Her kommer en oppdatert versjon av mitt nest første blogginnlegg om plassering, vertfamilie og skolen.


Hvor skal jeg bo?

Jeg skal bo i en by som heter Manistee, og ligger i en av de nordligste statene i USA, Michigan. Manistee har ca. 6200 innbyggere, og er mest kjent for casinoet Little River i utkanten av byen. Siden byen har relativt mange innbyggere i forhold til tettstedene som ligger rundt, er det flere ting å finne på. I hovedgata finnes det blant annet flere restauranter, butikker, et teater og en kino.


Hvem skal jeg bo sammen med?

Jeg skal bo hos en utrolig hyggelig familie bestående av mor Ann på 46 år og far Scott på 47 år. Ann har to sønner og Scott har en sønn og to døtre fra tidligere ekteskap, men vfars (vertsfar Scott) yngste datter er den eneste som fortsatt bor hjemme. Hun var ferdig på high school i vår, og jobber nå på KFC. Ellers har vmor og vfar tre barnebarn, og fjerde på vei!!

I tilleg til meg, skal vfamilien (vertsfamilien) min ta i mot en til utvekslingsstudent. Hun heter Phufa, er to år yngre enn meg og kommer fra Thailand! Jeg tror og håper at det blir utrolig spennende å bo sammen med en annen utvekslingsstudent. På den måten vil jeg både få lære mer om den amerikanske kulturen og den thailandske kulturen! Jeg tror også at det blir fint å bo sammen med en annen utvekslingsstundent fordi vi da alltid har hverandre å dele både oppturer og nedturer med!


Hvilken skole skal jeg gå på?

Skolen jeg skal gå på heter Onekama High School. Skolen er ikke blant de største, så i følge vmor er alle på skolen som en stor familie! Skolen tilbyr mange bra fag, og alle de "obligatoriske" high school aktivitetene! De har både soccer (vanlig fotball) og amerikansk fotball, cross country (løping), baseball og basketball. I tilleg til disse aktivitetene setter de også opp forestillinger og musikaler :)


Jeg gleder meg utrolig mye til å reise over Atlanterhavet for å bli en del av lokalsamfunnet i Manistee, til å bli kjent med vfamilien min og til å starte på Onekama! Det blir så utrolig bra!!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Denne uka her har vært veldig aktiv. Det har skjedd veldig mye, både hjemme og på skolen. Derfor kommer det her en liten oppdatering og oversikt over ukas høydepunkt.


Siden det var duket for homecoming den kommende helga, deltok hele skolen i spiritweek. Spiritweek er en veldig amerikansk greie som er uka før homecoming for å vise en dedikasjon og entusiasme til skolen sin. Lørdagen før var jeg, Phufa og Ann litt rundt omkring, og kjøpte blant annet klær til denne uka. Det er helt frivillig om du ønsker a være med, men siden vi ønsker å delta på mest mulig av den amerikanske kulturen, fant vi litt tøy til en billig penge. Uka begynte med Mikke Mus-tema, og jeg var ikledd min nye, grå Mikke-Mus t-skjorte. Dagen etter var det “Twin-day”, men siden jeg og Phufa konkluderte med at vi ikke hadde noen like klær, annet enn svarte bukser, endte vi opp med å låne matchende “Ninja Turtles” t-skjorter av Ann og Scott. På onsdagen var det “Wackey-Wednesday” som var temaet. Jeg gikk da for å snu genseren min pa vranga, shorts utenpå buksa og halvt oppsatt hår. Temaet for torsdagen var “Disney”, og jeg hadde da på meg en Minnie-Mus t-skjorte. For siste dag av spiritweek var gult og blått temaene fordi dette er skolefargene våre. Jeg og Phufa kjøpte oss hver vår skolegenser, men siden jeg dro pa Cross Country- løp denne dagen fikk jeg ikke deltatt på siste dag av spiritweek.


Fredag morgen satte jeg og resten av Cross Country teamet oss på den gule skolebussen i retning Michigan State University for å delta et av de største løpene gjennom sesongen. Da vi ankom dagens arena satte vi opp teltet før vi spaserte oss gjennom løypa. Siden vi skulle løpe på en golfbane uten noe skygge, kan det trygt sies at det var ganske varmt. Ikke så lenge før det var vår tur, var temperaturen nærmere 30 grader. Og jeg som trodde det var varmt da jeg løp mitt første løp på onsdag. Da var også temperaturen rimelig høy, men siden vi da løp i skogen, hadde vi skygge for den stekende sola. Onsdagens løp var lite i forhold til fredagens løp. Vi var 600 som startet samtidig, så det å finne en god plass i heatet var ikke så lett. Etter 2 miles tråkket jeg skjevt med påfølgende krampe i leggen, så da var det bare å bite i seg smerten og komme seg i mål.

Siden vi ikke løp før på ettermiddagen, var vi ikke hjemme igjen før i 11-tiden. Det var gansk kjipt siden vi da gikk klipp av homecoming-game, en av de viktigste og gøyeste fotballkampene (amerikansk fotball) gjennom sesongen. Jeg har enda ikke vært på en fotballkamp, så det må jeg virkelig få til før sesongslutt!



Homecoming blir often sett på som et av høydepunktene for en utvekslingsstudent. Før selve homecoming-dansen, møtte jeg og resten av klassen jeg har flest timer sammen med på en golfbane for å ta homecomingbilder. Etter vi hadde tatt bilder, kjørte vi til skolen. Dansen var i biblioteket. I starten var det litt kjedelig fordi alle sto i grupper rundt dansegulvet og snakket. Ikke før en lærer sa at dette var en dans, og ikke en konferanse, beveget folk seg fra gruppene sine og ut på gulvet. Da ble det fort mye gøyere. Det var godt stemning, og jeg ble kjent med flere nye. Mot slutten dabbet det litt av fordi de fleste seniorene dro til en fest, men siden det mest sannsynlig ville være alkohol der, dro vi hjem igjen. Som uttvekslingsstudenter har vi ikke lov å være i nærheten av alkohol eller tobakk. Om vi oppholder oss i nærheten av det, og ikke drar derfra, men blir tatt for det, risikerer vi å bli sendt hjem på første fly.



Jeg og 24 andre utvekslingsstudenter fra området hvor jeg bor, avsluttet uka med en studenttur til Mackinac Island. Flere hadde også med seg vertsfamilien sin. Vi dro hjemmefra 06.30, og jeg fikk med det kun fem små timer med søvn denne natten. Vi kjørte i nesten 3 timer før vi kom til Mackinac City. Herfra tok vi båten under Mackinac Bridge, ut til Mackinac Island. Denne brua er litt over 8 kilometer, og var med det, for noen år siden, verdens lengste hengebru. Brua er den eneste måten for kjøretøy å komme seg fra Lower Peninsula over til Upper Peninsula på. Lower og Upper Peninsula er de to halvøyene som Michigan består av. Det er derimot ingen mulighet for kjøretøy å komme seg til Mackinac Island på. Det er nemlig en bilfri øy, med unntak av èn ambulanse, èn brannbil og èn politibil. Om du skal komme deg fra et sted til et annet må du enten ta bena fatt ved enten å gå eller sykle, eller du kan gå 200 år tilbake i tid og benytte deg av hest og kjerre.

Jeg, to finner, èn svenske og èn fra Frankrike gikk først for å finne noe å spise. De hadde alle lyst på sushi, så vi fant oss en sushirestaurant. Men siden jeg ikke er verdens største fan, valgte jeg å sitte og se på at de andre spiste. Det var tross alt rimelig høye priser der. Men siden finske Lilli hadde en vegetarbit igjen, spiste jeg denne under frivillig tvang. Og jeg skal ærlig innrømme at det var bedre enn de andre gangene jeg har spist sushi. Vi gikk så tilbake til hovedgata, jeg kjøpte tacos og vi beveget oss i retning sykkelutleie. Da vi kom dit bestemte jeg og franske Victor, og Lilli og svenske Wilma for a leie tandemsykler og finske Rasmus var godt fornøyd med en vanlig sykkel. Å sykle tandem var litt av en opplevelse, så alle vi syklet forbi kan nok vitne om at det ikke så helt stabilt ut. Vi syklet for å se Arch Rock som er steinen i bakgrunnen på bilde 3 under.

Etter sykkelturen dro de aller fleste utvekslingsstudentene hjem igjen hjem, mens vi ble igjen på øya. Vi skulle i utgangspunktet ha spilt minigolf, men siden de mistet strømmen, måtte vi droppe det, og tok ferga tilbake til fastland. Vi kikket litt rundt i godteributikkene som var fullt med fudge og popcorn i alle smaker, før vi kjørte over Mackinac Bridge til Upper Peninsula. Her stoppet vi på en drive-in hvor de kom og tok bestillingen mens vi satt parkert i bilen. De kom så ut med maten på et brett som de festet på et av bilvinduene. Siden drive-in er så amerikansk som du kan få det, tok jeg det fullt ut, og bestilte burger pizza; en burger fyllt som en pizza. Og for kulturopplevelsen skyld, fikk jeg og Phufa med en papirutgave av en ekte amerikansk bil.


Ser frem til flere innholdsrike og minneverdige uker!

- Nathalie

Likes

Comments

Som flere av dere sikkert har fått med dere, skulle jeg i utgangspunktet ha begynt på Benzie Central High School. Slik ble det ikke. På grunn av omstendighetene besluttet Ann og Scott, i dialog med meg og Phufa, å bytte skole. Dere kan lese mer om dette her.

Mandag kveld spurte Ann oss om hva vi tenkte om å eventuelt bytte skole på grunn av den store avstanden mellom huset vårt og skolen. Denne avstanden ville ført til at vi ville vært lite hjemme og lite sammen med vertsfamilien. Det ville også blitt vanskelig for dem å ta del i vår skolehverdag og aktiviteter, nesten en time unna.

I området hvor vi bor er det flere skoler, men ut i fra fagkombinasjoner, faglig nivå, aktiviteter og avstand sto det mellom Manistee og Onekama High School. Vårt førstevalg var Manistee High fordi den ligger nærmere i tillegg til at det er en større skole med bedre utvalg av fag og aktiviteter. Men siden skolen allerede har fire asiatiske studenter, ønsket de ikke å ta inn flere.

Tirsdag morgen dro likevel Scott til skolen for å spørre rektoren personlig om de ville akseptere oss begge. Han fikk verken snakket med rektoren eller hans overordnede da de begge var opptatt. Derfor fikk Scott beskjed om å dra hjem igjen for så å vente på en telefon fra skolen. Selv om både Ann og Scott gjentatte ganger prøvde å kontakte dem, fikk vi hverken et ja eller et nei, og vi mistet dermed første skoledag.

Onsdag morgen dro Scott tilbake til Manistee High School. Denne gangen var også jeg og Phufa med i håp om å få et positivt svar. Men siden vi ikke fikk noen svar, dro vi til Grandma for å bake Chocolate Chip Cookies. Da vi kom hjem igjen, hadde vi endelig fått svar, men ikke det svaret vi ønsket. De kunne ikke ta i mot oss begge, og vi ble med det elever ved Onekama High School.

Torsdag ble min første skoledag på High School her i USA, som elev ved Onekama High School. Skolen begynner vanligvis åtte, men vi hadde denne dagen oppmøte 08.30. Først måtte vi fylle ut masse papirer med informasjon og satte opp timeplanene våre. Så fikk vi utdelt hver vår skole-Mac før vi fikk en liten omvisning rundt på skolen. Etter omvisningen gikk vi inn til tredje time, Government 11. Mine andre fag er Algebra II, PE (Physical Education), English 10, Spanish 2 og US History 09. I tillegg til disse seks fagene har jeg også Study Success, studietid, hvor vi kan gjøre lekser eller øve til prøver.

Selv om jeg kun gikk glipp av de to første dagene, hadde de, i noen fag, allerede startet med pensum, lekser og oppgaver. Det førte til at jeg i de fagene satt der som et stort spørsmålstegn. Heldigvis er lærerne her utrolig hyggelige og behjelpelige! De satte meg fort inn i oppgaver og lekser. Har en liten smule å ta igjen i noen få fag, men siden det kun er snakk om to dager, tror jeg at det skal gå veldig greit!

Når det gjelder elevene i spanskklassen min, har de kun hatt språket i to år, og derfor er ikke nivået veldig høyt. De går gjennom ting som jeg lærte for lenge siden. Læreren sendte meg derfor til en av rådgiverne for å finne ut hvordan vi skulle løse denne problemstillingen. Siden Spansk 2 er den mest avanserte spanskklassen de har på skolen, skal han sjekke opp om det finnes andre alternativer. Det eneste problemet er at de andre alternativene mest sannsynelig er nettbaserte. Men siden jeg får godkjent Spansk 2, er det stor sjense for at jeg holder meg til det for å kunne ha større fokus på de andre fagene.


Ser frem til å dele mer av hverdagen min her borte!


Likes

Comments

Nå har jeg bodd her i Michigan i to uker! Og det kan vel sies at disse dagene har inneholdt avgjørende endringer og enorme inntrykk og følelser.

Jeg ankom Cherry Capital Airport i Traverse City onsdag ettermiddag. Da vi først dro fra Soft Landing Campen i NYC, følte jeg meg ikke særlig nervøs, snarere tvert i mot! Jeg gledet meg veldig! Jeg reiste i en gruppe på åtte stykker fra Newark via O´Hare Chicago til Traverse City. På siste flygning leste jeg igjen i min Goodbye Book, og først da kjente jeg at det kom til å bli veldig rart å ikke se alle de herlige menneksene på 10 måneder. Da vi igjen fikk bakkekontakt, innså jeg at jeg snart skulle få møte min nye familie, min andre familie! Hva skulle jeg si? Hvordan ville jeg reagere? Hvordan ville de reagere?

På flyplassen ble jeg møtt av Ann, Scott, Phufa og koordinatoren min Deb. Det var utrolig godt å endelig treffe dem, men samtidig litt rart! Endelig skulle det jeg har ventet på i lang, lang tid begynne! Vi dro for å kjøpe SIM-kort, så til Benzie Central High School for å sjekke ut skolen og fikse timeplanen. Vi dro så uvitende videre til Bear Lake der vi ble informert om den første endringen.


Da vi ankom en nydelig eiendom ved Bear Lake, lurte jeg først på hva vi gjorde der. Etter vi hadde sett oss litt om på selve tomta, gikk vi ned til vannet. Der fortalte Ann og Scott oss hvorfor de hadde tatt oss med dit. Det var nemlig der vi etter planen skulle bodd. De kjøpte tomta i fjor, og huset skulle i utgangspunktet stått ferdig i sommer. Men på grunn av omstendighetene, har byggingen av huset enda ikke startet. Vi fikk senere se tegninger av huset, og det ser ut til å bli et veldig flott hus som jeg gleder meg til å komme tilbake til!


Dagen etter ankomst dro vi til Thompsonville, til addressen som var oppgitt som boaddresse i søknaden. Der bor nå Ann´s yngste sønn sammen med kjæresten og deres sønn på fem måneder. Jeg kan ærlig si at det ikke gjør meg stort at vi ikke bor der, fordi det virket ganske øde der.


Fredagen var en alt for lite aktiv dag, noe som førte til at tankene fikk løpe fritt, og hjemlengselen kom som lyn fra klar himmel. Jeg og Phufa tilbrakte dagen hos Grandma, Ann´s mor, som medhjelpere da hun hadde Yard-Sale. Men siden det var minst 15 andre Yard-Sales rundt om i byen, var det ikke veldig stor pågang. Nettopp derfor fikk tankene godt tid til å spinne, og da vi kom hjem igjen, fikk jeg akutt hjemlengsel. En slags panikk sprette seg i kroppen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg endte opp med å gå en liten tur i nabolaget, med musikk på ørene, for å komme over på andre tanker. Jeg tok osgå med meg en liten notatbok hvor jeg skrev ned tankene og følelsene mine. Å ta tankene fra hodet ned på et ark viste seg å være en bra metode for å dempe hjemlengselen. Da jeg kom hjem igjen hadde de laget Bonfire, så jeg, Phufa, Jessa, Scott´s yngste datter, min vertssøster, og to av hennes venner fikk en fin avslutning på dagen med grilling av marshmallow og S´mores.


Siden vertsfamilien består av tre stykker, skulle en kanskje trodd at det var en liten familie. Snarere tvert i mot. Jeg og Phufa har i løpet av den første tiden vår her blitt tatt i mot med åpne armer av hele familien. Vi møtte, som nevnt tidligere, Ann´s yngste sønn, hans kjæreste og sønnen deres i Thompsonville. Dagen etter møtte vi Ann´s eldste sønn, hans kone og yngste sønn. Noen dager senere var vi på deres eldste sønns fotballkamp. Vi har vært sammen med Grandma, Ann´s mor, som også går under navnet GG- Great Grandma, nesten hver dag siden vi kom. Vi har også vært i bursdagsselskap til Ann's søskenbarns sønn. Der var hele storfamilien på vmor sin side representert.


En stor del av den amerikanske kulturen inkluderer mat, noe jeg virkelig har fått erfare i løpet av disse dagene. Mange tenker nok at alle amerikanere spiser veldig mye fast-food, men det gjør de ikke. Hvertfall ikke min familie. Min familie ser på matlaging som en familieaktivitet, noe vi kan gjøre sammen. Så når vi er hjemme, lager vi maten selv. Når vi, ved enkelte anledninger, har vært rundt omkring ved middagstider, har vi kjøpt oss mat. Men jeg har enda ikke spist på de mest kjente fast-food stedene som McDonald's, Burger King, KFC og TacoBell. Jeg har ikke spist hos noen av dem de siden april 2012, men siden det er litt av kulturen her, kan det hende at jeg stikker innom en av disse en gang eller to i løpet av disse ti månedene.


Scott tok oss med på motorsykkeltur rundt Manistee Lake. Siden jeg var mest ivrig, fikk jeg kjøre først. Eller, det var selvfølgelig ikke jeg som kjørte, jeg satt trygt bak ryggen hans! Det var utrolig gøy å se området rundt huset fra motorsykkelsetet. Han viste meg fabrikken hvor han jobber som skiftarbeider og gata der han vokste opp. Etter denne turen har jeg fått enda mer lyst til å ta motorsykkellappen når jeg blir gammel nok.

Siden vi ikke bor der vi etter planen skulle bodd, har jeg ogsa byttet skole. Som jeg har nevnt tidligere, skulle jeg egentlig ha begynt pa Benzie Central High, men jeg går nå på Onekama High Scool. Dette er den andre store endringen, og dere kan lese mer om skolebytte og skolen her.


En liten tur downtown var selvfølgelig obligatorisk i løpet av de første dagene. Og som dere kan se på bildene under, er sentrum ganske amerikansk. Det er veldig gøy å få se og oppleve en slik by. Vi var innom kinoen og noen dagligvareforretninger, gikk forbi en barbersalong og spiste på en koselig pub som eies av Anns søskenbarn.

- Gleder meg til de kommende ukene her i statene

Likes

Comments

Nå har jeg allerede vært her i USA en liten uke. De siste fem dagene har jeg og nesten hundre andre utvekslingsstudenter fra rundt om i verden vært på Soft Landing Camp i "The Big Apple", "The City of Islands", New York City.

Første dagen i USA ble brukt til å finne oss litt til rette på hotellet og til å komme i kontakt med andre utvekslingsstudenter. Jeg fløy fra Stavanger til Oslo Gardermoen hvor jeg møtte de andre norske utvekslingsstudentene. Vi landet på Newark International Airport i ett-tiden. Flyturen gikk veldig fint. Jeg satt ved siden av ei veldig koselig jente som heter Louise. Først da vi landet, møtte vi på et ørlite problem; SAS hadde rotet bort gitarkassen min et sted mellom Sola Stavanger og Newark. Vi la igjen noe kontaktinformasjon i skranken, og håpet at de ville finne gitaren så fort som mulig! Siden jeg og en av lederne brukte litt tid på dette, dro de andre norske til
hotellet, og jeg ble igjen for å hente noen spanske og italienske studenter.
Da vi kom til hotellet vårt i delstaten New Jersey, sto innsjekk og sosialisering med andre studenter på programmet. Jeg fikk møte så mange hyggelige mennesker! Senere utpå kvelden kom min tyske roomie, Laura, som også var veldig søt!



Dag 2 ble brukt til sightseeing i Upper Manhatten. Vi startet med et møte om amerikansk kultur. Deretter dro vi til Grand Central Terminal for å spise lunsj. Jeg og tre tyske utvekslingsstudenter spiste på restauranten ShakeShack som i følge lederne våre, har New Yorks beste burgere. Etter det startet sightseeing-runden vår. Vi kjørte blant annet forbi Lincoln Center, Rockefeller Center og Trump Tower. Vi kjørte gjennom Times Square, Fifth Avenue, og vi kjørte forbi hotellet hvor de spillte inn Home Alone 2 og stedet hvor John Lennon ble skutt og drept. Vi spaserte gjennom en liten del av Central Park og Greenwich, en bydel kjent for sin bohemkultur. Vi så caféen The Little Owl fra Friends og baren fra "How I Met Your Mother.

Da vi var ferdig med den guidede turen i Upper Manhatten, fikk vi tre timer fritid. Da måtte vi selvfølgelig benytte muligheten til å dra til The Top of the Rock, toppen av Rockefeller Center. Vi var veldig heldige med været og fikk en helt utrolig usikt over hele Manhatten og Liberty Island. Etter vi hadde tatt alle de oligatoriske bildene, og flere til, gikk vi til Times Square. Da vi hadde spasert oss gjennom gata med neonskilt overalt, satte noen av oss ned på Frankie Boy´s Pizza for å spise middag før vi dro tilbake til hotellet.


Den tredje dagen i "The Big Apple" ble brukt til sightseeing i Lower Manhatten. Vi startet dagen med et kort møte hvor vi jobbet med ulike, normale situasjoner flere utvekslingsstudenter opplever gjennom året. Dette gjaldt problemer med venner, familie og skole, hjemlengsel og kultursjokk. Og som dagen før, siste vi lunsj på Grand Central Terminal. Deretter satte vi oss i bussen og kjørte langst Hudsom River til en utkikspost mot Frihetsgudinnen som står på Liberty Island. Herfra så vi også Elllis Island, øya hvor alle immigrantene kom til mot slutten av det 19. århundre, og dermed er opphavet til ca. 40% av alle amerikanere. Vi var også innom Trinity Church, New Yorks eldste kirke. Vi dro så videre for å se New York Stock Exchange som ligger i Wall Street. Ikke langt unna ligger også World Trade Center, som selvfølgelig hører med! Deretter gikk turen videre over Manhatten Bridge til bydelen Brooklyn for å se Brooklyn Bridge. Vi kunne dessverre ikke kjøre over den siden vi kjørte buss. Guiden tok oss så med på en kort omvisning til fots i Little Italy og én av tre Chinatowns i NYC
Etter omvisningen fikk vi fritid i Soho til shopping og middag. Jeg og noen andre utvekslingsstudenter gikk så tilbake for å spise i Little Italy. Maten her var god, men ikke like god som i Italy! Da vi skulle finne veien tilbake til der bussen satte oss av, innså vi fort at ingen av oss hadde den minste anelse av hvor vi skulle. Men siden amerikanere er så hyggelige og behjelpelige, sprurte vi like så god en på gata om hjelp. Og han og kjæresten fulgte oss gjerne helt til stoppet som viste seg å være tjue minutter unna. Vi dro så tilbake til New Jersey og hotellet og la oss etter en lang dag.


Dag fire skulle i utgangspunktet bli brukt til piknik i Central Park og til shopping. Men på grunn av dårlig vær, droppet vi Central Park til fordel for American Museum of Natural History. Siden dette er museumet hvor filmen Natt på museet ble spilt inn, var attraksjonene fra filmen hovedprioritet da vi ikke hadde veldig god tid. Gleden ble likevel fort litt begrenset da vi ble fortalt at museumet ikke var som i filmen. De som laget filmen hadde nemlig kun tatt med seg klipp fra museumet, og gjennomført selve filmingen i Canada. Det var allikevel gøy å se blant annet Teodor Teddy Roosevelt, apen Dexter, Dum-Dum, Sacajawea Jedediah, Octavius, Attila og skjellettene til de ulike dinosaurene.

Da vi var ferdige på museet dro vi til Jersey Garden Mall. En stor outlet med alt av merkeklær, accessories osv. til en billig penge. Enda billigere ble det siden vi fikk rabattkuponger av lederne våre! De hadde butikket som Hollister, Abercrombie & Fitch, Michael Kors, Gant, Levis, Polo, Nike og Adidas. Siden jeg ikke hadde veldig mye vekt å gå på fra NYC til Traverse City måtte jeg begrense meg, men jeg kjøpte likevell to par sko, tre bukser og en t-skjorte, noe som viste seg å være mer enn de fleste andre.

Da vi kom tilbake til hotellet måtte vi pakke koffert og håndbagasje. Vi skulle alle dra fra hotellet på ulike tidspunkter dagen etter. Jeg hadde oppmøte i lobbyen 07.45.




Utrolig takknemlig for alle de flotte menneskene jeg fikk gleden av å møte i NYC og alle de fine minnene vi fikk!

- Nathalie <3

Likes

Comments

I går var det nøyaktig én uke til avreise, og da passet det veldig bra med en avskjedsfest i form av åpent hus hele dagen! Fra 1 til 12 var det innom mange flotte, gode mennesker.


Ettersom flere og flere kom innom innså jeg hvor utrolig, fantastiske venner og familie jeg har her hjemme. Samtidig som det var vemodig å se alle komme for så å gå igjen, vet jeg at det vil gå fint å være borte fra dem i 10 måneder. Jeg føler med mer gira enn noen gang fordi jeg vet at jeg har så mange flotte folk i ryggen!


Her er et lite knippe bilder fra dagen som var:)

Tusen takk, from the bottom of my heart, til alle dere som kom innom! Tusen takk til alle dere som skrev i min "Goodbye Book". Gleder meg til å lese hilsnene deres på flyturen mellom Oslo og New York! Takk til dere som hadde bakt, til dere som kom med gaver, til dere som har sendt kort siden dere ikke hadde anledning til å komme og tusen takk for gode klemmer og ord <3


Så sees vi plutselig igjen!!

Likes

Comments

Hei dere! Siden det nå kun er én måned igjen til avreise, tenker jeg det er greit med en liten oppdatering.


Studentreporter for Explorius.

For noen uker siden sendte Explorius ut en mail hvor de søkte studentreportere. Blandt disse studentreporterne søkte de noen som skal vlogge og noen som skal blogge om året som utvekslingsstudent. Jeg sendte inn en søknad, og forrige uke fikk jeg beskjed om at jeg var blandt de få som ble valgt ut som reportere. Gjennom utvekslingsåret skal jeg levere ett blogginnlegg i måneden med mininum tre bilder av god kvalitet. Disse innleggene skal publiseres på Explorius sine hjemmesider!

Selv om jeg skal skrive et månedlig innlegg til Explorius, kommer jeg til å oppdatere bloggen oftere enn som så :)


Innkjøp av kamera.

Siden jeg skal være studentreporter, bestemte jeg meg for at det kunne være en godt idé å kjøpe et ordentlig kamera. Noen dager etter jeg tenkte tanken, fikk jeg melding av ei venninne som lurte på om jeg ville kjøpe et speilreflekskamera av henne siden jeg skal til USA. Jeg fikk et godt tilbud og måtte jo si ja til kameraet. Med på kjøpet fikk jeg også kameraveske, et objektiv og fem minnekort; ett 1GB, tre 2GB og ett 32GB.


Stipend fra Lånekassen.

I forrige innlegg skrev jeg om støtten vi kan søke om fra Lånekassen. Nå har jeg fått svar på søknaden min. Denne støtten vil hovedsaklig bli brukt til å betale selve programprisen, men deler av støtten vil også bli brukt på andre ting som lommepenger og klær knyttet til skolen min.


Kontakt med andre utvekslingsstudenter.

Jeg har den siste tiden knyttet kontakt med flere andre utvekslingsstudenter fra ulike steder i verden. Gjennom en internasjonal gruppe på Facebook har jeg fått kontakt med tidligere, nåværende og fremtidige utvekslingsstudenter. På Snapchat snakker jeg daglig med studenter fra blant annet Italia, USA, Sør-Afrika, Thailand, India og Honduras. Å kommunisere med tidligere utvekslingsstudenter gir et unikt og ærlig inntrykk av hvordan året er i sin helhet. Jeg har også fått vite hvilke høydepunkter og nedturer de hadde hatt.

Flere av oss fra Norge som skal til Michigan med Explorius har allerede fått god kontakt, noe jeg tror vi kommer til å ha stort utbytte av når vi alle begynner året vårt i USA. Vi har også snakket om at vi må få til en tur til Chicago eller Detroit, så vi får se om vi får det til i løpet av året!


Tenk at om kun én måned sitter jeg på flyet til USA, til New York City og til mitt livs år! Jeg klarer enda ikke forstå hva jeg snart skal begi meg ut på, men jeg er overbevist om at det kommer til å bli helt fantastisk!

Gleder meg til å dele denne utrolige opplevelsen med dere!!



Likes

Comments

Hei dere! Gjennom den siste tiden har jeg fått en god del spørsmål om utvekslingen, både av familie og venner, men også av andre som vurderer og dra på utveksling. Derfor tenkte jeg å besvare et par av dem i et felles innlegg!



Hvilken utvekslingsorganisasjon reiser du med? Er du fornøyd med organisasjonen din?

Jeg reiser med Explorius, og har underorganisasjonen CETUSA i USA. Jeg er veldig godt fornøyd med Explorius. De har tett oppfølging av alle studentene sine, både før og under oppholdet. Explorius har flere valgmuligheter når det gjelder destinasjoner, men de har også ulike utvekslingsprogram, både Classic og Select. De er veldig flinke til å tilpasse det utvekslingsåret og det opplegget som fungerer best for hver enkelt student. Vil du lese mer om Explorius, klikk her!


Kunne du velge hvor i USA du ville dra?

Du har mulighet til å velge enten et område eller en spesifikk stat. Dette koster ekstra, og kommer da som en ekstra kostnad. Du kan også gjøre som meg; å hverken velge område eller stat. Grunnen til at jeg tok det valget var fordi jeg mente da, og mener fortsatt, at plasseringen ikke har så mye å bety for et vellykket utvekslingsår. Så lenge jeg kommer godt over ends med vfamilien og lokalsamfunnet der jeg skal bo, spiller ikke lokasjonen en så vikitg rolle for meg. Likevel forstår jeg veldig god hvorfor folk velger område eller stat, og syns at det er utrolig viktig at vi får muligheten til å bestemme dette selv.


Hvordan fungerer det med stipend? Når og hvor mye får du?

Hvis du reiser på utvekslingen i 2.VGS vil du kunne søke om stipend fra Lånekassen. Skal du søke om stipend må du ha godkjenning fra skolen du går på i Norge og ha dokumentasjon fra utvekslingsorganisasjonen din. Det er flere ulike stipend du kan søke på. Hvor mye du får varierer veldig fra person til person, men alle får dekket en god del av året sitt. For å kunne få stipend fra Lånekassen må du bestå året på utveksling. Om du ikke gjør det, blir stipendet omgjort til lån. Stipendet blir utbetalt i løpet av utvekslingsåret.


Får du året ditt godkjent eller må du gå 2.VGS når du kommer hjem igjen?

For å få utvekslingsåret godkjent må jeg ha fremmedspråk, matte og to gjennomgående valgfag som jeg kan bygge videre på når jeg kommer tilbake til Norge. Dette varierer fra fylke til fylke, men slik det fungerer i Rogaland Fylkeskommune.


Kommer du inn igjen på samme skole som du går på i 1.VGS?

Dette varierer også fra fylke til fylke, men der jeg bor er jeg ikke garantert skoleplass på samme skole. Jeg må søke meg inn på samme måte som alle andre, og håpe at jeg har godt nok karaktersnitt fra 1.VGS til å komme inn igjen. Hvis jeg ikke kommer inn igjen på samme skole, er jeg i det minste garantert skoleplass i Rogaland.


Hva skjer med karakterene du får i USA?

Karakterene jeg får i USA blir ikke omgjort til norske karakterer. Det vil si at karakterene jeg får gjennom utvekslingsåret ikke har en direkte betydning for videre utdanning. Det eneste som betyr noe er at jeg består alle fagene.


Skal du være junior eller senior?

Jeg skal være senior, men jeg kan likevel velge fag fra 9. klasse og oppover til mitt eget klassetrinn.


Hvor mye koster det å dra på utveksling?

Programprisen hos Explorius for et år til USA koster, i skoleåret 17/18, 97 950NOK. I tillegg til selve skoleåret, får du også dekket flyreise tur/retur fra Stavanger, Bergen, Oslo og Trondheim, Soft Landing Camp, Get Ready møter før avreise og ikke minst tett oppfølging og veiledning. Utgiftene som kommer i tillegg til selve programprisen er vaksiner, helsesjekk, visum, lommepenger og forsikring.


Skal du delta på ulike aktiviteter eller idretter i USA?

For å skulle få det ultimate året på utveksling og virkelig skulle ta del i den berømte amerikanske high school spiriten tror jeg er viktig å være med på så mye jeg får tid til. Og det innebærer jo selvfølgelig idrett. Jeg tenker enten soccer eller track and field, ellers så kunne det også vært utrolig gøy å være med på basketbal. De deler skoleåret inn i tre ulike deler, noe som gir elevene muligheten til å bytte idrett eller aktivitet mellom disse delene. Det hadde også vært veldig gøy å delta i musikalen som de setter opp på skolen!


Hvordan kommer du deg til skolen?

Siden skolen jeg skal gå på ligger ca. 30 minutter unna, i kjøreavstand, blir det mest sannsynlig buss. Og da forhåpentligvis en gul skolebuss!!


Har du flere spørsmål, legg dem gjerne igjen i kommentarfeltet!!

Likes

Comments

Hvor skal jeg bo?

Jeg skal bo på et lite tettsted som heter Thompsonville. Tettstedet ligger i en av de nordligste statene i USA, Michigan. Thompsonville har ca. 450 innbyggere og er mest kjent for et stort skianlegg som heter Crystal Mountains. Å skulle bo på et sted med så få innbyggere blir en stor kontrast fra hva jeg er vant til. Siden det er så få innbyggere håper jeg at jeg får muligheten til bli bedre kjent med hele lokalsamfunnet. I tillegg er sjansene stor for at de fleste vet at jeg kommer, noe som gjør det enda mer stas :)


Hvem skal jeg bo sammen med?

Jeg skal bo hos en utrolig hyggelig familie bestående av mor Ann på 46 år og far Scott på 47 år. Ann har to sønner og Scott har en sønn og to døtre fra tidligere ekteskap, men vfars (vertsfar Scott) yngste datter er den eneste som fortsatt bor hjemme. Hun går siste året på high school, og flytter derfor mest sannsynlig bort neste år. Ellers har vmor og vfar tre barnebarn!!

I tilleg til meg, skal vfamilien (vertsfamilien) min ta i mot en til utvekslingsstudent. Hun heter Phufa, er like gammel som meg og kommer fra Thailand! Jeg tror og håper at det blir utrolig spennende å bo sammen med en annen utvekslingsstudent. På den måten vil jeg både få lære mer om den amerikanske kulturen og den thailandske kulturen! Jeg tror også at det blir fint å bo sammen med en annen utvekslingsstundent fordi vi da alltid har hverandre å dele både oppturer og nedturer med!


Hvilken skole skal jeg gå på?

Skolen jeg skal gå på heter Benzie Central High School. Det er en relativt stor skole som i fjor ble kåret til en av de beste skolene i Michigan! Skolen tilbyr mange bra fag, og alle de "obligatoriske" high school aktivitetene! De har både soccer (vanlig fotball) og amerikansk fotball, track and field (løping), baseball og basketball. I tilleg til disse aktivitetene setter de også opp forestillinger og musikaler :)


Jeg gleder meg utrolig mye til å reise over Atlanterhavet for å bli en del av lokalsamfunnet i Thompsonville, til å bli kjent med vfamilien min og til å starte på Benzie! Det blir så utrolig bra!!


Likes

Comments

Jeg har ved flere anledninger fått spørsmål om hvorfor jeg skal reise på utveksling. Og svaret er enkelt: det virker så utrolig spennende og lærerikt!

Å flytte fra alt og alle kjente og kjære til et helt nytt kontinent er selvfølgelig en stor utfordring i seg selv. Og når jeg i tillegg skal bo på et lite tettsted, omringet av nye ansikter både på skolen og hjemme, samt å skulle sette meg inn i en helt ny kultur og livsstil, virker det både skremmende og overveldende. 

Når det er sagt, tror jeg at jeg gjennom dette året vil vokse utrolig mye som person. Jeg tror også at utvekslingsåret som dette vil gi meg uvurderlig erfaring og kunnskap, både faglig og språklig. 

Som utvekslingsstudent vil jeg knytte mange nye relasjoner. Ikke bare med vertsfamilien jeg skal bo hos, men også med elevene på skolen og med andre utvekslingsstudenter, enten de er fra Norge, Brasil, Thailand eller andre land. Vennskapene som dannes under et utvekslingsår er relasjoner som varer livet ut.

Jeg ser frem til året som utvekslingsstudent, og gleder meg til å dele av mine opplevelser og erfaringer med deg! 

Likes

Comments