Selvoppfyllende profetier er en merkelig sak. Regner med at de fleste har fått med seg boken "Hemmeligheten" som kom ut for noen år siden. Plutselig ble ønsketenkning like effektiv som shopping på ebay. Gni hardt nok på lampen, og du skal få dine tre (eller tusen) ønsker. Og ja, det funker. Jeg ville at september skulle fly. Vær opptatt nok, og hvilken tid som helst flyr. Jeg fryktet at det ville bringe med seg utslett og stresskviser (allergisk mot stress, min store forbannelse i livet). Utslett fikset jeg helt fint selv med min daglige ananas smoothie (allergisk mot det også). Oktober er her. Jeg nyter virkelig det rolige tempoet, varmen og menneskene jeg har gledet meg til møte, akkurat like mye som jeg visste at jeg kom til å gjøre.

Egentlig har jeg ikke lyst til å tro på selvoppfyllende profetier. Det betyr jo bare at jeg har et fryktelig stort ansvar over mitt eget liv. Ok, så vil du ikke vinne i lotto bare fordi du ønsker deg det så inderlig. I så fall skulle vi hatt en god del flere millionærer på kloden i dag. Men jeg er egentlig ikke i tvil at jeg har en mye større innflytelse over hva livet bringer med seg, enn hva jeg egentlig ikke har lyst til å tro på.

September ble både som jeg ville og fryktet. Oktober neste. Luker bort frykt, og beholder vil.

​Hello again 

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Det er ikke mye annet enn jobb, mat, søvn som har foregått den siste tiden. Begynte i ny jobb denne uken, ikke at jobben er spesielt krevende, storkoser meg på jobb, men alt nytt krever litt ekstra energi. I tillegg til "gammeljobb" og småprosjekter, har dette fått tiden til å fly. (Sa jeg ikke at september kom til å fly?! Jeg har alltid rett, mer eller mindre!)

Avsluttet uken i går (lørdag) med litt "jobbing" (var alt for morsomt til at det strengt tatt kan kalles jobb) for L5.no (navnet gir mening, hvis man vet hva de driver med...). De hadde et arrangement på Raddisson Blu Plaza i Oslo. Seks utrolig dyktige terapeuter foreleste innenfor sitt fagfelt. Jeg var egentlig der for å fokusere på bilde, men fikk med meg noe av innholdet også, og det var absolutt mye smart som ble sagt. Med andre ord, en lang, morsom og lærerik dag, så nå er hode og kropp klar for helg!

Tar meg friheten til å legge ut noen bilder (uten å redigere) av foreleserne. (Man er rett og slett tryggere bak kamera...).

(Beklager alle ()! De blir automatisk lagt inn når jeg føler at jeg ikke har noe viktig å dele, men bare må få sagt likevel. Kan prøve å forklare overforbruk av ... en annen gang...)

L5-sjefen og første foredragsholder

Likes

Comments

Den siste uken har vært mere fullstappen enn hva jeg trives med. I teorien vil jeg heller ha for mye enn for lite å gjøre, men i praksis har jeg aldri for lite å gjøre uansett, for jeg finner alltid noe å fylle tiden med. Det jeg egentlig liker best, er å ha akkurat passe mye med fornuftige (voksne) ting, slik at jeg har akkurat passe med tid til å gjøre ufornuftige ting (skriving og sånn). Denne uken har vært en skikkelig voksen uke... Siden jeg ikke har fått min dose med ufornuft, har jeg kompensert med verdens mest overhypre, barnslige oppførsel, og slitt meg selv helt ut. Beklager til alle som har måttet leke barnehagetante denne uken! Hvis det er en trøst, så holdt jeg ikke ut meg selv heller.

Dette innlegget begynte jeg på i begynnelsen av uken, sett mer eller mindre på det noen minutter hver dag, i forskjellige (og veldig merklige) sinnstemninger. Innholdet består nå derfor av hummer og kanari. Gidder ikke å la det ligge lenger, så det får bare bli sånn! Anbefaler å hoppe over de to neste avsnittene, og gå rett på listen. Liker lister! Resten er bla bla bla...

Før, da jeg var yngre og kanskje litt sprekere, var de lange kondisjonsøkter på 90-120 minutter ukens høydepunkt. To timer i med kosetrening, og da mener jeg jogging/løping på en hastighet som var rask nok til at jeg ikke hadde lyst til å øke farten, og sakte nok til at jeg ikke ville senke den. I dag holder jeg meg til maks 60 min, og så lenge jeg ligger rundt 10 km/t, er jeg super fornøyd. Tror ikke formen er så ekstremt mye dårligere, men motivasjonene for langkjøring er blitt nesten ikke eksisterende. Fra å trener for endorfiner og (fin) kropp, trener jeg nå for helse og helse (og kanskje en smule forfengelighet og endorfiner). Siden jeg tydeligvis ser (nesten) identisk ut uansett om jeg trener kondisjon 36 eller 0 timer i uken, er det vel virkelig ikke noe poeng i å tyne kroppen på den måten. Sunnere blir man ikke akkurat heller... Til tross for at jeg nå har en langt mer moderat treningsplan, tar jeg meg fortsatt en "langkjøring" av og til.

For meg, er utfordringen med å komme seg gjennom en langkjøring mentalt. Intensiteten skal være lav nok til at det kun er min egen motivasjon som kan stoppe meg. Helst skulle jeg bare trent intervaller. Hardt, fort, ferdig. Men variasjon er jo viktig. Dessuten tar jeg det som en hyggelig utfordring å trene på ting jeg ikke liker. Jeg liker jo å løpe, men ikke når jeg er utrent, og for å bli en trent løper, må jeg trene på å løpe, og en måte å gjøre det på er å få mange kilometere inn i beina. Hvis alle dem skal gjøres i form av intervaller, kommer jeg til å bli raskere overtrent og skadet, enn jeg blir rask. Ergo, langkjøring er nødvendig. Dette er en av mine motivasjonsfaktorer for å komme meg gjennom disse øktene. For å gjøre det hele enda mer interessant, eller hvis jeg plutselig en dag virkelig hater å løpe, det har skjedd, har jeg noen ekstra gulerøtter på lager. Her får du seks stykker av meg helt gratis!


1. Meditasjon

Uten å gå dypere inn på effektene av meditasjon, har jeg stor tro på at det er mange fordeler med å meditere jevnlig. Det er sikkert bra å tvinge seg selv til å sitte rolig under meditasjonen, men det er ikke nødvendigvis den eneste måten å gjøre det på. Noen dager blir løpeturen brukt til meditasjon, spesielt hvis økten blir tatt inne (er igrunn trafikkfarlig å gjøre dette ute...). Jeg lar lyder, tanker og hva enn jeg måtte se underveis, passere forbi bevisstheten så godt jeg klarer, og fokuserer kun på det jeg gjør, løpe, puste, rolig og avslappet. Har aldri klart å fullføre en hel time med løpidasjon ennå, men jobber med saken.


2. Bli mer kreativ

Hvis du har noen prosjekter på gang som krever at du er litt kreativ på en eller annen måte, anbefaler jeg deg å prøve å finne løsninger når du løper. Du har sikkert erfart at det ikke går så bra å sette seg ned og tvinge frem kreativitet, men når du er i bevegelse er hodet er mye mer fleksibelt. Ideer kommer ikke til å bli skremt av gårde, de vil komme til deg. Lover! (Kan dessverre ikke love ikke at de er gode).


3. Teknikktrening

Siden intensiteten skal være lav nok til at ikke begynner å planlegge din egen dødsannonse etter ti minutter, kan du kose deg med stegene og en sterk teknikk, uansett om det er forfot, midtfot eller helløping du tror du driver med.


4. Få super holdning

Dette kunne vært tatt med under teknikk, men det er så super viktig at det får sitt eget punkt. Riktig holding er nødvendig for en god teknikk (mener jeg). Trekk inn nedre del av megen en smule, slik at du lar halebenet peke ned (tenk anti gås). Løft/strekk brystbenet, øverste nakkevirvel, toppen av hodet og haken like mye opp mot himmelen. Tenk supermann. Slipp skuldre ned og litt bak i ryggen. Sånn! Du skal jo holde på en stud, så da kan du like gjerne gjøre noe fornuftig samtidig...


5. Kulturell innputt

Om "min" løpemusikk teller som kultur, er kanskje noe tvilsomt... (Holder spillelisten på Spotify skjult, sånn for sikkerhets skyld). Bruk tiden til å lytte til god (eller dårlig) musikk, og løpeturen blir plutselig en (guilty) pleasure.


6. Smil

Like viktig som det er å trene på teknikk (detter er noe omdiskutert), er det viktig å trene smilemusklene (dette er IKKE omdiskutert). I tillegg, et stort glis gjør alle de overnevnte punktene mye morsommere.

Likes

Comments

Prøv å skriv biografien til en person med doktorgrad etter å ha skrevet overskriften "Mean Green Monster Ice Cream", på egen blogg... Har følt meg smartere...

Men det er ok! Jeg står ved mitt. Dette er en Mean Green Monster Ice Cream! Mean fordi den gir deg verdens mega brain freeze. Green fordi, vell den er grønn. Monster fordi det ble en monster porsjon. Ice fordi du skal ikke tulle med is. Og Cream, fordi jeg er så god på å lyve. Det er ikke noe fløte i denne, ha ha.

Har laget denne (gidder ikke å skrive hele navnet, alt for langt og tungvint) tusen ganger før, men nå er det mange måneder siden sist (hvis du ser bort ifra de fire siste dagene). Oppskriften er svært avansert, så jeg henviser derfor til min tidligere beskrivelse av hvordan du lager grønnheten HER. (Den er forresten minst like god uten banan). Ja, navnet er nytt, den er nå blitt oppgradert til både det ene og det andre, men oppskriften er helt lik (hvis du tar med bananen). Enjoy!

Den skal være så grønn, altså.

Likes

Comments

Som morgenmenneske foretrekker jeg å trene tidlig på dagen, før frokost. Det er dette jeg har vendt kroppen til, alt annet blir som oftest bare pannekake. I dag var det intervaller på skjema. Hvordan økten skulle se ut var ikke bestemt. Den planlegges nesten alltid under oppvarming. Etter to treningsfrie dager og godt med mat i helgen, kjentes det ut som om dette var dagen for middelslange og harde intervaller. Etter fem minutter lett jogging, fireminutter gradvis opptrapping, ett minutt pause, bærer det av gårde med 2 min spurt, 8 runder. Vel, ikke helt. De fire første intervallene føltes bra, tungt så klart, men det jo hele poenget. I pause nummer fem kjennes det ut som om alle innvoller, inkludert hjerte og lunger, er på vei opp halsen. Greit, jeg skal ikke presse den så mye lenger. Kutter ned til ett minutt, øker tempo litt. En runde på ett minutt gikk greit. Prøver en til. Nope! Hjerte og lunger har definitivt ikke tenkt å bli der nede. Det tok meg ca 4 sekunder å komme frem til konklusjonen at det blir ikke mange intervaller fremover uten hjerte og lunger. Går rolig i noen minutter. Føler meg bra igjen. Kanskje jeg skal ta noen bakkeintervaller..? Kanskje ikke. Gir meg mens leken er god.

Å kaste inn håndkle under en treningsøkt er alt annet en verdens undergang. Klapp på skulderen for godt forsøk! Men det er generelt ikke så dumt å misslykkes i blant, for det er alltid noe å lære på veien. Jeg leste en bok i fjor som har blitt en favoritt. Super lettlest, men likevel helt fantastisk smart. Tittelen "Fail, Fail Again, Fail Better" beskriver innholdet godt. Anbefaler alle som føler at de befinner seg innenfor kategorien "uperfekt" å lese boken, på det sterkeste! (Kun 131 halvskrevne, små sider, masse bilder).

"So fail, fail again, fail better. It's like how to get good at holding the rawness of vulnerability in your heart. Or how to "welcoming the unwelcome". That is a quote from the founder of Passage Works, which brings contemplative education into elementary schools." - Pema Chödrön

God senSOMMER!

Likes

Comments

I går skrev jeg at jeg skulle ta opp et alvorlig tema i dag. Det var selvsagt bare tull.., for hvem bryr seg liksom. Orkaner og valgkamper har jeg uansett ikke noe kunnskap om. PMS derimot, er faktisk et tema jeg har tenkt mye på det siste året. PMS er strengt tatt ikke noe man skal snakke høyt om, og dersom man skal våge seg inn på temaet, gjør det for all del på en spøkefull eller spydig måte. Skal innrømme at jeg bruker galgehumor selv i blant, må jo overleve galskapen, men det er egentlig ikke morsomt.

PMS kan sidestilles hvilken som helst psykologisk diagnose (min påstand). Ville du bedt en depressiv person om å ta seg sammen? Samme greia, bare andre hormoner med annen effekt. Grunnen til at dette ikke har interessert meg før de siste par årene,er at jeg "mistet" menstruasjonen da jeg var 15 år, og fikk den ikke tilbake før for et par år siden, på grunn av lite mat og mye trening. Selv mange år etter at jeg hadde nådd normalvekt igjen, nektet kroppen å samarbeide. Gråt ikke akkurat over det, og alt var ellers normalt. Så en dag ut av det blå var jeg tilbake på en regelmessig syklus.

Etter 13 års hormonell dvale, viste jeg ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til egen kropp og psyke, som til tider føltes helt ustyrlig. Jeg ar jo lært om kvinners hormonsyklus på skolen jeg også, men det er bare den generelle teorien. I praksis fungerer det forskjellig for hver og en. Jeg har vært heldig nok med regelmessig syklus før og etter oppholdet (les: ferie!), men noen skryter av at de omtrent kan stille klokken etter den, og andre har ikke en gang noe som kan kalles en syklus. Nå som jeg igjen er tvunget til å forholde meg til dette, tenker jeg at det faktisk ikke er så dumt å kjenne sin egen hormonelle syklus, slik at jeg kanskje klarer å ha et snev av kontroll over hode og kropp. Jeg vet ikke om dette gir noe mening for alle, men jeg er sikker på at det er flere enn meg som har vurdert å få førerkortet frivillig inndratt, eller høre med Ila om de har er en ledig sengeplass (for seg selv eller partneren sin), visse dager i måneden. Og det verste er at det kommer som lyn fra klar himmel, hver gang! Man er helt sikker på at man må være verdens mest ondskapsfulle person, helt til tåken har lagt seg og man igjen blir minnet på at man faktisk bare er LITT hormonell…

Så derfor... har jeg begynt å bruke en menstruasjonsdagbok-app... Nå er det bare tre måneder siden jeg lastet den ned på mobilen, men jeg føler absolutt at jeg har mer kontroll, eller i hvertfall oversikt, over svingningene, og det er faktisk litt kult å se at kroppen har sin egen velfungerende hormonelle klokke. Vurdere sterkt å laste ned en søvn-app også... Det var dagens alvorsprat. Over til noe viktigere. Filetering.

Jeg var på plass kl. 12 i Oslo og klar for å lære om fiskekutting på Matstreif. Det var selveste gårsdagens vinner av NM i sjømathandel, Marthe Oni Moseby, som sto for kurset, sammen med Christina Sollie, vinner av NM i 2011. Ikke dårlig! TV2 var til og med på plass, og det hele startet med et privatkurs foran kamera... (Følg med på TV2 de neste dagene, så kanskje du lærer mer enn hva jeg fikk med meg).

Kort fortalt. TV2 brukte opp mesteparten av tiden, resten gikk kjapt, kjapt, kjapt. Greit det, jeg kan lære fort jeg. Nei, jeg hadde egentlig ikke forventet å bli verdensmester etter et 30 min gratis kurs. Hensikten var mer å se at det blir gjort live, slik at jeg tror det er enkelt. Steg nummer en, bli kvitt skrekken. Som sagt, så gjort. Snitt, snitt, så har du en filet. Jeg tror faktisk jeg lærte noe om torsken. Splitt opp buken, ta ut innmat, plasser den med åpningen ned slik at den ser ut som et telt, og dra kniven ned ryggen langs beina. Litt på skrå ut, selvfølgelig, mann må følge "teltveggen". Laksen var det verre med. Christina gjorde det hele i dobbelt tempo. Var så kult å se på at jeg glemte å høre etter. Rødspetten ble det ikke tid til, men hun slang på et lynkurs i laksegraving. Superenkelt! Laksefilet, 50/50 salt og sukker, en god busk dill og litt eller mye cognac (f.eks). Folie over. Sett kjølig i tre-fire dager. Ferdig! Nå trenger du aldri å kjøpe gravlaks igjen.

Skal bare lære meg å fiske først.

Man blir glad av fisk, vet du!

Men litt alvor er det også.

Se så pen filet!

Graving på 1, 2, 3 og 4

Kombucha ble dagens siste fangst.

Likes

Comments

Helt siden jeg lærte å male bokstaven A (eller var det Å?) i førsteklasse på Steinerskolen i Bærum, har kåseri vært min store kjærlighet i livet (sidestilt musikk, dans og iskrem). Men nå er jeg nok nødt til å roe ned ironi og sarkasme en liten stund, ellers kommer jeg til å bli helt tullete i hode. Heldigvis er det bare Matstreif i Oslo på planen i dag, og det er ingenting som er mer alvorlig enn gratis smaksprøver. Tenkte å ta opp et høyst alvorlig tema i morgen også. Det blir vel enten orkanen i Florida, PMS eller valgkampen i USA. Klarer ikke helt å bestemme meg for hva som er verst.

Her kommer et streif fra dagens Matstreif...

NM i Sjømat. (Nå er det rekeskrelling for harde livet, kun 2 minutter gjenstår. Hver lille reke teller. De har øvd i månedsvis, teknikken sitter og det er bare gull som er godt nok!). Heier på han øverst til høyre.

Prøv en Coco-crunch fra Funky Fresh Foods! Du kommer ikke til å angre.

Inne i Meny-teltet.

Ekte Gårdsis på melk og egg (ingen fløte). Anbefales, så klart!

Fikk med meg de fleste bodene på ca en time. Tar en tur innom i morgen også. Tenkte å få med meg kurset "Hvordan man kvalitetsbedømmer og filitrere laks, torsk og flyndre samt modning og graving av laks". Har alltid hatt lyst til å kunne slakte min egen fisk... De har flere andre interessante foredrag og kurs, dersom det ikke frister.

Likes

Comments

Joda, jeg overlevde å bli 30. Faktisk så føler jeg meg veldig "hjemme". Endelig kan jeg slå i bordet når noen behandler meg som om jeg er en 12 åring (skjer irriterende ofte). Pondus kler meg.

August skle litt skeivt ut. Jeg hadde lovet meg selv, på tro og ære, at jeg skulle kutte ned på sukker og annet tull... Skylder på tidlig midtlivskrise og PMS. Avsluttet like gjerne august med en hvetebolle og en solskinnsbolle fra Godt Brød. Riktig nok økologisk, og helt klart verdt det, men fortsatt ikke sukkerfritt. September skal bli annerledes, og foreløping lover det veldig bra. Sitter på Mesh Café nå, med en kopp grønn te og ett eple fra lille Norge.

Søvn har også vært på listen min over forbedringspotensial. Sene kvelder og A-menneske er en dårlig kombinasjon. I seng 02 og opp 06 funker av en eller annen grunn ikke like bra lenger. Jeg har som regel en god grunn for det meste, og elleve timer på jobb er så absolutt en gyldig grunn (les: ikke klaging, bare forkledd selvskryt). Dessverre er mine sene kvelder nesten alltid selvforskyldt.

Trening derimot har gått strålende. Kondisjonen er allerede betraktelig bedre etter en lat sommer, og nå har jeg så vidt begynt å flette inn noen styrkeøkter. Prosjekt gluteus maximus, (medius/minimus) er godt i gang.

August har ellers vært en fin måned, litt treg, men det gjør ikke noe med hyggelige aktiviteter. Det ble til og med en liten båttur sist søndag. Noen folk fra jobb dro på Kärftskive (har svært vanskelig for å avslutte ord på a) på Lille Herbern, rett utenfor Bygdøy. Ett minutt med båten over, teller vel som båttur? Hyggelig var det uansett, både båtturen og middagen. Dette var første gangen jeg spiste kreps. Hadde sett for meg at de hadde litt mer mat i seg... Godt var det, men for alt det strevet med med å få den lille halen ut (ga opp klørne), tror jeg at jeg foretrekker reker. De kan selvfølgelig ikke erstatte kreps på en Kräftskive. Sammen med krepsen ble det servert reker (hurra), blåskjell (de beste jeg har smakt noen gang) og godt brød (med masse deilig gluten).

Kjenner september kommer til å fyke av gårde (det er lov å håpe). Den 1. er allerede snart over. Skal bare bort å kna og trykke litt på et par av verdens søteste frisører, før det blir tidlig hjem til sengen...


På Mesh Café. Hadde jeg vært skikkelig kul, skulle jeg ha kjøpt tilgang til arbeids loungen. Kanskje en vakker dag...

Så alvorlig!

Kreps & co på Lille Herbern

Porsjon nr 1 av...???

:)

Som om det finnes en annen måte!?

​11 timer jobb... Done! 

Likes

Comments

Ok, så 30 årsdagen gikk overraskende bra... Jeg har vært klar over at jeg faktisk blir 30, og ikke 25, i et par måneder nå, og selv det har jeg tatt med slående ro. Egentlig er jeg ikke overrasket, jeg er ikke typen til å bli hysterisk over noe. Men 30 da! Skal ikke det liksom være en stor greie? Enten så ferier man at man endelig har blitt ordentlig voksen, med alt som hører til, eller så sørger man over at man har blitt skikkelig voksen.., uten alt som hører til... Og der er jeg. Ikke har jeg hus, hytte, hund, småtroll, karriere, eller noe som rettferdiggjør manglende voksenpoeng. Har jeg fornektet min egen situasjon de siste to månedene, eller er jeg faktisk fornøyd med livet? Klart jeg kjenner et savn av voksenpoeng av og til, de er naturlige og berikende deler av et liv.

Mitt store kosmiske spørsmål i kveld er, var lykken jeg kjente de siste månedene, vel vitende om at 30 kommer, kun en form for overlevelsesstrategi? For den er helt borte nå!!!!!!!!!!!!!!

Livet mitt har ingen dypere mening. Ikke redder jeg verden, ikke har jeg vunnet nobelpris, ikke er jeg på en målrettet sti. Jeg har ikke engang en smart plan... Ja, jeg har vært latterlig lykkelig, men av hva? Et liv fylt med meningsløs bullshit?! MEG, MEG, MEG! Hvor lenge kan man være høy på seg selv? Til du blir 30... Da burde livet dreie seg om noe mer enn sin egen lille boble. 30 årskrise - check! Da er jeg ihvertfall normal!?...

Likes

Comments

Sånn, da er dagen over. Jeg har klart å bli 30 år og 1 dag, uten en enste tatovering eller piercing! I frykt for å gi slipp på min Peter Pan for tidlig, innviet jeg mitt neste tiår i trettiårene, med intervaller tiltross for skrall kropp (anger bittert akkurat nå) og verdens beste skolebolle fra Godt Brød til frokost. Den er økologisk...

Tilbake til bursdagen, som startet tidelig på Mesh Café med en kopp te og litt jobbing, før jeg skulle møte EA rundt tolvtiden. Da vi møttes, var han nettopp blitt tvangsklippet av min frisør på Hendrix Hair Sentrum, en gate bort. Videre bar det til Alex Sushi på Tjuvholmen. Jeg har spist på Alex Solli tre ganger før, med ca ett års mellomrom. Første gangen var i 2011 med småsøstrene mine, og da delte vi en hvit, en rød og en sort meny. Enormt mye mat, og alt var fantastisk. Andre gangen valgte jeg de makirullene jeg normalt bestiller (kamskjell, kveite og laks). Det var helt greit. Tredje gangen tok jeg for sikkerhets skyld de makirullene jeg likte best ved første besøk. Var ikke i nærheten engang...

Denne gangen fristet derfor ikke maki, og jeg var egentlig litt skeptisk til å prøve Alex igjen, men siden god sushi handler om gode råvarer, ble det enkelt og greit sashimi. Hvor galt kan det gå (hvis man ser bort ifra matforgiftning og sånn)? I og med at Alex ligger over gjennomsnittet i prisklasse, forventes det noe ekstra. Service og presentasjon skal være på plass.

En blid ung jente møtte oss ved inngangen. Vi hadde ikke booket bord, men det var ikke noe problem. Noen få spisegjester satt ute og et par inne. Godt med plass, selv om det virker som et relativt lite lokale. De har vel en del konkurranse, for det ser ut som om det meste på Tjuvholmen er spisesteder.

Vi fikk meny, vann og kullsyrevann fort. Etter ca ti min kom hun tilbake og tok bestillingen. EA ville ha en Bluefin Tuna Akami sashimi med ponzusaus, og jeg en Assortert sashimi. Den skulle egentlig bestå av to biter laks, kveite, scampi, havabbor, hamachi og tunfisk. Noe av det aller beste jeg vet i hele verden er kamskjell. Smaker jo smør. Siden rå tunfisk og scampi ikke står høyt oppe på listen min over Nam, spurte jeg pent om å få bytte ut de fire, mot fire kamskjell. Det var helt ok, og dessverre hadde de ikke mer hamachi, så da ble det enda to kamskjell. Trist!

Ti minutter til, så sto maten på bordet. Tunfisken til EA kom pent oppdelt i syv biter. Hans ponzusaus ble satt hos meg, men det var ikke besværlig langt unna. EA synes fisken var en smule for kald, ellers god. Jeg smakte ikke, så jeg kan ikke bedømme, men den skal ikke være for kald... Mine tolv biter hadde fin temperatur. De kunne gjerne ha vært rausere med ingefæren, for min del, men siden EA bare spiste en type fisk, spiste jeg hans også. Problemet løst. I tillegg til soyasaus, som ble plassert hos EA, fikk jeg en trøffelsaus. Det var visst på grunn av at jeg hadde så mange biter kamskjell... Dyppet et par biter i den, men foretrakk faktisk EA sin ponzusaus. Laksen var fyldig og fersk. God rå laks minner om avokado, og det gjorde den her. Havabboren smakte friskt, med et snev av sjøgress, og kveiten, kveite. Kamskjellene var et kapittel for seg. De smakte som de skal, smør. Ellers var alt ferskt. Enkelt og greit. Rent og pent. Ikke så mye å skrive hjem om... 

Ble altså ikke skuffet denne gangen. Prisen er litt i overkant, men heller noen kroner mer, enn matforgiftet. Hyggelig opplevelse på det jevne, spiser der gjerne igjen, men det er andre steder jeg har mer lyst til å prøve.


Likes

Comments