Header
  • Facebook
  • Snapchat
  • Instagram
  • Blogkeen
  • Nouw


På formiddagen i dag tok vi med oss Kompis på Postveien. På de få dagene vi har hatt han har vi faktisk gått her to ganger alt - og jeg tenker liksom at det kanskje er litt greit å få seg noen faste tur-stier sånn i starten? Han er jo superglad i alt av vann, så å få vasse litt i elva her er jo vertfall stor stas. I dag fikk han óg hilse på hest for første gang, og det gjorde det greit klart at han ikke forstår sin egen størrelse når han begynte å knurre på den gigantiske varmblodsen!


Nå har alle i huset dratt på jobb, så det er bare meg hjemme med Kompis. Kanskje ikke helt idéelt at det er meg han bruker så mye tid med når jeg drar til Oslo allerede i morgen tidlig, men han har vel egentlig gjort det klart at det er mamma som er.. vel, 'mamma'. Men jeg funker visst som eg god nummer 2 når det bare er oss da. Hehe. Vi skal vertfall kose oss med ostepop (til meg) og oksebein (definitivt bare for han) ikveld, også kommer jo Littlesiss hjem utover kvelden og, så da blir det sikkert litt mer liv i mini her. Det er jo forståelig at han blir litt stressa av å ikke klare å holde styr på hvor den nye flokken hans konstant blir av, men den familien her er jo ALLTID på farten, så forhåpentligvis blir han vant til at vi faktisk kommer tilbake med tiden <3

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments


Hahah, jeg tror rett og slett jeg hadde så GODT av å få hund i hus. Strengt talt ikke mitt hus, strengt talt ikke min hund - but yah know. I dag har vi vært på tur, sett på Hundeviskeren (som var veldig moro å bjeffe mot) tatt små lurer og selvsagt lekt helt sinnsykt mye.


Den første natta i nytt hjem gikk faktisk overaskende fint! Etter å ha erfart at katten jeg og eksen fikk i 2010 gjemte seg under sofaen i to dager hadde jeg liksom forventa noe litt annet enn en hund som allerede samme kveld behandler meg som sin beste venn. Det gjør han forsåvidt med alle, så jeg føler meg ikke sånn super-viktig kanskje. Lol. MEN! Jeg syns det er kjempegøy å leke og styre på og selvsagt lære han forskjellige ting. Som at det for eksempel ikke er lov å bjeffe til Hundeviskeren. Ei heller til nabotispa. Vi har og trent en god del på heisen idag, og nå går han inn og ut som en annen høydeblokk-beboer. Superstolt!


Det bildet her drepte meg altså ... hahahahha <3


Nei, det er en morsom liten fjomp vi (de) har skaffet seg, og det blir moro å se hvordan han utvikler seg utover sommeren!

Likes

Comments


Jeg vet ikke helt hvorfor, men de siste årene har jeg utviklet en greie for klær og farger som jeg egentlig syns ser helt på trynet ut. Jeg følte meg ganske alene da hele internett klikket over kamel-farger og sennepsgul, men i det siste har jeg begynt å se sjarmen i det. Oransje og gult og generelt høstfarger har blitt en skikkelig fin 'ekstra' greie å ha i det sorte skapet mitt. Dessuten er det jo SÅ fint til blue jeans - og ikke minst blue eyes! Idag kjørte jeg på med en litt høstfarget look i sminken, og jeg ble ikke mindre glad i fargene det bringer frem hos meg. Hurra for rare farger!

Likes

Comments


Møt Kompis, vår nye valp ♥ Strengt talt så er han vel mamma, pappa og Marte sin - men jeg har allerede blitt lurt til å bli med på den 4 timers lange turen for å hente han, gå på luftetur, og å komme hjem med jevne mellomrom for pels- og kloklipp. Lurer på om dette blir sommerjobben 2017?


Kompis får dere sikkert se mye av de kommende dagene, både her og på instagram. Han er kanskje den snilleste hunden jeg har møtt, så sykt lydig og kosete. Det går liksom ikke ann å løfte han opp før han gir deg en real ansiktsrens med tunga. Jeg kommer helt sikkert til å skrive mer om møtet med Kompis senere, men akkurat nå må vi egentlig bare komme på plass her hjemme. Ikke bare skal valpen bli vant til oss - vi skal jammen bli vant til å ha en liten pelsdott i hus igjen óg!

Velkommen hjem, Kompis ♥

Likes

Comments

Contains affiliate links

^

What a Beautiful Ride


This bag! Jeg føler kanskje den er litt upassende med tanke på hvor vanvittig redd jeg er for å reise. Ikke det at jeg ikke liker å oppleve nye steder, men ser jeg Bora Bora på kartet så blir de vakre bildene av endeløse strender fort overumpla av de mørke tankene om flyturen dit. MEN, finnes det en fobi finnes det som regel også en kur (påstår dem), og som nevnt før har jeg flyskrekk-kurs i vente om bare ett par uker. Forhåpentligvis kan jeg bli større fan av både fly, verden og denne bagen da. Ikke at jeg ikke liker den, fy søren så fin jeg faktisk syntes den var. Og jeg som tross min frykt er så mye på reis var liksom bare nødt til å slå til. Den er forresten på hele 75% avslag nå, og du finner den ved å trykke på bildet! #ad



Likes

Comments


Lettpåvirkelig som jeg er, var jeg en av de mange som gikk konkurs på internett på hele Norges bursdag. Endelig fikk jeg tak i weekendbag! Men smart som jeg også er, bestemte jeg meg da for å ikke ta med kofferten hjem for ei lita uke. Istedenfor sendte jeg pakken til mammas adresse, og skal forhåpentligvis komme meg til postkontoret her senere i dag.

Dagen startet like fortreffelig som gårsdagen; ble vekt klokken halv fire (kvart over åtte) fordi 1: littlesiss skulle på jobb, og 2: DET ER SÅ FORBANNA LYST HER. Hva er det med at vestlendinger ikke forstår funksjonen av gardiner? Her henger det en typ gjennomsiktig duk, og det å våkne her er som å våkne på solens overflate. Gjett hva mamma skal få til jul 'a.

Halsen min lever også i god trod om at den tillhører en 50år gammel røyker med kols. Tips til alle som enda ikke har stått i en røykmaskin i 7,5 timer: ikke gjør det.


Likes

Comments


I dag var vi og feira denne søte snella, som tilfeldigvis er kusina mi. Good looks runs in the family kan man si! Øhøhø. Nei men jeg reiste jo tross alt hjem nå først og fremst for denne konfirmasjonen. I tillegg innså jeg jo som sagt at jeg ikke har vært her på 5 måneder - og ikke minst - vi får hund på tirsdag! Dessuten skal jeg innrømme at kakene i konfirmasjonen var noe av det som lå høyest på lista for grunner til å pine seg gjennom den 9 timer lange bussturen.


Hver eneste gang jeg henger med hele familien blir jeg så sykt takknemlig for hvor heldige vi faktisk er. Vi er en helt fantastisk gjeng, og det er bare så sykt mange av oss. Vi passer på og er der for hverandre, og jeg innser at jeg høres ut som en stk brutal klisjé akkurat nå, men fy søren så heldige vi er. Så heldig jeg er.

En annen ting vi er veldig heldige med er at onkel har en pleasure for vintage biler. Så det forklarer hvordan denne nydlige vogna nok en gang havner opp på bloggen her. Hehe. C-c-cadillac!


Takk for en super dag fam ♥

Likes

Comments


Dette er Spotlight. Han har ufrivillig vært byrotte hele sitt liv, så når været tillater det syns jeg det er så viktig å la han få løpe på ordentlig gress. Vi er heldige nok til å bo i ett ganske grønt område til tross for at vi er midt i Oslo - og uansett hvor vanskelig mini her er å få inn i lenka, er han alltid ganske så fornøyd med å kunne sprette rundt blant løvetann, grave etter røtter og komme hjem drit-skitten.


På søndag fyller faktisk gutten min hele 4 år! Jeg fikk han da han var bare 1 år, så som mødre flest kan jeg si meg enig i at tiden flyr. Haha. Jeg forsøkte iherdisk å friste Spotten med løvetann i dag, da mine tidligere kaniner har vært storfan, men han skulle virkelig ikke smake på blomsten altså. Stabeist. Lurer på hvor han har det fra..

Nå skal vi ha tacofredag, og i morgen reiser jeg til vestlandet. Innså at jeg ikke har vært hjemme siden.. i fjor? Så jeg får bare bite i det sure eplet og prøve å overleve den 9 timer lange turen. Får bruke tiden på å dagdrømme om stort hus midt på løkka med gigantisk hage til Spot. Helt sikker på at det kommer til å dukke opp ett på finn.no til en pris jeg kan punge ut med sjø'.

Likes

Comments


Var det noe som sto høyt på ønskelista til hele reiselasset, var det å endelig spotte en Kangeroo. Vi hang bokstavelig talt ut vinduene på motorveien hver eneste gang det dukka opp ett varselskilt om at det kunne være kangeroos i området. På samme måte som det hjemme i Kvinnherad varsler om hjort omtrent samtidig som du ser den spankulere langs gangstien som en annen komunal beboer.

Det tok sin tid, men da vi endelig kom oss ut av bygryta i Sydney og inn på South West Rocks, fikk vi beskjed fra motell-eieren at nettopp kangeroos var vi garantert å få øye på i nærområdet. Motellet skal jeg skrive mer om senere, for det er seriøst ett av de søteste stedene jeg har vært på! Etter jeg begynte å følge babynative og basementfox på instagram har jeg liksom fått for meg at folk som bor på motel lever en slags 'ekslusiv' bohemsk livsstil der alle er fotografer, modeller og muses, og dette stedet levde definitivt opp til forventningene, der jeg meldte meg frivillig som fotograf og familien og motellet bare måtte godta at da var de modeller.

Uansett! Arakoon National Park (som forresten headeren min óg er fra) lå ytterst utpå halvøya, og da vi svingte bilen ut av skogen var det like før vi løp om kapp ut av bilen før sjåføren i det hele tatt fikk muligheten til å stoppe. Kangeroo's all over! 'Fotografen' meg gnei seg godt i hendene, kan man si. Her kommer ett lite utdrag! 🐒🌴


Likes

Comments