• Facebook
  • Snapchat
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw


Vet du hva det mest irriterende i verden er? Å prøve å finne riktig filter for en fin instagram-feed.

Vet du hva det fine er? At problemene mine tilsynelatende ikke alltid er større enn som så.




Men så er man kanskje ikke fastsatt i denne verden skapt for og av sosial media hele dagen. Som i dag. I dag har jeg vært på jobb, og så kunne jeg være takknemlig for at jeg hadde kortvakt, sånn at jeg kunne gå hjem når det fortsatt var sol å skimte, til tross for at det kom små dråper med regn ovenfra. Det var egentlig ganske fint. I kveld har jeg ikke gjort stort annet enn å hoppe inn i de styggeste og mest komfortable buksene jeg (søsteren min) eier, og ligget i senga med cheese doodles og gamle episoder av Vampire Diaries. Siden alt annet på Netflix har en livstid på fjorten timer og en halv sesong, tenkte jeg det var like greit å angripe en gammel slager som jeg falt av for noen år siden. Da vet man i det minste at man har en serieavsluttning å se frem til. Og det er ganske greit til tider.

Nå skal jeg gå å legge meg, fortsatt litt uvisst hvor. Men for å være ærlig er jeg ikke så kresen på sted så lenge det har fjorten puter i hotellstørrelse, god dyne med nytt trekk og selvsagt sorte tunge gardiner som ikke slipper inn det minste glimt av sollys. :-) Bildet er forresten tatt av Therese! Det er hun som har tatt de fleste bildene jeg ikke har tatt selv i det siste.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Akkurat nå sitter jeg i ett gudsforlatt hus med intet annet enn en litt skremmende hund som jeg er sikker på at når som helst kommer til å forvandles til, til.. - hva nå enn hunders dracula-versjon er. Du vet, noe stort og hårete med hoggtenner og vinger. Typen har forlatt meg for å være sjåfør, og jeg forsto det først når jeg sto med tannkremen i munnen at jeg ikke har vært alene i ett hus siden jeg bodde på Sandvoll i 2014. I Oslo er man liksom aldri helt alene, man bor vegg-i-vegg med fjorten andre mennesker, og alle kjenner hverandre på fornavn og middagsvaner som oser gjennom de gamle ikke-lydisolerte murene.


Kvelden var dog ganske koselig, den startet med at jeg vant ballong-spillet på Mariocart, og utviklet seg til ett liite glass cider på verandaen mens vi så på en utsikt jeg vet mamma ville omtrent solgt meg for. Heldigvis bor hun alt ved sjøen. Det er fint lite jeg liker bedre enn sånne kvelder hvor samtalene går mellom ting som ikke kunne betydd mindre, til ting som man kommer til å huske for alltid. Det er fint å kunne snakke om alt. Fra hva normal-vekten på babyer egentlig er, til hvor mange ord det er i en roman, og plutselig snakker man om den gangen man holdt på å drukne. Fra nyfødte til døden, det er ganske rart. Jeg er glad jeg får luftet hodet sånn iblant, for å få ut noe av det som driver og kverner rundt der oppe til alle døgnets tider.

Likes

Comments


Det er ikke alltid man har så mye på hjertet, og det er på slike dager jeg er ekstra glad for å gå gjennom de mangfoldige fotografiene på minnekortet. I dag har egentlig vært litt grå, og da slo det meg at det var fint å kjøre på med litt fargestas her inne. Om ikke annet for å lysne opp mitt eget humør litt. Det er sært hvordan vær kan påvirke psyken såpass mye, men jeg har arvet etter mamma at vi blir skikkelig tunge i hodet når det er storm på vei. Det er vel noe med trykket og kompaktfølelesen som ligger i lufta.


Så da må man drømme seg av gårde til bedre dager! Som disse da jeg var på Tysnesfest og koste meg på den fine øya, da jeg var på stranda med TH og sykt fornøyd med ny badering og ananas-håndkle, og ikke minst da jeg var på reunion med de fine jentene mine fra VGS. Ett par runder med metning og kontrast i photoshop og VIPS; så har man fantastiske farger som gjør godt på øye på en ellers trist dag.


Ellers har vi nettopp fått gjester her hjemme, og mamma er i full sving med å mekke pizza, hvertfall på lukta som siger inn soveromsdøra. Den ene er laget vegetarisk med Oumph, og jeg gleder meg til å se hvem som tørr prøve! Om den ikke skulle falle i smak er det jo forsåvidt bare mer til meg, så det er en ganske stor win-win situasjon vi har foran oss.



Likes

Comments


I wish. Nei, jeg skal ikke egentlig reise, ei heller har jeg vært på tur. Jeg bare tok meg ett par dager på skikkelig rølpefylla. Fra torsdag til søndag var det full rulle, med grillfest, russe-reunion (fortsatt traumer), 70års' dag og bare sånn for å nevne det kom jeg nettopp hjem fra nok ett kake-kalas. I tillegg har jeg jobbet fra søndag ettermiddag til for fire timer siden, så jeg er så DRITA lei mennesker at jeg kan ikke forklare godt nok hvor mye jeg ser frem til å tilbringe kvelden alene i sofaen med taco, cheese doodles og en dårlig Netflix-serie rullende i bakgrunnen. Hurra for egoet!


Ble nesten grinete i sted da mamma spurte om jeg kunne ha Kompis her i kveld. Det slo en liten sprekke i min fantastiske plan om alene hjemme. Jeg vet ikke med deg, men jeg er intet hundemenneske, og jeg og akkurat denne karen har ikke helt rukket å bli bestevenner enda, så jeg syns det er litt kleint når alle andre drar ut og jeg sitter med ostepoppen på fanget og to blanke øyne som stirrer intens på meg fra gulvet. Jeg mener, hallo? Privatliv?



Likes

Comments

Håper egentlig ingen sitter inne og leser blogg i denne varmen, jeg mener, 26 grader på vestlandet?? Tror snart jeg svimer av. Det er i det minste min unnskyldning for disse bloggpausenene langt inni skyggen. Siden vi er så heldige om været (som jeg forhåpentligvis klarer å snutte å vrøvle om snart, har jeg blitt værdame eller?) har jeg funnet meg ett par rutiner jeg tenkte å tipse videre om, sånn for å slippe solbrenthet, dehydrering og kjedelig soltid.


1: DRIKK NOK VANN!


Selv er jeg det type mennesket som glemmer å drikke vann. Det går gjerne en halv dag før jeg begynner å lure på hvorfor det gjør så heidundrande vondt i hodet, og hvorfor alle rundt meg har blitt forvandla til drittsekker. Feil. Jeg er drittsekken. Drittsekken som blir grinete når hun glemmer å gi kroppen det kanskje viktigste den trenger for å overleve. Når man løper rundt seg selv på stranda og nyter båtturer og steikende sol er det desto viktigere å få i seg nok veske for at kroppen skal ha nok energi til å både svette, overleve - og ikke minst spille beachvollyball på stranda.

TIPS! Jeg har gjort det til en vane at når jeg leser bøker i soletiden, skal jeg drikke minst ett glass vann hver gang jeg kommer til nytt kapittel. Da blir det mye enklere å huske, og man slipper å stoppe opp midt i spenninga!


2: HUSK SOLKREM!


Også noe av det kjedeligste på jord - men vet du hva som er enda kjipere? Hudkreft. Jeg er utrolig hvit i huden, og jeg har rundt 36 føflekker på den ene underarmen min, så om jeg ikke husker solkrem er det omtrent som å be om en sykeseng på Ullevål. Men fra alvor til spøk (?), så gjør du deg selv en kjempetjeneste ved å bruke solkrem. Uansett hudfarge, uansett hvor lenge du skal være i sola. Om ikke annet, tenk på hvor mange år yngre du kan se ut som femti-åring om du har husket å beskytte huden din i yngre alder. Jeg har i tillegg en del tattoveringer, og disse skal man bruke solblokk på. Altså 50+. Tattoveringer er vonde nok å ta, så jeg har i det minste ikke lyst til å måtte tattovere dem på nytt igjen etter seks måneder fordi de har blitt lyseblå av sollyset.

TIPS! Man husker som regel å smøre seg før mann går ut, men gjør det til en regel å smøre på nytt mellom hver gang du dypper deg i sjøen. Ja, SELV om solkremmen er vannfast. Det betyr ikke at den er everlasting. Smør heller en gang for mye ♥


3: FARVELL TIL KJEDELIG SOLTID

Hvorfor er det sånn at man kan ligge i flere døgn og stirre på netflix, men sekundet man legger seg ut i sola blir man rastløs etter fire minutter? Kanskje fordi man ikke ser pc-skjermen like godt i sollyset. Løsningen på alle problem er som følger; Finn en sabla god bok. Som femtenåring på ferie i Portugal leste jeg hele Engler & Demoner av Dan Brown, og det er det beste jeg har gjort for både meg selv - og brunfargen min. Husker fortsatt da jeg satt på balkongen i Oslo med utsikt over hele byen, og gråt og lo om hverandre gjennom Ett helt halvt år. Ikke bare gidder man å sitte ute lenger, det blir nesten vanskelig å komme seg noen andre steder. For tiden holder jeg på med Forbilde av Sophie Elise, og hun har vært flink å skrive korte kapittel, som gjør regel nummer 1 enda enklere å følge: drikke ofte!


TIPS: Ta med deg høstens pensum ut i sola og få en fordel når skolen starter opp igjen! Om du dog heller er i full feriemodus trenger du ikke starte opp den tykkeste boka på butikken - jeg anbefaler Bridget Jones 1,2,3 og 4 på det sterkeste om du trenger en pause fra alt annet i livet!



Likes

Comments

Pictures by: Therese Selle


I dag har jeg badet i sjøen! I NORGE. Det hadde jeg nesten gitt opp håpet på etter den sommeren vi har hatt i år. Heldigvis hadde jeg minnene fra Australia-besøket i mars å klamre meg fast til, men brunfargen satt uheldigvis ikke like lenge som minnene.

Så når termometeret sto på 20 grader i dag ble det rett og slett for dumt å sitte inne, samme hvor godt jeg liker meg i senga med Grace & Frankie på skjermen. TH kom og hentet meg og baderingen, og så bar det av sted til stranda. Det er fortsatt litt uvant å sitte på bryggekantent på Sandvoll og vite at det er nettopp her jeg har alle barndomsminnene mine fra. Før var jeg her så ofte som mulig, hver eneste fridag hele sommeren. Jeg husker hvor spennende det var å endelig fylle 12 år og få lov til å gå dit alene med vennene mine, uten foreldre i solstol som satt bortpå stranda og ropte. Hvor rart det er at vi ikke bor her mer.

Det var koselig helt til en unge kom bort og trua med å tømme en bøtte vann inkludert krabbe på ryggen min.


Etter tomme trusler og en smoothie-boks kastet i vår retning fant vi ut at det var best å takke for seg. Jeg fant forøvrig ut at jeg fortsatt ikke har lyst på barn i samme slengen. Stakkar mamma og pappa som måtte sitte blant småbarnsforeldrene i strandkanten og passe på at ungene ikke kastet krabbe, vann - og nå tydeligvis smoothier - på folk.

Vi tok turen innom TH for en kjapp is, litt verandasoling, men rastløse som vi er klarte vi ikke sitte stille stort lenge før det begynte å krible i beina. Soling er drit kjedelig. Spesielt når jeg har lagt igjen betakaroten-tablettene mine i Oslo og egentlig bare går fra hvithval til andre grads forbrenning.


Vi tok med oss Felix og tuslet inn mot Erslandsvannet. Det var jo bare rettferdig at hunden fikk bade, han óg.

Likes

Comments

Photos: Therese Selle


ONE


Det ser dødsbra ut på bilder. Og for ei som er skikkelig glad i å være amatør-fotograf, er det utrolig gøy å ha noe ekstra å fokusere på i bildene enn at det bare står en hvit vassen person foran linsa. Da jeg og TH tok disse bildene i går kveld ble vi helt i ekstase over hvor fint det var med det rosa mot de oransje og naturlige fargene ellers i bildet. Kontraster folkens!!



TWO

Stand out! Jeg har aldri hørt en eneste negativ ting om det rosa håret mitt, og frankly så blir jeg skikkelig glad når jeg får øye på andre som også liker å ha det litt crazy i topplokket. Da jeg kom på ferja her om dagen og så det blå håret til kafédamen ble jeg skikkelig glad. I Oslo ser man ting langt drøyere enn litt pastell i håret, men å finne slikt på vestlandet er en annen sak. Personlig syns jeg vertfall det er dritkult å skille seg litt ut, og det er også slike mennesker som inspirerer meg utseendemessig.



THREE

Du kommer til å være glad for at du gjorde det. Som alt annet i livet, er også hårfarge midlertidig. Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis kommer til å ha grønne krøller når jeg fyller 80. Men hvorfor ikke? Og om jeg havner på gamlehjem ett sted hvor sykepleierne såvidt har tid til å sjekke innom meg, og langt mindre har tid til å farge håret på ei gammel dement dame turkis, så kan jeg i det minste være glad for at jeg tok midtlivskrisa på forhånd og gjorde hva jeg følte for når jeg fortsatt hadde muligheten.


Det å farge håret trenger ikke å være så sabla deep, men det er vertfall ett par av grunnene til at jeg velger å shake it up iblant. Ett godt fjerdepunkt er Coachella og festival generelt!


Likes

Comments

Contains affiliate links


Er det noe jeg er skikkelig dårlig på, så er det å fryse. Typ både å først få det til, og ikke minst det å komme meg ut av frosten når den først er kommet. Om sommeren føler jeg meg litt som en malplassert nordlenning, da jeg ikke forstår hvor varm det går ann å bli på vestlandet med seksten grader. Jeg har veranda, vinduer og dører på vidt gap, men selv ikke det å sitte i trusa hjelper stort.

Løsningen i varmen ble likevel en oversized shorte over bikinien. Forresten er jeg så forelsket i det nye beltet mitt at jeg bruker det stort sett hver eneste dag. Heldigvis hadde jeg glemt det nederst i koffereten da jeg reiste hjem, ellers hadde bildene mine noe gjenntagende.


SHORTE:
Gammel fra H&M BELTE: Laceup Belt fra BikBok


Jeg husker så godt når jeg var liten, og favoritt-toppen min var en lyserosa singlet med rosa "blodflekker" på. Haha, jeg vet. Smaken har alltid vært noe for seg selv. Noe annet som fortsatt sitter som stuck i hodet er at rosa og rødt for all del ikke må befinne seg i samme outfit. Men når man har rosa hår og elsker rødt er det vel ikke stort annet å gjøre enn å tenke litt mindre på filleting og fundere litt mer på de store spørsmålene i livet.

Likes

Comments

Jeg har nettopp sovet i ca 48 timer siden jeg kom hjem fra Festival. I tillegg hadde jeg en liten 'pause' der jeg måtte på tidligvakt i går, og du kan tro jeg så ut som en zombie da jeg kom dragende med rosa hår til alle kanter og sliten festival-neglelakk på halv åtte. En time inn i vakta innser jeg og at jeg sitter i buksa jeg hadde på meg på fjellturen, og at det er inntørka gjørme opp til knærne på den. Hallo, liksom.


Det ble en liten pause fra oppdateringer denne langhelgen, jeg har rett og slett vært skikkelig opptatt av musikk, morgan og det å ikke ha Wifi. Tysnefest 2017 sto for tur, og jeg har gledet meg sånn ca siden i fjor. Festival-livet er rett og slett fantastisk, og jeg er helt sikker på at om jeg hadde hatt tilgang på ordentlig dusj en gang i uken kunne jeg helt fint levd resten av livet i ett (gigantisk) telt. Jeg og Susanne sov forsåvidt i ett tomannstelt vi hadde satt opp selv. Forrige gang vi campet var på Hovefestivalen i 2010, så det sier kanskje seg selv at vi var litt utav trening. Vi ble sittende sånn at man liksom ikke kan sitte inni teltet, og jeg har fortsatt vondt i nakken etter å ha hatt madrassen min over en stor stein.


Jeg var skikkelig pingle og turte ikke ta med kameraet til selve festivalen/campingområdet. Det ble liggende igjen på hytta, men jeg knipset litt snaps med mobilen (les: uendelig) som jeg tenkte jeg kunne vise frem i ett senere innlegg. Jeg tørr vedde på at jeg var den største snap-slutten på hele Tysnesfest, og jeg er fortsatt litt klein over at happy-meg blir forvandla til en attention whore med mentaliteten til en usikker 13-åring. Jeg hadde det jo bare gøy og ville dokumentere hver minste lille ting! #yolo #13reasonswhynot

Skal forresten vise dere det villeste partytrikset for å ikke miste vennene dine senere, det reddet hvertfall meg og Susanne utallige ganger under festivalen. Og det har ingenting med stalking over snap-kartet å gjøre!

Likes

Comments