Yay
Endelig har eg fått den ut av verden. Nå e det bare resten av det obligatoriske så kan eg og vifte med at eg har billappen og kan få meg og ungene lettere rundt uten å ver avhengige av maen min..

Kan tro det va ein skikkelig digg følelse å se at eg hadde bestått ette uker med intens lesing. Så nå kan eg slappa litt mer av..

Dette e ein bursdag eg komme t å huska leenge 😀😀

Likes

Comments

Har ordnet til rommene til de småe håpefulle.

Lille snuppedeisi fikk ny "stor jente" seng og nye møbler inn på rommet sitt, da hu nekta å sove i sprinkel seng. Hun fikk storebroren sin ganske nye seng (kjøpt sommeren -16) siden han ville ha en annen seng. Så han fikk "ny" seng som har høyde, slik at han kan ha tingene sine under sengå. Han har ett ganske lite rom, starta med det store og endte opp med at me bytta rom på ham fordi han rota det t sånn og nekta å rydda.

Men han e ganske så fornøyd med det lille rommet, for då e det ikkje så mye å rydda lenger (forstå det den som vil, siden han har de samme tingene)

Og i tillegg så fant denne smarte personen ut at hu sku flytte alle eskene over i stor kasse, siden det då tar mindre plass i boden. Så da ble det jo så klart kasta enda mer ting. Så nå kan me faktisk gå langt inn i boden uten å kræsje i masse esker. Nå må eg bare få t å rydda hyllene og.

Så om 1 år finne denne frøkna ut at hu må inn i boden igjen for å få frem julepynt, så ende vel det og oppi ei stor kasse til slutt. Slik at alt vi har er to store kasser og ikke noe mer.

Så må jo bare si beklager til kjente og kjære

Hvis eg har fått ting av deg som ikkje passe inn i en perm så er det stor fare for at eg ikkje har det lenger.

Har någen svært få pyntegjenstander og sånt fortsatt då..

Likes

Comments

Informasjon til nære og kjære og alle andre fra en som har fibromyalgi.

Problemer som kan finnes hos oss:

_ Kronisk, vedvarende smerte i hele kroppen som flytter seg, og varierer fra dag til dag.

-Mister lett konsentrasjonen, mister ord, er glemsk og kan ha vanskligheter med kortidsminnet.

-Unormalt trett, trettheten kommer plutselig, og kan sette en stopper for det meste

-Kan bli nedtrykt og deprimert, dårlig selvtillit og blir lett nervøs, irritert eller ufordragelig.

-Klarer ikke lenger være "som før"

-Får lett urinvegsproblemer, har problemer med magen/ tarm. Vil gjerne være i nærheten av toalett.

-Søvnforstyrrelser, sover for mye eller for lite, våkner ofte om natten, våkner sjeldent uthvilt.

-Kraftløshet inntreffer plutselig og uten forvarsel, musklene blir slitne, selv av liten belastning.

-Blir lett stresset, selv helt uten grunn.

-Svimmelhet kommer plutselig.Føler seg uvel, ligner på sjøsyke. Hodepine og dovner bort i deler av kroppen.

-Smerten øg ømheten kjennes helt ut på huden, da kan det være vanskelig med berøring, og å ha på klær.

-Makteløshet og sorg over å ikke bli trodd. Uforstand øker smerten.

-Kan miste lysten på sex. Selv dette kan komme plutselig.

-Tørre slimhinner i munn, øyne, ører og underlivet, som varierer fra dag til dag.Synsforstyrrelser, nattblindhet, dårligere syn og hørsel.

-Dårlig utholdenhet, for eksempel å gå, stå, og sitte stille for lenge, og å utføre gjentatte bevegelser.

.Stivhet og opphovning, særlig rundt leddene.Er verst om morgenen. Vondt i kinnene (biter tennene sammen ).

-Kan plutselig irriteres av sterke lukter som matlukt og parfymer. Pusteproblemer og hjerteklapp-

-Værforandring, særlig ved kulde og fukt.

-Vil gjerne være sosial og omgås andre, men orker ikke bestandig. Og må da takke nei i siste liten. Ha da forståelse for det!

-Kan ha allergier og eksem.

For det meste er jeg glad, positiv og ambisiøs. Jeg liker å "piffe" meg opp og treffe folk. Ofte ser jeg mye kvikkere ut enn jeg er.

Jeg lider av å ikke orke så mye som før, og av å møte en uforstående omgivelse. Det er vanskelig å bli betraktet som lat og innbilt syk.

Smertene og plagene er der om man er tykk eller tynn.

Min sykdom synes jo ikke utenpå, derfor er det vanskelig for mange å akseptere at jeg er syk.

Smertene finnes der hele tiden, og gjør meg til en viss del handicappet. Smertene forverres av misforståelser og av sosialt "trykk".

Men DU kan hjelpe meg!

HVA DU KAN GJØRE FOR Å GJØRE DET LETTERE FOR OSS:

Stryk meg gjerne, men dunk meg ikke i ryggen.

Aksepter at jeg iblandt må si nei!

La meg si at jeg orker ikke mer i dag. Jeg må få hvile.

La oss nyte selv de små stundene sammen!

Ta til deg mine bra sider, og ha forståelse forde dårlige!
Fremdeles kan jeg jo ganske mye!
Ta gjerne kontakt med meg, spør meg, og jeg skal forklare hvordan jeg har det!

Hjelp meg å ta vare på de bra dagene, det positive i hverdagen, og aksepter meg som jeg er!

Likes

Comments

Kjenner eg blir litt frustrert for å sei det mildt.
Holde på med kjøretimer, har holdt på en stund, men måtte ta en lang pause, for måtte spare enda litt mer penger.

Og nå va eg någe dum å la ut på facebook at eg dreiv på åleste til teoriprøven..

Så begynne de i familien å masa någe heilt ekstremt på korti eg e ferdig, og at det begynne å bli på tide.. Og så blir de litt snurtne når einaste eg seie e at seinast t sommeren e eg ferdig..
vil ikkje jinxa meg sjøl med å sei någe mer.. e eg urimelige då liksom...

Likes

Comments

For 16 år siden gikk eg å tassa frem og tilbake hjemma hod mamma, lite visste eg at det va en fødsel som var starta. Mamma gikk rundt meg med litt nerver og spurte om det snart va på tide å ringa føden. Siden det bare va murringer så sa eg at neida, trengte ikkje det.
Alt roa seg ner, gikk någen timer t før mammaen min sa at "nå ringe eg, for nå ser du ut som meg når eg sku føda"
Så hu ringte, me innover i snøen, og mamma redd for at eg sku føde der og då i bilen. Me kom til sykehuset, det varte og det rakk. Faren kom, onkelen og tanten kom. Då va eg klar for å føda, men neida. Rier som stoppa, drypp ble satt, og all slags banneord fra den vordende mor. Ette mange timer med gråting, isbiter, badekar , så kom han.
Tanten som igrunnen skulle være der gikk glipp av hele greia.. hehe hun reiste på familiemiddag og skulle jobbe i 3 timer. Hun var ganske snytt da jeg fortalte at han kom omtrent 1 time etter hun var reist.
Men han kom, og han kom ikke fort nok for morå. Han hadde god tid på vei ut han 😜


Lille prinsen min. En liten rosa rynkete bylt. I mine øyne verdens herligste lille knott.
En liten bylt klar for å erobre verden.
Han forandret hele min verden, snudde den totalt opp ned. Men det gjorde ingenting for han var jo den nydeligste lille personen eg någen gang hadde sett.
Idag e han ikkje så liten lenger, han e stor og trenge igrunnen ikkje mammaen sin lenger. Han e klar t å erobre på nytt. En større verden denne gangen.
Du e min øyensten og eg elske deg min kjæreste sønn.

Likes

Comments

Det merkes veldig på kroppen at man har tatt julevask/julepynting..
måtte dra alt ut av boden, for å komme til julepynten som eg for 1 mnds tid siden hadde vært så smart å sette helt inderst..
og selvfølgelig så endte eg opp med å gjøre alt alene...

maen lekte med jentungen mens mamma vaska, så tok han henne med ut på kjøretur for å få henne til å sove litt mens mamma pynta.. men gjett om han og fikk jobb når han kom hjem igjen.. og i grunnen fikk han den tyngste jobben.. bære juleservise inn til kjøkkenet og bytte om. Og imorgen så skal han få lov å bære alt som skal vekk ut i bilen helt på egen hånd.. nå fyker endelig siste rest av det me ikkje ska ha lenger.

Med dette fibrotrollet så tok det litt tid for meg å få sortert alt, og kaste det me ikkje sku ha lenger.. men nå e det endelig gjort..
nå mangle det bare å få de siste møblene inn i hus så e alt som man ønska det 😍😍

Og så mangle man og bare gavene til kidsa og svigerfamilie så e det og gjort.. deilig å bli ferdig så tidlig..

Så nå sitte eg å kose meg med ett babyteppe på strikkepinnene, ei gammel venninne av meg ska ha en liten guttebaby i april, og har og en babyshower å planlegge ettekvert..

Likes

Comments

Likes

Comments


Du ser mer sliten ut når du står opp enn når du la deg.

Du har erfart at det finnes muskler der man ikke trodde!

Olabukser og BH er djevelens oppfinnelse.

Håret ditt er like ved å danne reir.

Huden din er «solbrent» i -20 grader.

Musklene dine er i ferd med å bytte plass. Bakside lår med framside.

Pustemuskel er noe som må sitte i halsen, for den vi har er vel ikke funksjonell

Det å være støl er en FRYD i motsetning til stive og vonde muskler.

Du har minst 20 sagbruk i hodet, og på slike dager er det fint om andre lar være å puste. det bråker!

Hvis gubben ser deg med barberte legger har du fader meg en god periode.

Du er garantert stemplet som hypokonder av noen.

Du har prøvd å overbevise deg selv om at du ikke er syk.

Musklene dine føles like korte som på en flue.

Du får garantert krampe ett eller annet sted under visse «øvelser».

Du kan sette deg inn i andre som er syke sin situasjon bedre enn noen.

Du kan svarene på NAV utenat.

Hver dag er en utfordring.

Du kan drite i å ha jevn temperatur i kroppen. Enten svetter du eller så fryser du, nesten ihjel.

Du har hatt vondt i hudlag, fettlag og muskler.

Du er så utmattet at hvis noen gir deg loff i steden for brød så kan du grine. 😉

Ellers så ønsker jeg dere en fin dag 😊

Likes

Comments

Dette er ikke mine ord, det er Lucinda Tart, men kunne like så godt vært mine ord.



I have been wondering how to tell you all, but then I found this templet by Lucinda Tart.

Dear Loved One(s),
I know all too well that I have become a different person. It is not in my head, it is in my body. I struggle to survive and live well with this chronic pain. Some days I am able to be joyous, other days I can only stay in bed or on the couch and be furious while my body is in screaming pain. All of these days, I am hurting. It is only the degree of pain that differs. My pain can change frequently. I might wake up in the morning feeling alright and by that afternoon be unable to do anything more. It can fluctuate from minute to minute, or it may hit me all at once.
What I need most from you is for you to know that I am not upset with you. Despite my irritation at my new self and my unintended lashing out, what I am really angry at is my pain and inability to perform simple daily life activities. I am so very sad about all those activities we once shared but now frequently must cancel at the last minute. Worse than that is when I have to let go of those special times we treasured. I am not only missing out on these activities and our bonding time, I am feeling overwhelmed with loss and guilt.
The person you care about is still in here. I get buried from constant pain that moves around body. I get frustrated because my brain frequently forgets the simplest of things like returning your phone call. I beat myself up because I have too many days when I can no longer accomplish the most basic of activities; work, cleaning house, driving, shopping, keeping track of planned outings I scheduled, and so much more. I become lost in grieving, filled with shame and guilt.
I want you to know that while I appreciate your desire to offer me a cure, it is my choice if I try to use it. It is still my body and I still understand my needs. I will know if it is something that I feel will help me. Perhaps it will help later on. If you want me to remember the procedure, ask me for my journal and write down the information in my section labeled “medical” using simple but complete information on where to find it later. Then, let it drop away from our conversations. Please don’t push these ideas at me. I get angry because I too am frustrated that there is not “a” cure for me. I am working at my new pace. I really am trying to find methods for my Wellness plan. One that allows me to be myself again, instead of remaining hidden underneath my pain.
My self-esteem is at an all-time low these days. I work as hard as each day allows me to. There are days I am a successful “normal” person and there days when all I feel is the failure. This is not your fault. This is not my fault. This is Fibromyalgia. I am not suffering from depression, but I do have depressed days. Please do your best to understand. If you just can’t tolerate me during these days, know that I understand, that I am not upset and won’t be angry at you later if you need to leave. When I feel sad it helps me more than you know if you perform acts of kindness; send me a humorous email, make me cup of tea or just tuck me into bed. There is no talking me out of this mood, it will only cause more grief to us both. Acts of kindness help me to uncover my esteem as they remind me that “I” am still worth caring about.
I care about you all. I am trying every day. I hope I find these methods soon to bring back at least some of the happy me and decrease the sad, painful me. Try to remain patient and compassionate. I know better than anyone that tolerating this new person can be difficult. Taking the time to understand my invisible syndrome helps us both. If you don’t understand, please feel free to ask me about it on my better days. There is very good information on Fibromyalgia on the internet or in books. It is important to remember that like all chronic illnesses, they have similar symptoms, but just as we are all unique individuals, the predominant features of my chronic pain will also be unique.

Likes

Comments