Header
Facebook
Snapchat
Instagram
Blogkeen
Nouw

Skrevet i : Hverdag, SATC

Så var det gjort, hver minste lille sommersokk er fjernet fra gamle leiligheten, og jeg har flyttet ett helt (!!) busstopp lengre unna. Til tross for korte avstander var nok både jeg og mamma glade for at hun hadde med bil, etter vår første gåtur med skrivebordet mellom oss. Plutselig ble de 300 meterne forvandlet til Oslo Maraton i sekkløp, og jeg har sikkert ikke hatt høyere puls i hele 2017. Glad det er heis i nye bygget si!


Pelsdotten er fortsatt med på lasset, og han har vel nesten flyttet like mye som meg i løpet av sine 4 år her på jorden. Han fant seg til rette på minuttet, la seg langstrakt ut på det nye teppet fra IKEA og var ikke vanskelig å be når jeg kom med pelletsen. Han tar dette med flytting hakket bedre enn meg, og det er kanskje litt på trynet med tanke på at kaniner liksom skal være den arten her som markerer territorium. Jeg har kanskje ikke tissa direkte på veggene i leiligheten, men jeg slår jo emosjonelle røtter herfra og til månen, samma hvor mange sprekker det var i taket og hvor dårlige avløpsrør det var.

Så nå er vi tilbake i kollektiv. Spot har ikke bodd i kollektiv siden 2014, så det kan jo bli spennende. Han har i det minste fått mye større område å boltre seg på, og alle som bor/besøker her holder på å miste pusten når de ser hvor søt han er #stoltmamma Så vi satser på at dette blir starten på ett bra kapittel, jeg er hvertfall veldig fornøyd så langt, til tross for at det er litt merkelig å plutselig måtte ta på seg bukse for å gå på badet. Heldigvis lærer man kjapt i praksis.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments







BAD


Jeg har en greie for å navngi spillelistene mine på Spotify etter hvor gammel jeg var. Ikke nødvendigvis hvor gammer jeg var når jeg laget listen, men hvor gammel jeg var når jeg hadde trengt å høre noen av de sangene som er innpå der. Kanskje fordi jeg hadde kommet bedre ut av en situasjon om jeg hadde klart å tenke i den retningen låtene lener mot, og kanskje bare er akkurat de sangene så sykt beskrivende eller nostalgiske på en måte som passer perfekt til hvordan livet var på den tiden.


AT










LOVE


Til tross for alt dette, så har jeg en spilleliste som heter 24 . Den er nåtid. Og det er vanskelig å bestemme seg for hva som skal være 'nå'. Ikke 'in', men beskrivende, og ikke minst inspirerende å høre på. Som hardbarka (les: veldig soft) musiker er musikk noe som går så intenst inn på meg, regardless av hvordan humøret mitt var før jeg satte på sangen. Det kommer jo og selvsagt ann på kvaliteten, men på samme måte som Macklemore & Ryan kan få meg til å ønske at jeg hadde afro og ta det helt ut i 70's dansestyle på stuebordet, kan låter som Halsey - Bad at Love får meg til å gå inn i en slags annen verden der jeg 'blir' karakteren hennes og finner ut at jeg egentlig bare må gi opp kjærlighet, fordi den suger, og jeg suger på å ta vare på den - så hvorfor ikke bare godta det og vær singel med fjorten katter ut livet?

Nei, musikken er ikke til å spøke med, den eier mer av meg enn jeg liker å innrømme.



NOEN AV FAVORITTENE FOR ØYEBLIKKET.. SJEKK UT RESTEN AV LISTEN HER


Halsey - Bad at Love

Ed Sheeran - Castle on the Hill

Taylor Swift - Look what you made me do

Astrid S - Think before I talk

Noah Cyrus - Almost Famous

Jamie Scott - Unbreakable

The Ivy - Gold


#24


Likes

Comments

Skrevet i : Nettothoughts, SATC

Jeg er ikke egentlig så glad i å utale meg om Reality-TV lenger, etter at min egen opplevelse ikke har vært all that. Men i kveld som forrige helg, sitter jeg med tacoen langt oppi halsen og stigende puls mens deltakerne på Skal Vi Danse får tilbakemelding og poeng fra dommerne - og ikke minst venter på å få beskjed om hvem av dem som skal ryke ut! Og det er ikke sånn "den som uheldigvis må forlate oss.." det er mer en slags erklæring der man skal forsikre hele TV Norge om at det er det FØRSTE paret i HELE 2017 som må FORLATE OSS, det var FØRSTE DELTAKER som MÅ FORLATE OSS. Jeg kjenner jeg får helt vondt i hele sjela, men det er vel bare fordi jeg vet hvor kjipt det er å stå der selv. Ikke på parketten, men foran kamera og dama med mikrofon og kamera langt oppi nesa di mens du prøver å holde tårene tilbake. Ush, nei. Fryktelig kjedelig, skulle egentlig ønske ingen røyk ut gjennom hele høsten, det ville jo likevel blitt en vinner pga poengsummene. Og det er jo ikke SÅ gøy når det plutselig bare er to par igjen som må danse åtte danser hver. Nei, på snakk om stemming, så stemmer jeg for at alle deltakerne får bli! #skalvidanse Med det sagt syns jeg showet er noe av det kosligste som går på TV, altså. Latteren er sjeldent langt unna og det er så masse flink folk! Ja takk til å bli med her når jeg en gang blir B-kjendis.

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag

.. Og jeg er som regel svartkledd. Men så scroller man for mye på instagram om kveldene og plutselig har man forandret syn på alt i hele verden. Vertfall om sin egen garderobe. Til tross for at det kan skade selvfølelsen din, og definitivt identiteten til insta-feeden din, anbefaler jeg absolutt alle til å følge @dreaming_outloud - og om dere noen gang finner ut hvordan hun redigerer bildene sine i så nydelige fargekombinasjoner, ring meg.

Genser Weekday // Bukser BikBok // Ringer H&M Australia


I dag er det taco-fredag, og jeg har med andre ord overlevd en hel uke på egenhånd. Det har gått tregt, det har gått dårlig, og jeg har så mye tid til å tenke på alt jeg ikke burde tenke på at jeg gråter litt hver dag bare fordi hjernen min har tatt meg til ett eller annet sted som definitivt ikke er for sarte sjeler. Det eneste jeg liksom har å klamre meg fast til er Mistresses på Viaplay, men siden jeg ikke egentlig har ett liv har jeg allerede kommet til episode 12 på sesong 3 (jah..), og må finne ut hva som skal skje med meg etter jeg har sett ferdig de to siste episodene. Det å bli ferdig med en serie er ille nok i seg selv, men når det liksom er det eneste man står opp for om dagen blir det sånn ca en gazillion ganger verre. Hilsen deppa.

Jeg satt nettopp og gråt til at bestefaren til Spiderman døde. Byye.

Likes

Comments

Skrevet i : Foto, Hverdag, Inspo


Fine farger eller hva? Noe annet du kan legge merke til er den uklare lille firkløver-lignende planten som er rett foran kamera. Det kjære venn, er hva vi kaller for brennesle. Og prisen for dette bildet var å legge hele armen min oppi planten, som vil si at høyrehånda mi fortsatt pulserer av smerte. Ti poeng til Griffing, null til Anette. Det var veldig spesielt å skrive Harry Potter-quotes på norsk.


Sånn for å få litt struktur inn i hverdagen igjen, har jeg begynt å skrive To-Do lister. Det trenger ikke være store greiene, men rett og slett noe som gjør at du har en annen grunn til å stå opp enn å fore beistet (les: Spot). I dag har jeg som eksempel planer om å gå minimum 8000 skritt, vaske malekostene fra i går og vaske ut kjøkkenskap- og skuffer. Sistnevnte kommer til å ta tre uker uansett, så det er bare å komme i gang. Det er noe skikkelig dritt å flytte, men jeg må bare bite i det sure eplet og innse at det kommer til å skje. Allerede neste uker kommer det folk hit på visning, og det er ett par skipper-tak som må gjøres innen den tid. Eventuelt kan jeg boikotte visningene og prute meg til å få bo her til halv pris..

Nå er det straks lunsj, ville bare gi ett lite livstegn til de som fortsetter å titte innom her ♥

Likes

Comments

Skrevet i : Nettothoughts

Jim Carrey droppet ut av skolen som 16 åring, og jobbet som vaktmester. Det er sånne ting som gjør at jeg orker å i det hele tatt stå opp om dagene. Alan Rickman var advokat. Så ombestemte han seg og ville bli skuespiller istedenfor. Nå kommer han aldri til å bli glemt.

I dag har jeg sagt nei. Nei til det aller meste. Nei til ny leilighet, nei til oppvaskmaskinen, nei til å pakke flyttelass, nei til ja-mat, og nei til en jobb som ikke hadde noen tro på meg. Jeg setter ikke spesielt mye pris på å få beskjed om å ikke få lønn etter utdannelsen min, for så å bli befalt om å bruke musikaliteten min som ett hjelpemiddel i arbeidet - fordi "det er magisk for denne type arbeid." Jeg vet, hvorfor i helvette tror du jeg har brukt 8 år på nettopp dette feltet.

Magen min har laget berg-og-dalbane ut av tarmsystemet mitt, det er that time of the month, og midt oppi alt annet har det virkelig eksplodert for meg at jeg ikke aner hva det er jeg vil nå. Det er ikke nødvendigvis sånn at "alle andre" har det så sabla perfekt heller, men jeg kan ikke bruke de neste seks månedene på å kaste bort penger på en husleie jeg ikke trenger, for å gjøre en jobb jeg ikke liker. Så sånn ble det. Sånn blir det. Akkurat nå skal jeg ta ett par dager med pause, før jeg er tilbake (forhåpentligvis) med litt mer livsgnist om ett par dager. Nett nå trenger jeg bare å sove, roe meg ned, og kanskje få ut noe på gitaren eller papiret. For om ikke disse folka hadde rett om hvem jeg var og hva jeg kunne utrettet, så har de rett i nettopp det - at musikk er magi.



Likes

Comments

Skrevet i : Hverdag, Nettothoughts


Så idag var min første dag som 'single'. Neida, men det føles jo litt tomt å plutselig ha hele leiligheten for seg selv. Stå opp alene, gå til sengs alene, handle, lage min egen middag (ja, jeg har blitt bortskjemt det siste halvåret).. men til tross for at det er litt ensomt, så har det jo gått greit. Kanskje jeg ikke helt har kommet over sjokket enda, og at reaksjonen kommer litt senere. Eller så bare er jeg ikke så sabla dyp som jeg liker å tro.

Det ble selvsagt tacofredag på meg i kveld, og på TV'en ruller Say Yes to the Dress som jeg har blitt skremmende interessert i. Før var jeg fan av å se på the biggest looser og jafse i meg ostepop mens jeg rulla rundt på sofaen, nå liker jeg å dømme folk sine grufulle blondevalg mens jeg gror fast i rosa kosebukse. Men det kunne vært verre, jeg kunne vært nett-troll. I det minste kommenterer jeg bare ut i lufta - og det er jo, som sagt, ikke så mange andre her som hører på.

God fredagskveld, prøv å ikke vær like dømmende som meg ♥



Likes

Comments

Skrevet i : Nettothoughts


Akkurat nå sitter jeg på gulvet sammen med Spotlight og ser på Mistresses på Viaplay. I know. En helt normal torsdagskveld. Ofte lurer jeg på om livet mitt egentlig bare er en langdragende såpeserie, og så blir jeg plassert i sånne sære situasjoner for å få seerne sitt ego til å føle seg truffet. Iblant håper jeg det er sant. Spot tygger pellets, jeg har spist sikkert nok karbohydrater for en måned, og damene på Viaplay har tydeligvis ikke lært noe som helst av å se på skrekkfilmer. Om sikkerhetskamera på frontdøra de ikke virker, så kommer du til å bli drept om du ikke tekster noen asap. Ja, tekster. Sånn at morderen ikke hører at du er der.

Som du kan forstå, skal jeg nå bo alene en liten stund. Vel, sammen med Spot. Og det er litt uvant, og veldig skremmende. Til tross for at jeg trives usedvanlig godt i eget selskap, er det en dårlig kombinasjon å være mørkeredd, ha sett for mange grøssere i løpet av livet, og ikke klare å sove alene i frykt for at man skal få sånn sær søvn-fengsel-følelse og plutselig hoppe ut vinduet fra fjerde etasje. Life, so many worries.


Jeg har forresten stor tro på at mamma lo ganske godt akkurat nå. Vi pratet på telefonen i går, for første gang siden jeg dro tilbake. Ikke at det er så veldig spesielt å ikke prate med moren sin hver dag, men vi har jo tross alt delt leilighet i to måneder i sommer, så det er jo en litt brå overgang å plutselig ikke snakke sammen i det hele tatt. Vertfall for personen som glemte å klippe navlestrengen på sin førstefødte.

- I ett øyeblikk nå var jeg sikker på at morderen sto i døra, men det var bare Spot som prøvde å spise den - døra. *Puster ut*. Jeg tror jeg egentlig ikke skal gjøre stort mer enn å snurre ett par episoder til av Mistresses, fore the beast, og kanskje sette opp ett sikkerhetskamera foran portdøra før jeg kryper til køys. Kan aldri være for sikker.




Likes

Comments

Contains affiliate links Skrevet i : Hverdag, Inspo

Høydepunkt: Å ha fått Spot tilbake i hus! Til tross for at vi nå må gjemme ladere og klatre over sikkerhetsgjerdene for å komme oss rundt i leiligheten, er det så sykt koselig å endelig kunne ligge på gulvet med den lille pelsdotten å stryke han over pannen igjen. Han er så sykt kosete, og jeg sier jo absolutt ikke nei til å klappe på!

Nedtur: Å bli syk! Det passer jo sjeldent å bli syk, men at det skjer på en mandag er vertfall skikkelig upassende med tanke på jobb.

Musikkslipp: Oouh, look what you made me do.. Swift er endelig tilbake, og det er denne swiftien óg! Tror forsåvidt jeg har hele verden med meg når jeg sier at denne har stått på repeat siden fredags kveld, sånn med tanke på at den alt har rundet 50 millioner streams på youtube, og har slått rekorder både der og på Spotify. Go TayTay!


Wantie: Jeg har så lyst på nytt kamera, og er innom både prisjakt, finn.no, power.. ja, det som er, litt for ofte. Jeg burde nok helt klart bli flinkere til å fotografere og lære meg innstillingene på det jeg alt har, men fy som det frister med ett ordentlig flott kamera som man ikke minst kan filme- og overføre bilder via WiFi med.


New in: Kendal 2 Belt fra BikBok. Fant det for noen uker siden da jeg var innom for å raide sommersalget, men klarte å dy meg.. frem til forrige uke. Haha. I det minste valgte jeg å ikke kjøpe noe på sparket, men siden jeg ikke klarte å komme over det ble jeg til slutt enig med meg selv om at det nok var verdt det. Jeg har isåfall allerede brukt det på utflukten vår i helga, og jeg elsker det! Trykk på bildet under for å komme til nettsiden.




Utflukt: Her må jeg jo bare si søndagen når vi dro ut til Hovedøya! At jeg ikke har fått meg til å gjøre det før! Øya er jo omringa av strender, har en gigantisk park, og det er jo bare perfekt å ta med seg venneflokken og ett par pils for å sitte her og vorse en sommerdag. Så kan jo bare hoppe på ferja som tar deg rett inn i smørøyet av Aker Brygge når man er klar for å komme seg på byen. #planlegges


Mest leste: Var innlegget mitt der jeg fikk sagt hva jeg ville om boligprisene i Oslo. Om du ikke fikk det meg deg kan du lese det her , ser ut som vi var flere som var enige om hvor latterlig dyrt det er å leie i hovedstaden!



Så det var denne 'ukens', håper din og var flott <3

Likes

Comments

Skrevet i : Foto, Hverdag, Natur


Mens jeg ligger under dyna med paracett og ibux rullerende i systemet, er det godt å ha gårsdagens bilder å se tilbake på. Det er sykt hvor kjapt ting kan snu. Men istedenfor å klage over feberfantasier og svette to-timers søvn, har jeg heller brukt tiden på å edite noen av fotografiene vi tok på Hovedøya. Forhåpentligvis blir det ikke sommerens siste utflukt, men som sengeliggende på en så fin dag som vi har nå, skal man ikke ta det for gitt. Liker dere kamerabaggen som snek seg med på bildet forresten? Haha. Både jeg og K er fortsatt i heftig opplæring, kan man si.


Han her ♥ Jeg er ganske dårlig på å fortelle folk hvor mye jeg setter pris på dem, og litt for flink til å snappe når det er noe galt. Det er kanskje min værste egenskap, som kommer av forskjellige grunner - men det eneste jeg kan gjøre er å jobbe for å bli bedre. Og det å klare å innrømme det for seg selv er kanskje ett steg i riktig retning. Jeg har vært litt ekstra sint på K i det siste, fordi jeg veit at han kommer til å flytte om ikke lenge. Og istedenfor å la tidssoner, lands-grenser og dårlig internett-forbindelser på Skype-samtaler som kommer sjeldnere og sjeldnere ødlegge for oss.. så er jeg flink på å underbevisst gjøre hva jeg kan for å ødelegge alt det fine før vi ikke lenger har valget selv. Det er en skikkelig dårlig holdning, og jeg vet det. Men jeg kjenner skikkelig på følelsen av at jeg snart må klare å sove alene, og det er definitivt ikke noe jeg ser frem til.


Men, før feberen tar helt over her - så skal jeg gå og overdose litt til på parabux (kombinasjon er alltid best), jeg har dessverre alt spist opp posen med godis jeg tok med fra Yummy Heaven etter turen vår i går, så da får medisiner være det nest beste. Forhåpentligvis blir jeg bedre utover dagen, og i det minste har jeg Flipp or Flopp og se på, i tillegg til at de neste episodene av Younger skal rulles i kveld ♥ Så får jeg heller trykke på pause hver gang jeg skal nyse.

Likes

Comments