Sliten, trøtt, vondt i hode!

Har lyst til og kaste opp og er på jobb!!

Jaja! Da lurer jeg hvordan dagen skal gå! Takk godt Gud for at jeg snart er ferdig på jobb!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 17 lesere

Likes

Comments

Noen sier at caps er for gutter andre sier at det passer for begge kjønn!
Noen sier at det passer meg andre sier at det ikke passer meg!
Men jeg bryr meg ikke. Jeg har alltid vært en gutte/jente! Det kommer jeg alltid til og være.
Jeg kjenner at jeg begynner og finne meg selv mer og mer! Å det er en følelse jeg ikke har kjent på lenge
😀

Man må være seg selv 100%
😀uansett hva😀❤️

  • 37 lesere

Likes

Comments

I dag er en av de dagene hvor jeg føler meg som verdens styggeste, dummeste og mest mislykka person. Jeg har hørt at vi alle har de dagene, og det håper jeg nesten er sant.. Og jeg vet jo at ingen av de fæle tingene jeg tenker om meg selv faktisk stemmer, men det er lett å bli oppslukt i tankene og grave seg enda lengre ned. I tillegg er jeg syk og måtte avlyse alt av planer, og når man bor alene møter man altså ingen mennesker om man ikke kommer seg ut av døren. Jeg elsker å være alene men å ikke møte NOEN i løpet av en hel dag er litt for mye for min smak. Men jeg får bare akseptere at i dag er ting litt dritt og i morgen blir alt bedre, slik det pleier å være.

  • 48 lesere

Likes

Comments

"Noen andre tar sikkert kontakt".

Det er slik jeg har pleid å tenke hver eneste gang jeg ser en sak bli delt om noen som trenger ekstra hjelp i julen på grunn av trang økonomi eller ensomhet. "Noen andre". Jeg mener, det er jo så mange som leser, som deler og liker, så noen må da garantert ta tak? Så trykker man liker, og føler man har bidratt. En tommel opp mot en ensom jul, og noen som sitter i andre enden med uendelig mange likes på facebook, men få å tilbringe julen med.

For nøyaktig to år siden, på denne tiden av året, kom jeg over en sak som traff hjertet mitt. Helt ærlig er jeg et veldig følsomt menneske og jeg leser nok saker som berører meg hver eneste dag ? uten at jeg gjør noe. For nøyaktig to år siden, på denne tiden av året, leste jeg en sak om en mor som ikke hadde råd til julegaver som hennes to sønner kunne få under treet. Hun sto fram med bilde, men uten etternavn for å skjerme barna sine, og jeg tenkte, for første gang i mitt liv, ikke "noen andre". Jeg tenkte, nå gjør jeg noe. Det tok tid å få tak i denne kvinnen, la oss kalle henne Lene. Men etter et par dager, etter mange telefonsamtaler og på kanten truende mailer til journalisten som hadde skrevet saken og ikke ville gi meg kontaktinfo, så klarte jeg det endelig.

"Det er sikkert mange som har tatt kontakt" begynte jeg. "Men jeg ønsker likevel å gjøre noe for deg og dere". Til min store overraskelse var det ingen, ikke en eneste en, som hadde prøvd. Ingen hadde strukket ut en hånd, til tross for flere tusen likes på facebook, og til tross for at mange hadde skrevet i kommentarfeltet at de skulle gjøre noe. Menneskene som hadde ropt så høyt om alle gavene de skulle gi, pengene de skulle sende og åpne dører på julaften, skrev det kun offentlig og lot det bli med det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så sjokkert, men man burde vel ha skjønt det. De aller fleste føler at en tommel opp på sosiale medier eller en deling av en sak er nok. Da har man hjulpet, men egentlig har man kun hjulpet seg selv og sin egen samvittighet. Det er en skadelig tid vi lever i hvor delingsdynamikken og det å offentlig være en helgen skal bety mer enn å faktisk ta steget å hjelpe de som trenger det. For hva har det å si om man ikke kan vise at man hjelper? Om du ikke kan dele bilder av at du er snill? Om Lene ikke vil stå fram med navn og barna hennes vil bli skjermet, vil du da hjelpe? Om du ikke kan skrive en status på facebook om hvor snill du er som åpner dørene dine i julen?

Det finnes heldigivs mange gode mennesker der ute, og de godeste har ikke behov for å vise det. Om man er snill, så er man det fordi man ønsker, ikke for å høste liker-klikk eller oppmerksomhet for sine gode handlinger. Og hver eneste gang jeg ser en sak bli delt på facebook om noen som trenger det, klarer jeg ikke å la være å tenke, gjorde du noe mer enn å dele?

Det at jeg satt i senga mi og tenkte "jeg", istedenfor "noen andre", er det beste jeg har gjort i i hele mitt liv. Og ja, det er kanskje egoistisk av meg ? men at jeg fikk kontakt med Lene har gjort så uendelig mye for meg også. Jeg feiret aldri julaften med dem, men jeg har fått gjort så utrolig mye annet. Jeg får ta med sønnene hennes på kino. De får være med meg på tusenfryd. De kommer hjem til meg og ser på Disney, vi kjøper store mengder godteri og så slapper vi av. Jeg er tanten de ikke har, jeg er barnevakten som er kul og lar dem få være våken lenge, barnevakten moren ikke har hatt råd til tidligere sånn at hun nå endelig, en gang i blant, kan ta seg en dag fri. De får være med på tv-innspillinger, det synes de er skikkelig stas. Jeg føler de har blitt en utvidet familie for meg, og for det er jeg evig takknemlig.

Jeg skriver ikke denne saken for å fremme meg selv som menneske, selv om jeg absolutt føler meg bra når jeg skriver disse ordene. Men jeg er ikke stolt over meg selv, for det skulle strengt tatt bare mangle.

Det er mange som er ensomme i julen, det er mange som ikke har råd til å gi barna julegaver. Men det er ikke bare rundt jul, det er hele året. Hver dag er det foreldre som sliter med å ikke kunne sende barna på skidag med de andre i klassen, hver dag er det foreldre som ikke får kjøpt bursdagsgaver, hver dag er det foreldre som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Og du som leser vet dette.

Du vet det fordi du deler, fordi du trykker liker og fordi du føler deg bra så lenge du har gjort det. Trykk, liker, del. Men det er ikke nok. Spør deg selv - hva har jeg gjort for å glede noen i julen, annet enn å trykke tommel opp?

  • 64 lesere

Likes

Comments

Igjennom disse årene her mens jeg har hatt det vanskelig med Deperisjon og Angst. Så har jeg finnet ut at jeg trenger og bruke tid på meg selv. Jeg har mer enn nok som holder dagene mine opptatt, likevel krever det en viss prioritering, for å kunne finne litt tid der jeg kan bruke en time til å bare koble helt av. Ikke ha noen bekymringer, eller tanker på ting jeg må gjøre, eller bør gjøre. En time der jeg kan sitte i sofaen å tenke på så lite som mulig. Jeg har derfor funnet et tv-program som jeg nå ser en gang i uken, og som jeg virkelig prioriterer for å få med meg.

Den ene timen jeg håper at jeg kan sitte og bare være helt meg, og slutte og tenkte, og jeg kan sette meg godt til rette i sofaen, og la husarbeidet vente. Jeg er blitt helt hektet på serien «Frikjent». Nå er det bare en episode igjen av serien, og jeg kan nesten ikke vente med å se neste episode. Jeg har aldri vært så hektet på en serie noen gang tidligere, men nå har jeg endelig funnet noe som jeg faktisk klarer å sette av tid til. Det føles jo veldig godt, samtidig som det overhode ikke har blitt helt som jeg først trodde det ville bli.

Jeg tenkte at det ville være behagelig å koble ut mine egne tanker om mitt liv, og bare sette livet litt på vent en liten time. Det har jo blitt akkurat som jeg trodde når det kommer til å ta en pause, likevel så får jeg jo så veldig mange andre spørsmål og situasjoner i serien som jeg virkelig ønsker svaret på. Jeg begynner å spekulere, og jeg bare må vite hvem som drepte henne. Jeg blir helt gal av å ikke bare få neste episode ut med en gang.

I gårsdagens episode skjedde det så mye nytt, at jeg ikke helt klarer å forstå hvordan de skal avslutte sesongen midt i noe helt nytt. Jeg er i alle fall sikker på at det vil være en episode neste uke der det skjer veldig mye. Den episoden skal jeg ikke gå glipp av! Heldigvis har vi det på SUMO og tilgang til å kunne se det når som helst etter at episoden er ute, og muligheten til å sette den på pause om noen prøver og få tak i meg. Jeg er heldigvis ikke den eneste som er hektet på serien, Men men sånn er det. :) :p


Blogges seinere.

  • 70 lesere

Likes

Comments

Av og til tenker jeg på fremtiden. Nå lyver jeg, jeg tenker på fremtiden HELE tiden, ikke bare av og til. Gjør ikke vi alle det? Fantaserer og prøver å se for oss hvordan livet vil være om noen år? Vil vi fortsatt ha de samme meningene? Hvordan utvikler vi oss som mennesker? Hva gjør vi? Har vi samme jobb som vi har per dags dato? Mine tanker er mange, de snurrer titt og ofte oppi denne såkalte skallen min.

Det største spørsmålet jeg stiller meg selv, må definitivt være om jeg blir å angre på ting jeg har delt her på bloggen. Vil jeg mene at det er like kult at så mange vet så mye om et stort omfang av mitt liv? Vil jeg bli flau over enkelte uttalelser? Bilder? Innlegg? Jeg tror faktisk det. Eller, jeg er helt sikker på det. Jeg håper det, også. Jeg er bare 22 år. I løpet av de neste årene vil jeg jo utvikle meg, både som person og det tror jeg at mine verdier og moraler også vil gjøre. Man bli jo eldre. Klokere. Vi lærer så lenge vi lever, er det ikke det de sier? Samtidig synes jeg det er veldig koselig å kunne bla tilbake i arkivet og faktisk lese hva mitt syn var på ulike saker tilbake i tid. Tenk da, når jeg er 30 år. Tenk om jeg plutselig sitter der med tre barn, og leser innlegget som jeg skrev som 22 åring, om at jeg ikke skal ha barn før jeg er 40? Haha, det er jo litt vittig å tenke på. Vi vet jo aldri hva vi har i vente, og shit som alt plutselig kan ta en total helomvending. Det vet jeg jo veeeldig godt allerede.

Selv om jeg kanskje blir pinlig berørt av meg selv noen år frem i tid, vil jeg alltid sette pris på at jeg bare er meg selv. Jeg skriver mine meninger, på både godt og vondt. Det er sjeldent jeg holder tilbake, og nettopp det er Camilla. Jeg har ikke noen filter. Så, så lenge jeg er meg selv, har jeg ingenting å ta meg selv på senere. Så lenge jeg ikke spiller noen jeg ikke er, eller toner ned hvordan jeg er. På ekte.

  • 61 lesere

Likes

Comments

- Jeg er helt besatt av å skrive lister, og har "topp 10 navn på et barn / topp 10 leppestifter / topp 5 filmer jeg vil se" osv lagret på telefonen min. Man kan gjerne lese igjennom alle tekstmeldingene mine, så lenge man ikke rører notatene mine! Dette er forsåvidt også en liste, haha..

- Jeg har begynt på ikke bare en, men tre skisser til bøker jeg vil skrive. Jeg er så glad og gira for det! Jeg skriver hver eneste dag, og jeg jobber virkelig hardt for at bøker skal være min greie.

- Og.. En av bøkene er noe mange av dere virkelig har ventet på! Kanskje flere av dere klarer å gjette hva?

- Følg med i 2017, Det er alt jeg kan si så langt!

- Jeg blir seriøst irritert når jeg hører en låt fra 1975 eller the script. Venninne kommer sikkert til å synes jeg er helt gal som sier dette, men jeg liker virkelig ingen av de bandene og DEEET kan bli problematisk, siden det er min bestie sine favoritter.

- Jeg blir aldri redd av skrekkfilmer, men "lights out" gjorde et eller annet med hodet mitt. Herregud, bare jeg tenkte på den nå fikk jeg faktisk frysninger og ble litt stressa.

- Jeg har alltid vært besatt av å skrive, og å lage historier i hodet mitt. Jeg pleide å glede meg til tentamen på skolen og jeg endte ofte opp med å svare på flere oppgaver enn nødvendig, bare for gøy. Det er så kult! Det føles fint at jeg har noe som kan leve videre etter min død en eller annen gang. Og neste år blir enda bedre!


- Når jeg kjenner at angsten kommer krypende hjelper det for meg å telle alle fargene i et rom. Jeg husker ikke hvem som fortalte meg det, men det hjelper meg virkelig.

  • 56 lesere

Likes

Comments

BESTEVENNEN MIN:

Jeg har en kompis som betyr utrolig mye for meg. Vi har vært venner i litt over to år. Selv om vi ikke har vært venner så lenge enda føler jeg at vi har et litt spesielt bånd sammen. Vi kan tulle om alt og alle uansett hva humør vi er i den dagen. Har jeg et trist dag er det du som klarer å få meg til å smile og le nesten på sekundet. Vi er som søsken.
Du er bare en helt fantastisk person som tenker på andre før deg selv. Hjertet ditt er fylt opp med omsorg og kjærlighet og det er plass for alle. Takk for at du er den du e

KJÆRESTEN MIN:

Kjæresten min:
Livet mitt er bare kjærlighet. Det er du som får meg til også smile hver dag. Tankene mine går mye på deg og hva du hele tiden driver med og hvordan du har det. Jeg tenker mye på at jeg kanskje ikke ville hatt det like bra om jeg ikke hadde hatt deg.
Er jeg trist er du alltid der og vil hele tiden det beste for meg. Jeg kan hele tiden ta kontakt med deg og trenger ikke vøre redd for at du er med noen andre eller driver med noe annet, for du bryr deg uansett og setter meg fremfor alt annet. Du er en gutt jeg respekterer på det høyeste. Det er ikke så mye mer jeg klarer å beskrive deg med, for du er bare helt nydelig som den du er og til slutt vil jeg si du bare er ubeskrivelig.

Likes

Comments