Hvor ble det av babyen min?! Nå er Lucas allerede nesten 11 måneder. Han løper rundt og herjer mer og mer for hver dag. Han begynte å gå for ca 1 måned siden og er allerede veldig stødig! Nå vil han gjerne gå istedenfor å sitte i vognen, men ute har han ett lite stykke igjen. Er ikke alle underlag som er like enkelt å gå på. Men gud så flink han er blitt på denne korte tiden. Mammahjertet bobler over av stolthet! Jeg merker det er fryktelig rart og sitte å se på baby bilder og se hvor liten han har vært. det virker så sinnssykt fjernt. Tenk at 1års dagen er rett rundt hjørnet.

Jeg merker tydelig at det er mer krevende nå, men på en helt annen måte. Man må passe på hele tiden, følge nøye med, løpe etter og plukke unna alt som kan rives ned og er av verdi, flytte ting han ikke har godt av å få tak i osv osv. Samtidig så synes jeg nesten at det er lettere nå, han forstår så ufattelig mye mer og du kan faktisk gi han beskjeder, spørre om å få ting, han gir beskjed om han er sulten og du kan også spørre han og han svarer. Nå kan vi også på en halt annen måte tilbringe tid uten dørs og vi trenger faktisk ikke mer vognen for å gå på lekeplassen!

Jeg er så ufattelig stolt av denne gutten her som utvikler seg i rekord fart!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Hverdag

Hvorfor er det blitt sånn at man streber etter å nå det perfekte, konstant, i alt man gjør? Nei.. det blir så feil å si det perfekte, fordi vet du hva! Det som vi nå så tragisk sitter og streber etter er ikke der. Det er photoshoppet i stykker. Det er manipulert og vridd på slik at det skal virke mer attraktivt. Vi sitter og ser på både sosiale medier og tv, ting som absolutt ikke skildrer virkeligheten og plutselig så er det DET vi streber etter! Det er det vi skal gjøre, slik vi skal se ut og det vi skal spise. Hvordan er det vi har kommet oss hit og at vi ikke lenger skildrer det virkelige liv? At vi ikke lenger er åpen og ærlig om hvordan det faktisk er?

For vet dere hva? jeg er dritt lei av og skrolle nedover instagram og bare se blider av alt for slanke mennesker, en overdreven pen dandert middag, barn som er plasert på ett sted bare for bilde sin del, og blir røsket vekk like etterpå. Eller bilde av det plett frie hjemmet til gud vet hvem.


Jeg kunne ønske at jeg så flere bilder av ett lite barn mitt i en haug av leker. En liten video snutt av hvordan stuen ser ut hver kveld, i hvert fall om du har barn! For jeg kan love deg at den ikke ser så idyllisk ut som på bilde som er etterfulgt av en tekst som skildrer den ultra romantiske stunden man tydeligvis alltid burde ha etter barna har sovnet. Det kan jeg love deg at det ikke alltid er krefter til her. Jeg er flink å rydde etter jeg har lagt Lucas altså, men det som ikke er tatt før rumpen treffer sofaen blir ikke tatt!
Man skulle nesten tro det var mange nåler i sofaen og at hele meg er fylt av luft, for etter fem minutter er det ikke mye futt igjen!
Da ser jeg også gjerne ut som en blanding av hufsa og ett lykke troll (jupp, håret til alle kanter)
Men vet dere?! Jeg er JÆVLIG lykkelig!
Selv med en konstant følelse av kaos og styr.
Jeg Er Lykkelig, med alle mine små og store skavanker.
Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt det på noe som helst annen måte!

Så da er dere som plutselig kommer hit advart; her er det både rot, skitt og kaos
Men alltid fylt til randen av både kjærlighet og latter.

Likes

Comments

Hvor skal jeg starte når ett sliktinnlegg som dette skal skrives. Jeg har prøvd om og om igjen, ogbare sette meg ned og få skrevet noe. I hvert fall noen få ord. Menjeg klarer ikke å sortere ting nok til at det får en sammenheng.Føler det meste bare blir rot og jeg sliter sånn med å forståselv hva jeg mener når jeg skal lese igjennom, så da blir detslettet. Jeg klarer ikke å vite hva jeg skal dele og hva jeg bareselv bør skrive i en bok. Nok en gang setter jeg meg ned for åprøve å få skrevet noe som kanskje kan gi litt mening.


Jeghar vell egentlig så lenge jeg kan huske søkt etter noen som kanforstå meg og som faktisk vil støtte meg og være der for meg. Dajeg gikk i åttende og ble utsatt for utestenging og mobbing bledette enda vanskeligere. Jeg søkte vekk fra de områdene jeg vartrygg på og fant en fantastisk gjeng med mennesker som jeg kanskjeellers ville sett litt rart på. En gjeng med mennesker som alle varblitt skjøvet unna og ikke ble akseptert der de 'hørte til'. En godblanding av mennesker som hver hadde sin bagasje og sitt å slitemed, men som ALLTID smilte og lo! En god gjeng med mennesker somstilte opp og støttet hverandre, men som mest av alt ville løfte deandre opp.

Det jeg sitter med nå er gode minner av en gjengmed vilt fantastiske herlige mennesker. Der flere dessverre har valgtå forlate denne verden. Det er så vondt!! Hvorfor må det væreslik at disse menneskene som bare ville alle andre sitt beste og somvar glad om de fikk noen til å smile, må dra først. Jeg vet joselv at de fleste slet mye! Det var jo en 'grunn' for at vi alle komfra forskjellige steder.

Det som gjør mest vondt er atnesten alle disse ble heftig mobbet og utestengt! Flere ble syk, pålik linje med meg, som en følge av det. Jeg klarer ikke i minvilleste fantasi og forstå hvem det er som vil noen andre så vondt!Klarer ikke de og tenke over hva konsekvenser det kan få dersom manmobber andre?

Flere av dem som nå er borte hadde gjerne ikkeslitt like mye om bare noen hadde sagt at mobbingen er tragisk, fordet er det den er. Så forbanna tragisk! Så jævlig idiotisk at detburde vært mulig for hvem som helst og se at det ikke er greit.
Når ble vi så opptatt av å trøkkeandre langt ned i driten? Hvor ble det av manerene til mennesker?Hvorfor kan vi ikke heller begynne å bygge hverandre opp og støttehverandre?!!


Jeg skal ned i driten MAANGE gangertil, men ikke fordi noen usle, tragiske, idiotiske egoister trykkermeg ned dit. Men fordi jeg skal dra de som blir utsatt for det sammesom meg og mine engler opp igjen slik at kanskje de ser gleden ilivet igjen! Jeg vil ikke at noen fler skal måtte dra opp til skyenefordi andre mener det er OK å mobbe.
Kjære alle dere deroppe som dessverre ikke klarte mer, jeg håper dere har funnet ro ogfred! Jeg vet at dere sitter der og prøver så godt dere kan åpasse på alle oss andre!
Dere er høyt elsket og dypt savnet,hvil i fred mine nydelige engler <3


Likes

Comments

Hverdag

Hva tenker du på der du ligger lillevenn? Når du ligger der med dine nydelige blå øyne og ser opp på meg. Hva går igjennom hodet på deg da? Hva føler du egentlig når du ligger der?
Føler du egentlig så mye annet enn sult og trøtthet?Jeg tror i hvert fall at du føler på glede også. Det ser jeg på hele deg hver dag når Pappa kommer hjem! Da lyser du opp, uansett hva humør du er i rett før nøkkelen vris om! Det smile og den latteren som du da uttrykker må jo komme fra innsiden og fra følelser.

Men hva tenker du egentlig om verden, klarer du å tenke så mye om den enda? Eller går det kanskje mest i ting som skjer akkurat her og nå? Jeg vil nesten tro det. Du er ikke så lang sint/redd. Jeg håper at du har ett fint inntrykk av verden så langt! Jeg krysser fingrene for at jeg og Pappaen din har klart å vise deg masse glede og kjærlighet. Det er alt du trenger å vite om verden enda. At verden er en syk og rar plass får du lære tidsnok.Akkurat nå holder det å vite at det er mange der ute som er glad ideg og som er villig til å gjøre hva som helst for å få deg til åsmile.
Jeg er så utrolig glad for å få være Mammaen din og få være med å vise deg verden. Jeg er så glad for å få være den som er med deg når du utforsker nye ting og lærer deg noe nytt.

Mamma elsker deg mer en noe annet her i verden! <3

Likes

Comments

Hverdag

Vet ikke med dere, men lørdags kveldene her hjemme er blitt litt herlig og betyr "date night!"
Etter at Lucas er i seng finner vi fram stearin lys litt godt og en god film!
Og det er så deilig å hver lørdag kunne sette seg ned i armkroken til verdens beste mann! Kunne roe ned og bare sitte og nyte hverandre en stund.
Vi synest det er viktig å sette av små øyeblikk i en hektisk hverdag der vi prøver å kun fokusere på hverandre og snakke om oss og ikke baby ting.
Bæsj, tiss, gulp og hvor mange skjeer grøt og melk skal i flasken eller skålen. Når Spiste han sist når sov han sist. Slike spørsmål og samtaler tar en alt for stor del av hver eneste dag, naturlig vis!
Da er det så uendelig godt å koble ut litt av den delen av livet bare for ett lite øyeblikk i ny og ne!

Likes

Comments

Hverdag

I dag har alt vært litt lettere til sinns enn det har vært den siste uken. Kanskje det er noe så enkelt som at helgen er her. Noe som for min del betyr familie tid og kos. Da senker skuldrene seg ganske betydelig.
Så i kveld har vi kost oss litt ekstra sammen med lek, sofakos, godteri og avokadomos til Lucas! Han så ganske overrasket ut når han oppdaget at dette ikke var grøt. Haha, dere skulle sett det! Synd at jeg ikke fikk filmet det...
Men noe jeg fikk filmet derimot var hans nydelige latter når han leker med pappaen sin!
Det er noe av det herligste jeg vet om!!

Er ikke de bare nydelig..!?!? <3

Likes

Comments

Hverdag, Bipolar

Akkurat nå så er vi inni en periode der Lucas har ett utviklingstrinn og krever veldig mye. I tillegg ble plutselig MME ( morsmelkerstatning) ikke nok mat lenger og vi jobber med å innføre grøt. Noe som alle småbarns foreldre vet at ofte tar lang tid med tilvenning og gjerne magevondt og ubehag. Så enda får vi ikke nok grøt i han til at han er mett! Så nå er vi alle veldig sliten her. Plusser du på sykdoms drittet så er det en veldig god blanding, NOT!!

Men i en periode som dette så begynner man lett å føle seg sliten og tom. Noe jeg gjør, jeg føler meg så.. Så flat! Sliter liksom med å ikke føle noe. Jeg klarer ikke kjenne på verken det ene eller det andre. Ting går i ett og det blir til en salig røre oppi hodet.
Mye av følelsene minner meg veldig om alt jeg følte på rett før jeg ble syk tidligere.
Det er på en måte alt dette jeg har trent så lenge på å kjenne igjen. Fordi dette var faresignalene jeg skulle se etter, for å be om hjelp slik at jeg ikke ble alvorlig syk. Endre medisiner og passe på søvn og mat slik at jeg ikke skulle bli syk.
Men nå er det så vanskelig å føle på det, for denne gangen er det ikke sykdom. Jeg har faktisk en grund for å være sliten. Jeg har faktisk jævlig mange vilt gode grunner for å være sliten og flat.
Jeg har nå lov til å føle noe jeg tidligere ikke skulle føle. Og det er så vilt skummelt. Jeg må rett og slett lære meg helt på nytt å kjenne meg selv og jeg må lære meg at
"I dag, i dag har jeg lov å være sliten. Jeg har lov å føle meg tom og flat. Men det er bare en periode, snart er det over. Dette er ikke farlig. Jeg er heller ikke syk bare fordi jeg er sliten! Det er helt lov og føle seg sliten!"

Slenger med ett bilde av min lille makk som synest det er mye kulere å ligge på siden enn å ligge på ryggen

Likes

Comments

Hverdag

Mine håp om at Lucas gikk fri ble smadret samme dag som innlegget ble skrevet og han har altså nå en runde med heftig forkjølelse... Off, jeg får så vondt av han! Ligger å hoster masse og ellers så skriker han nesten ikke, mer en type sutring med pauser fordi han har så vondt i halsen. Hører godt at han er hes også. Nei off, de små burde ikke hatt lov til å bli syk stakkars! Det gjør jo så vondt langt inn i mamma hjertet når det er så værst.

Nei, nå håper jeg virkelig at vi kan få bli frisk snart. Påsken er jo rett rundt hjørnet og hadde vært veldig greit å kunne få nyte den litt gitt!
Planen er å reise på hytten, så får vi se om det går i orden da! Vi går alle rundt å hoster og nyser, snyte papir og nese dråper/spray er blitt hyppig brukt. Ikke så kjekt om hele påsken skal gå med til å ligge på sofaen.
Ellers så er vi så ødelagt alle man når kvelden kommer at det siste jeg har lyst til er å sette meg ned å skrive. Vi legger oss som oftest rett etter Lucas og ser serie i sengen. Så der har dere vårt liv akkurat nå...

- Hva er deres planer for påsken?

Likes

Comments

Hverdag

Haha. Jeg må bare le høyt av megselv! Jeg skrev jo i sist innlegg at jeg endelig var blitt frisk...haha, ja altså det var jeg så absolutt ikke! Jeg har lagt sykestore deler av denne uken også og på toppen av det ble også Davidsyk. HURRA!

Så her er vi da, to syke sjeler somprøver å håndtere en liten baby midt i en laang utviklingsfase somitillegg fant ut at melk ikke var nok lenger. Så da måtte vi jorett og slett begynne med grøt da! Ikke akkurat det lureste og gjøreom man vil sove. Nå er vi da heldigvis kommet så langt medinnføringen at han igjen sover, litt i det minste!
Så når hani dag sovnet før kl 22.00 var det full halleluja stemning iheimen.

Så nå ligger vi i hver vår ende i sofaen og prøverå samle krefter til å bli 100% igjen begge to. Kvalitets tid kallesdet vist. Ikke det at jeg føler det er så mye kvalitet og ro nårene hoster mer enn den andre og vi må ha lysene av for å ikke føleat hodet holder på å eksplodere. Jaja, vi får bare håpe at detsnart er over!

Likes

Comments

Hverdag

Herregud, la meg bare få begynne med at jeg vet at jeg har vært AAALt for dårlig til å oppdatere! Det er jo faktisk en og en halv uke siden sist innlegg!
Men det har skjedd så mye at jeg nesten ikke har klart å sitte i sofaen i mer enn to minutter av gangen. Torsdag 11.02 kom min bestevenninne på besøk hele veien fra oslo for å stille opp som fadder i dåpen som var søndagen! Var bare så utrolig deilig å ha henne her og endelig kunne snakke om alt og ingenting med noen, så da ble det fult fokus på henne og dåpen. Hun reiste mandagen og da ble plutselig jeg utrolig dårlig! Influensa og migrene slo til for fult og jeg gjorde ikke annet enn akkurat det jeg måtte. Altså ta meg av Lucas på dagtid og rett i seng når David endelig kom hjem fra skolen! Er veldig lenge siden jeg har blitt så dårlig..!

Håpte liksom at når jeg endelig så enden på alt på torsdag at jeg skulle få litt tid til å slappe av, men neida. Da skulle jo Lucas få vaksine, og det endte med grining i 2 døgn og en liten gutt som bare ville ha mamma'en sin! Så vi har kost masse og det var ikke kult om jeg prøvde å både kose og skrive... Stakkars lille vennen blir helt totalt ødelagt av hver vaksine. Denne gangen så var han også midt i ett utviklings trinn og var allerede kontaktsøkende og grinete, så den vaksinen gjorde det absolutt ikke bedre for å si det på den måten!

Nå derimot er formen til alle endelig begynt å ta seg opp og mamma har for første gang på nesten to uker funnet fram pcen og får lov å sitte alene og skrive i noen minutter! Da satser vi samtidig på at dette vedvarer og at jeg får skrevet ett innlegg om både dåpen og helgen med Anna!

- Stay tuned!

Likes

Comments