I dag har jeg, Phufa og vertsfar vært på tur rundt omkring for å ta seniorpictures. Disse bildene skal sendes inn til skolen som for eksempel skal bruke dem i Yearbook. Bildene under ble hovedsakelig tatt ute ved et fyrtårn og ved en gammel togstasjon. For at vi skulle komme oss til fyrtårnet måtte vi gå et stykke ut på blank is. Heldigvis holdt jeg meg på bena hele turen i motsetning til de to andre.


Bildene under kommer selvfølgelig ikke til å bli brukt som seniorpictures siden det skal være portrettbilder, men synes de var veldig koselige, så måtte ta de med uansett:)


Det var dagens bildedryss!

- Nathalie

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - Klikk her

Likes

Comments

Nå har det gått en uke siden nyttårsaften. Dagen startet med at jeg og Phufa bestemte oss for å se hvor lenge vi klarte og være våkne. Vi planla egentlig å ikke legge oss i det hele tatt, men da klokka passerte syv om morgenen sovnet vi begge to. Da vi våknet i 1-tiden trodde vi at vi ikke hadde planer for kvelden og tok derfor dagen med ro. Jeg Skypet med familien min i Norge før jeg begynte og bake julebrød. Like før jeg skulle sette det første brødet i ovnen fant vertsfar ut at han skulle fortelle oss at vi fikk besøk om en time. Da gjaldt det å rydde så fort som mulig og komme seg i dusjen før gjestene kom.

Vi fikk besøk av vertsfar sin bror, hans kone og to barn og av Grandma. Til middag hadde vi koldtbord, og julebrødet mitt ble tatt veldig godt i mot. Etter vi hadde spist middag spilte vi Heads Up og Uno Dare. Da klokka nærmet seg tolv satte vi oss foran TVen for å se The Ball Drop fra New York City. Jeg foreslo så at den beste måten å markere det nye året på var å ta et snøbad. Da det viste seg at det var -14C angret jeg på forslaget mitt, men på grunn av et høyt vinnerinnstinkt og et behov for å beviste at jeg er ekte Viking endte jeg opp med å ligge i snøen lengst, tre av tre ganger. Vi avsluttet en kald og veldig koselig kveld med fingermat og drøs.

Likes

Comments

Et av høydepunktene for en utvekslingsstudent i USA er nok det å få oppleve julen på ekte Amerikansk vis. Denne høytiden er også den som flest vil beskrive som utforende. Akkurat slik var det for meg også.

Uka før Christmas Eve og Christmas Morning var det mye som måtte gjøres. Jeg og Phufa fikk besøk av to andre utvekslingsstudenter; Freja fra Danmark og Sara fra Spania. I utgangspunktet skulle vi bake noe fra alles hjemland, men vi endte opp med kun å bake norske kakefigurer. Det viste seg også at vertsforeldrene mine hadde et ønske om at jeg skulle lage Pasta Carbonara, min italienske spesialitet, som for øvrig er én av de veldig få matrettene jeg faktisk kan lage. Siden hornsalt kun selges i Skandinavia måtte vi bruke bakepulver i kakefigurene. På grunn av det ble de litt tørrere og litt smakløse i forhold til hva de egentlig skal være. Jeg har snakket med flere som har erfaring med julefeiring i det store utland, og alle sier at det skal veldig mye til for at julekakene skal smake som de gjør i Norge.

Jeg har også tatt vertsfamilien min gjennom de obligatoriske julefilmene; Hjemme Alene 1 og 2, Love Actually og The Holiday. Vertsfamilien min har selvfølgelig sett begge Hjemme Alene filmene, men det hadde ikke Phufa da dette var hennes første jul! Hverken vertsfamilien min eller Phufa hadde sett Love Actually før, men jeg antar at dette både var første og siste gangen de kommer til å se den. De var relativt enige om at den var litt i overkant "inappropriate". Jeg viste dem også The Holiday som fikk et mye bedre utfall!



Lille julaften brukte vi til å pakke inn de siste julegavene, til å bake de siste kakene og til å dekorere et pepperkakehus. Jeg og Phufa var ferdig med alle våre gaver, så vi hjalp vertsmor med å pakke inn hennes resterende gaver. Og det var ikke rent få gaver vi pakket inn! Vi satt oppe til langt på natt (nærmere halv 5 om morningen) før vi gikk å la oss. Jeg tok meg også en joggetur, men siden det var så fryktelig kald ute, ble den relativt kort.



Julaften, "Christmas Eve", brukte jeg hovedsakelig til å prøve og finne litt julestemning. Jeg så alt som er å se; Kvelden før Kvelden, Grevinnen og Hovmesteren, Tre Nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen og Jul i Svingen. Selv ikke de jeg klassifiserer som de ultimate julesangene hjalp; Carol of the Bells, O Helga Natt og Deilig er Jorden. Litt slutt måtte jeg innse at den gode, fredfulle julestemningen ville utebli fra årets julefeiring. På ettermiddagen Skypet jeg med pappa, Kristina og Rebecca. Siden de feiret jul oss min onkel sammen med hans familie og bestemor, fikk jeg muligheten til å snakke litt med dem også. På kvelden dro vi til min vertsmors tante på julekoldtbord. Og på ekte Amerikansk vis var kveldens underholdning "American Football" på TV. Da vi kom hjem igjen gjorde vi alt klart for morgendagen og satte klar kjeks og melk til julenissen og gulrøtter til reinsdyrene hans:)



På "Christmas Morning" sto vi tidlig opp for å spise julefrokost med min vertsfars tre barn. Til frokost hadde vi blant annet pannekaker, French toast, hash browns, to ulike typer pølse og bacon. Da vi hadde spist frokost var det tid for høydepunktet i alle Amerikanske hjem denne dagen; åpning av gaver. Her var julegaveutdelingen litt mer rotete og effektiv enn den jeg er vant til. Her åpnet gjerne tre personer gavene sine samtidig i stedet for én og én. Jeg fikk flere gaver enn jeg hadde forventet! I tillegg til at jeg hadde fått tilsendt gaver fra venner og familie i Norge, fikk jeg også mange gaver av vertsfamilien min! Jeg fikk blandt annet klær, bøker, gavekort og Michigan suvenirer. Litt kjipt var det at en pakke fra Norge med flere gaver ikke kom frem i tidet. Forhåpentligvis kommer den i løpet av uka. Da vi var ferdig med gavene fikk vi litt tid til å se gjennom alt vi fikk før vi dro til min vertsmors eldste sønn. Her fikk vi servert en julemiddag som minnet litt mer om den norske julemiddagen. Vi hadde også med julegaver til vertsmor sine barnebarn. Et av barnebarna hennes fikk en stor garasje som jeg endte opp med å bygge for han.


Til høyre ser dere den fine kattepysjamasen jeg ga til vertsfaren min til jul! Han ble veldig fornøyd med gaven:))

Jeg er veldig glad for at jeg har fått oppleve en ekte Amerikansk jul, men jeg foretrekker nok den norske julen!

- Nathalie

Likes

Comments

I løpet av den siste måneden har jeg samlet opp litt spørsmål som jeg har fått fra venner, familie og kommende utvekslingsstudenter som har tatt kontakt med meg. Har du flere spørsmål, still i vei!


Hvis du skulle oppsummert de tre første månedene av din tid i Michigan med tre ord, hvilke hadde det vært?

Spennende, utfordrende og anderledes.

Hva har så langt vært det mest utfordrende med å være på utveksling?

Det mest ufordrende er garantert å være 6 042.29 kilometer fra venner og familie.

Hva er det beste med å væ​re på utveksling?

Det beste med å være på utveksling er at jeg lærer og sette pris på de og det jeg har i Norge på en helt ny og mer takknemlig måte samtidig som jeg får lære veldig mye nytt om både meg selv og andre kulturer! Jeg får også møtt mange nye mennesker, både fra USA og fra andre land.

Er det noe du skulle ønske du hadde gjort anderledes så langt?

Det å finne ordentlige venner på skolen har vært litt vanskelig fordi det er en veldig liten skole hvor elevene har kjent hverandre siden de lærte å gå. Og siden vi er åtte utvekslingsstudenter på skolen min var det enklere å henge med dem enn å nærmest trenge seg på de andre på skolen. Det var hvertfall slik det føltes. Hadde jeg skulle gjort noe anderledes hadde jeg definitivt, allerede fra første skoledag, prøvd å ta litt mer avstand fra de andre utvekslingselevene og heller satt meg med noen amerikanere i lunchen og i klasserommet.

Har du fått deg noen amerikanske venner?

Som nevnt ovenfor, har det ikke vært en dans på roser å komme tett på de amerikanske elevene på skolen. Det er ikke før nå, etter snart fire måneder at jeg har begynt å få amerikanske venner. Jeg tror likevell at det skal litt mer tid til før jeg kan si at jeg har fått ordentlig gode venner. De fleste av mine nærmeste venner i Norge er tross alt folk jeg har kjent i mer enn noen få måneder.

Gleder du deg til å komme tilbake til Norge?

Selv om jeg storkoser meg her i Michigan gleder jeg meg til å dra tilbake til Norge! Når det er sagt, om det hadde vært mulig å fly bort alle mine kjære til USA, hadde det ikke vært noe problem å være her lenger. Men siden det ikke er mulig, ser jeg frem til å sette føttene på norsk jord den 16. juni 2018, og håper selvfølgelig å se mange av dere på Sola den ettermiddagen!!

Hva tenker du om å feire jul uten familien din?

Jeg ser veldig frem til å få lov til å oppleve ekte, amerikansk jul i en liten by, nord i Michigan. Og for en gangs skyld ser det ut som om jeg skal få en hvit jul, noe jeg gleder meg veldig til! Jeg tror det blir en veldig anderledes jul, men det skal bli gøy å få med seg den erfaringen også! Å skulle feire den største og viktigste høytiden uten familien min blir veldig rart. Jeg ser fort for meg at det kommer til å være litt trist å ikke ha dem rundt middagsbordet sammen med meg. Men som alle andre utvekslingsstudenter har gjort før meg, så tar jeg med meg det kjekke og positive, og vokser på det som ikke er fullt på gøy!

Har du sendt julegaver til venner og familie i Norge?

Julegavene fra Michigan er allerede sendt over Atlanterhavet og ankommet Sandnes. I tillegg til julegaver, sendte jeg også litt amerikanske juledekorasjoner.

Hvor ofte snakker du med folk hjemme?

På grunn av sosiale medier, hovedsakelig Snapchat, går det ikke en eneste dag uten at det popper opp et par bilder av mine venner og familien på min skjerm og motsatt, men jeg har ikke samtaler med dem hver dag. Daglig samtale er noe vi har blitt frarådet, så det prøver jeg å unngå. Ikke at det er et veldig stort problem siden jeg er veldig opptatt med skole og basketball i ukedagene. På grunn av det prøver jeg å holde meg til videosamtaler i helgene.

Hvordan er forholdet ditt til vertsfamilien din?

Jeg har et veldig bra forhold til vertsfamilien min, og jeg føler jeg har kjent dem lenger enn det jeg har! Vi går veldig godt overens og har alltid mye å snakke om. Jeg tror kanskje at en av grunnene til at vi har så god kjemi er fordi mine vertsforeldre minner meg veldig om mine foreldre i Norge. Det har hendt flere ganger at ting som vertsmor sier eller gjør minner meg veldig om mamma! Selv om Phufa er to år yngre enn meg, er det veldig godt å bo me en som er i samme situasjon som meg!

- Nathalie

Likes

Comments

Her i byen arrangeres det, første helga i desember, noe som kalles Sleighbell Parade and Old Christmas Weekend. Det skjer mye forskjellig rundt omkring i byen. Siden jeg hadde forestilling på fredag kveld, fikk vi ikke med oss noe denne dagen. På lørdag dro vi på en svært julemesse på en skolen her i byen. De solgte alt du på en eller annen måte klarer å relatere til jul. Vi dro så hjem for å ta en liten matbit før vi dro down-town hvor paraden skulle være. Mest vi ventet på at paraden skulle starte, besøkte vi julenissen!


Paraden minnet litt om 17.mai, mest fordi det i tillegg til ulike foreninger og klubber i området, var flere korps der som spilte julemusikk. Jeg fikk også muligheten til å smake på grillede kastanjenøtter for første gang. Det smakte litt som potet blandet med en liten dash av egg. Selv om denne forklaringen ikke høres veldig godt, var det ikke så verst!


Litt av poenget med denne paraden er at det skal være snø slik at det store juletreet kan bli dratt gjennom hovedgata ved hjelp at hester, men siden det var mildvær og ikke et eneste snøfnugg i siktet, måtte de ty til andre midler. Jeg rakk så vidt å se julenissen i sleden sin foran juletreet før jeg måtte løpe opp til teateret og gjøre meg klar til den nest siste forestillingen.


(Bildene er for øvrig lånt av en anonym fotograf med tillatelse:))

- Nathalie

Likes

Comments

Som dere sikkert har fått med dere har jeg hatt gleden av å være med i en teaterforestilling! Vi hadde audition og første øvelse for omtrent to måneder siden. Det føles absolutt ikke ut som om vi har holdt på så lenge. Alle skuespillerene har jobbet hardt siden dag en. Det har vært en veldig gøy opplevelse. Denne oppsetningen har vært den første ordentlige forestillingen jeg har deltatt i. Jeg hadde i utgangspunktet kun sett for meg en relativt liten rolle, men så endte jeg opp med en av de største!

Vi begynte med forestillinger på torsdag forrige uke, etterfulgt av forestillinger på fredag, lørdag og søndag. Selv om vi ikke hadde fullt hus på åpningskvelden, økte størrelsen på publikummet hver dag! Den første kvelden var jeg veldig nervøs, men i det jeg kom meg i gang med første replikk, gikk det som en lek. Jeg storkoste meg og nøyt hvert sekund.

På fredag kveld, som for øvring var vår beste fremføring, ble hele forestillingen filmet, og jeg skal få med meg en kopi tilbake til Norge!

Etter denne opplevelsen skal dere ikke se bort i fra at dere ser meg på scenen igjen!

Likes

Comments

På torsdag for litt over en uke siden var det duket for Thanksgiving. Det er jo rimelig åpenbart at denne høytiden feires for å sette fokus på alt vi har å være takknemlige for; familie, venner, et sted å bo, mat, skole, opplevelser, muligheter og så utrolig mye mer! Ironisk nok er dagen etter Black Friday hvor folk står tidlig opp for å dra på jakt etter de beste rabattene.

Dagen før Thanksgiving, på onsdagen, ble det fastslått hvordan vi skulle feire. Det var en del frem og tilbake på hvem vi skulle feire med, men vi endte tilslutt opp med å feire sammen med vertsmors eldste sønn og hans familie, Grandma og noen venner.

På torsdag morgen sto vi opp og så på Thanksgiving paraden i New York før vi pakket med oss det vi trengte for to døgn på Crystal Mountain, samme stedet som vi feiret bursdagen min. Da vi kom frem slappet vi først av og spilte biljard før vi lagde mat. Siden Thanksgiving også er kjent som Turkeyday var det selvfølgelig kalkun som sto på menyen, sammen med veldig mye annet godt. Da vi endelig hadde klart maten hadde det allerede blitt mørkt ute. At jeg ofte spiser for mye er ingen hemmelighet, og denne kvelden var intet unntak. Det resulterte i at jeg, sammen med vertsfar, lå helt utslått på sofaen i par timer og så på fotball før vi klarte å bevege en eneste muskel.

Dagen etter dro jeg, Phufa og Ann på Black Friday shopping i Traverse City som er den største byen i området. Jeg benyttet meg av muligheten siden det var 50% på både Hollister, Nike, Old Navy og American Eagle. Hadde ikke med meg veldig mange dollar hjem igjen, men det var verdt det! På ettermiddagen var jeg en tur i treningsstudioet for å få opp igjen samvittigheten fra dagen før:) Vi var også en liten tur i svømmebassenget før vi møtte på nissen og grillet s'mores.

På lørdagen pakket vi sammen alt vi hadde hatt med oss, og av en eller annen grunn føltes det som om vi tok med oss mer hjem igjen enn det vi tok med oss bort. Da vi tok hjem Skypet jeg med mamma, Kristina og Rebecca, og brukte resten av dagen til avslapping. Aka Grey's Anatomy:)

- Nathalie

Likes

Comments

På søndag var jeg hos en annen utvekslingsstudent som hadde en Halloween fest for studentene som min vertsmor koordinerer. I forbindelse med denne festen hadde jeg og vertsfamilien laget ulike typer Halloween snacks som er avbildet på bildet under. Midtveis i festen kom vertsmor med kake og ballonger, og alle som var der sang bursdagssang for meg! Jeg hadde over hodet ikke sett for meg at alle visste at det var bursdagen min dagen etter, og at de derfor hadde planlagt en liten overraskelse for meg. Det satte jeg stor pris på, selv om jeg ble så satt ut at jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle reagere!



På skolen på mandag ble det ved flere anledninger markert at det var bursdagen min. Men det jeg kommer til å huske best fra denne dagen var det som hendte da jeg kom hjem fra skolen. Først skypet jeg med pappa, Kristina og Rebecca. Da vi var i ferd med å avslutte samtalen kom vertsmor hjem. Fra underetasjen ropte hun at jeg og Phufa måtte skynde oss og pakke en bag med det vi trengte for natta og badetøy. Vi dro med oss det første vi så og løp ned i stua. Jeg trodde enten at det hadde skjedd en alvorlig skade på huset eller at det var en tornado på vei selv om det så godt som aldri er tornadoer her. Vi satte oss i bilen og kjørte. Jeg tenkte først vi skulle til campingvogna vår, men da vi kjørte forbi avkjørselen måtte det være noe annet. Etter vi hadde kjørt en stund uten at Ann avslørte hvor vi skulle, innså jeg at vi kanskje skulle til Crystal Mountain, en ski, golf og spa resort hvor hun jobber. Like etter kjørte vi inn oppkjørselen til Crystal Mountain. Vi gikk inn i den nyeste bygningen som enda ikke har åpnet. Grunnen til at vi fikk overnatte her er fordi Ann jobber der. Kvelden tilbrakte vi i bassenget og boblebadet! Det var definitivt en av de beste bursdagsoverraskelsene jeg har fått! Under kan dere se bilder fra leiligheten vi bodde i!



På tirsdag var det duket for Halloween! Tirsdag formiddag tilbrakte jeg i bassenget og i treningsrommet siden Ann og Scott tok oss ut av skolen for dagen. Da Ann var ferdig på jobb dro vi hjem igjen. Jeg og Phufa smiket oss og gjorde oss klare. Vi dro så til Grandma for å spise middag. Jeg og Phufa gikk for oss selv, og vi fikk alt for mye godteri. Det kommer aldri til å bli spist opp, hehe. Phufa var spesielt gira siden dette var hennes første Halloween!

Jeg hadde gledet meg veldig til å få feire denne dagen her, i USA. Oppladningen til feiringen startet allerede i slutten av september. Butikkene begynte å selge kostymer og masker, gresskar, hodeskaller og flaggermus. Folk begynte å pynte husene sine med ulike dekorasjoner lenge før tirsdag. På lørdag var jeg, Phufa og Ann i et spøkelsesskip. Da vi sto i kø kom jeg i snakk med en gruppe som sto foran oss. Etter at jeg ble vettskremt av en klovn som jobbet der, besluttet jeg at jeg gjennom hele skipet skulle gå like bak en av dem jeg kom i snakk med, Bob. Vi gikk gjennom en slags labyrint med hekser, klovner med motorsag, Annabelle-dukker, mumier og flere andre ufyselige og litt for skremmende vesener. Da vi etter det som føltes som flere dager kom oss ut i livet, takket jeg Bob for å ha reddet livet mitt. Dit vender jeg aldri tilbake.



Dette har utvilsomt vært noen veldig bra dager!


Likes

Comments

Jeg innså nettopp at jeg ikke har skrevet en oppdatering på en måned. Tiden her går så utrolig fort! Å bo og å leve er borte er nesten som å være i en liten, strengt tatt ganske stor, boble. Siden forrige update har det skjedd veldig mye; skader, cross country og teater er blant dem.


Cross Country sesongen har nå pågått i ca. to måneder, men pågrunn av en ankelskade har jeg ikke fått oppnådd det jeg ønsket med sesongen. Etter kun et par uker som xcountry-løper pådro jeg meg en skade i ankelen under et løp som førte til at jeg neste løp tapet ankelen min, uheldigvis litt for hardt. Det førte til at jeg mistet blodtilførselen i høyre fot halvveis ut i løpet. Om det har noen sammenheng med det doktoren fastslo er det ingen som kan si helt sikkert. For to uker siden var jeg på sykehuset for å sjekke skaden, men siden den kun oppstår under løp, besluttet vi at legen skulle komme på lørdagens løp. Etter løpet fastslo han at det var en nervekompresjon i ankelen. Rehabiliteringsprossesen blir nå tøying, styrke og ultralyd et par ganger i uka. På grunn av denne skaden og en gammel kneskade er jeg nå ute resten av sesongen, men jeg har fått beksjed om at jeg kan være med på basketball til vinteren fordi belastningen ikke er like langvarig. Jeg er veldig takknemlig for å være en del av dette laget! Både jentelaget og guttelaget er utrolig flinke! Begge teamene vant divisjonligaen, vi har vunnet mange av racene vi har deltatt i, vant regionals denne lørdagen og begge lagene har kvalifisert seg til state finals neste helg.

Da jeg var på et xcoutry løp for noen uker siden fikk jeg melding om et teaterstykke som skulle settes opp på det lokale teateret i byen. De skulle ha audition to dager senere, men heldigvis for meg krevde de ingen forberedelser. Da jeg møtte opp på audition fikk jeg utdelt manuset til A Tuneful Christmas: A Christmas Carol. Vi ble delt inn i to grupper, den ene gruppa sang og den andre danset. Deretter samlet vi oss for å begynne selve auditionen. Og av en eller annen grunn besluttet regissøren at det ville være en god ide å la den norske utvekslingsstudenten og den minst erfarne personen tilstedet begynne. Først spilte jeg ut rollen til forloveden til Scrooge, så juleånden fra fortiden og avsluttet auditionen med å synge en julesang jeg kun har hørt et par ganger. To dager senere fikk jeg meldig om at jeg hadde fått rollen som juleånden. Vi har øvelse hver mandag til torsdag, men siden jeg ikke er med i hele stykket, kun blokk 2-16, trengte jeg ikke være tilstedet forrige uke. Forestillingene er ikke før første helg i desember, men vi har allerede begynt å få det til ganske bra!

I går var jeg på det som mest sannsynlig er min siste fotballkamp. Selv om jeg har fått spillet forklart hver kamp, henger jeg fortsatt ikke helt med på hva som foregår på banen. Det er allikevel veldig gøy å vøre på kamp på grunn av High School Spiriten og fordi det er veldig sosialt. De aller fleste fra skolen kommer på disse kamepene, så det er veldig gøy. Forrige fredag spilte vi siste kamp for sesongen, og vant 54-18. I går spilte vi playoffs, og vant 58-18, så nå venter tøffere motstand neste helg.

I dag dro jeg, Ann og Phufa til rundt om kring for å ordne litt forskjellige greier. Først dro vi til Bemzie Central, skolen vi opprinnelig skulle gått på, for å se laget mitt løpe regionals. Etter løpet dro vi for å se på noen store, utskårede gresskar som dere kan se bilde av under. Vi hadde egentlig større planer, men på grunn av ekstremt dårlig vær måtte vi droppe det. Vi dro heller hjem for å lage mat til Halloween festen for utvekslingsstudenter i morgen.

Kommer forhåpentligvis et nytt innlegg om bare et par dager, om Halloween og bursdag, så da er det bare å følge med!


- Nathalie

Likes

Comments

Her kommer en oppdatert versjon av mitt nest første blogginnlegg om plassering, vertfamilie og skolen.


Hvor skal jeg bo?

Jeg skal bo i en by som heter Manistee, og ligger i en av de nordligste statene i USA, Michigan. Manistee har ca. 6200 innbyggere, og er mest kjent for casinoet Little River i utkanten av byen. Siden byen har relativt mange innbyggere i forhold til tettstedene som ligger rundt, er det flere ting å finne på. I hovedgata finnes det blant annet flere restauranter, butikker, et teater og en kino.


Hvem skal jeg bo sammen med?

Jeg skal bo hos en utrolig hyggelig familie bestående av mor Ann på 46 år og far Scott på 47 år. Ann har to sønner og Scott har en sønn og to døtre fra tidligere ekteskap, men vfars (vertsfar Scott) yngste datter er den eneste som fortsatt bor hjemme. Hun var ferdig på high school i vår, og jobber nå på KFC. Ellers har vmor og vfar tre barnebarn, og fjerde på vei!!

I tilleg til meg, skal vfamilien (vertsfamilien) min ta i mot en til utvekslingsstudent. Hun heter Phufa, er to år yngre enn meg og kommer fra Thailand! Jeg tror og håper at det blir utrolig spennende å bo sammen med en annen utvekslingsstudent. På den måten vil jeg både få lære mer om den amerikanske kulturen og den thailandske kulturen! Jeg tror også at det blir fint å bo sammen med en annen utvekslingsstundent fordi vi da alltid har hverandre å dele både oppturer og nedturer med!


Hvilken skole skal jeg gå på?

Skolen jeg skal gå på heter Onekama High School. Skolen er ikke blant de største, så i følge vmor er alle på skolen som en stor familie! Skolen tilbyr mange bra fag, og alle de "obligatoriske" high school aktivitetene! De har både soccer (vanlig fotball) og amerikansk fotball, cross country (løping), baseball og basketball. I tilleg til disse aktivitetene setter de også opp forestillinger og musikaler :)


Jeg gleder meg utrolig mye til å reise over Atlanterhavet for å bli en del av lokalsamfunnet i Manistee, til å bli kjent med vfamilien min og til å starte på Onekama! Det blir så utrolig bra!!

Likes

Comments