Contains affiliate links

Scrunchies fra Nelly, dessverre utsolgt

Pilotbriller HER

Heels med gulldetaljer fra Nelly (Miss Selfridge), dessverre utsolgt

Feminist tee HER (denne var veldig lang og firkantet i formen, så tror jeg skal klippe og trikse litt med den)

Bomberjakke HER

Liquid lipsticks fra Makeup Mekka og NYX, kjøpt på makeupmekka.no og coverbrands.no. Tenker å lage en video hvor jeg viser alle disse på leppene og skriver alle navnene i videoen. Høres det bra ut? 😊

Hva synes du om mitt lille innkjøp?

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments


3 år og 15 kilo siden. Jeg var full av depresjon og angst og min "redning" ble trening og å telle kalorier. Endelig hadde jeg funnet noe jeg mestret og likte å holde på med. Jeg spiste alt for få kalorier hver dag for en 16/17 år gammel kropp som fortsatt vokste. Jeg trente minst 2 timer 7 dager i uka, uansett hva. Ofte tok jeg meg ei økt nummer to også, bare fordi jeg kunne liksom. Det eneste som sto i hodet mitt var å "bli tynn", men fikk jeg det noe bedre når kiloene begynte å forsvinne? Ikke for fem flate øre. Når kroppen tilslutt ble utslitt og magen skrek etter mer mat, var det liksom ikke så viktig å komme seg inn i den buksa i størrelse small likevel.

Når dere ser disse bildene tenker dere sikkert at jeg var jo ikke så sykt tynn engang (sånn sett ut ifra hva som er standarden for "tynn" ifølge samfunnet vårt), og nei, det var jeg ikke. Men det er det tynneste jeg noen gang har vært og det er heller ikke det som er poenget. Jeg var underernært og sliten. Jeg har alltid hatt former og det kommer jeg nok alltid til å ha også. Min kropp er ikke laget for å være tynn og det er helt greit. Jeg har litt ekstra kjøtt på kroppen, men i gjengjeld så har jeg litt ekstra på bakdelen og i brystene da. Men så har jeg jo også lår som gnisser, overarmer som dingler og fire haker istedet for en.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget og jeg er litt redd for å snakke så mye om "tykk og tynn", fordi hva er egentlig definisjonen på tykk og tynn? Men jeg synes bare at vår generasjon er så forbanna opptatt av å se så bra ut hele tiden, både når det kommer til kropp og resten av utseende. Man skal helst ikke ha noe flesk på kroppen, men pupper og rumpe? Det må vi ha. Men Gud forby å ikke ha mellomrom mellom lårene. Men ikke glem at stor rumpe, det skal vi ha. Dette er kanskje grunnen til at så mange tyr til plastisk kirurgi. Fordi gjett hva? Det er umulig å slanke seg og slanke seg og slanke seg til mellomrom mellom lårene, men fortsatt ta vare på rumpa. Forsvinner lårene, forsvinner rumpa også. Forsvinner magen, vil nok litt av puppene forsvinne også.

Vi må slutte å prate så mye kropp og utseende i sosiale sammenhenger. Nå er jeg jo litt selvmotsigende her når jeg skriver et innlegg om det selv, men jeg har bare fått nok og jeg trenger å dele dette. For meg er det et så utrolig uinteressant tema når venner og bekjente begynner å snakke om hvor sunt de har spist en dag, hvor mange kalorier de har forbrent på trening eller hvor mange kilo de har gått ned på så og så lang tid. For all del, er du misfornøyd med kroppen din, gjør noe med det. Spis sunt, tren når du føler for det, vær i aktivitet, men hold det for deg selv. Det er all denne snakkingen som påvirker oss. Ja, jeg trener selv og blir motivert når jeg ser at andre er på trening, men det er liksom nok å se det. Må vi prate om det hele tiden også?

Det er helt greit å være en motivasjon for andre, og er du stolt over fremgangen din, vis deg frem! Men ikke gå så sykt inn på detaljer om hvordan du har greid det. Sleng ut et smashing treningsbilde av deg selv på instagram, men ikke bruk bildeteksten til å beskrive hele treningen din + alt det sunne du har spist den dagen. Det blir for mye og det er akkurat dette som påvirker andre. De fleste tåler å se at du trener og spiser sunt uten å bli veldig påvirket, men spar oss for detaljene. Svar heller på eventuelle spørsmål fra enkeltpersoner som selv tar kontakt med deg og ønsker å vite hva du gjør. Da ligger på en måte ansvaret på dem.

Det var alle detaljene som ødela meg. Om noen skrev at de hadde sprunget en mil på mølla - da ville jeg også gjøre det, så det gjorde jeg. Hadde noen spist èn liten lompepizza til middag - da ville jeg også det, så da gjorde jeg det og. Om noen la ut et bilde av ei miniskål med kanskje en halv 80% sjokoladeplate i og skrev at det var viktig å kose seg i helgene - ja, da kunne jeg ihvertfall ikke kose meg med noe mer usunt enn dem! Skjønner dere? Jeg unner ingen å holde på slik som jeg gjorde iallefall, det er sikkert og visst. Det blir til slutt en sykdom som det er utrolig vanskelig å komme seg ut av.

Let's just fall in love with our beautiful, functioning, unique bodies, shall we? 😘

Og forresten: Jeg kommer til å slutte med treningsinnleggene mine jeg også nå, for jeg har innsett at det er hverken interessant eller nødvendig.

Likes

Comments

Advarsel: this is some deep late night shit, så ikke les om du blir lett provosert (eller er en bedreviter)

Er det ikke rart hvordan livene våre er lagt opp? Mennesker kommer og går, inn og ut av livene våre. Noen ganger av den enkle grunn at "vi bare mistet kontakten". Venner, kjærester, lærere, sjefer, kollegaer, familiemedlemmer som driter seg ut, familiemedlemmer som går bort. Hvem er det egentlig som bestemmer dette? Hvem er det som sitter med manuset over hvordan livene til hvert enkelt menneske skal være og utarte seg? Det er iallefall ikke oss selv, for da hadde nok alle vært mye mer varsom når det kommer til hva som blir sagt og gjort, og hvem (eventuelt hvor mange) man skal være stygge mot, og greie mot. Mennesker er flokkdyr og så og si alle er livredde for å noen gang ende opp alene, sånn innerst inne. Men dette er det selvfølgelig kun et mindretall som tørr å innrømme for offentligheten, så la meg være en av de få som tørr å si at jeg er hysterisk redd for å bli forlatt.

Jeg tror på skjebnen, tilfeldigheter og karma. Jeg tror at et hvert menneske som kommer inn i livene våre, kommer for en grunn. Kanskje kommer de for å bli, kanskje kommer de og går for å lære oss noe. Derfor tror jeg også det blir helt feil å lete etter noen som kan fylle livene våre med noe vi tror vi mangler. Ikke tving deg inn på mennesker. La heller tilfeldigheter overraske deg. Det er oftest de man støter på tilfeldig som ender opp med å bli i livene våre. Tenk litt på det. Livet/verden/"høyere makter" vet akkurat hva som er best for oss, og det/den/de har en plan for oss alle.

Ikke faen om alle mennesker på jorda er plassert her bare "fordi derfor". Alle har en oppgave og en mening med å være her. Jeg har hørt (dette er vel for de som tror på overnaturlige ting) at før man blir født som et menneske her på jorda, så godkjenner man på en måte en "kontrakt" over hva man skal oppleve, hvordan livet vårt vil bli og hvilken mening akkurat ditt liv skal ha, før man får utdelt det store livet. Om det er sant eller ikke, det vet vel ingen. Noen tror at dette er grunnen til at vi opplever deja vu, men selv tror jeg heller at deja vu kommer fra et parallelt univers, eller noe i den duren. Men tenk deg om. Vet du hva meningen med akkurat ditt liv er? Hvilken oppgave har du godkjent at du skal gjennomføre? Har du funnet ut av det enda? Det har ikke jeg, men så er jeg jo bare 20 år enda også da. Jeg har hele livet foran meg til å finne det ut på.

La oss bare snakke om temaet karma litt kort. Man får som man fortjener. Har man vært eller er et helt jævlig menneske, så kommer karma og slår deg hardt i trynet, akkurat som man fortjener. Ordtaket "vær mot andre som du vil andre skal være mot deg" eksisterer ikke uten grunn.

pastel, pink, and blue-bilde

beach, ocean, and sky-bilde


Noen tanker rundt dette? Elsker å høre andre menneskers meninger om slike ting, så bring it om du har et helt annet syn på dette enn meg!

Likes

Comments


Hei dere! I dag tok jeg rett og slett en pause fra etter-operasjons-sykdommen og ordnet meg, tørket støv av speilrefleksen og tok noen bilder. Det skal sies at jeg er i mye bedre form nå da enn hva jeg har vært. Er nesten helt bra faktisk! Jeg synes selv at bloggen min har blitt veldig trist og livløs i det siste med bare mobilbilder og egentlig ingenting personlig i innleggene. Så det skal absolutt forandres nå! Jeg er et menneske med mye lass og mange tanker som må ut, og da har alltid bloggen min vært stedet jeg har lettet på trykket på. Og ofte har mine personlige innlegg vært veldig godt likt, så det er tydelig at ikke alle gidder å lese om bare overfladiske ting.

Har dere forresten hørt gjennom Zara Larssons nye album? SHIT som jeg har ventet på det! De sangene jeg hører mest på akkurat nå er One mississippi, Funeral, Only you, I can't fall in love without you og TG4M. Ellers er jo resten av ambumet THE BALM også da!! Hun er jo Gud.

Fy fillern, disse bena er så vinterbleke haha! Skulle kanskje tatt meg en runde med selvbruning eller noe, men who cares tenker jeg da. Selvbruning er et slit og solarium er helt uaktuelt. Trives som blekfis jeg!

Har dere noen planer for kvelden?

💗

Likes

Comments


Hola! Jeg vet ikke helt hvor interessert dere er i å lese om denne mandel-operasjonen min, men jeg tenker at det kan være greit å finne om noen skal fjerne mandlene selv i fremtiden. Derfor kommer jeg nå med en liten oppdatering på hvordan dagene etter operasjonen har vært. Jeg vet at opplevelsen er forskjellig fra person til person, men kanskje dette kan gi dere en liten pekepinn iallefall!

Vi kan begynne med smertene. På selve operasjons dagen og dagen etter var ikke smertene så ille. Da drakk jeg masse vann og greide til og med å slurpe i meg flere glass smoothie. Little did I know dere. På dag 3 begynte smertene å komme og det kjentes ut som en kraftig halsbetennelse egentlig. Jeg kjente at noe hadde foregått i halsen min da, for å si det sånn. Når dag 4 kom tror jeg at jeg nådde smertetoppen. Jeg greier egentlig ikke å beskrive smertene, men om jeg skal prøve, var det akkurat som om det sto fast et spyd eller noe i halsen min. Litt sånn stikkende smerte på en måte. Dag 4-9 var absolutt de verste dagene for meg. Det har faktisk vært så vondt at jeg har tenkt "om jeg hadde fått denne muligheten igjen, hadde jeg takket nei". Har også hatt litt smerter i ørene, men det er vel en eller annen sammenkobling mellom hals og ører, så det får man bare ta med. Jeg har også slitt veldig med å svelge vann og tabletter, så mamma har faktisk vært redd for at jeg måtte legges inn på grunn av dehydrering, i og med at jeg har vært så slapp. Men det har jeg sluppet heldigvis! Nå er jeg på dag 10 og nå er smertene veldig overkommelige!

Neste punkt må jo være sulten. Mat rett og slett. Du får ikke i deg noe mat, så du kommer til å være sulten de første dagene, men så er det akkurat som om kroppen venner seg til å ikke få mat, så det går over etter hvert. Jeg har dagdrømt mye om pizza, taco, burger king og egon da, for å si det sånn haha. Det eneste du får beskjed om å tvinge i deg er saftis de første dagene for å dempe hevelsen i munnen. For min del var tunga mi så feit at jeg bare la isen i munnen og lot den smelte. Og det funket faktisk, for hevelsen på tunga mi gikk ned da.

Okei, medisin. Jeg har fått utdelt Voltaren og Paralgin Forte. Voltaren skulle jeg ta 1 pille av 3 ganger daglig, og Paralgin skulle jeg ta 1-2 piller av 4 ganger daglig. De første dagene tok jeg bare 1 pille av Paralgin 4 ganger om dagen, men når smertene nådde toppen, var jeg nødt til å ta 2 og det har funket greit. Smertene har aldri forsvunnet helt, men de har iallefall vært dempet. Det positive med så mye medisin er jo hvor trøtt man blir. Jeg har liksom greid å sovet meg gjennom de verste smertene på grunn av pillene heho.

Kvalme. Herregud, så kvalm jeg har vært. Dette er sikkert på grunn av masse medisin på tom mage, tenker jeg. En dag sto lillebroren min på kjøkkenet og laget seg pasta med pesto, og jeg ble så kvalm av lukta av pestoen at jeg måtte bare gå unna, så det sier jo litt. Når det er sagt har jeg bare kastet opp en gang, og det var på morgningen en dag i helga (huser ikke hvilken dag). Så vær forberedt på kvalme og en ekstra sensitiv luktesans!

Jeg har vært mye sliten og utmattet etter operasjonen, og ja, smertene og formen har vært ille. MEN nå føler jeg meg mye bedre enn hva jeg har gjort og nå kan det bare gå oppover! Kvalmen har gitt seg, jeg får til å svelge igjen og smertene er absolutt overkommelige nå. Jeg greide fortsatt ikke å spise noe i går, men i dag skal visst familien ha fredags taco, så jeg skal teste å se om jeg får i meg litt av det. Alt i alt har det vært verdt det! Jeg tror og håper det iallefall!


Da tror jeg at jeg har fått ramset opp det viktigste! Om dere har noen spørsmål om noe jeg har glemt, er det bare å kommentere så skal jeg svare så godt jeg kan!

💗

Likes

Comments

Contains affiliate links


I det siste har jeg fått helt dilla på slike fine blonde-bher, eller bralettes som det kalles. Jeg synes det er så utrolig fint og mye mer behagelig å ha på seg enn push-up bher med en halv, hard ekstra pupp i cupen. Ja takk til flere bralettes i undertøyskuffen!


YASMALOU BRALETTE

PCMETHA BRA TOP

Jenna Lace Bralette

So Sexy Softbra

Up Top Triangle Bralette

PCMALI BRA TOP

Beauty Lace Softbra

Flouncy Triangle Softbra

Soft Bra Babe

Hot Velvet Bra

Darling Bra

Flirty Bra Babe

Lace Upper Triangle Bra

Minoa Soft Bralette

Corinne Underwire Bra

V Strap Front Bralette

Pretty High Neck Bra

Vixen Non Padded Bra

her / her / her

Som dere kanskje ser, er svart undertøy min favoritt - rett og slett fordi jeg synes der er penest og mest elegant, i tillegg til at jeg nesten alltid går i svarte klær. Det er noe med det å matche undertøyet med resten av antrekket sitt altså. Det føles så bra haha!

Noen bralettes du likte her?

💗

Likes

Comments


Hei dere!
I går var dagen for operasjon nr. 1 i år, nemlig fjerning av mandlene. Jeg må si jeg ble positivt overrasket når jeg våknet fra narkosen altså! Hadde gruet meg og psyket meg opp så lenge for noe som egentlig ikke var så farlig likevel. Jeg pleier å innstille meg på det aller verste hver gang jeg skal noe som kan bli ekkelt, vondt, ubehagelig o.l., fordi da blir alt så mye bedre når det ikke går galt, men faktisk blir bra! Vet ikke helt som det er en god eller dårlig egenskap jeg 😂

Og så må jeg bare passe på å skryte helsepersonellet på Aleris Solsiden her i Trondheim opp i skyene. For noen fantastiske mennesker som greide å se behovene mine og berolige meg når de visste at jeg grudde meg litt. Hver og en av legene jeg pratet med i går var like blide, hjelpsomme og hyggelige. Her snakker vi spesialister altså! Og imens vi snakker om spesialister; kirurgen jeg hadde er tydeligvis en av europas beste på det han gjør, så han syntes det var en veldig lett operasjon, og sa at mandlene mine var veldig enkle å få ut i og med at de lå ganske langt oppe i halsen min. Jeg var visst ferdig på operasjonsbordet etter bare 10-15 minutter, og så hadde de meg på oppvåkningen i kanskje 50 minutter etterpå, hvor jeg fikk en lollipop-is nesten med en gang jeg våknet. Jeg er visst en av de heldige som tåler narkose ganske bra og var hverken kvalm eller utenfor når jeg våknet, så det er jo også noe å være glad for! Til sammen tror jeg at jeg og mamma var på klinikken i bare 2 og en halv time, og alt i alt var det en ganske fin og veldig trygg opplevelse!


Ble så glad når jeg slapp å sette veneflonen oppå hånda haha, det er pain det / noen som har lest denne boka før? Bra/dårlig? Hittil har jeg bare lest 2 kapittler og synes den virker helt ok så langt / har reagert litt på sprøytestikket da, men det er ikke akkurat det verste som kunne skjedd!

Nå venter det 2 uker med et smertehelvete vil jeg tro, men jeg er helt klar for det. Smertene skulle visst nå toppen fra dag 3-6, så regner med det blir en litt tøff helg kanskje. Akkurat nå (og i går) kjennes det bare ut som en vanlig halsbetennelse. Ikke noe nytt for ei som er så vandt til halsvondt fra før liksom, men som sagt, verre skal det bli haha.

Om dere har noen spørsmål om operasjonen eller tips til tiden etterpå, så er det bare å komme med det! Svarer så godt jeg kan på spørsmål - og om noen har tatt mandlene før, tas tips og triks til å få en litt bedre etter-operasjons-tid imot med stor takk


Likes

Comments


Hei dere! Jeg lurer litt på noe. Nå er det ganske lenge siden jeg har oppdatert meg på blogg-norge i og med at jeg rett og slett ble litt lei av operasjoner, lipfillers og "så mye tjener jeg i måneden"-snakk. Så det jeg lurer på er; bryr folk seg fortsatt om litt dypere innlegg som faktisk har en mening? Jeg selv foretrekker mer personlige innlegg fulle av tankekaoset til bloggeren fremfor alt det overfladiske. Når det er sagt, synes jeg miljøet her på nouw er helt annerledes enn på visse andre bloggplattformer - og det synes jeg er så bra! Jeg tror vi trenger å lese om noe litt annet enn bare skjønnhet og utseende også, selv om det kan være morsomt og interessant til tider det og. Men et sted må grensen gå, er dere ikke enige?

Nå er det egentlig alt for sent og jeg skulle vel ha lagt meg for lenge siden, så jeg tror jeg avrunder her med et så simpelt spørsmål som:

Er det et spesielt tema eller en sak du brenner litt ekstra mye for? Det kan være for eksempel dyrevelferd, politikk, feminisme, utdanning eller kroppspress (usj hater det ordet). Tell me - jeg elsker å høre om sånt!

💗

Likes

Comments


Nei, men hei dere! Som jeg suger på å oppdatere, lol. Tenkte bare å komme med et lite livstegn jeg, og oppdatere dere litt på hva som skjer i livet mitt for tiden - for det er nemlig litt av hvert! Jeg kjenner at blogglysten begynner å komme litt tilbake nå, så hva sier dere til ei litta tatoveringsinnlegg i morgen?

Hverdagen min er ganske "kjedelig" og A4 for tiden. Litt jobb, litt trening, litt kaos og masse søvn. Tror jeg for første gang i mitt liv kan skylde på en liten mørketidsdepresjon (jeg har faktisk påvist depresjon (sånn generelt, ikke bare i mørketiden), så ingen trenger å komme med den klassiske "ikke uttal deg om depresjon med mindre du har det påvist" replikken). Jeg går bare rundt og venter på lysere og varmere tider, og har aldri gledet meg så mye til vår før som jeg gjør nå. Da blir livet rett og slett mye enklere!

Ellers har jeg ganske nylig fått rede på at jeg skal ha 2 ganske store operasjoner dette halvåret, noe jeg både ser frem til og gruer meg til. Først skal jeg fjerne de gigantiske mandlene mine som jeg har vært plaget med i alle år. Og så skal jeg operere kneet mitt, som tydeligvis er mer skadet enn jeg hadde trodd etter at det har gått ut av ledd 4 ganger tilsammen. Altså, jeg visste jo at noe var galt i og med at det kjennes ut som hele kneet mitt er løst, men jeg var ikke forberedt på en kneoperasjon akkurat. Mandeloperasjonen skal jeg ha allerede neste tirsdag, så dere kan tro nervene er på plass haha! Har kun operert med narkose en gang tidligere og da gikk jeg i andre klasse liksom.

Tenk at det måtte gå 10 år med nesten konstant forkjølelse før mandelplagene mine ble tatt på alvor, og 3 år med konstante knesmerter før det ble tatt på alvor. Er det bare jeg som synes det er veldig sløvt av legene jeg har vært hos?

Uansett! Sydenturen i sommer måtte, som dere kanskje skjønner, bare avbestilles, men det er liksom helt greit. Jeg er på et punkt i livet nå hvor jeg må lære meg å prioritere hva som er viktig og ikke, og da velger jeg å sette helsa mi først. Det burde alle gjøre, uten unntak!


Håper dere har hatt en fin start på uka og at denne mandagen har behandlet dere bra! 💗

Likes

Comments