Hei hei folkens, hvordan tilbringer dere lørdagskvelden deres? Jeg for min del har en rolig kveld sammen med eldstemann i dag. De to minste ble levert til pappaen sin tidligere i kveld pga jeg og Svein Helge skal til Stavanger i morra tidlig med trampettgruppa hans på turntreff. Jeg troor det var på Klepp vi skulle og når jeg nevner det for folk flirer de litt og sier jamen det er jo ikke Stavanger! Stefaren min forteller meg at det er nesten på Bryne men hærlighet for meg er også Bryne i Stavanger assa... Så joooda det er da i Stavanger regionen så det holder for meg... Jeg trenger vel ikke si at jeg ikke er noe god på Geografi for det kommer vel egentlig ganske godt frem hehe...


Uka som har gått har vært travel men jeg har storkost meg i kaoset, virkelig. Dagene har gått i et men det slik jeg liker det og på Onsdag var tilogmed på jobb!! Åh jeg har ikke ord for gøy det det var å endelig å få jobbe igjen det var rett og slett fantastisk. Bare den følelsen av å gjøre noe nyttig å ikke bare være hjemme. Nå har jeg ikke vært hjemme uten arbeid av egen fri vilje heller da men når en går lenge nok slik blir en sprø assa. Jeg har hele tden gått med den følelsen av at jeg blir flau når folk spør hva jeg driver med og har slitt mye med sinne.. Rett og slett fordi jeg ikke lenger er den jeg var og ikke får til alt jeg gjorde før og DET gjør meg så innmari sint til tider. Jeg klarer liksom ikke å tenke at jeg må tilpasse alt jeg gjør. Har jeg en dårlig dag får jeg dårlig samvittighet for jeg strekker ikke til med barna, klarer ikke ditt og datt og de dårlige periodene gjør at jeg stenger meg selv inne hjemme for jeg vil ikke at folk skal se meg slik spesielt ikke de som står meg nærmest da holder jeg meg heller vekk så er det ingen som vet at jeg er dårlig og når de gode periodene kommer blir jeg så gira at jeg går over alt jeg ikke har fått gjort og litt til istedet for å ta litt og litt at jeg ikke faller på den dårlige sida igjen med en gang der er jeg elendig og må bare bli bedre men problemet mitt er at jeg godtar ikke sykdommen min for jeg klarer det ikke. At jeg skal mislykkes i noe som helst er min største frykt og akkurat nå føler jeg at jeg mislykkes i det meste pga formen tillater ingenting... Meen men nok med den sytinga nevnte jeg at jeg var på jobb??!?

Det føltes veldig bra å være tilbake på gamle trakter med gamle kjente og føles nyttig til noe igjen. Jeg trives godt i service bransjen og har virkelig savna det. Jeg følte meg litt som ei forvirra høne der jeg trippa rundt meg selv noen ganger men nå er det noen år siden sist men etter en stund følte jeg at ting kom på plass. Det var bare for et par timer for å prøve å se hvordan kroppen taklet det. Det måtte bare prøves. Enten gikk det eller gikk det ikke og den kjangsen følte jeg at jeg måtte ta det gikk jo kjempe fint. Over all forventning så jeg håper på mer fremover og at det fortsetter slik.

Da jeg hadde vært på jobb den dagen var jeg som en ny person. Jeg føltes som om jeg var meg selv igjen og humøret var på topp. Tilogmed barna merket det og det smitter jo også over på dem så da jeg var ferdig var det rett til skolen på foreldresamtale så gikk jeg å henta minsten på SFO så hjem for å få i oss mat og gjøre lekser før vi skulle ut igjen for å nå trampetten. De to minste måtte være med å vente en time før det var deres tur og de har jo ikke akkurat tålmodighet til å sitte å vente men det var det bare nødt til og det er noe de er nødt til å venne seg til så enkelt er det! De var ganske slitne da vi kom hjem og det ble sent, det blir det alltid på onsdager men vi legger opp til at det går og det påvirker ikke de normale rutinene på noen måte.


Minsten fikk være med å lage grønnsakssuppe på SFO her om dagen så det ville han gjerne gjøre hjemme også. Jeg klager absolutt ikke når barna vil lage mat for jeg vil helst slippe.. Jeg syns faktisk det er kjekkere å dandere en flott middag som ikke lages så ofte og som gjerne er litt utfordrende å lage dersom jeg skal ha venner på besøk, familie eller en fredag eller lørdagskveld når jeg og barna skal kose oss litt ekstra ja, hva som helst viss det er noe utenom det vanlige men stå på kjøkkenet hver dag og lage middag bare for jeg må er drit kjedelig.. Men mat må man jo ha så no valg har jeg jo egentlig ikke. Så vi dro å handla inn det han trengte og på Fredag bytta vi ut den obligatoriske fredagstacoen med grønnsakssuppe. Jeg tror vi alle er rimelig lei den tacoen nå hver fredag så det var ingen som sa imot til å ha no annet. Vi skulle i karmøyhallen og bade også noe vi gjør hver fredag som barna er hos meg og det har vi ikke fått gjort på en stund nå da det har vært mye som har komt i vegen så vi planla matlaginga slik at vi fikk gjort alt vi skulle i tide. Så det eneste jeg gjorde var å skrelle gulrøtter og poteter. Resten fiksa minsten som bare det, han kutta på grønnsaker og fortalte meg underveis hvordan dette skulle gjøres og jeg følgte ivrig med for dette var viktig å lære! Jeg fikk i oppgave i å røre til den ble ferdig for det hadde ikke han tid til. Han måtte jo pakke og finne frem badetøy og måtte dobbelsjekke at jeg hadde fått melding av mammaen til en i klassen hans som skulle være med å bade. Og da det var på tide å smake på denne suppa ble det stille med bordet gitt. Den var veldig god og vi var alle enige om at minsten hadde gjort en meget god jobb.


Men jeg skal ut å kjøre klokka 06.00 i morgen tidlig så jeg bør vel finne køya tenker jeg. Ønsker dere en fortryllende lørdags kveld/natt videre


Legger med noen bilder av kokken i aksjon og ferdigresultatet








Miriam

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

God kveld folkens!


Da har jeg planta rumpa nedi sofaen etter en travel dag og har ingen planer om å gjøre noe annet resten av kvelden enn å sitte akkurat her. Jeg har hatt så utrolig mye energi i dag og da får jeg ånden over meg til å rydde og sortere skikkelig overalt.

For en tid tilbake var vi å tømte loftet i gamle huset pga salg og alt ble plassert i garasjen hjemme hos meg og det har jeg begynt å rydde i så det er ting som skal kastes, noe skal gis vekk og noe blir plassert på loftet her også og det tar si tid dette her.. 9 år med samling av ting er ikke få ting. Jeg har kasta mye siden da også da så det er ikke så gale som det høres ut hehe. Før sparte jeg på alt og klarte ikke kaste noe og nå kaster jeg omtrent alt.. Føler jeg har mer system når jeg får rydda og sortert skikkelig i ting og jeg faktisk vet hva som ligger hvor så haugen den minsker og minsker og det er utrolig deilig å se at det forsvinner. Mye er for fint til å kastes så heldigvis har jeg mange å gi til og det er jo gøy.

Jeg kjørte eldste mann til skolen i dag og klarte no helt utrolig.. Jeg er ikke overraska for det er litt typisk meg men det var jo utrolig flaut da.. Hver Tirsdag begynner han tidligere på skolen pga fysisk fostring og jeg pleier aldri å kjøre dem helt til skolen fordi det er totalt kaos der før skolestart og jeg synes de har godt av å gå et lite stykke så våkner de også men siden han begynte tidligere er de ikke no problem da det ikke er trafikk på den tida. Men akkurat i dag var det litt mer trafikk enn vanlig rundt det klokkeslettet så jeg kjørte en runde på en måte som er anbefalt når det er mye biler for å unngå kaos og slike ting og normalt kjører jeg bare rett frem men tenkte jaja får kjøre denne runden da pga bilene som stod langs vegen og i det jeg skal runde svingen og kjøre tilbake igjen sier jeg til guttongen: tror du jeg klarer denne svingen her da?! han fikk ikke tid til å svare en gang før jeg forsiiiiktig kjørte til det sa stopp! jeg kvakk litt til og spurte han ved siden av meg HVA skjedde nå?? så jeg måtte bakke tilbake og jeg hørte bare hvordan det skrapte skikkelig og jeg så for meg det verste og idet jeg skulle kjøre fremover igjen kjentes det ut som det ene dekket var fullstendig ødelagt og alt som sveiv i hodet mitt nå var hva i all verden gjør jeg nå?! men jeg fikk kjørt frem og hoppet utav bilen for å sjekke hjulet og fikk ikke sett over det før en klassekamerat til Svein Helge ropte at skiltet ligger der borte! Jeg var litt forfjamsa og hadde ikke helt fått med meg hva som skjedde, var noe ødelagt eller noe? jeg så sikker ut som en forvirra høne der jeg for att og fram i pyjamas buksa mi. Og folk begynte å stoppe opp og i det jeg skulle hente skiltet som jeg ikke klarte å se en gang stod det en gutt der og så forskrekket ut mens han rakk meg skiltet. Haha off at det går an altså.. Det viste seg da at jeg hadde fått skjermen som er i fronten på bilen over fortauet og idet jeg bakka tilbake dro jeg med meg en svær murstein og da reiv jeg skiltet også av.. Harregud jeg vaar så flau at jeg ikke engang klarte å se meg rundt, jeg ville bare komme meg bort derfra fort som fy og idet jeg satte på skiltet igjen kom det en mamma bort til meg og lurte på om det gikk bra og hva som skjedde. Jeg sa det går helt fint det var ingen skade og at det hørtes verre ut enn det va. Hu hadde bare hørt lyden og var sikker på at nå var motoren min røken men heldigvis så var det ikke det... Jeg lo for meg selv hele vegen hjem og tenkte med meg selv at jeg er ikke god ass... Men til mitt forsvar da så er jeg overhodet ikke vant til å kjøre låge biler og siden jeg fikk den nye bilen har det vært en stor utfordring at jeg ikker ser en dritt. Jeg føler jeg ikke har oversikt over noe som helst og føler jeg kryper langs vegen mens jeg kjører og jeg er vant til å sitte høyt oppe å ha god oversikt.. Så når jeg ikke ser over panseret er det ikke så rart? Og det hjelper kanskje heller ikke alltid å ha den innstillingen at dette går bra! for noen ganger gjør det faktisk ikke det...


Miriam

Likes

Comments

Hei hei folkens, det har vært stille fra meg den siste tiden. Veldig stille, ikke for noen spesiell grunn egentlig. Travle tider og bloggen har bare ikke blitt prioritert. Har heller ikke vært i no skrivesone om en kan kalle det det og har bare rett og slett ikke hatt noe skrivelyst men nå fikk jeg meg et øyeblikk så da trør jeg til!


Jeg har for en liten periode vært uten bil og jeg ante seriøst ikke hvor avhengig jeg er av å ha bil. Jeg har på ingen måte noe problem med å hverken ta buss fra A til Å, gå eller sykle for å komme meg frem men til tider kan det faktisk være utfordrende tro det eller ei. Da jeg var yngre tok jeg buss uten å sukke, før jeg fikk lappen tok jeg bussen til å fra jobb. Da bodde jeg på Åkra og tok bussen til Bygnes noen som gjorde at jeg kom 1 time for tidlig før jeg begynte og måtte vente en time etter jeg var ferdig. Men det var liksom helt greit hadde ingen problem med det, men nå er det en del år siden jeg satt jeg meg på en buss og jeg er med barna å trener de på Trampett. Han eldste begynner klokka 17.00 til 18.00 og de minste går fra 18.00 til 19.00. Det er ikke bare bare å la de minste måtte vente en time spes når jeg er nede på gulvet for da springer de att og frem for å spørre meg om noe hele tiden så jeg avtalte med pappaen deres at han henta de her hjemme hos meg og kom med de når det var deres tur så tok de bussen med meg hjem. Så jeg og eldstemann og kompisen hans tok bussen tidlig for å komme oss bort til rett tid. Som sagt er det egentlig ikke problem og ganske behagelig å sitte der, du slapper jo veldig godt av MEN så er jeg også litt kresen... Jeg takler ikke klemming og slike ting og verst av alt nærhet med fremmede kan man si og jeg er så var på lukter at jeg kan lukte når en mygg fiser på Haukeli og det kan til tider være et problem! Da vi gikk på bussen var det i de tidene på dagen at det faktisk var fullt. Gutta fikk sitte sammen og jeg satt meg ved siden av og måtte dele sete og det er helt greit det altså men jeg da som nærmest har fobi for menneskelig kontakt satte meg ned ved den hyggelige herremannen som var så vennlig å flyttet sekken sin til fordel for moi. Han tviholdt på denne sekken og klinte seg nærmest oppi vinduet så han hadde nok det samme problemet som meg tenker jeg, stakkars fyr han virka nervøs. Mens jeg da, jeg klengte meg til andre siden i frykt for å komme borti han i det bussen svingte så jeg nesten hang over armleende og så ut som jeg skulle tippe over til tider... så sikkert veeldig lurt ut.. Så var det denna lukta da... ugh... Bussen er full av mennesker, unge som gamle. Noen kommer fra jobb andre ikke. Noen litt mer representive enn andre, ikke alle jobber på kontor og ikke alle vet hva en dusj er... Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men når du kjenner hår lukt som om de ikke har dusja på ukesvis og svette og gud vet hva DA måtte jeg bare fokusere på andre ting, jeg forsøkte iallefall. Det er ikke lett å være så kresen altså det kan være grusomt.. Jeg husker en gang da jeg var yngre. Jeg gikk på vidergående og satt i trappa i gangen og spiste en sjokolade. I det jeg skulle tygge over denne sjokoladen kom det ei som gikk i klassen over oss og hu var ikke så renslig av seg kan man si og lukta når du gikk forbi henne og da hu kom og jeg satt der og gapte klarte jeg ikke mer den sjokoladen gikk rett i søppelet og jeg fikk dårlig samvittighet etterpå.. Men jeg klarte det bare ikke og det var litt sånn på bussen også. Og når en får den følelsen av at en vil bade i sprit .... Men jeg overlevde nå turen og vi kom oss frem da og det var jo det viktigste. Da vi skulle hjem igjen var det 2 som gleda seg vilt for de hadde aldri kjørt buss før utenom i syden så dette skulle bli kjempe gøy og var i ekstase. Små barn store gleder, skal ikke mye til for å glede dem heldigvis. Bussturen ble ikke så ille heller, det var omtrent bare oss så det ble slett ikke intimt denne gang. Jeg har jo tatt litt buss denne tiden og har ikke hatt det så ille egentlig. Som sagt er det jo behagelig og avslappende men det er liksom når det blir så tett og jeg takler ikke nærhet fra noen omtrent hehe.. Selvfølgelig fra barna mine og sånn men helst ingen andre haha...! I have issues I know...


Men når det er sagt så har jeg da fått meg ny bil og fytti så deilig. Jeg kan ikke beskrive følelsen av hvor letta jeg er. Jeg hadde nok klart meg uten også om jeg var nødt. Jeg har jo klart meg før og det er jo hva en blir vant med og jeg skal ikke klage da det er jo et luksus problem å ha bil egentlig, men jeg innså fort hvor avhengig jeg er likevel da ikke har den beste helsa som til tider gjør at jeg til tider knapt klarer å gå og selv om jeg har relativ kort veg til butikken er det et problem da jeg ikke klarer å bære posene med varer selv. MEN uansett takket være noen fantastiske mennesker jeg har rundt meg som både har hjulpet meg med å få lånt bil, kjørt meg når det har vært som verst og ikke minst hjulpet meg med å finne ny bil noe som jeg ikke har en minste peiling på så til dere er jeg evig takknemlig, navn trengs ikke å nevnes da dere vet hvem dere er..

Miriam

Likes

Comments

Da var jeg visst tilbake i Bloggverden enda en gang gitt, men på ny plattform. Da jeg ikke fikk til å poste nye innlegg på den gamle så ble det en helt ny i stedet, så får vi se da hvor mye blogging det blir med meg denne gang det vil tida vise tenker jeg men jeg er iallfall back again!


Nå skal jeg straks ut dørene for å være med eldste gutten på Trampett trening.. Jeg har sagt meg villig til å være med som hjelpetrener da hele trampetten måtte legges ned dersom det ikke meldte seg flere trenere og jeg har så lyst å han skal gå der da han endelig har funnet noe han vil gå på og han har virkelig talent for det der, uten at jeg skal skryte for mye her men han er faktisk veldig flink å jeg vil gjerne at han skal fortsette. Så jeg får gjøre meg klar og ønsker dere en fin ettermiddag/kveld videre

Miriam


Miriam

Likes

Comments