Det startet med en mistrivelse, det utviklet seg til depresjon og angst. Til slutt døden

Svarte tårer.

Høst 2015/våren 2016

Smil, husk å smile. Du skal ikke vise folka rundt deg at du er trist. Smil, husk å le når det passer seg. Vær glad, bare husk å være glad hele tiden Ikke fortell noen hvordan du har det i dag, aldri nevn det for noen. Du vil ikke lenger bli sett på som glad. Det er galt å vise de ekte følelsene sine til noen. Akkurat nå er alt galt. Neste gang noen spør hvordan det går på skolen, så svarer du at alt går bra. Ikke nevn hvordan du blir behandlet, og bare glem å nevne alle de dårlige karakterene du får. Karakterene er tabu, de kan ikke snakkes om, fordi de suger. Alt går dårlig. Ingenting går bra.

Foreldresamtaler, elevsamtaler og gruppesamtaler. Alt går bra! ...Later vi som. Later jeg som. Jeg har så lyst å dele alle følelsene og ønskene jeg sitter inne med. Jeg har så sykt lyst til å lage arr nedover armen min, kanskje noen legger merke til at jeg sliter. Kanskje jeg finner ordentlig tillit til noen. Kanskje jeg kan dele alt med noen. Men det er galt, hva vil folk tro om de ser alle sårene jeg egentlig har? Folk ville reagert negativt, fordi det er negativt. Det finnes ikke positivt i å ha egenlagde sår på kroppen sin. Jeg hadde så lyst til å dø, selvom jeg hadde så sykt lyst til å få tilbake livsgleden jeg hadde året før. Jeg var lykkelig for et år siden. Høsten 2014 var livet perfekt. Jeg er takknemlig for det jeg fikk oppleve. Nå var ikke ting sånn lenger. Jeg hadde det forferdelig på skolen, jeg fikk depresjon og angst. Jeg orket ikke mer. Det siste jeg ville, var å være alene, uansett hvilken tid på døgnet. Så lenge jeg var alene, var jeg trist. Jeg var trist hele tiden. Ønsket ble større. SELVSKADING, jeg fortjener å kutte meg selv. Jeg er langt fra god og bra nok. Ikke vakker nok. Ikke snill nok. En som er så fæl som meg, fortjener ingenting. Jeg hata meg selv. Hata meg selv som aldri før. I januar 2016, sitter jeg på kontoret til helsesøster,. Gråter gråter gråter gråter gråter. Får ut noen få ord. Det hjalp litt å ha den ene timen hos helsesøster, men det var langt fra nok hjelp... Jeg tror ikke hun skjønte hvor alvorlig det faktisk var. Jaja, jeg var problemet, ikke hu.

Jeg klarte å bestå første året på videregående. Jeg var stolt. Uendelig stolt.

Jeg har en fantastisk sommerferie, har livsglede og er glad, hadde ikke vært så glad på sykt lenge.

Jeg starter på andre på videregående.

Gruer meg hver eneste dag. Bare masse angst. Klarer ikke roe meg ned. Til slutt gjør jeg det. Jeg tar det ufattelig store valget, som kan få masse konsekvenser. Jeg skriver brev til rektor. Forteller om alt. Forteller om hvordan en liten ting på skolen, som gjentar seg hver eneste dag, kan skade en elev psykisk. Jeg er et eksempel, og det skrev jeg om. Jeg leverte brevet på en fredag, og ble innkalt til møte av ledelsen på skolen uka etterpå. Jeg fikk masse møter og timer med rådgiveren på skolen. Det hjalp. Jeg åpnet meg. Alt jeg ville fortelle på denne tiden her i fjor, fikk jeg endelig dele. Med en fantastisk rådgiver som faktisk gjør jobben sin! Hun beviser gang på gang at hun har taushetsplikt, og at det er noe som er veldig viktig at jeg husker på! Jo mer hu får vite av meg, desto mer kan hu hjelpe meg videre i livet. Jeg har opplevd store forandringer etter jeg leverte det brevet.

I natt fikk jeg kjærlighetssorg, og jeg er livredd for et tilbakefall av i hvertfall depresjon. Jeg skulle bli lykkelig nå. Ting startet å bli bra.

Svarte tårer.

Mlsm

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Du såra meg,

Alle vittige ord var ikke blitt sagt

Jeg planla når neste tog skulle gå,

Jeg orket ikke mer.

Vil du vite hva innsiden min har bestått av den siste tiden, de siste årene?

Lykke, takknemlighet, kjærlighet, drømmer, stress, anfall, angst, negative ønsker, negative prøvelser, depresjon, selvskading, død, motivasjon, jobb, trening, vakker, stygg, fin, inspirerende.

Likes

Comments

Lange kvelder

Masse tårer

Masse gråt

Mange ønsker

Mange drømmer

Mye penn

Mye papir

Flere dokumenter

Masse latter

Masse minner

Lange kvelder

Masse nye venner

Mye mer savn


Takk for følelsen du ga meg. Den var spesiell.


-Mlsm



Likes

Comments

Kveldstanker.

                                         Tenker du noen gang på meg, når jeg ikke er tilstedet?

Jeg tenker på deg ofte

Jeg kan høre stemmen din i hodet mitt, se smilet ditt i øynene mine

Du er helt fantastisk

Jeg er fullstendig forelsket

Jeg blir så lett betatt

Blitt det av deg også

Jeg vet jeg er forelska i han andre, men vil likevel vite hva du ser i meg

Hvordan kan jeg være så glad i dere to

Når dere ikke viser så mye kjærlighet tilbake?

Jeg er sjalu. Jeg liker ikke meg selv. Jeg hater det rundt meg.

Hvorfor må jeg ha det sånn?

Jeg har hatt det sånn et år nå

Jeg liker meg selv ikke, fordi jeg tror jeg fortjener det jeg opplever.

Er det egentlig sant?

Hater følelsene mine, hater tårene mine, hater alt du misliker ved meg.

Hater at du ikke liker meg.

God natt

  • 12 lesere

Likes

Comments

Kjære dere!

Hei, og velkommen tilbake!

Skrevet 07.06.2016

Nå er det lenge siden jeg har delt noe, og det synes jeg er litt kjipt. For jeg liker å skrive, og å dele hva jeg tenker og hvordan jeg har det inni meg med dere. I går skrev jeg et helt nytt innlegg egentlig, men det klarte jeg å slette i dag. Finner det absolutt ikke igjen:/ men det går bra! Nå er jeg jo allerede i gang med et nytt innlegg, så det bør gå fint:))

Forrige gang jeg skrev noe på bloggen var i november i fjor … det er dårlig av meg, og jeg beklager!

Det har skjedd såå masse siden sist altså! Altså, julaften har vært. Det var en utrolig koselig dag med familien, masse gaver og spenning. Stemningen var på topp! Jeg feira nyttårsaften med helt fantastiske venner, noe som også var helt topp. Noe som gjorde nyttårsaften ekstra spesiell i år, var at det var noen tårer jeg kunne spart meg for… Jeg har jo sagt tidligere, at jeg er utrolig følsom for tiden, eller hele dette året har jeg vært det. Jeg er trist veldig ofte, noe jeg ikke bør proklamere, men som jeg likevel gjør… fordi det er sant. Min grunn til at nyttårsaften endte med noen tårer, til tross forde fantastiske menneskene jeg var med, var jo at jeg på tre tider av døgnet, følte meg utenfor og verdiløs. Om dette hadde vært for 2 år siden, hadde jeg ikke brydd meg. Jeg hater denne «perioden» jeg er i, som jeg føler aldri skal bli bedre.

Uansett, det ble en fin feiring, trosset de 30 tårene.

Uka etter vinterferien var ferdig, dro klassen til Hemsedal for å drive med alpint. Jeg grudde meg helt sinnsykt, klarte ikke roe meg ned. Hadde ingen rundt meg når jeg absolutt trengte det mest. Jeg dro med bein i nesa, jeg er tøff. Jeg har taklet så masse før, jeg klarer 5 dager med klassen i Hemsedal. Jeg hadde masse telefonsamtaler med både kompiser og venninner når jeg var der. Det var utrolig godt å høre stemmen deres, når jeg var så langt unna, og ikke alltid hadde det like godt.

Vi dro mandagen etter vinterferien, og kom hjem fredagen, fire dager senere. Da jeg kom hjem fredag kveld, var jeg hjemme et kvarter, før jeg dro ut og møtte de aller beste folka! Det var så utrolig godt å se dem igjen, etter en uke med både vinterferie og klassetur.

I påskeferien, var det enda en tur. Ikke med klassen denne gangen nei. Jeg og flere av vennene mine dro til Tjøme Havna Feriepark. Bodde på hotell, klatra, hadde god underholdning, alt var heftig!

Etter dette har ting gått litt forskjellige veier. Jeg har gått opp en karakter i fem fag og gått ned en karakter i annet fag. Det er jeg fornøyd med, ettersom jeg ikke har hatt de beste arbeidsforholdene her på skolen.


Jeg ser frem til sommerferien! Om jeg er maks uflaks kommer jeg opp i eksamen i morgen, men vi går for at jeg ikke blir trukket opp!

Skrevet 08.06.2015

Jeg har en god nyhet faktisk!! Jeg kom ikke opp i eksamen. WOHO!! Forhåpentlig blir jeg friskere enn det jeg var, etter eksamen i 2015.

Jeg var så redd for å komme opp i stad. Hjertet var opp i halsen,kroppen skalv, jeg var redd. 1 IFA ble ropt opp. «Første pulje fra 1IFA, matematikk», nå har jeg blitt trukket ut. Jeg har så uflaks når det kommer til skole… det fortsetter «Faglærer Eva, disse er trukket opp (…)» Jeg har ikke Eva som faglærer i matte, jeg ble ikke ropt opp. Mitt navn ble ikke sagt i mikrofonen. Jeg kom ikke opp. Jeg var så sikker på at jeg kom til å bli trukket opp. Åhfysøren, livet ble en kilo lettere etter opptrekket.

Nå kan jeg se fremover til sommerferie, jeg er glad. Jeg ser frem til helgen, jeg skal på tur, skal til Liseberg:)) Ser frem til festivalene jeg skal på i sommerferien. Men lykken varte ikke lenge… Vi skulle trene etter opptrekket (vi som ikke kom opp da så klart). Jeg var glad under oppvarmingen. Jeg var så selvsikker. Alt var bra.

Så skal vi spille volleyball. Jeg elsker å spille volleyball, få ut sinnet på ballen, vise hva jeg kan. Vi er i gang, spillet har startet, jeg får en ball lagt opp til meg. Jeg snubler i mine egne bein, får ikke tak iballen. Det går fint, klarer ikke spille perfekt hver eneste gang!

Jeg tenker ikke noe mer over at jeg mista balansen, og ender med å få klager fra en gutt på laget. Jeg forklarer at jeg snublet i beina mine, og fikk derfor ikke lagt opp ballen til han igjen. Det var ikke med vilje, såklart. Jeg gjør jo mitt beste. Jeg fikk flere kommentarer av han, bare på grunn av den ene ballen… Jeg ble sykt lei meg på innsiden, viste ikke det. Jeg var tøff tilbake, skal kanskje ikke det. Men jeg skal ikke bli klaga på, jeg ble jo litt frustrert når jeg ramla jeg også. Men vær lagkamerat, ikke fiende. Tror du må lære det, kompis!

Jeg fant også ut i dag, at til høsten skal idretts klassen starte med hard styrketrening med vekter og utholdenhetstrening. Jeg må altså trene drit mye i sommerferien. Løpe lenge og masse så ofte som mulig, i tillegg trene masse styrke. Jeg håper læreren gjør disse timene bra, så ikke jeg trenger å grue meg til skolen lenger.

Uansett, det har skjedd en stor ting siden jul! I januar ble jeg sendt til helsesøster for å fortelle om hvordan jeg har det på skolen. Det skjedde noe da, læreren har begynt å dele oss inn i grupper/par. Jeg hadde ALDRI en partner før jul. Jeg tok alltid initiativ, men det gjorde absolutt ingen forskjell som sagt.

Uansett, nå har timene vært bedre på skolen, ettersom jeg har blitt delt inn av lærer, ikke av oss selv.

Det er bra!!

Håper virkelig de fortsetter sånn til høsten.

Vær så snill, fortsett å dele oss inn. Jeg får ikke sove uten å vite at dere skal gjøre det. Det sier vel litt om hvor forferdelig det er for meg?




  • 17 lesere

Likes

Comments

Bedre tider har kommet! Og jeg begynner å bli lykkelig. Endelig. Endelig ler jeg av glede. Endelig smiler jeg av gode tanker.

Om en uke fyller jeg 16 år. Snart er det tid for jul. Snart en tid med masse kjærleik og gode ord. Snart en tid fylt med alt jeg liker. Og jeg gleder meg ...masse!!

I det siste blir jeg i bedre og bedre humør, jeg har gode tanker, og jeg ser frem til ting!<33 Jeg håper livet kan fortsette sånn en måned til.

Ville bare dele hvordan det går med meg nå. :))

Håper det står bra til med dere andre!

Blogges!

  • 27 lesere

Likes

Comments

Heihei awesome folk!

Nå er det lenge siden jeg har publisert noe her sist ...Vel, nå for tiden er det veldig stress med skolen... har innleveringer og prøver til så og si hver eneste dag og uke frem til jul!... Stress sa du?

Ellers begynner det å gå litt og litt bedre med meg. Jeg har fått en del positive tanker den siste tiden, noe som gjør meg mye mer glad, på ekte! Selvfølgelig er det negative og deprimerte skjult bak det positive, men det kan bare bli der. Jeg liker det ikke!

I dag har jeg vært på skolen, og når jeg kom hjem var det å sette seg ned med naturfagsbøker og engelsk... fremføring og prøve i morgen... ønsk meg lykke til a!<33

Håper alle får en fin kveld videre! :))

Blogges<33

  • 28 lesere

Likes

Comments

Klokken er 23:43 og jeg er stressa allerede.

Jeg kan ingenting, jeg klarer ikke å huske på alle vurderingskriteriene. De er altfor mange! Hvis jeg kun hadde hatt prøve i etfag hver uke, ville det vært enklere. Men når jeg har flere prøver og innleveringer, som jeg får så utrolig kort tid på å gjøre ferdig … da blir jeg stressa!

Mitt hjerte –på lik linje med alle andre sitt hjerte, tåler ikke stress. Det er veldig skummelt for hjertet å være stressa, men jeg fårdessverre ikke gjort noen ting med det. Jeg har et veldig stort press på meg nå som det er videregående, og det kommer til karakterer. Det er nå alt teller, og jeg må jobbe på som bare søren. Jeg sitter og leser halve natta, i tillegg til at jeg trenger å sove.

Jeg sliter med migrene, stress gir meg fort hodepine ... noe som fort kan føre til migreneanfall. Jeg har ikke tid til slike anfall nå. Nå som det er helg, skal jeg kunne slappe av og ikke stresse i det hele tatt! Noe jeg må, sånn som akkurat nå. Akkurat nå er jeg super duper stressa … jeg har glemt spanskboka, og jeg har prøve på tirsdag. Jeg er stressa fordi jeg har prøve i treningslære på onsdag, jeg føler jeg ikke klarer å svare på noen ting, jeg er stressa fordi jeg har en stor engelsk innlevering til torsdag –der jeg begynte å skrive i dag, fordi jeg har ikke hatt kunnskap nok til å kunne starte å skrive før i dag. Jeg blir stressa fordi jeg får skrivesperre, og denne innleveringen skal leveres på torsdag!! Jeg er stressa fordi jeg har en norskinnlevering som skal leveres neste uke, en lang bokanalyse skal leveres og jeg er ikke ferdig med å lese boka engang.

Jeg vet at jeg jobber med skolen, så jeg tenker ikke at det er min skyld hvis karakterene og resultatene blir grusomme. Men det erfrustrerende når jeg jobber så hardt jeg kan med alt! Også får jeg ikke noe godt tilbake for det ….

Jaja, her var det en liten klage fra stressa lille meg! Håper ellers du får en fin kveld videre! J

Blogges <3

  • 45 lesere

Likes

Comments

Alle tanker, meninger og følelser. Alt skal deles her, men hvor lenge klarer jeg å holde meg selv anonym? Når jeg er med på flere av bildene mine?

Jeg skal skrive uansett hvor mange lesere jeg får. Jeg trenger å skrive alle tanker og følelser et sted. Dette er et perfekt sted for meg.

Men jeg kan si noe om meg selv. Jeg er ei kristen jente på snart 16 år. Jeg trenger som sagt å tømme meg selv for tanker og følelser nå. Før det blir for mye..

Det å gråte av tristhet hver dag, det å le så jeg får kramper i magen hver dag, det å få flashbacks av grusomme hendelser og ufattelig koselige hendelser hver dag og det å se for seg fremtiden ødelagt. Alt blir for komplisert og vanskelig for lille meg. Jeg prøver så hardt jeg kan å være glad, okei?

Jeg har egentlig alltid vært en gladjente, uansett hva jeg skal ha opplevd. Men det har ikke vært like lett de siste årene. Men jeg prøver så hardt jeg kan å være positiv, og å smile så ofte jeg kan. Hele tiden!

Barneskolen gikk greit, var populær i starten pga høyden min (jeg var knøttliten). Alt gikk fint frem til 5.klasse, når min bestevenninne skulle flytte til USA med familien sin. Det året, alt som skjedde. Hvor trist jeg faktisk var. Alt som skjedde, i en så komplisert rekkefølge. Min første drapstrussel ovenfor nettet. Alle samtaler med rektor, fordi jeg ble dratt ned i bakken, nesten hver dag etter skolen. Alle tårer som rant ned ansiktet mitt det året, alle samtaler med lærere også. Jeg var en filledukke det året. Andre elever på skolen hatet meg.

i 6.klasse ble ting bedre, min bestevenninne kom tilbake! Alt ble bedre med skole også.  

Jeg har opplevd en del dødsfall av venner, der grunnen enten har vært kreft, selvmord eller drap. Det siste jeg liker er døden av nære venner!

Sommeren 2011

Det var da forferdeligheten startet. Bombing, skyting, massakre. Familie som ble skutt etter. Redsel.

Jeg hadde min kjære fetter på Utøya. Den fetteren jeg ser på som en storebror. Hvis han blir drept, så dør jeg og! Men jeg var heldig, han kom hjem i livet. Det gjorde ikke kjæresten Victoria, som jeg rakk å bli kjent med! En så uskyldig jente, bli drept i en så ung alder? Hva søren, tenkte massemorderen på? 

Dette er jo litt over 4 år siden. Men dagen blir ikke glemt. Ikke av meg i hvert fall.

Takk for at du leste!


  • 45 lesere

Likes

Comments