Header

Dette innlegger sitter DYPT i meg å tørre å poste. Men etter veldig mange spørsmål om fødselsvekt, trening og kosthold. Så har jeg bestemt meg for skrive dette på en stolt måte.

Det er veldig viktig at før dere leser videre så er xxs, xs, s, m, l, xl, xxl, 3xl VAKRE størrelser, alle på hver sin måte. Jeg er ikke en fasit på slik en mamma skal se ut, men dette er min fortelling på hvordan jeg gikk gjennom 3 svangerskap, og føler meg enda bedre enn før jeg fødte barn. Rett og slett takket være bredere hofter, mer rumpe, mer bryst og et mer selvsikkert bilde på meg selv - etter at jeg vet hva kroppen min er i stand til. 1 keisersnitt, og to vanlig fødsler setter sine spor, men det er viktig å omfavne forandringene på en god måte.

For det første- magemusklene mine ble dårlig etter keisersnittet med Julian. Da jeg ble gravid med Emilie 1 år senere, tok det meg ca 5 mnd å komme i form igjen. Jeg ble altfor fort gravid med Theo, og gikk opp 25 kilo. Jeg prøvde å være aktiv og spise sunt, men kiloene bare rant på mot slutten. Magemusklene delte seg, og jeg måtte begynne treningen sakte.

Jeg hadde i tillegg fødselsdepresjon og kroppen nektet å samarbeide. Kondisjonen min var bedre enn på lenge etter å løpe opp og ned bakkene i Horten med barnevogna. Men kiloene rant ikke av.

Det tok meg 9 måneder å gå ned, men 1 år før jeg følte meg vell med kroppen min igjen.

Det aller viktigste er å fortsette å spise, selv om man ikke merker forskjellen. Jeg hadde mine perioder hvor jeg spiste usunt og nesten ga totalt opp, men til syvende og sist så er det ikke så godt med brus og juice, ovenfor et glass vann med sitron og isbiter.

Til syvende og sist, er det ikke så godt med sjokolade og søtsaker, når man kan spise 3 typer meloner og jordbær på et fat.

Til syvende og sist, er det ikke så godt med pizza eller kebab, når du kan spise ovnsbakt laks med rotgrønnsaker.

Til syvende og sist, er ikke kjeks og sjokolade et tilfredstillende mellommåltid, når du kunne hatt oppskåret agurk og gulrot i kjøleskapet klart.

Til syvende og sist, er det egentlig utrolig deilig å spise sunt❤

Men så klart er trening viktig ved siden av.

Min absolutt favoritt, og ikke minst min største grunn til å klare å gå ned i vekt er intervaller på tredemølle.

❤Start med 5 minutters gange på 5 i hastighet og 14 i helling. Når du begynner å bli varm, skru ned hellingen til 2, og farten opp til 6.5.

❤Når det er gått 10 minutter, hopper du av mølla og setter opp farten til 14.5.

❤Løp 30 sekunder raskt, og stå 30 sekunder.

❤Start løping 10.00 - stå og hvil fra 10.30-11.00.

❤Start løping 11.00 - stå og hvil fra 11.30-12.00.

❤Start løping 12.00 - stå og hvil fra 12.30-13.00.

❤Fortsett dette så lenge du klarer. Tenk alltid: BARE EN runde til. Om du til slutt kun løper 20 sekunder og venter 40, så er dette også bedre enn å gi opp!!

Denne rutinen gjør jeg personlig i 30-40 min. 10 oppvarming; 5 minutter på slutten til avspasering.

Etterfulgt av styrke trening. Mage, rumpe og lår er min absolutte favoritt. Spesielt etter at jeg fikk hjelp av (Trykk på navnet for å åpne egen fane for info) ​Martin Sjørbotten​ - PT i Oslo på Evo, og 7 ganger Norges mester i turn. Det sier seg selv at fyren vet hva han snakker om! Det er ingen tvil om at resultatene er synlig. Men ikke minst er kroppen sterkere og føles bedre. For teknikken han har lært meg når jeg utfører øvelsene, gjør at jeg får kontakt med muskelgruppene på en helt annen måte enn jeg gjorde før. Og det er først DA resultatene virkelig dukket opp❤

Som flere vet tilbringer jeg mye tid i Oslo når jeg har fri. Og ettersom jeg trener på Evo fra før her i Horten, er det kjekt å kunne bruke Evo i Oslo når jeg er der også. Martin jobber ganske spesifikt på å nå mål; vektreduksjon og teknikk. Pluss at hvis dere vil lære turn eller tips så stiller han alltid opp. Absolutt den beste PT'n jeg har hatt. TRYKK HER!

Jeg har dessverre ikke noe bilde av rumpe,lår for noen måneder siden. Men jeg ønsket mer sprett, og med et par ekstra øvelser og et par jeg byttet ut så ga han meg det perfekte programmet.

Jeg jobber fortsatt mye, ikke minst er det leit å være syk om dagen så jeg ikke får løpt. Men rumpe kan man alltid trene. Hjemme og på studio.


Martin og en kollega Karim har også bootcamp mandager og onsdager. For dere som bor eller trener i området så er dette virkelig verdt å prøve. Første timen er gratis, og du får 10 timer for 600 kroner. Latterlig billig!

Men bootcampen er ikke for de som tror de skal høre om trening, den er for de som vil kjenne kroppen svette og jobbe og komme i mål!

Guttene holder for tiden til på Evo Oscarsgate i Oslo. Møt opp 5-10 minutter utenfor inngangen, der blir du/dere møtt av enten Karim eller Martin som venter til alle er kommet og følger dere ned til salen. Dette er gutter som er enkle å snakke med, og med enorm kunnskap om skader, hensyn å ta, kosthold, tenkikk. Deres fokus er som min - en sunnere kropp.

Martin kjører også bootcamp med krydderhagen.

Dere kan lese mer 👉HER

Og til dere som ville ha et par øvelser dere kan gjøre hjemme her er en liste med mine topp 5:

Ps! Husk at disse øvelsene fungerer fint, men jeg anbefaler på det sterkeste en veiledningstime med en på ditt treningsenter for å lære riktig teknikk. Jeg har tross i mange mange år at jeg har trent perfekt og riktig, frem til nå. Så disse øvelsene gir 10x mer effekt om dere får inn teknikk først. Melder du/deg/dere inn i EVO får dere 25 minutter gratis veiledning. Og ikke alle PT'r er kjempe dyre. Det finnes forskjellige pakke-løsninger og noen er snille nok til en delbetaling. Så undersøk, vær så snill❤

HIP THRUST

SQUATS

DONKEY KICKS

SUPERMAN

UTFALL FREMOVER

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Siden Emilie ble født har jeg brukt vippe extensions, og aldri angret et sekund.
Jeg har forsøkt alt fra klassiske vipper med naturlig resultat til Russisk volum med en vifte som slår pusten ut av deg. Og ikke minst er det super viktig med hvem som legger disse vippene. Jeg var nemlig ekstremt heldig når jeg bestemte meg for første gang. Vi bodde da i Drammen og jeg valgte en salong som heter Consilia Beauty , og siden da har det sjeldent vært noen andre som har hevet seg til hennes nivå. Prisen er litt stivere, men i gjengjeld får du perfekte vipper, som ikke ødelegger dine egne vipper. Jeg har brukt vippene hennes siden Emilie ble født. Altså 2 år. Og akkurat nå har jeg en pause, men vippene mine er fyldige og friske tross så mye "slitasje". For det er nettopp det, det skjer ikke slitasje på vipper som blir godt ivaretatt❤

Her er et par bilder av mine vipper lagt av @consiliaBeauty :

Det er viktig å si at jeg ikke har blitt sponset, jeg valgte AnnChristin som behandler etter fantastiske anbefalinger og endte med å få et fantastisk vennskap med denne dama også:)


Jeg tenkte dere ville se hvor mange vipper jeg har igjen og hvor friske de er etter å tatt av vippene for en kort periode nå. Så da legger jeg med bilder som ble tatt for ca 10 minutter siden, rett før jeg begynte å skrive dette innlegget❤

Det er viktig å få med at jeg ikke har noe sminke her. Kun tatovert eyeliner i kanten. Grunnen til at mine vipper fortsatt er like fyldige som før jeg brukte vippe exstentions, er nettopp på grunn av hvem jeg velger som behandler. Jeg betaler heller noen hundrelapper ekstra for første påsetting enn å risikere og ødelegge mine egne❤

*Dette er ikke et sponset innlegg.

Still spørsmål hvis dere lurer på noe🌸

Likes

Comments

Jeg eier ikke akkurat mye, og etter at vi ikke hadde innbo når det brant, så fikk vi heller ikke penger igjen for å kjøpe noe som helst etterpå. Men det lille jeg har hentet, kjøpt og fått kan likevel bli fint!♥️

Jeg fikk to romantiske nattbord av ei venninne av min mor. Og disse fikk nytt liv i dag.

Jeg har ikke plass til nattbord, så istedet tenkte jeg bruke de som avlastningsbord. Og alle vet vel at man trenger et fast sted å legge fra seg nøklene når man kommer inn døra. Så slik ble min ene løsning♥️🌸

Så skal jeg finne ut hvor bord nr2 skal få plass snart:)

Likes

Comments

Hei alle sammen ♥️
Når jeg gjestesnappet for Aktive Mødre i går på deres snap konto: aktivemodre. Så fikk jeg veldig mange spørsmål om samvær. Og jeg vet selv hvor vanskelig det er å se samværet for seg og få dagene til å gå opp, det samme med penge-fordelingen.

Vi har en 40-60 fordeling per dags dato. Men kommer til å gå for 50-50 når de blir eldre. Akkurat nå passer dette oss veldig bra med tanke på Bjørn sin jobb, og jeg som er privatist og tilbake på skolebenken i Januar.

Vi har gjort det slik:

(Blå dager er pappa) 5 netter + 4-5 netter. Ca 10 netter i mnd.

Så jeg leverer barna onsdag eller torsdag i oddetalls ukene, og pappaen henter samme dag. Vi forbereder barna på hvem som kommer å henter, det samme gjør barnehagen. Og jeg merker en enorm forskjell og trygghet på de nå, i forskjell til når vi hadde samvær litt her og litt der. Nå har de faste tider, faste rammer og rutiner.

Når dere regner ut på bidragskalkulatoren på NAV sine sider går dette samværet på 9-13.99 dager (tror jeg det står). Alt annet ac samvær er fleksitid. Vi hjelper også til hvis det er noe under hverandres samvær, om man leverer en dag senere, eller tidligere osv. Så denne ordningen er vi veldig fornøyde med 😊


Dette er INGEN fasit på hvordan det skal gjøres. Men det er vår løsning på 40-60 puslespillet:)

Still spørsmål hvis dere lurer på noe♥️ Vet at flere kvier seg til å spørre offentlig, men dere kan også sende meg en PM på Instagram eller en mail på: cathrinf90@live.no så forblir identiteten privat♥️

Likes

Comments

Det passer meg midt i blinken! En haug med andre aktive mødre som får et innsyn i mitt liv med mine to, spesielt en lørdag.
Jeg gleder meg faktisk. Her skal aktiviteten gå som smurt.

Rutinene våres. Fra gråt til smil.
Niste og klargjøring av måltider.
Ut å leke. Ut å leke. Ut å leke.
Jeg blir tross alt ikke en sprek mor av å sitte stille mens barna løper.

Hvem vet, kanskje jeg finner andre mødre som bor i nærheten også!:)

Likes

Comments

Link til Facebook der sangen vår er offentlig. Trykk på siste linje.
​Vi setter pris på alle delinger og visninger💗
ISSUES - Helle Cathrin Flan & Øyvind Frugaard


Dette blir åpent, men samtidig veldig lukket.

Det blir ærlig, men ikke for avslørende.

Det blir dypt, men ikke mørkt.


For 3 måneder siden stod jeg på et punkt i livet mitt der jeg ga slipp på mine fantasier og forestillinger om hva jeg ønsket meg av en mann. Jeg ønsket meg en voksen alder, barn fra før, stabilitet og kort reisevei. Men samtidig ønsket jeg meg ikke noen mann i det hele tatt. Jeg ville være alene! Endelig uten noen følelser som styrte meg og mine valg.

Så en dag, dukket det en person opp i livet mitt - Som skulle stryke alle mine punkter av listen. Faktisk! Han skulle gjøre at det ikke lengre fant en liste overhodet..

Han var komplisert, men forståelig. En gentelman, men tilbaketrukken. Spennende, men et rolig anker samtidig. Han var 1 år eldre enn meg, ingen barn, aktiv og nesten umulig å få tid sammen med på grunn av jobb og avstand. Men tross dette, så har jeg brukt mine frihelger sammen med han. Tross alder, tross barn eller ikke barn, tross min lille liste oppe i hodet.

Denne personen var det en mening med.. Jeg: "Hvor kom du fra?" spurte jeg for en stund siden.. "Med toget" svarte han ganske enkelt. For det er det som er, jeg hentet han på togstasjon med en fellesbekjent for 3 måneder siden. Så enkelt som det. Han er den som forteller meg når jeg er urimelig, og jeg er den som ber han skjerpe seg når han er det. Men han er også den som rydder timeplanen sin for å se meg, mens jeg holder av min for han.

Så når Øyvind sendte meg forslaget "Issues" lå jeg i en av Oslo sine mange parker og tittet opp på Tarzan noen meter unna meg. Han som trives både høyt og lavt. Opp og rundt. Og der var jeg, akkurat som Jane. En by-jente som akkurat hadde lært seg og ligge stille på gresset. Sangen passet faktisk helt perfekt.

Han er en kontrast i min verden, akkurat slik jeg er i hans. Men til og med i de aller vakreste fotografier, er det selve kontrasten som gjør den unike forskjellen. Det jeg vet, er at jeg har blitt mer meg selv, tøyd grenser og sett forbi fasader takket være han. Uavhengig om hva fremtiden bringer, så angrer jeg ikke et sekund på disse månedene av livet mitt. Selv om jeg står med ingenting, så har jeg fremdeles alt.


Likes

Comments

Igjen en liten periode med stillhet fra meg.

Natten jeg leverte barna mine til pappaen sin, våknet jeg av en telefonsamtale.
Det var et fremmed nummer, og en mann med dialekt som hevdet å være prest i Horten. Dere kan vel selv tenke dere, at når man endelig har mulighet til å sove, så er det ikke godt mottatt at noen "tulle-ringer" slik. Jeg svarte ganske frekt og ufint tilbake, og kjente jeg ble mer og mer hissig jo mer denne personen prøvde å prate til meg i telefon. Han spurte om jeg var datteren til Ole Dag Løvvold.. Jeg kjente hele brystet mitt sank ned i senga som betong. Ordene jeg lirket ut av meg var følgende: "At du våger å nevne den mannen til meg etter 12 år! Hva slags syk spøk er dette?!"

Mannen i andre enden av telefonen gjorde forsøk på forsøk å nå inn til meg, men jeg lot han ikke få kontakt. Til slutt la jeg på telefonrøret og ringer opp politiet. Det eneste spørsmålet jeg spør er det siste denne presten sa til meg i telefon før jeg la på..

"Er min far, Ole Dag Løvvold, død?"

Et stille "ja" bekreftet at jeg absolutt ikke drømte, dette var realitet. Nok en gang, en tøff realitet.

Jeg har ikke hatt det beste forholdet med min far gjennom verken barndom, eller voksen alder. Vi var veldig uenig om hva en "god" far kanskje var til tider, og det endte med at vi ikke har hatt kontakt siden jeg var 13 år ca. Når jeg var 19-20 tok jeg kontakt med han igjen, jeg ønsket meg så utrolig en pappa i livet mitt. Men den gangen fikk jeg også et tøft svar og våre veier endte med å gå enda lengre fra hverandre på nytt. Vi kjente hverandre aldri skikkelig. Men han var fortsatt min pappa.

Jeg kan ramse opp så utrolig mye negativt, og vondt fra min egen barndom. Men i stedet vil jeg nå prøve å huske alle sommerene vi fanget rumpetroll i ferskvann. Alle makrellene vi lærte å sløye. Fløytene han spikket som vi spilte på langt inn i skogen, der vi bodde. Og en oppvekst omringet av hunder og friluft.

Dette må jeg nå tviholde på, for jeg får aldri igjen muligheten til å snakke ut, eller åpne de sårene jeg har med pappa. Muligheten min til å vite om han var stolt av meg, fulgte med i livet mitt, eller savnet meg. Den er nå borte. For godt.

Min far døde i en alder av 58 år. Så ung...

Han etterlot seg 37 Siberian Husky ettersom han drev i sledemiljøet. Så for dere som så jeg var i Sør-Trøndelag oppe på røros tidligere denne uka på snap, så var det der han bodde.. Jeg vet ikke om jeg skal gråte, fordi jeg ikke kjente han. Eller om jeg skal leve livet som normalt. I stedet har jeg sittet i telefoner, i papirbunker og ordnet siden jeg fikk vite om dødsfallet omtrent. For å hjelpe både min søster som nå er oppe å tar vare på hundene, og familien hans gjennom den kjedelige papirmølla.

Hva skal man føle?

Går det egentlig bra med meg?

Hvorfor klarer jeg ikke gråte mer?

Jeg tror jeg har nådd et punkt i livet mitt, som har satt en stopp for meg. Jeg har nådd et punkt svært få mennesker opplever før de har levd et langt langt liv. Og jeg er kun 26 år. Jeg har opplevd å miste barn, gå igjennom et risikosvangerskap i frykt for å miste nok et barn. Jeg ble gravid når Emilie var 7 måneder, og fant det ut seint. Jeg gikk hjemme med svangerskapdepresjon, Emilie uten barnehage og gravid med Theo. Theo ble født, jeg fikk fødseldepresjon. Det ble verre når NAV ga meg noe jeg mener var feil lønn som sykemeldt under svangerskapet, hvor jeg mistet 90.000 det året.

Theo var 5 måneder, og ekteskapet mitt røyk. Theo ble 6 måneder, jeg ble alene med 2 barn, med full depresjon og jeg bestemte meg for å gå 200% skole. 100% fellesfag og 100% vg1 og vg2 komprimert. Alt på 6 måneder samlet. Jeg klarte det nesten! Theo var mye syk, refluks, pustemaskin på natta, krupp. Sykehusoppholdet hans ga meg stryk i et fag grunnet fraværet til min syke sønn, tross gode sterke karakterer i alt av utførelse, obligatorisk, innlevering og eksamen. Jeg klagde og klagde. Jeg fikk nemlig vite resultatet dagen før min siste eksamen i utførelse. Fokuset mitt ble så svekket, skuffet og lei..Jeg klagde til skole, og kommunen, men kom ingen vei. Hadde noen bare sagt: "Helle, ditt barnsykdom er ikke gyldig fravær på denne skolen". Så hadde jeg kanskje sluppet å miste klassen min, og vente 6 mnd før neste oppstart. Men nei..

Jeg ga meg ikke. Jeg dro til Portugal, for å gjøre noe positivt, og oppdage livet på en ny måte. Nest siste dag av ferien kom beskjeden: Bygningen din står i brann. Vi mistet omtrent alt! Jeg fikk reddet en del pyntegjenstander jeg har pusset ned, og gamle ting i esker som var stablet oppe i høyden. Barna sine rom var ødelagt, mitt, taket falt ned, alt var ødelagt.. Men så fant jeg engler i blandt alt dette. Jeg fikk hjelp med bunaden min så den ble reddet. Jeg fikk senger til barna. klær, vintertøy, dresser, luer, votter, arveklær til barnehagen. Jeg følte meg RIK. Så dør pappa. En pappa jeg ikke kjente. Men min pappa.

Jeg har nådd min grense. Og i dag når jeg stod opp så var jeg klar for å virkelig møte en ny hverdag. Det hele startet med et brev fra trygderetten som sa at min anking av NAV sitt vedtak da jeg gikk gravid var tatt i min favør. De så meg, min situasjon og la en ny inntekt til grunne for syke perioden når jeg gikk gravid med Theo! Det var en sak så gammel at jeg ikke tenkte mer på den, ei tenkte jeg ville vinne. Men her var gleden enorm i dag tidlig. Ikke fordi jeg får tilbake betalt penger. Men fordi noen så meg. De så at min situasjon fortjente å bli hørt. DET betyr mer enn alt annet ved siden av.

Jeg fikk politiattest på min digitale post også, vet dere hva det betyr?
Det betyr at fra og med mandag, har jeg jobb på en barnehage i Tønsberg mens jeg leser som privatist. Enda en positiv beskjed i livet mitt. Jeg skal syng igjen snart også, jeg får lov å synge med min bestevenninne sin mann og det er terapi nok i seg selv. Og at alle dere som følger ønsker å høre og lytte, det er betaling nok.

Til slutt kommer det et innlegg, som er like så personlig.
Men mye kortere rett etter dette. For alle dere som har spurt, hvorfor jeg sang issues.
Vel, neste innlegg forteller dere hvem som er grunnen til at den teksten traff meg som den sangen jeg ville debutere med❤


Likes

Comments

Tenk at det snart er 1 år siden jeg ble alene.. Vondt MEN godt. Jeg ønsket meg alltid hus, barn og mann. Den kjærligheten som var unik og leve med pappaen til barna mine. Istedet har jeg en fantastisk pappa til Theo og Emilie, og jeg lever for meg selv. Ikke som drømmen, men fortsatt et godt senario å tenke på. Fordi barna har en pappa som vil se dem, savner dem og elsker dem over alt. Så fra drøm til virkelighet, var ikke virkeligheten så aller værst.

Personen jeg var for 1 år siden, og nå- er to veldig forskjellige personer. Og jeg blir mer og mer stolt av den jeg utvikler meg til å bli. Jeg tar sjanser, åpner blikket og utvider horisonten min. Jeg tror jeg trengte dette året for å finne ut hvem JEG er, og hva JEG ønsker meg i livet - i karriere og i kjærlighet.
Og jeg ser etter noe totalt forskjellig fra hva jeg gjorde før.

Jeg søker et godt hjem, men jeg trenger ikke eie. Jeg trenger ikke dyrt interiør eller siste trend. - Jeg trenger barna mine lykkelig. Jeg trenger leker og kosestunder med dem. Jeg trenger en armkrok, et pledd og en varm kopp kakao foran Tv'n på kvelden. For meg er dette et hjem på alle mulig måter. Et hjem, er der du trives best i løpet av hverdagen.

Jeg søker stabilitet, men trenger ikke en ektemann. Misforstå meg rett.. Møter jeg drømmemannen, og han en dag frir, så vil jeg nok ikke takke nei til et lite romantisk bryllup ved strandkanten. Men jeg trenger ikke et ekteskap for å føle meg trygg. Jeg ønsker å krangle, uten å være redd for å miste personen. Jeg ønsker å gråte, uten å skjule det. Jeg ønsker å le, men sammen med noen.

Jeg søker opplevelser, men trenger ikke et kredittkort. Jeg vil oppdage verden, reise og prøve nye ting. Men alt behøver ikke koste penger.. Jeg ønsker å oppleve ting jeg ikke har opplevd før. Jeg vil gå toppturer, hoppe i strikk, spise middag i Italia og frokost i Paris. Jeg vil synge på en scene, danse i en park og dra på hyttetur med en flaske vin.

Jeg søker et liv som utfyller det jeg allerede har bygd fra før. Et som tilføyer aspekter jeg selv ikke viste jeg trengte ❤

  • 2590 Lesere

Likes

Comments

Det er ikke så mye å vise enda, rett og slett fordi vi ikke har så altfor mye. Men det lille vi har er en utrolig fin start!

Vi mistet jo også alt av interiør fra barnerommene, men vi fikk seng til Emilie fra en nydelig familie i Horten. De har barn i samme barnehage som Emilie, og vi kjenner hverandre litt via via. Det er ei jente som sover trygt og godt, og ikke minst en mamma som er evig takknemlig for hjelpen❤

Theo sitt "rom" er bare en seng enda. Bortsett fra mange fine bøker vi har arvet og litt leker. Så bilde kommer senere derfra:)

Soverommet mitt er inne i spisestua, men det blir så koselig! Det hang en del hyller her fra før, men de fikk jeg heldigvis lov å ta ned av huseieren. Så forhåpentligvis finner jeg et speil som er bredt nok til å dekke veggen❤

Likes

Comments

Vi har vært så utrolig heldige og funnet en nydelig, liten - men akkurat passe leilighet for barna og meg. Det er egentlig bare 1 soverom, som Emilie har fått. Og et lite kontor, som Theo sin seng står. Stua ser dere litt av her, og videre inn ser dere en dør i et annet rom. Vel døra er til en liten bod, men det andre rommet er egentlig en spisestue på innsiden av stua. Men istedet har jeg innredet, eller holder på å innrede til soverom til meg. Så alt i alt, utrolig koselig!

Det er ikke noe sjokk at jeg liker interiør, så på det lille jeg har fått til, ser det ut som vi egentlig har kommet ganske godt ut av brannen. Sofaen låner jeg av kjæresten til moren min. Teppet kjøpte jeg for 300 kr brukt, bordet har jeg fått låne av moren min. Ikea kommode fikk jeg penger av søsteren min til å kjøpe. Og pynte gjenstander er enten kjøpt på salg, eller pusset ned i flere timer med skrubb og skurekrem/oppvaskmaskin for å få rent etter røyk-belegget. Så ja, vi er utrolig heldig. Fordi vi har fått lånt midlertidig, og fordi alt blir koselig i denne leiligheten. Rett og slett. Skal få tatt litt bilder i morgen eller fredag for å vise dere litt!

Er det noe dere ønsker jeg skal skrive om eller dele så gi meg gjerne et pip ❤

Likes

Comments