Header

Etterlengtet ferie med min kjære, før høsten kommer for fullt. Dagene går til god mat, trening, avslapping og bading. Heldige meg ❤️

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • Ferie
  • 7 lesere

Likes

Comments

Hele livet har jeg vært overvektig, litt sånn fra og til. Tenkt at sånn er jeg bare, og sånn kommer jeg til å være for alltid. På videregående og etter at jeg flyttet for meg selv da jeg var 16 år har jeg gradvis blitt større og større, uten at jeg selv har sett det i så stor grad. Aldri likt kroppen min, men tenkt at dette er det jeg får. Jeg var trist, ulykkelig og lei meg. Ville jeg noen gang finne noen som ville dele livet sitt med meg, jeg som er så tjukk?

Vinteren 2012 fant jeg ut hva jeg ville bli, hva som skulle bli mitt yrke og roten til alt det gode jeg har fått oppleve de to siste årene. Jeg begynte på ambulansefag på Folkeuniversitetet i Lillestrøm høsten 2013. Vekten viste 100 kilo. Vi ble fortalt at dette var et yrke det var vanskelig å få lærlingplass i, det ville være fysiske opptak i Mars våren 2014, og klarte du ikke disse hadde du sannsynligvis ikke nubbesjangs. Jeg tok lett på det det første halvåret, men ved juletider var det nok. Jeg hadde fått masse inspirasjon fra min venninne Henrikke, og ville prøve å telle kalorier ved siden av å trene til de fysiske kravene for å få lærlingplass. 4 januar 2014 begynte jeg og en kjempe støttende og flink samboer Tonje med å legge om kosthold og trene. Det var vanskelig, men gøy å gjøre det sammen. Treningen HATET jeg. Kiloene begynte å rase av, treningen ble lettere og maten en rutine. Den fysiske testen bestod jeg med god margin og målet var nådd. På dette tidpunktet hadde jeg gått ned 10 kilo. Fortsatt en lang vei å gå.

Nå var jo dette med mat og trening en vane, jeg lagde masse sunn og spennende mat og koste meg. Jeg valgte å slutte med å telle kalorier, men fortsatt være bevisst og trene. Fra mars til juni gikk jeg ned 20 kilo til, på samme tidspunkt fikk jeg den gledelige nyheten om at jeg hadde fått lærlingplass i ambulansen og alt var helt supert! Den sommeren møtte jeg også verdens flotteste mann som nå er min samboer ❤️

Nå, to år etter i 2016 er jeg igjen der at jeg føler for å gå ned i vent igjen. Jeg har gått opp 10 kilo, og har en BMI på 30. Jeg tar dette med en klype salt da jeg også var "overvektig" da jeg var 10 kilo lettere. Det er DRIT vanskelig å komme igang igjen, mangel på motivasjon og maten er helt umulig. Hverdagen består av turnusarbeid og vanskelig i forhold til rutiner, men jeg må starte igjen. Jeg må klare det. Og her kan dere følge med på det! :)

Ønsk meg lykke til!

Likes

Comments

17 juni ble jeg offisielt ambulansearbeider etter bestått fagprøve. Ett år skolegang på voksenopplæring og to år søm lærling er ENDELIG over. For en reise, for en jobb. For en lykke å bestå og endelig kunne kalle meg ambulansearbeider som har vært drømmen. Gleder meg til å utvikle meg og videreutdanne meg innenfor dette faget.

Jeg har verdens beste jobb! Jeg er så heldig.

Likes

Comments

I 10 år hadde jeg ventet på denne dagen, at Kim og Silje skulle gi hverandre sitt JA! Jeg fikk den glede av å være forlover, og her kommer min tale til dem:


Kjære brudepar, familie og venner.

Gratulerer så mye, og takk for at jeg fikk væredin forlover Silje. Det setter jeg utrolig stor pris på!

Vi har vært venninner siden vi begynte iåttendeklasse på Bjørkelangen ungdomskole. Jeg husker jeg syns det var så stasat Silje ville være min venninne, da ”rømsjinga” ganske fort ble de pene ogpopulære jentene.

Jeg husker første gang Silje snakket til meg, davi var på klassetur tidlig i åttendeklasse på Halsnes. Silje og ei venninne stakkhue inn i teltet mitt og sa noe så enkelt som ”Hei!” og løp videre til nestetelt. Litt senere hørte jeg at hun hadde blitt sammen med en gutt som jeg varstormforelsket i, men det gikk heldigvis fort over, så da kunne vi værevenninner allikevel. Vi begynte å tilbringe mye tid sammen ved at enten jegovernattet hos hun eller omvent, og det var også på denne tiden Silje ble kjent med Kim. Så var det en kveld i oktober vi var påungdomsklubben på Bjørkelangen, og jeg hadde levd med å høre på maset om hvorforelsket Silje var i Kim og hvor kjekk og flott han var at jeg ikke orket mer,og syntes at dette forholdet måtte bli tatt et steg videre, så jeg fikk nr tilKim og tvang han ned på klubben. Dette syns jo Silje var helt forferdelig, tenkå måtte SNAKKE med Kim på ekte, det går jo bare ikke. Men han kom på sykkel ien grusom blå boblejakke og lue, de klina og da var det gjort, endeligkjærester. Og det har de vært siden og det er så utrolig flott å tenkte på.

Hele ungdomskolen var vi venninner og reiste pådanmarkstur, hadde jentekvelder, badet i rømsjøen, var på utallige festersammen og vi har hatt det veldig mye gøy.

Da vi begynte på videregående så vi mindre tilhverandre, men tredjeåret kom vi i samme klasse igjen, og det er jeg så gladfor. Det året hadde ikke vært like innholdsrikt og morsomt uten deg, Silje. Jegtror ikke jeg lærte noen ting det året, da vi stort sett satt å fnisa og haddelatterkrampe i klasserommet. Vi hadde også russebil sammen og hadde en finrussetid med mange minner.

I tiden etter videregående har vi reist sammenpå jenteturer til syden, og vært mye sammen, dessverre ikke like hyppig som davi gikk på videregående, men det som er så fint med deg er at vi fortsetter dervi slapp, samme om det har tatt en uke eller en måned siden sist vi såhverandre.

Jeg kjenner ingen som er seg selv og står påsitt på samme måte som deg. Du er sta, men rettferdig, inkluderende og flinktil å ta initiativ. Er det noe som ikke er greit, så sier du ifra – og jegbeundrer hvor sterk du er og alltid har vært. Jeg kunne aldri ha tenkt meg atdu ville vært slem mot noen, og du er kanskje den eneste jeg kjenner som ikkehar behov for å snakke om andre.

Det har vært så fint å følge deg i ”oppveksten” fraei litt rufsete jente til en skikkelig dame. Det samme gjelder Kim, dere harvokst opp sammen og blitt to flotte mennesker som jeg beundrer, og fra mittsynspunkt utfyller dere hverandre perfekt. Dere er Silje og Kim, og noe annetville vært helt merkelig. Det har alltid vært dere, og jeg vet ikke hvem dereville vært uten hverandre. Dere er et forbilde, og viser fortsatt etter 10 årat dere er like forelsket og glad i hverandre for de rundt dere, det erbeundringsverdig, og det er jeg så glad for at jeg har fått vært vitne til ialle disse årene.

Og til deg Kim vil jeg si, du har funnet deg eihelt spesiell jente. Ta godt vare på henne, som du har gjort så langt. Detfinnes ikke mange som Silje der ute, og det samme kan jeg si om deg.

Endelig er dere mann og kone, nok en ganggratulerer, jeg er glad i dere.

Det er meg en stor glede, og lettelse – å bedere alle reise dere og heve glasset til en skål for brudeparet og ønske dem etlangt og lykkelig ekteskap sammen.

SKÅL FOR BRUDEPARET!

  • 17 lesere

Likes

Comments