foreldrepermisjon, Baby, Foreldreskap

Nå er 8,5 mnd gått siden lille A kom til verden. 8,5 mnd med utrolig mange følelser og nye opplevelser. Det har vært deilig, men samtidig forferdelig tungt å gå hjemme. Man blir litt i transe, man tenker ikke lengre på ting man tenkte på før. Alt har gått i babyprat og babytreff osv. Jeg har sett familien mer nå en jeg noen gang har gjort de siste årene. Et barn holder virkelig familier sammen, det gir en helt ny glede. Alle vil jo gjerne bli kjent med den nye verdensborgeren.

De første månedene handlet for det meste om å bli vandt til A sine rutiner, få til amming som ikke gikk og studere det vakreste jeg noen gang har sett. Det handlet om å komme seg rundt, og vise stolt frem min nybakte datter. En dag fikk jeg bare så nok av det stresset. For det var stress det ble til slutt når man skal rekke alt, og leke supermamma hele tiden. Det har resultert i at de siste mnd nå av permisjonen har jeg heller vært hjemme og virkelig kommet inn i rutiner med A. Selvfølgelig har man kommet seg ut innimellom til folk, men ikke like mye som vi gjorde før.

Jeg kjenner jeg er så utrolig klar for og gripe fatt mine egne rutiner, sammen med A sine rutiner. At vi blir samkjørte meg og henne. For det er sånn det skal bli noen år fremover nå, samkjørt rutine med soving, mat og barnehage osv. Jeg gleder meg til å ta fatt i fremtiden sammen med A og M.

Vi har heldigvis fått barnehageplass fra August av, og vi fikk barnehageplass på akkurat den plassen jeg ønsket. Espira barnehage som jeg har hørt så utrolig mye bra om. Først har vi et lite dilemma at mannen må jobbe hele april, da de har sesong på jobben hans. Mannen begynner da permisjonen sin 1.mai, og skal være hjemme 10 uker. Det skal bli så gøy når han skal prøve seg ut sånn som jeg har gjort, og A er ikke akkurat den minst aktive babyen som er :) Hehe. Hele april blir da altså med barnevakt av besteforeldrer osv. Jeg har fri hver onsdag så da kan jeg ha henne hjemme med meg som vi pleier, og gjett om jeg koser moser henne altfor mye da.

Nå har jeg fått jobbet 2,5 uker, og gjett om det er deilig da. Som nevnt over her har vi hatt barnevakt for tulla disse 2,5 ukene som har vært. Det har kommet mye blandene følelser rundt det. For det meste er A glad når hun kommer til farfar eller bestemor, men den ene dagen gråt hun bittert og det var ikke veldig gøy å gå fra henne da. Rutinene på jobb begynner virkelig å komme seg, men kjenner enda at hodet ikke henger helt med som det skal.

Dette ble et veldig kjedelig innlegg, men jeg lagde det egentlig før permisjonen var over. Fikk meg bare ikke til å publisere det helt enda før nå.

Hvordan var det for andre når permisjonen var over ? Har far tatt permisjon med en gang ?


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Dyr , Hund

Alle skjønner nok at dette inlegget handler om de firbente. Her i hus er vi veldig glad i de firbente og har 2 stykker for øyeblikket boende her.

Jeg har alltid vært veldig glad i dyr, ikke så veldig glad i katten men i hunder. Vi har for øyeblikket en Staffordshire Bull Terrier og en Drever. Dreveren er mannens følgevenn på jakt. Vi hadde også en beagle som het Tassen som desverre gikk bort i fjord, han fikk borelia og røk korsbåndet. Når det er jakthund og den aldri mer får gå på jakt er det bedre at de får slippe, han ble aldri den samme igjen etter boreliaen.

Her i hus inkluderer vi hundene med hun lille til en viss grad. De må få slippe å bli klypt og dratt i ørene hele dagen, så de har sin egen lille plass som de skal få ro. Vi har også en kjempe stor hundegård som de kan være i når det blir mildere ute.

Jeg personlig synes det er veldig greit at A blir vandt til hunder og dyr generellt, så ikke hun skal bli redd når det kommer dyr på besøk. Eller at vi er på besøk hos noen med dyr, men selvfølgelig må man lære at man ikke bare går bort til fremmede hunder eller dyr. Ikke alle som er like rolige som våres.

Staffen har vært min nå i snart 4 år, hun har virkelig vært der gjennom veldig mange forskjellige faser i mitt liv. Hun er så rolig hund, som godtar alt. Hun godtar faktisk altfor mye, og det er veldig bra med hun lille. Hun elsker og løpe etter frisbee eller ball, og kan holde på i timesvis selvom hun er trøtt. Når hun er ferdig er hun en skikkelig kosegris, kan ligge å kose hele dagen om hun hadde hatt muligheten til det.

Noen ganger kan man bli så frustrert på disse firbente,men ikke så veldig lett og forklare dem hvorfor. Står de bare kikke rart på meg med de dådyr øynene. Ikke så veldig lett å bli sint på dem da. De har en tedens til og skal lekesloss akkurat i det A skal sove. Om man er lei seg å gråter kommer de bort å slikker vekk tårene, eller legger hodet i fanget for å fortelle at dette går bra. De går i dobbelt bånd og det gøyeste da er å løpe hver sin vei, eller surre båndet til en stor klyse. De hopper av glede når du kommer inn døra, samme om du har vært vekke 1 minutt eller i flere timer.

Det er ekte glede det, jeg kunne ikke vært foruten våres rfirbente barn.

Har du dyr, og hvilket dyr? og hva synes du om barn og dyr ? :)



Likes

Comments

Baby, Foreldreskap, Strikk

Den store trenden innen strikking er kjappstrikkdrakten fra paelas (virker det som hvert fall). Jeg kviet meg lenge før jeg startet på den. Da jeg aldri har vært flink med oppskrifter, eller dobbel perlestrikk.

Alt virker så avansert innen strikking når jeg leser oppskriften, men en ting som er kjempe stor hjelp GOOGLE.
Det er søren meg gull verdt den søke siden der. Bruker den på strikking, matlaging og generelt ting jeg lurer på.

Jeg fikk da ta i oppskriften på denne populære kjappstrikkdrakten. Skjønte igrunn ingenting av oppskriften så la den litt ifra meg igjen. Etter en stund fant jeg noe garn jeg ikke hadde fått brukt til noe, og lurte på hva jeg kunne bruke dette til. Synd at garn bare skal bli liggende.

Jeg fant frem oppskriften på drakten igjen, leste meg grønn og blå. For den er veldig rotete synes jeg, veldig synd igrunn. Når man først bare får lest den 100 ganger og begynner skjønne ting, så er den faktisk ikke så avansert likevell.

Drakt ble det ! Etter jeg har strikket denne, føler jeg i mitt hode at nå kan jeg klare strikke alt. HAHA
Neida så enkelt er det nok ikke, men den åpnet faktisk en del muligheter for meg.

Anbefaler alle som vurderer det, eller som kan strikke å skal i babyshower eller noe og prøve. Er jo ikke noe mer morro å få hjemmelaget gave til den kommende baby. Eller baby som allerede er her.

Jeg brukte Baby Merinoull fra Europris. Brukte 2 garn på 6 mnd oppskriften (og det siden jeg strikket med dobbel tråd).


Likes

Comments

Barnemat, Foreldreskap, mat

Her kommer et lite middags inlegg igjen. Vet ikke om dere lesere synes det er forferdelig kjedelig, men jeg vet selv hvor rådvill jeg føler meg når det kommer til mat til tider. Jeg leser meg opp og imente, klokere blir jeg av og til. Hehe !

Denne gangen som A skulle få ny middagsladning måtte jeg teste noe nytt. Da ble jeg tipset av ei veldig søt dame på termingruppen på facebook (som jeg er så sinnsykt takknemelig som har blitt en del av). Det er en masse damer fra hele landet samlet i en gruppe, der vi deler utrolig mye sammen. Helt merkelig hvordan man tørr å åpne seg for vilt fremmede.

Hvert fall denne gangen ble det lakse middag. Jeg skrev jo i forrige middagsinlegg at jeg ikke hadde hørt så mye bra om å lage laks, for så å fryse det ned. Denne damen la ut et bilde av lakse middag til jenta si. Gjett om det så godt ut da ! Da måtte jeg bare slå til jeg også.

Jeg dampet da grønnsaker og fisken I MIKROEN (halshugg meg om dere vil, men jeg leste på forskning at det ikke er noen skam å lage gourmet middag i mikroen) fant masse sider som tipset om damping i mikro. Dette gjorde jeg da siden jeg ikke har rist til å dampe i gryta. Pluss at jeg har lært at koker man maten for lenge mister den næringen (og det gjør det faktisk ikke i mikroen)

Jeg kuttet opp grønnsakene, dampet disse. Deretter puttet jeg lakse fileène i mikroen på 10 minutter. HELT PERFEKT ! Jeg gikk å smug spiste på dette selv så godt var det. Jeg puttet også oppi en dæsj med margarin uten salt og melk i. Blenderen gikk og det ble en skikkelig ladning.

Dagen etter skulle dette smakes av A for første gang. Hun digget det ! Skikkelig hit er det blitt i hjemmet, og billig er det også. Er utrolig hvor mye god mat man kan gi barna sine altså. Bare fantasien stopper en, og ikke minst er det veldig sundt for barna med fisk.

Så jeg anbefaler alle dere søte mammaer der ute, prøv dere på lakse middag. Det du trenger er:

1 kålrabi

1 brokkoli

Noen gulrøtter

Melange margarin uten salt og melk

Lakse fileet naturell

1 paprika

Så må du bruke kraften eller vann når det skal moses, ellers kan det bli veldig tørt.


VOILA ! (kommenter om du vil ha tips om mikro damping)



Likes

Comments

Foreldreskap, Barnemat

Når man går gravid og har all verdens med forventninger til alt. Jeg skal gjør sånn og sånn, skal amme, skal kjøpe masse fine klær, skal lære babyen alt fortest mulig osv osv.

Jeg fikk hele tiden høre av jordmor "ja hva tenker du om amming da". Så jo for meg hele tiden at ammingen skulle gå som en drøm, verken har jeg silikon eller andre ting som skulle stå i veien. Babyen kom og opp på brystet med henne. La henne finne puppen selv, og det gjorde hun. Det var jo helt magisk, og ganske så rart. Egentlig så kjilte det litt, men så vil man jo så gjerne gi babyen sin det best, nemelig pupp.

Ammingen gikk faktisk veldig bra på sykehuset, men hun ville bare ta den ene puppen. Jeg prøvde forklare at hun ikke fikk tak, men jordmødrene ville gjerne prøve så lenge som mulig. Heldigvis kom ei søt jordmor på vakt og fant skjold til meg, og da gikk det som en lek på andre siden også. Litt tungvindt med skjold, men sånn ble det jo bare.

Etter vi kom hjem måtte jeg ha skjold i et par uker, før jeg kunne prøve uten. Jo sterke hun ble jo mindre trengte jeg bruke det. Når vi kom hjem fra sykehuset var jeg i så god form, ut å gikk på tur 3 dager etter i vognen og alt var en fryd, men så traff det meg som en vegg på vei i bilen til storbyen. MELKESPRENG ! fytti rakkeren, det hadde ingen advart meg mot, feber på over 40 og pupper som holdt på å dette av kropen.

Dusje varmt vann, håndmelke og pumpe hver time ble redningen her. Kvelden kom og det så ut til å gi seg, men neida dagen etter kom det i andre puppen. Overlevde det gjorde man også.

Tulla la på seg kjempe godt den første uken. Vi fikk tilbud om en kontroll når hun var rundt 3 uker om jeg ikke husker feil, bare om vi ville for gøy. Takket jo selvfølgelig ja til det, er jo første barnet og man lurer jo på alt i hele verden. Vi kom opp og hun hadde ikke lagt på seg som hun skulle. Helsesøster anbefalte og begynne med NAN på kvelden så hun skulle få i seg nok.

Gråtkvalt kom jeg hjem, jeg gir ikke babyen min nok mat. Man føler seg jo utrolig mislykket som mor når man ikke får det som man har planlagt. JEG SKULLE JO AMME! Var det melkefeberen som ødela, for da hadde jeg jo over 100 ml på 1 time. Jeg begynte drikke fennikelte, og pumpet mellom måltidene for å få opp melkeproduksjonen, men baby ble bare mer og mer glad i den flasken.

Etterhvert når jeg var ute blandt folk så var det mer lettvindt og bedre for meg å gi flasken enn å gi pupp. Fordi når man sitter på cafe setter IKKE en 23 åring pris på at gamle mennesker sitte å glor. Jeg hadde skrekk for offentlig amming fra før, da jeg ikke følte for å brette ut puppen. Det hjelper lite da når baby begynner å skrike, og du føler hele forsamlingen snur seg for å se "det vakre som finnes, amming". Det var ikke vakkert for meg lengre, det var en forferdelig strev uten like. JEG FIKK IKKE AMMET.

Månedene gikk, og jeg var sta på at jeg ikke skulle slutte amme helt. Baby fikk puppen først, så flasken endte det med før hun var mett. Jeg pumpet enda, men etter pumpa og håndmelking fikk jeg ut HELE 60 ml. JUHU, not ! Jeg holdt på i 3,5 mnd med dette her. Puppen ut, så varme flaske. Tårene sprutet hver gang baby ikke ble fornøyd, hva har jeg gjort galt som ikke klare amme, når det er det alle forventer av en mamma?

Etter 3,5 mnd med slit, og virkelig gjort alt for å få mer melk og en fornøyd baby med bare puppen sa det stopp. Vi skulle ha ammekosen på morgenen, og A bare skrek. Ikke på tale om hun skulle ha den puppen noe mer. Vi prøvde i 2 dager og da sa jeg til samboer at nå er det nok. Jeg akter ikke sitte å gråte fordi andre forventer at puppen skal ut.

Heldigvis har jeg en mamma som har vært i samme situasjon, og en familie som er veldig støttende. Var heller helsestasjonen, og randome mennesker som absolutt måtte kommentere at amming er det beste for babyen.

Jeg har nå ei datter på snart 7 mnd. Hun krabbet før alle andre før hun var 5,5 mnd. Hun reiser seg nå med 1 arm og prøver sleppe seg for og gå. Tror ikke hun har lide noe nød selvom hun bare har fått flaske fra 3,5 mnd alderen. Hun er ei aktiv og frisk jente, hatt feber 2 ganger hele sine 7 mnd hun har levd og egentlig veldig frisk og rask. Grøt er det beste hun vet, og smoothie. Tror ikke hun føler selv at jeg har snytt henne for noe viktig noe.

Det jeg vil frem til med dette inlegget at det er ingen skam og ikke kunne amme. Barnet blir ikke noe dummere av den grunn, og det at amming faktisk er en liten moteting. De som får til amming, klapp til dere og det er veldig veldig bra, men det er viktig at for meg og andre i min situasjon ikke blir rakket ned på. Eller får slemme kommentarer fordi av en eller annen grunn vi ikke kan amme. Det er ikke vår feil at vi ikke er like heldige som folk som klarer å amme, men vi er ikke noe dårlige mødre for det. Man skal ikke kommentere noe man ikke vet, det kan faktisk være et veldig ømt punkt for mange mødre.

Vær stolt av det man får til, du har gitt liv til et menneske, bært det frem i 9 mnd. Gitt fra deg all kontroll over kroppen for å gi barnet ditt det beste. HUSK DET når andre påpeker amming :) 

MELK ER BEST, PUPP ELLER FLASKE 

Likes

Comments

Baby, Foreldreskap, Kjærlighet

Etter jeg ble mamma har jeg funnet så mye "nye" følelser jeg ikke trodde fantes.

Sekundene jeg fikk min datter i armene, så var det som en bryter inni meg som sa "du skal jeg beskytte". Når vi kom inn på familierommet klarte jeg ikke sove. Jeg måtte kikke på dette underverker, den lille kroppen som fikk meg til å føle så mye kjærlighet at jeg gråt.

Ikke fikk jeg sove på sykehuset. Hva om hun slutter å puste. Hva om mannen legger seg på henne. Jeg gråt litt til, men det var fordi jeg følte så ekstremt mye kjærlighet.

Vi ble skreve ut, pakket den lille vakre babyen i bilstolen. Fikk henne inn i bilen, jeg satt bak med henne bare for å studere. Jeg gråt nesten igjen, men det var fordi jeg var så redd. Hva om vi skulle kræsje eller hun satt feil.

Første bilturen jeg hadde alene med henne satt jeg også å gråt. Hva om hva om hva om. Disse ordene har spilt i mitt hode den første tiden med min datter. Til slutt måtte jeg ta meg selv i nakken, holdt på og bli kokko.

Nå som hun er blitt snart 7 mnd, hun har krabbet siden hun var nesten 5,5 mnd. Hun reiser seg etter alt, og klarte krabbe ut av vuggen og opp i sengen våres.

Jeg bekymrer meg for at hun skal slå seg, jeg løfter henne bare for å gi et kyss. Jeg lar henne holde på, jeg vil ikke bli en hønemor. Bang hun går i bakken, gråter sårt på min skulder. Jeg vil gråte med henne bare pga all kjærlighet som strømmer når hun strekker armene mot mamma for trøst.

Etter jeg ble mamma har ting jeg aldri tenkte på, eller noe som ikke betydde noe for meg. De tingene har blitt viktige, jeg bryr meg om alt.

Bekymret om bæsjen er riktig farge, bekymret om hun ikke raper om hun får vondt i magen. Bekymret om hun slår seg om det egentlig gikk så bra. Bekymret om hun veier nok, eller får i seg nok mat og væske.

Alle bekymringene i mitt liv nå handler ikke om meg lengre.Det handler om den største kjærligheten i mitt liv.

Jeg blir glad for når hun raper, og når hun strekker seg mot meg. Jeg blir glad når de store blå øynene kikker på meg og smiler. Jeg bobler av stolthet av alt hun gjør. Om det er bevist eller ei.

Min ekte kjærlighet er kommet til verden, og det er min jobb og gjøre det riktig for hennes oppvekst.

Noen som kjenner seg igjen i disse tingene ?


Likes

Comments

Tattovering, Baby, foreldrepermisjon

I går gjorde jeg noe alle mødre ikke liker, nemelig tatt tattovering. Mamma har skjønt at det bare blir sånn, hehe !

Jeg har to fra før. En med etternavnet mitt, og en T for min bestevenn som døde i ulykke. Jeg har alltid sagt at tattoveringene må symbolisere noe for meg, ellers gidder jeg ikke.

Nå er det snart tiden for tattovering for innsamling til barnekreft. Det synes jeg er så utrolig fantastisk at de engasjerer seg på den måten. De jobber gratis en hel dag, og all inntekt går til barnekreft organisasjonen. Hvert motiv koster 500. Leste at i fjor fikk de inn over 500.000 i denne aksjonen på hele landet, det er jo helt fantastisk.

Jeg kan desverre ikke delta i år, fordi jeg har kamp med håndball laget mitt, men jeg vil bidra med en liten slant uansett.

Egentlig er tattoveringer veldig tabubelagt, og det synes jeg er veldig rart. Omtrent alle jeg møter har en/flere tattoveringer, eller tenker på å skaffe seg en.

Den siste jeg tok nå står det "you're my definition of true love 24.07.15" til min datter, og kanskje en lillesøsken om noen år :)

Hva tenker du om tattovering, og hvilken har du om så ? Link gjerne til bloggen din, må ha noen flere jeg kan følge 😊


Likes

Comments

Baby, foreldrepermisjon, Foreldreskap

Jeg er så dårlig og skrive innlegg om jeg ikke har noe bra på lur. Tror kanskje folk synes det er kjedelig å lese om de hverdagslige tingene.

Får prøve meg på et lite innlegg om helgen. Vi skulle reise på hytta på Bortelid. Verdens beste mimmi og bestefar har hytte der, som er tilgjengelig for hele familien.

Fredagen kom og det ble full storm, så vi valgte bli hjemme og hentet ny sofa ! Oh joy det trengtes 😊

Lørdagen kom og i Mandal var det kjempe fint vær, så da pakket vi bilene og lillemor så bar det avsted. Når vi ankom Bortelid var det helt krise i været. Vinden blåste snøen sideveis.

Vi kom inn i hytta og fikk fyrt opp i ovnene. Er ikke noe som er mer koselig en hytta. Vi pakket ut maten og fant frem spillene. Taco er jo da obligatorisk på hyttetur.

Søndagen kom og så gjorde smeigeværet også. Blå himmel, men hadde visst vært en del vind i bakken. Jeg holdt meg inne i hytta for formen var ikke helt på topp, og minste søstra fikk spysyken. Vi var alle 3 søstrene på tur med mannfolka ♡

Hytte er så deilig med den friske luften, vekke fra all stress og man snakker faktisk sammen en hel helg. Vekk med telefoner, og ingen tv. Bare spill og morro der vi faktisk må snakke med hverandre.

Det var også A sin første "ferie" selvom den ikke var så lang. Hun koste seg masse, vi tok ikke med reisesengen så hun lå sammen med meg, eller hun hadde en hel side selv. Den jenta kan breie seg i senga, men så utrolig søt ♡

I går kom en artikkel ut om meg på Nrk. Tenkte kanskje jeg skulle legge ut et innlegg om det, men må tenke litt på det.

Liker dere stå på ski, og har dere hytte på fjellet ?


Likes

Comments

Barnemat, Foreldreskap, foreldrepermisjon

hehe ! Jeg husker den sangen fra ungdomskolen, da vi var på håndballcup. Satt i bussen å sang alle 100 versene bare for å irretere.

I dag var det tid for ny påfyll av middag til A. Siden hun er blitt 6 mnd nå så måtte jeg hive på fisk. Snakket med flere om at laksefileet ikke tåler så bra å bli most og fryst.

Derfor ble jeg tipset om fiskeboller i stedenfor. Kokte opp søtpotet, gulrot og fiskeboller. Moste det i blenderen. Hiver også alltid i litt olje før jeg serverer for og få litt ekstra næring i. Et tips er smør uten melk og salt også, men den er glemt vekk i innkjøpet her i hus.

Jeg prøve smakte på middagen, og den var knall god. Desverre var ikke A like enig, hun grøsset og halvveis brakk seg av smaken 😅

Håper på bedre lykke i morgen !

Lager også smoothie til lunsj nå.

Kommenter om dere vil ha litt flere oppskrifter 😊


Likes

Comments

Sorg

Når jeg la meg i sengen i går kveld kjente jeg tårene presset på. Jeg fikk en telefon fra en veldig hyggelig journalist tidligere på dagen. Hun innledet med "for 5,5 år siden" og det kom som et hav over meg, følte jeg druknet.

Vi snakket en stund om diverse saker rundt det for "5,5 år siden" og det går helt greit å snakke om det, men man blir tatt litt på sengen for det er ikke et tema som blir snakket om så veldig mye lengre.

Denne hyggelige damen var fra NRK introduserte hun seg. Hun vil lage en artikkel om tiden etter man har mistet sine kjære. Jeg forklarte at det har vært dårlig erfaring med media, så dette er noe som sitter dypt. Noe hun var veldig forståelig til.

Etter vi hadde lagt på gikk jeg hele dagen å spilte om igjen og om igjen den dagen i hodet mitt. Noe jeg gjør ofte, men ikke så ofte som før. Det var som at man var i sin egen lille boble den dagen vi mistet 4 flotte ungdom i bilulykke, 10.09.10. Jeg husker bare noen få "bilder" fra den dagen. Husker alle ansikter som felte tusen tårer, men hva gjorde man selv ?

Jeg spurte meg selv i går for første gang, hva er sorg?

Sorg kan ikke forklares, alle opplever sorgen forskjellig. Andre takler det veldig bra, og andre kan bryte helt sammen å stoppe opp livet. Det er ok uansett hvordan man opplever sorg, fordi det er noe man føler på, og ikke noe man kan forklare. Sorg er noe man bærer alene, selvom andre forstår å lytter, så kan de ikke ta ut hjertet og hjernen for å føle det du føler.

Hvordan skal man takle sorgen etter man har mistet noen, hvordan skal livet bli nå. Det har gått 5,5 år siden jeg mistet en av mine bestevenner og 2 gode venner. Venner jeg hadde lagt planer med, venner jeg har delt mange fine minner med. Hvordan skal planene bli nå, hvordan skal hverdagen gå rundt?

Jeg var tøff i 3 mnd og trodde at jeg ikke trengte å gråte, men jeg gjorde det og etter 3 mnd raste min verden. Jeg låste meg inne, gråt hele dagen til og med i søvne. Orket ikke tanken på skole, for han ville ikke komme 5 minutt forsent som vi alltid gjorde. Han ville ikke komme med den fine bilen han hadde kjøpt når lappen endelig satt, og vi ville ikke parkere bilene på siden av hverandre pga vi var for sene.

Jeg måtte følge skolen hjemmen fra. Heldigvis hadde jeg veldig forståelsesfull lærer, som hjalp meg og få karakterer som jeg skulle, og gode ble de å.

Sorgen traff meg som et tog. Det var fordi jeg var for sta til å spør om hjelp, for blind til å innse at det gjorde vondt. Inni mitt hode så jeg alltid for meg at nå kommer de tilbake, alt er bare en vond drøm.

Man glemmer ikke de som ikke er til stede. De lever igjen i minner og prat. Det går ikke glemme sorgen, man lærer seg å leve med den. Jeg bestemte meg for å gripe sorgen og ta kontrollen med hjelp av de som gikk gjennom det samme.

Ikke en dag går uten at jeg tenker på de. Tenker på hvordan situasjonen hadde vært nå, hvordan hadde livet vært om det aldri skjedde. Når store ting i livet skjer skulle man så gjerne ønske at det var en telefon til andre siden, så man kunne fortelle.

Man må lære seg å leve med sorgen. Livet går videre om man vil eller ei, så jeg valgte å leve et liv de ville være stolte av og være en del av.

Det er lov å gråte uansett hvor lenge det er siden, det er lov å føle det man føler. Aldri la noen ta fra deg det.

Hvordan har dere opplevd sorg, og hvordan stablet dere livet opp igjen? Del gjerne en historie. For sorg må aldri aldri bli tabu belagt, det er det mest normale et menneske går igjennom.


Likes

Comments