. Det overrasker meg om jeg vet opp og ned på meg selv, så sliten er jeg. Det å være mamma er ingen lek og det er heller ikke enkelt å være liten. I natt var det nok engang hosting og gråting. Med andre ord så fungerte ikke astmamedisinen slik vi ønsket og William (og jeg) hadde enda en urolig og søvnløs natt. Derfor har dagen gått med å prøve å sove litt, pluss enda en tur til legen. Denne gangen fikk vi med oss litt som jeg virkelig håper kan hjelpe. For nå trenger både jeg og William en helt natt med søvn.

Enn så lenge ser det lovende ut. William sover enda uten så mye som en lyd. Jeg sitter egentlig bare å vente på at nattens første hosteanfall skal starte, men jeg krysser selvfølgelig fingrene for at det ikke kommer til å skje. En ting er at jeg er trøtt og sliten, men det at han er det synes jeg er verre. Den lille kroppen fortjener å slappe av nå slik at vi kan få tilbake den blid og aktive gutten vi kjenner. Forhåpentligvis blir det allerede i morgen.

William har vært syk før og selv om det har vært forferdelig kjipt, så er dette noe annet. Det er litt mer skremmende når det går på pust og luftveier. Ikke minst har han vært mer plaget denne gangen og jeg har vært mer urolig. Det er ikke noe godt å engste seg, så jeg håper for min del også, at det nå vil bli bedre.

Med det ønsker jeg godt natt fra en mildt sagt sliten mor. Håper både jeg og lille W har litt mer energi å gå på i morgen<3

Likes

Comments

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg var inne hos en gråtende og hostende William i natt. Det var virkelig ikke noe godt å se han slik og uansett hva jeg gjorde så gikk det bare en liten stund før han hostet og våknet gråtkvalt igjen. Jeg kjenner på meg selv hvor viktig søvn er og når han som er vant til å sove 12 timer i strekk plutselig vekkes hver time av en irriterende hoste, skjønner jeg veldig godt at gråten sitter løst. I tillegg følte jeg meg litt hjelpesløs der jeg satt og hadde prøvd alt.

Nå flere timer senere er jeg heldigvis litt klokere. Vi måtte nemlig til legen, da slike netter som dette verken er godt for lille W, eller oss foreldre. I tillegg har han hatt av og på hoste siden før jul og han har også blitt observert som trøtt og sliten de siste dagene i barnehagen. Med andre ord var det ingen tvil om at vi måtte inn til en sjekk. Det er jeg glad for at vi gjorde, for der kom mistanken om barneastma ganske raskt frem. Nå har han fått medisiner og dette gir et håp om at han skal få søvnen tilbake og at energi nivået skal returnere til normalen etterhvert. Vi har selvfølgelig ikke fått en endelig diagnose, så i morgen blir det å bestille time til barnelege. Jeg håper vi kan få noen flere svar der og få enda litt mer informasjon om hva dette vil si for oss fremover.

Jeg skal innrømme at jeg virkelig ikke hadde regnet med å komme ut fra legekontoret med resept på astmamedisin og henvisning til barnelege i dag. Jeg regnet med at det var en vanlig forkjølelse og at han kanskje skulle få hostesaft og en «god bedring da lille William». Det ble heller en uventet beskjed og en litt paff mor. Allikevel er jeg glad for at vi fant det ut og at han nå kan få riktig behandling.

Likes

Comments

Facebook
Instagram
Blogkeen
Nouw
Subscribe
Instagram@odadnygaard