View tracker

Noen valg er viktigere enn andre. Jeg er glad for valget jeg tok den sommerdagen i 1996. Det førte meg til deg. Og på grunn av det fikk jeg føle en følelse jeg ikke viste at jeg kunne føle. På grunn av det valgte jeg tok den dagen fikk jeg bli kjent med en gutt som i flere år gav livet mitt mening. DU, Jan Inge vil alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte. Selvom du ikke er her lenger, selvom jeg ikke kan se deg eller snakke med deg mer. Selvom det er 10 år siden jeg satt på toget fra Oslo til Holmestrand og gråt, fordet jeg skulle hjem for å delta i begravelsen din. Selvom det er 10 år siden mamma og søstrene mine holdt godt rundt meg på kjøkkenet til mamma, og trøstet en utrøstelig meg. Selvom det er 10 år siden jeg satt sammen med broren din på minnestunden og så på bilder og snakket om alle de hyggelige minnene. Selvom det er 21 år siden jeg tok det valget som førte meg til deg, så husker jeg alt. Du lever videre i meg. I alle som kjente deg. For du var spesiell, enestående. Og du gav oss så mye.

Noen mennesker gjør verden bedre bare helt enkelt ved å være til.

Du var en av dem.

Jan Inge Nilsen 26.04.1981 - 22.01.2007

Jeg sa en gang at jeg ville elske deg for alltid.... Jeg elsker deg fremdeles. <3

Likes

Comments

Allerede før desember er helt igang, sjekker jeg Facebooksiden til Grytebakke for å få info om når årets julegård blir avholdt. Vi har vært der i 7 år nå, og det er like hyggelig hvert år. Jeg kommer alltid i skikkelig julestemning av å være der. Vi møter alltid kjentfolk, og barna stortrives med gråtasstur i skogen, hesteridning, grøtspising i grillhytta og sist men ikke minst et møte med julenissen, og godtepose. I år var vi der faktisk to dager på rad, det har vi ikke vært før, men det var veldig hyggelig. Frisk luft er sunt, og når man kan kombinere det med noe så fantastisk som julegård, så skader det ikke å være der to dager på rad.

Grytebakke er en gård som ligger i Sande i Vestfold. Hver desember ca halvveis til jul arrangeres det julegård her. Det er et veldig hyggelig arrangement som engasjerer både liten og stor. her kan du kjøre gråtasshenger opp i skogen for å hilse på nissen, spise julegrøt i grillhytta i skogen, ri på hester, hilse på alle dyra på gården, synge "På låven sitter nissen" for å lokke frem fjøsnissen, hoppe i høyet og masse masse mer. Jeg kan garantere deg at barna vil stortrives her. Alle mine tre elsker denne tradisjonen, og de ble hoppende glade da vi dro to dager på rad i år.

Oppe i nisseskogen er det lekeplass, grillhytte og en koselig liten skog, der barna kan gå inn for å hilse på nissen. Etter å ha fulgt ivrig med på årets kalender på NRK, følte jeg nesten at vi var i selve Snøfall landsbyen, og unga var helt med på leken. Nissen var jo der og alt mulig, så jo, vi var i Snøfall. Det er virkelig magisk dette med barn og jul, og julegård på Grytebakke gjør det bare mer magisk enn det allerede er. Vi fikk ikke snø på bakken i år da, men det falt faktisk noen hvite fnugg da vi var der oppe, så litt snø fikk vi.

Prisen for å delta på julegård har ligget relativt stabilt på 100,- pr person de siste årene. Barn under 1 år er gratis. Og om du har penger, så er det vel verdt prisen. Her får du mange minner, som barna vil ta vare på i hjertene sine hele livet. Og hvem vet, kanskje tradisjonen blir holdt ved like når de selv får barn en gang i fremtiden. Jeg vet iallfall at om det fremdeles er julegård når jeg blir bestemor, så skal jeg dra dit med barnebarna. Jeg anbefaler deg absolutt å ta turen hit til neste år, om du har tid og mulighet.

Likes

Comments

Han kan mye han toåringen min nå. Ord kommer på løpende bånd, han forstår stadig nye ting, og han får til det aller meste. det er kjempegøy, men noen ganger kan det slå litt feil ut. Som i dag tidlig. Da jeg skulle følge størstesnupp ut for å se til at hun kom seg til bussen når hun skulle. Tror du ikke at toåringen låste meg ute da. Så da stod jeg der da, og banka på døra fra utsiden, mens minstemann banka på døra fra innsiden.

Meg: Du må bruke nøkkelen

Minstemann: Ja (tar i dørklinken)

Meg: Hent storebror

Minstemann snur seg og går mot trappa mens han roper Kom, Kom, opp til storebror.

Heldigvis klarte jeg å ringe på, så mellomstor kom ned å åpnet for meg. Han var veldig glad for at jeg kom meg inn, og ikke måtte stå ute hele tida, for når jeg kom inn, så kunne de få kalender. Og kalender fikk de. Heldigvis kom jeg meg inn og fikk gitt de sjokoladene deres i dag også. Nå er jeg straks klar for ny kjøretime, håper det ikke er så glatt i dag.

Hvordan har din morgen vært?

Vil du se mer av mine vakres krumspring, og finne ut om jeg blir låst ute en gang til, følg oss på Instagram , Facebook eller YouTube .

Likes

Comments

Desember har rukket i bli en uke lang. Og det bakes pepperkaker, kjøpes juletre, husene vaskes og gløggen havner i koppene sammen med mandler og rosiner. Etter at duften av grønnsåpe, blander seg med duften av pepperkaker og gløgg, da er det bare en ting som mangler og det er julefilmer på TV. Her skal du få en liten liste over MUST SEE i jula.

Home Alone. Dette er en klassiker, som aboslutt hører julen til. Søstrene mine og jeg, og barna om de orker ser alltid denne når alle pakkene er pakket opp på julaften, ribba og pinnekjøttet er fortært, og det bare er å hive innpå med kaker og godis (om man har mer plass igjen i magen da). Home Alone 1, 2 & 3 er filmer jeg bare MÅ se i jula.

The Santa Clause. En utrolig fin film, som jeg så for første gang på kino. Jeg leita faktisk etter denne filmen i mange år, før jeg endelig fant den, og nå har denne en fast plass i min filmsamling. Scott Calvin blir ufrivillig julenissen, og havner i en masse forviklinger, både i jobbsammenheng og familiesammenheng. Heldigvis er det jul., og da er det selvfølgelig happy ending.

National Lampoons Christmas Vacation. Hvem har ikke sett denne da? En absolutt favoritt hos meg i jula. jeg kan sikkert filmen utenatt både forlengs og baklengs, men ler like mye hver eneste gang jeg ser denne. Går det an å ha så uflaks som denne familien her?

Tre Nøtter Til Askepott. Det bare blir ikke jul uten denne. Når denne musikken fyller stua, lysene på juletreet er tent, og barna sitter i saccosekkene sine og koser seg med julestrømpene sine, ja da er det jul. Virkelig jul.

Jingle All The Way. En fantastisk morsom film, som du absolutt MÅ få med deg, om du ikke allerede har sett den. Hver jul er det DEN leken som er in, DEN leken som alle ønsker seg. Denne jula blir det litt for mye for stakkars Howard, som forsøker å finne en Turbo Man dukke til sønnen sin.

Jeg har jo barn da, og alle tre er veldig glade i Karsten & Petra. Så dette er en favoritt her i huset. Bestefar skal ikke feire jul sammen med Petra i år, og det liker ikke Petra i det hele tatt. Med Karsten på laget, skaper de verdens beste julestemning, slik at Morfar skal ombestemme seg, og feire his Petra likevel. Men blir det en slik jul de drømmer om?

Snekker Andersen og Julenissen. En klassikler i ny drakt.

Nok en klassiker i ny drakt.

Die Hard. Må jo ha med noe actionfylt også, og Die Hard med Let It Snow er absolutt et must. Helst med en juleøl og popcorn en armlengde unna.

Narnia - The Lion, The Witch and the Wardrobe. Kanskje ikke helt julefilm, men de feirer i det minste jul i filmen da. Og et absolutt must å se for deg som elsker film.

Likes

Comments

Den du må ha for å ha lov til å kjøre bil. Den som koster mange tusen kroner, og egentlig er et must for alenemødre med tre barn. Så jeg er altså igang, og penga flyr. de penga jeg la av til bilkjøp tror jeg bare at jeg må anse som tapt, eller iallfall brukt. Så får jeg heller bare gå for en billig bil. Jeg kjører opp på automatgir, da jeg syns gir er utrolig kronglete, og jeg simpelthen elsker å kjøre automatgir. Som du kan se, så kjører jeg en rålekker BMW, som jeg bare har forelsket meg helt i, men desverre er den dyr, og jeg har absolutt ikke 500.000 å kjøpe bil for, så jeg må nok gå for en billigere utgave. Vel, jeg kan jo håpe på å vinne 750.000 på flaxkalenderen jeg fikk av pappa.

Rygging og parkering har jeg blitt ganske flink til, føler jeg iallfall selv, her kan du se både med automat og med gir, jeg som har parkert begge to. Hurra for meg. Jeg får meg flotte turer ca to ganger i mnd der jeg får sett Nordre Vestfold, Søndre Buskerud, samtidig som jeg lærer meg å kjøre bil. Jeg har forhåpentligvis kommet lenger enn jeg selv tror. Men jeg føler at jeg må gi slipp på litt av usikkerheten min, og hive meg uti det med armer og bein, for det er utrolig gøy å kjøre bil, og guri som jeg drømmer om en egen.

Tenk så fantastisk deilig, å bare kjøre avgårde når jeg selv vil, ta med unga ut når jeg selv vil. Slippe å være avhengig av andre. Jeg gleder meg vilt, og kan nesten ikke vente.

Likes

Comments

View tracker

Jeg setter veldig pris på de helgene jeg har sammen med størstesnupp alene. Da storkoser vi oss, med godis og film på sofaen til sene kvelden. Og det er så koselig, og fører oss jentene i familien tettere sammen. Jeg tror størstesnupp føler det på samme måte, for hun blir kjempeglad hver gang jeg forteller henne at vi skal ha jentehelg, og hun gleder seg hele uka i forveien. Noen ganger er vi bare hjemme, koser oss med god mat og godis, sover lenge, og bare slapper av i koseklær inne hele dagen. Men, andre ganger gjør vi mer spesielle ting, som i dag, da vi dro til mormor, for å kose oss med kinamat. Og vi fikk til og med begge nye farger i håret vårt.

Vi fikk også sjekka ut nye Holmestrand stasjon. Som har blitt kjempefin, og stor. Men., det var heldigvis veldig enkelt å finne frem. Gleder meg til det blir helt ferdig, også utenfor, for det kommer til å bli råflott der. Det er jeg helt sikker på. Det å farge håret var egentlig ikke planlagt, men siden mormor hadde kjøpt så flotte hårfarger på Dragens Hule, så måtte vi bare teste den ut. Størstesnupp fikk en lilla stripe, mens jeg fikk flere farger. Det blir veldig spennende å se hvordan det blir i morra for fargen må nemlig sitte i hele natta. Vi følte oss skikkelig fancy da vi dro med både tog og buss hjemover med strømpebukser og hatter på hodet.

Og sist men ikke minst. Når man er hos mormorer, da er det alltid tid til litt lek og morro. Veldig kjekt at det var en lekeplass rett ved kinaresturanten.

Hva har du gjort i helgen?

For mer lek og morro, følg meg på Facebook , Instagram eller YouTube

Likes

Comments

I en verden som er så basert på A4 tilværelsen, er det ekstra vanskelig å være utenfor. Du blir ikke forstått, du blir sett ned på. Det å være anderledes i vårt samfunn er så tabubelagt og så vanskelig å snakke om, at vi som er foreldre til anderledesbarna må kjempe med nebb og klør, for at barna våre skal få det de har krav på. Vi kjemper ut alle kreftene våre, vi kjemper bort alle pengene våre. Og systemet svikter igjen og igjen. Helsepersonell forstår ikke, lærere forstår ikke, familien forstår ikke. Det er så mange dører som er lukket for oss, så mange rom vi ikke får se. Og jungelen av papirer, forskrifter, paragrafer og IOPer blir så stor, at vi fint kunne ha fått lønn som konsulenter. Ikke bare må du forsere labyrinten uten kart og kompass, men du må også til stadighet snu og gå tilbake, fordet selvom du kan fortsette den veien du hadde startet på, så skjer det stadig uforutsette ting, som fører til at en annen vei ble bedre og lettere. Rådene hagler over deg, og selvom de sikkert er gitt i beste mening, så kan det bli for mye til tider. Gjør sånn og sånn, spis det og det. Det er kanskje ikke så rart at det har blitt slik, for resten av samfunnet streber jo etter å være like. Like biler, like hus, lik innredning, like klær, like flinke barn. Men, akkurat som deg og meg, er heller ikke autismebarn like.

Det krever mye krefter å late som om du er en annen enn den du er. Det vet vi nok så altfor godt alle sammen. Iallfall vi som har nådd tenårene eller er ferdig med dem. Mange autismebarn bruker alle kreftene sine på å fordøye all den informasjonen de får i løpet av en dag. Har du tenkt på hvor mange beskjeder du får hver dag? Det er nok mange fler enn du egentlig tenker på. Tenk hvordan du hadde hatt det om ingenting av det du gjorde gjennom en dag var mindre viktig enn andre ting, om absolutt alt du gjorde var like viktig. Alt fra at du stod opp, til du sovna igjen. ALT gikk gjennom, og INGENTING ble filtrert ut. Klarer du å sette deg inn i hvordan det må være? Jeg tør å gjette på at du ikke klarer det. Jeg klarer det heller ikke, og jeg er mamma til et autismebarn. Jeg får helt vondt inni meg av å tenke på hvor sliten hun må være når hun legger seg på kvelden.

Lekser kan være et mareritt til tider, selvom dagene hennes på skolen er vesentlig kortere enn andre på hennes alder. Noen ganger er bare alle kreftene brukt opp når hun kommer hjem. Noen ganger klarer rett og slett ikke hodet å ta inn mer. Se for deg ditt hode som et arkivsystem. Du har alt sirlig ryddet ned i skuffer, i orden og rekkefølge. Du vet akkurat hvilken skuff du skal åpne om du får et spørsmål. Alt er arkivert, slik at du enkelt kan finne tilbake til det ved behov. Dessuten, så filtrerer du ut ca 90% av alt du opplever i løpet av en dag. Ting som rett og slett ikke er vesentlige, som f.eks at du pusset tennene. Så kan du se for deg hodet til en person med autisme. Der finnes det ikke noen form for arkivsystem, ingen skuffer med sirlig ryddede papirer. Og absolutt ingenting blir filtrert ut. I hodet til en person med autisme, kan du se for deg flere millioner med gule post it lapper, som bare ligger å flyter. Det finnes ingen måte å finne tilbake til informasjon du har fått tidligere på dagen, ingen måte å raskt kunne repetere noe du fikk vite for noen timer siden, for det ligger allerede dypt begravet under alle de andre post it lappene som har kommet til siden da.

La oss ta et eksempel. La oss ta lekse med leseforståelse. Der du skal lese en tekst, for så å svare på spørsmål fra teksten etterpå. For normaltfungerende mennesker, som deg og meg, så er dette enkelt, vi har klart å filtrere ut lyder og andre ting vi så eller hørte mens vi leste. Min datter klarer ikke det. Så når det kommer til spørsmålene, har allerede alt hun leste havnet langt nede i post it bunken, og er borte. For hvert spørsmål må hun gå tilbake i teksten for å finne svaret. Det er tungt for en mamma å se. Jeg har innsett at jeg nok må følge henne tett gjennom mange mange mange år, flere år lenger enn du trenger å følge ditt normaltfungerende barn. Mange flere år enn A4 barna trenger å bli fulgt opp. Og modenhetsgapet mellom henne og hennes jevnaldrende vil bare bli større og større for hvert år. Det er helt grusomt jævelig, og noe jeg ikke ønsker for min verste fiende en gang. Og jeg forventer ikke at du skal forstå HVORDAN vi har det. Jeg vil bare at du skal RESPEKTERE at vi har det sånn.

Når du venter barn, er det som å planlegge en fantastisk ferietur til Italia. Du kjøper en stabel med guidebøker og legger store planer. Colosseum, Michelangelos David, Gondolene i Venezia - kanskje lærer du noen nyttige fraser på italiensk. Alt er veldig spennende.

Etter måneder med ivrig forventning kommer endelig dagen. Du pakker kofferten og drar av sted. Flere timer senere lander flyet. Flyvertinnen tar mikrofonen og sier, "Velkommen til Nederland".

"Nederland ?!?",sier du. "Hva er det du sier; Nederland? Jeg hadde bestilt tur til Italia! Jeg skulle vært i Italia nå. Hele livet har jeg drømt om å få reise til Italia."

Men det er en endring i flyets rute. De har landet i Nederland og der må du bli. Det viktige er at de ikke har tatt deg med til et forferdelig, skittent sted, fullt av nød og sykdom. Det er bare et annet sted.. Så du må gå ut og kjøpe nye guidebøker. Og du må lære et helt nytt språk. Og du vil bli nødt til å møte en hel mengde nye mennesker som du ellers aldri ville ha møtt.

Det er bare et annerledes sted. Det er roligere enn i Italia, ikke så flott som Italia, men når du har vært der en stund og du får pusten igjen, ser du deg rundt.. og du begynner å legge merke til at Nederland har vindmøller.. og Nederland har tulipaner. Nederland har til og med Rembrandt. Men alle de du kjenner er travelt opptatt med å reise til og fra Italia... og alle skryter av hvor fabelaktig fint de har hatt det der. Og for resten av livet kommer du til å si: "Ja, det var dit jeg hadde tenkt meg også. Det var det jeg hadde planlagt."

Og smerten ved det vil aldri, aldri bli borte, fordi tapet av en drøm er et veldig, veldig tap.

Men?? hvis du tilbringer livet med å sørge over at du ikke kom deg til Italia, vil du aldri føle deg fri til å nyte de helt spesielle og skjønne sidene.. ved Nederland.

Copyright 1987 Emily Pearl Kingsley. All rights reserved.
Oversatt av Lise T. Sagdahl, 1995.
Gjengitt med tillatelse.


Denne teksten (Om Nederland) av Emily Pearl Kingsley er så treffende for oss som har anderledesbarn. Den sier så mye med enkle ord, som jeg tror alle kan forstå.

- Jeg trodde jeg skulle lære barnet mitt om verden, isteden ble jeg nødt til å lære verden om barnet mitt.

Takk for at du tok deg tid til å lese. Vil du vite mer om hverdagen med bokstavbarn kan du følge meg på Facebook & Instagram

Likes

Comments

Noen ganger blir det bare for mye. Noen ganger tar det vanskelige overhånd, og du sliter med å komme deg gjennom dagene. Min historie er nok dessverre ikke unik, eller jeg VET vel at den ikke er det. For om man ser på statistikken, så vil hver 5 nordmann en eller annen gang i livet oppleve en eller annen form for seksuelt overgrep. Hver 5... Det er mange. Tenk på det neste gang du går på bussen, t banen eller toget, flyet eller ferga. For det er mange av oss, og våre traumer, vår lidelse er usynlig. Det er ingen som vil få vite om det, om vi ikke selv velger å være åpne om det.

Jeg ble ikke trodd. Politiet henla saken, grunnet bevisets stilling, jeg anket så langt det gikk, men henleggelsen ble opprettholdt. Det føltes som et nytt overgrep. Verden raste sammen, livet føltes ikke verdt å leve. Så jeg prøvde å gjøre slutt på det. Ambulansen kom. Kort fortalt, jeg døde ikke. Jeg er her fremdeles. nesten 14 år senere. På sykehuset, etter selvmordsforsøk, så får du alltid en krisepsykolog. Etter at jeg hadde fått alle ledningene inn i meg med alskens midler for å motvirke det stoffet jeg hadde i kroppen som ikke skulle være der, så kom hun inn. Jeg skal ikke si så mye om henne, annet enn at hun var en dame. Hun stod på siden av senga og snakket til meg. Hvorfor hadde jeg gjort det? Jeg fortalte henne sannheten. At jeg hadde blitt dopet ned, og voldtatt, at han som hadde gjort det, ifølge lokale hadde gjort det flere ganger, med andre jenter. At han hadde en fremgangsmåte som førte til at de ikke husket noe. Svaret krisepsykologen gav meg vil gi deg hakeslepp..

- Du er sikker på at du ikke bare var full, og ikke husker hva du gjorde? Det er 14 år siden, men akkurat DEN setningen husker jeg ordrett, det er noe av det eneste jeg husker fra det året, og året etter. Jeg snudde meg med ryggen til, også var samtalen med psykologen over. Etter det snakka jeg ikke med noen psykolog om overgrepet. Jeg har vært åpen om det, men aldri snakket med en psykolog om traumene, aldri tatt tak i det psykiske rundt hele opplevelsen. I flere år har jeg vært livredd for psykologer. Gjort alt i min makt for å slippe å treffe dem.

Helt til jeg for ca 30 dager siden, innså at jeg ikke klarte mer. Bunnen var nådd, bunnen var virkelig nådd, og jeg MÅTTE oppsøke hjelp. Så da ble det psykolog, en gang i uka, noen ganger to. Det har vært godt. Rensende. To kjempeflotte damer har jobbet tett med meg, virkelig vist at de vil meg vel. At de ønsker å hjelpe meg. De har lyttet, trøstet, støttet og sist men ikke minst TRODD på meg. det er faktisk ikke mer som skal til. Det eneste jeg ønsket, var at noen skulle tro på meg. Det føles som om et helt fjell er løftet av skuldrene mine. For selvom jeg har vært åpen om overgrepet, til og med på nasjonal TV. Så er det ekstremt tungt, å bære på noe så alvorlig, så lenge, helt alene.

Det var ei jente på et forum på nettet som fortalte meg en gang, at kroppens celler skiftes ut hele tiden, og siden det var så og så mange år siden overgrepet skjedde, så fantes det ikke en eneste celle i kroppen min som han hadde tatt på lenger. Men likevel. Hodet mitt vet, selvom den ikke gir meg beskjed om at den vet, for jeg husker jo ikke noe. Men hjernen min vet. Det kjenner jeg med hele kroppen. Anspentheten, den urolige søvnen, de små tingene jeg reagerer på som jeg ikke vet hvorfor jeg reagerer på. Ting som blir trigget av lukt, farger, musikk. Det er de tingene som er verst, og de tingene vil ikke forsvinne. De vil alltid være der. Noen ganger tenker jeg at kanskje det hadde vært best å vite, for da hadde jeg i det minste VISST. Det er utrolig ubehagelig å vite at du ikke vet hva som har skjedd med deg. Samtidig som du vet at noe helt forferdelig har skjedd. Noe som gjør det helt ør i hodet, og følelsen av å være fyllesyk. Jeg har lyst til å spy. Jeg skulle ønske jeg var like tøff som Andrea, og turte å legge ut navnet hans offentlig. Men, han er frikjent av det offentlige, og da tror jeg at jeg ikke har lov. Jeg kan iallfall regne med å få en anmeldelse fra han, og jeg vil egentlig være ferdig med han. Iallfall på den måten...

Likes

Comments

Da var det klart for min egen juleønskeliste. den ser litt anderledes ut i år enn tidligere år. Men, så er livet ganske anderledes enn tidligere år også da. Jeg føler at det som står på min liste i år er ting jeg virkelig trenger. Så here it goes...

Fine klær (eventuelt gavekort fra klesbutikker)

Frisørtime

Rettetang

Sminke

Gavekort på permanent Make Up (helst øyne, bryn etc)

Parfymer, såper, kremer

Gavekort på tatovering

Gavekort fra en undertøysbutikk

Skikkelige vinterstøvletter

Sengetøy (Helst med Mariusmønster eller fra Design Letters)

Billetter til Disney On Ice (for oss alle fire)

Smykker

Sminkebord

Fin vinterkåpe/jakke

  • 476 lesere

Likes

Comments

Årets siste barneønskeliste. Storesøster har veldig klare ønsker i år, og selvom jeg ikke syns at alle passer helt til juleårstiden, så skriver jeg de ned. Det er tross alt hun som skal ønske seg noe.

CD spiller

CDer. Hun liker Marcus & Martinus, Justin Bieber og annet i samme bane.

Yttertøy (Str: 152 evnt. en størrelse over 154/156)

Votter (Gjerne hansker, men alt til å ha på henda er supert, gjerne flere par, da hun har en lei tendens til å legge igjen ting.)

Sengetøy (Også her er Snurk og Design Letters øverst på lista)

Rulleskøyter og utstyr (Rullesko er også et høys ønske Str: 36/37)

PC

Kule klær eller gavekort på klær

Lydbøker (Hun har blitt veldig glad i ungdomsbøker som Frida, Kaperøya og andre i samme sjanger)

Snowboardpakke

Likes

Comments