Nå har ferien min endelig startet her nede. Etter å ha tilbrakt mye tid i skolen og hatt ting å rekke til en hver tid, har jeg nå hatt noen dager uten en eneste plan. De siste dagene her på plantasjen går for det meste til å nyte latskapen min, med norske blader (som jeg sikkert har lest fem ganger) og det jeg har igjen av norsk mat. Desverre har luften vært så tett den siste tiden at det ikke er noe utsikt mot fjellene og solen slipper nesten ikke gjennom…Jeg som hadde sett frem til å ta til meg hver minste solstråle for å få litt farge nå mot slutten... Vi venter tydeligvis på et nedbør eller strek vind som er det som skal til for at luften blir klar igjen, men så langt er det ingen tegn på at det skal bli bedre…

I morgen eller på onsdag reiser jeg tilbake til Kathmandu for å ta i mot pappa som kommer med fly torsdag morgen. Jeg er så heldig og lykkelig som får ha han med meg den siste tiden og veldig glad for at jeg har en reisekamerat på veien hjem til Norge! Bharat eier som sagt et reisebyrå og har ordent en plan for åt vi skal få mest mulig spennende ut av den korte tiden vi har (8 dager). Det blir trekking i Annapurna-området, en natt i Nalang så pappa får sett skolen og plantasjen som jeg bor på, og til slutt noen dager i Kathmandu for å få sett alle de kule kulturelle, historiske og religiøse plassene. Vi får også tid til å handle julegaver og spise på alle favorittstedene mine i byen. Merker jeg savner maten i byen etter å ha vært på landet i lang tid, selv om jeg må si at kokken her på plantasjen lager fantastisk god mat!



De fine jentene i 9. klasse inviterte meg på middag etter jeg var ferdig med min siste dag på skolen. Familiene hadde stelt i stand alt av merkelige gryter og drikker, og det var ikke bare èn middag, men en middag hos hver av familiene…!!! Det at jeg ikke har blitt syk her nede, er et under. Jeg fikk streng beskjed fra legen i Norge om at jeg ikke skulle ta i mot mat og drikke som ikke var rykende varm og frukt som jeg ikke selv har skrellet. Hver gang jeg besøker et lokalt sted gir de meg alt de har å by på og jeg har tatt en råsjans hver gang. Det har vært mye ekkelt som jeg aldri hadde trodd jeg skulle putte i munnen, men jeg har også smakt masse godt som jeg kunne ønske jeg kunne lære meg å lage selv. Jeg er frisk som en fisk og aldri hatt noe problemer med maten.

Jentene tok meg senere med for å vise meg nabolaget og jeg hilste på alt som var av foreldre, besteforeldre, kuer og geiter. Jeg fikk sett hva de ulike familiene dyrket i hagene sine og skjønte at de driver mye med byttehandel av grønnsaker og andre ting de selv dyrker.


Fikk servert sukker fra en sukkerplante til dessert. Man biter av en bit, tygger ut all den søte saften og spytter ut restene. Godt, men veldig kvalmende i store mengder...


Typisk nepalsk nabolag med mange hus med flere etasjer. På bakken står deler av maten jeg senere fikk servert.



Eksamenstiden er i gang. var spennende å se de ulike oppgavene og lære om karaktersystem og ulike krav i den nepalske skolen. Det er stor strykprosent da elevene kun får "bestått" eller "ikke bestått", men er også mye enklere å ta opp eksamener enn det er hjemme i Norge.



Lærerinnene sørger for at alt av papirer og leverte eksamener er i orden.


Skolebygget startet som en etasje, men er blitt bygd opp gjennom flere år og har nå tre. Deler ble også bygget opp igjen etter at det ble rammet under jordskjelvet i 2015

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 27 lesere

Likes

Comments

Siste uken min som lærer er nesten over… Eksamen er i gang og elevene har åtte dager hvor de skal gjennom de fleste av fag. Jeg skal være med i dag og i morgen for å se og lære om hvordan det fungerer her nede, blir veldig spennende å få prøvd seg som eksamensvakt:) Så langt er det eneste jeg vet at alle klassene har eksamen, det vil si at de starter med eksamen i en alder av tre-fire år, når de går på førskolen!! Alle elevene sitter blandet i ulike klasserom og alt skrives for hånd. Forige uke fikk jeg min egen læreruniform etter at lærere hadde mast lenge om at det var på tide at jeg ble en del av "gjengen". Men det er ikke bare bare få et seks meter langt skjal til å sitte pent og riktig på kroppen… Heldigvis fikk jeg hjelp de første dagene til å kle på meg, og utrolig nok fant jeg ut at jeg er et naturtalent i påkledning av "sari" da jeg prøvde selv etter tre dager. Det som er mindre lett er å gå opp og ned fjellet, til og fra jobb med en fot-si kjole… Men det blir enklere og enklere hver dag.



Forige helg tok jeg og turen til andre siden av dalen, sammen med Bharat og tre kjempekoselig pensjonister fra Norge. Vi besøkte Fale skole, som er en liten skole med rundt femti elever. Vi leverte ut bøker og skrivesaker og elevene var storfornøyde med det nye utstyret! Det var på tide at jeg fikk sett hvordan det er på andre skoler i område, er jo ulik opplæring, og standard fra sted til sted og jeg kunne tydelig se at en del av disse barna var en god del fttigere enn de jeg jobber med hver dag. På kvelden Koste vi oss med et skikkelig nepalsk måltid, som jeg må si jeg har fått alt for lite av her nede...



Før jeg dro ned til Nepal ble jeg advart om at jeg kunne oppleve vanskelige situasjoner på nært hold. Det å se fattigdom og syke mennesker har vært tungt. Det å være vitne til fere bil/motorsykkelukykker og det å oppleve at et barn blir påkjørt rett foran deg er bilder som blir værende.

Jeg har alltid visst at det forekommer tvangsekteskap i asiatiske land som Nepal og India, og det var nettopp en slik sjokkbeskjed jeg fikk denne uken. Min nærmeste venninne i skolen, lærerinnen som tok meg i mot med åpene armer den første dagen og som jeg har tilbrakt masse tid med på skolen -og på fritiden, dukket ikke opp mandag morgen. Jeg trodde hun var syk og tenkte ikke veldig mye over det, men da en av de andre lærerinnene etter to dager fortalte meg at hun var hentet av faren sin og tatt med til hjembyen for å giftes bort var det litt av et sjokk. Det rare var at hun var en av de få som hadde fått det med seg, men ikke delt det vidrere til ledelsen i skolen, eller noen andre. Skolen gikk og irriterte seg over at hun var syk og ikke hadde sagt i fra… Dette er jo en annerledes kultur med andre tradisjoner, så det var vanskelig for meg å vite om det var noe jeg kunne blande meg opp i. Jeg hadde snakket masse med henne og visste at hun hadde store fremtidsplaner for seg selv og skulle til Kathmandu for å studere på nyåret, så jeg bestemte meg får å si ifra. Jeg hørte med Puru om han kunne prøve å komme i kontakt med henne for å finne ut om hun var med på dette eller ikke. Etter en haug av telefoner og møter med slektninger av henne som visste hva som hadde skjedd fikk vi tak i henne og hun fikk forklart hva som var skjedd. Hun har en kjæreste som hun er veldig glad i og ønsker å være sammen med. Foreldrene har funnet en mann til henne som hun ikke kjenner særlig godt, eller liker. Blir brylluppet gjennomført mister hun jobben sin her, muligheten til å se alle vennene sine og muligheten til utdanningen i Kathmandu… Hun vil IKKE gifte seg med denne mannen, men faren tvinger henne. Jeg har snakket med en av lederne i landsbyen her som sier de skal sette i gang med en stansing av brylluppet siden det er hennes ønske. Med mektige menn på laget (som Bharat/Puru som er veldig respekterte) skal de klare å få overtalt faren hennes, og jeg krysser alt jeg har for at dette går fint. Jeg har to uker Igjen i Nepal og det vil være fryktelig trist om jeg ikke får sagt hadet, for ikke å snakke om at jeg håper hun kan være lykkelig. Jeg har blitt lovet oppdateringer, så nå venter jeg bare på å høre mer.

HEIA KJÆRLIGHETEN!!

  • 37 lesere

Likes

Comments

Jeg er tilbake i skolen og en uke er unnagjort. To uker gjenstår før jeg er ferdig som lærer i Nalang. Utrolig hvordan tiden har gått så fort og at det er under en måned til jeg er hjemme i Norge. Nå nyter jeg helgen oppe på plantasjen med enda en bok, te, masse snacks (nøtter og tørket frukt) og norske gjester, før en ny lang skoleuke begynner. Vintertiden er på vei til Nepal og det begynner å bli kaldt i skyggen og iskaldt om kvelden og natten. Heldigvis er solen like varm som alltid og så lenge jeg holder meg der når jeg kan, er det mulig å bevare brunfargen enn så lenge:p

Nettet er som sagt elendig, og det har derfor ikke kommet noe innlegg før nå.

I ferien som var, besøkte jeg som sagt nationalparken "Chitwan" hvor jeg fikk oppleve masse spennende. Bharat hadde fikset en pakke for meg hvor jeg skulle få to overnattinger på et fint hotell, med fult program mens jeg var der.
Jeg ankom "Green park hotel" etter en lang, varm og rett og slett jævelig busstur. Bussen var stappfull uten aircondition og alle nepaleserne hadde bestemt seg for å handle inn et tonn med grønnsaker, frukt og krydder, som de presset inn i bussen da vi var halvveis. Fremme på hotellet ble jeg møtt med velkomstdrink og en våt klut som jeg kunne vaske meg med og kjøle meg ned på. Jeg ble fulgt til rommet og fikk forklart programmet for de neste dagene.

Sammen med fem ukrainere og to mexicanere kjørte vi første kvelden okse-vogn inn til nationalparkens landsby hvor urfolket bodde. Vi fikk se hvordan de jobbet, lærte om tradisjoner og deres kultur og besøkte et lite museum med gjenstander som ble brukt for jakt, fiske, gårdsdrift og annet i gamle dager. Nå skal det sies at de i Nepal fortsatt bruker de redskapene vi brukte for sånn 150 år siden til gårdsdriften...
På kvelden var det kulturelt show, fantastisk middag og åpen bar på hotellet.

Dag to startet med amerikanske pannekaker (mmmmm:)), før vi dro av gårde til elva hvor vi skulle på kano-tur. Der var tidlig morgen og elven var speilblank. I elva var det krokodiller over alt, men de var mye kjedeligere enn på film (...) og lå bare helt stille med hodet over vannet. Vi fikk se en haug av fargerike, pappegøyeaktige fugler og aper i trærne. En veldig avslappende og spennende morgen. Da vi hadde padlet et stykke gikk vi ut av båten og ruslet et lite stykke inn i jungelen til fot. Med tanke på at det både er bjørn, neshorn og tiger i Chitwan føltes det ikke veldig trygt da guiden sa "blir vi angrepet så får dere bare prøve å være kjemperaske og komme dere opp i et høyt tre". Den gamle, runde mexicaneren som hadde alle slags kne- og ryggskader var vel egentlig klar for å bli drept 😑 heldigvis kom vi oss ut igjen like hele.

Ute igjen fra jungelen kom vi til elefant-senteret hvor vi fikk hilse på alle de søte unge elefantene og mødrene. Smeltet helt av å se de minste løpe rundt og leke sammen. Guiden måtte bokstavelig talg dra meg bort der ifra når vi hadde vært der en halvtime over tiden... Måtte skyndte oss tilbake til hotellet for å rekke lunsj!

Etter lunsj var det tid for å ri elefant! Jeg har egentlig vært litt skeptisk til det, men etter at guiden hadde brettet ut om hvorfor det ikke var så ille ovenfor elefanten, vant lysten til å oppleve det, over samvittigheten. Under turen som skulle vare i en time, men ble til to, fikk vi se de fleste dyr parken hadde å by på. Vi red inn i i tette jungel-områder, hvor elefanten vår banet seg vei og jeg fikk skikkelig følesen av å være i dyrenes verden. Så kom vi ut på en sor slette hvor hjort/rådyr spratt rudt i store flokker. Vi fikk nærkontakt med tre neseorn et stykke ut i parken, og apene slang seg mellom trærne over oss. Da vi skulle krysse en elv hadde krokodillene endelig bestemt seg for å være litt mer spennende og beveget seg rundt, både på land og i vann. Det lå også helt ferske tigerspor i et gjørmete område vi passerte og siden det ikke er sesong for at tigerene oppholder seg i den delen av parken, var selv det en overraskelse for guiden. Etter turen fikk jeg gitt ellefanten vår noen godbiter og tatt noen bilder, før den vinket hade med snabelen sin.

jeg gikk tidlig til sengs etter middag den kvelden, siden jeg var fryktelig sliten og sto over den planlagte fugletittingen jeg skulle på formiddagen etter, for å rekke en tidlig buss tilbake til Kathmandu. Jeg har ikke noe fryktelig interesse for fugler uansett og var vel fornøyd med det jeg hadde fåt med meg.



Første kvelden i en okse-kjærre, hvor vi besøkte lokalbefolkningen i Chitwan.





Damene som tilhørte folkegruppen, hadde tatoveringer på både hender og ben. Det er en del av deres kultur og stilig å se på.



Utrolig fin tur i kano på morgenen. Litt skremmende å sette seg ned i en båt som var så smal og virket ustabil, med tanke på at krokodillene lå i sivet og ventet på byttene sine… Heldigvis var vannet og og gjengen jeg padlet med veldig rolige.



Da vi besøkte senteret med elefantbarna, var jeg rett og slett for opptatt med å se på de søte dyrene, til å få tatt noen skikkelige bilder.



Mannen jobber med å tilbrede elefant-maten, som består av ulike typer gress og planter, som er bra og godt for elefantene. En elefant spiser ca. 100 av de om dagen og drikker uendelig mange liter med vann. På bildet ser man både store og små pakninger- for store og små elefanter.



Et lite dryss av bilder fra jungelen og elefantridningen. Masse fin natur og spennende dyr. Orker ikke sette i gang med kommentarer under alle bildene, så de får si sitt. Dropper også alt av justeringer og redigeringer for å gjøre bildene klarere og gi de bedre lys (kameraet mitt er ikke det beste) men det får bare gå.



Guiden vill absolutt ha ta et bilde av meg og den flotte naturen i bakgrunn, men med tanke på at han sto oppreist oppå hodet til elefanten, kunne man vel ikke forvente annet en et ukomfertabelt nærme bilde, tatt fra en mindre heldig vinkel… Han skal ha for forsøket.

  • 66 lesere

Likes

Comments

Jeg merker at jeg bare blir dårligere og dårligere til å publisere på bloggen. Dårlig internett gjør det så ekstremt lite fristende å sitte flere timer for å få lastet opp bilder og tekst. Samtidig har jeg hatt en veldig spennende og hektisk tid i det siste, med lange dager på jobb og flere store turist-grupper oppe på plantasjen.
Det har vært spennende å få være en del av vertskapet og jeg har fått plukke opp nordiske grupper for å introdusere dem for stedet og informere om ulike ting på norsk. Morsomt å ha så mange å snakke med, endelig. en av gruppene var også tilstede da vi høstet inn honning fra du ulike kassene vi har plassert rundt omkring på området. Jeg har alltid lurt på hvordan innhøsting av honning foregår, så det var veldig spennende å få være med på det.
Ny festival er i gang som betyr at siste skoledag var fyllt opp med underholdning og god stemning. Samtidig hadde vi en stor gruppe nordmenn/svensker på besøk som var til stede under sermonien, hvor alle barna hoppet og danset rundt av glede. Det var heller ikke gærent at gjestene hadde med seg penner, tannbørster, notisbøker og masse nye spennende gaver til elevene. Det virket som alle koste seg og syntes barna var kjempesøte!

Jeg bestemte meg som vanlig for å dra til Kathmandu nå som jeg har fri, men det var en ting jeg ville gjøre før det!! Så lørdag morgen, før vi dro fikk jeg endelig plantet min egen kaffeplante. Jeg har bodd på en kaffeplantasje i snart to måneder og da var det virkelig på tide at jeg fikk min egen. Gleder meg til å komme tilbake når kaffen er klar til å høstes (om 4 år) og lage min helt egen kaffe som jeg til og med har plantet selv:) Da er det vel også på tide å begynne å drikke litt mer av det.
Etter plantingen gikk turen til Kathmandu, hvor den fineste festivalen av de alle er i gang. Alle hus er pyntet opp med blomster og julelys og levende lys er satt opp over rundt innganger. gatene dekoreres med blomster og figurer utformet i fargepulver og glitter, og barn går fra dør til dør og synger for penger. Passer jo fint med Halloween-tiden hjemme (er vel kanskje mer som julebukk).

Det tok ikke lang tid før Bharat bestemte seg for at jeg ikke kunne suse rudt i byen alene hele uka, så han fikset buss ned til Chitwan som er en fantastisk nasjonalpark i Nepal, med dyr som tiger, neshorn, bjørn, krokodiller og elefanter. Her er jeg altså nå og skal selvfølgelig lage et innlegg om denne opplevelsen senere, men nå skal jeg ned til bassengområdet og sole meg litt:)


Jeg fikk selvfølgelig en ekstra fin plass til å ha planten min og den vil møte alle som kommer inn porten til området og gi dem et stort smil:) jeg skal sørge for at den blir frodigere og større enn alt annet!!



Kaffen på plantasjen lages helt naturlig og for hånd. På bildet til venstre ristes kaffen i en gryte til den har den rette fargen og konsistensen, slik som på bildet til høyre.

jeg har enda ikke postet noe særlig bilder av fjellene her og det er rett og slett fordi jeg blir så skuffet over de dårlige ferdighetene til kameraet mitt når jeg prøver å dokumentere noe ordentlig vakkert. jeg har enda ikke fått det som jeg vil og står heller og nyter utsikten enn å ta ubrukelige bilder. dette bildet ble tatt ved solopgang for ca. en uke siden. Morgenen var fantastisk og fjellene klare og lysende. fikk selvfølgelig ikke samme effekten på da jeg knipset bildet. Tror egentlig alle bare må reise ned hit og oppleve det selv.



"Lokket" over honingen skjæres bort før rammene plasseres i en metlltønne, hvor de sveives så fort rundt at honningen ristes ut og fyller tønnen. På den tiden av året hvor det ikke blomstrer, finner biene nektaren på kaffeplantene. De har derfor en dypere farge, annen smak og annen konsistens da, enn når de samler fra sommerblomstene.


Barna på skolen danser og synger den siste dagen før festivaltid. jentene stiller ofte i tradisjonelle klær, mens gutta danser gjerne i tøffe nye jeans, rutete skjorte og cap.



Gatene i byen er pyntet opp og ute pyntes det med lys, blomster og uten for hver dør er det tegnet former i farget pulver. Pujaen til høyre er et mini hinduistisk tempel som alle kan lage ha hjemme. Dette er fra kontoret til Bharat og Puru.

  • 255 lesere

Likes

Comments

Etter å ha gått rundt å lett etter et vaskeri for klær i alt for lang tid og kun fått svaret "closed", selv ved åpen dør, skjønte jeg at det kanskje er på tide at jeg lærer meg å vaske klærne mine selv. En av de største utfordringene mine her er at det ikke finnes vaskemaskiner og jeg har ikke akkurat blitt oppdratt til håndvask hjemme. Jeg har forsøkt å vaske det nødvendigste, men jeg ble stående å vaske halve dagen og endte opp med brannsår på fingrene! Har desverre blitt litt sånn at jeg heller kjøper en ny kjole av og til for å slippe vasken. Heldigvis har jeg et solid lager med undertøy med meg hjemmefra, for det som selges her er ikke akkurat flaterende.

De siste dagene har jeg unnet meg gode frokoster og middager på cafè og resteurant, og da jeg skulle fylle opp flaske-vann lageret, havnet jeg i en butikk som viste seg å være en gigantisk helsekost-handel med sunne alternativer og delikat mat av alle slag. Det var i tillegg noen enorme hyller med godterier og det var så vidt jeg klarte å holde fingrene unna. Jeg har tross alt et lass med norsk sjokkolade oppe på plantasjen som jeg må spise opp først. Jeg endte likevel opp med noen varer som jeg ønsket å teste ut. Ulike pakninger med tørket frukt, energibarer og soyamelk er ikke det verste jeg kunne dratt med meg ut derfra.


Jeg er veldig overasket over hvor god smak det egentlig er på soyamelk. Ikke helt som Tine skummet, men et utrolig godt alternativ til en som ikke har tillgang på kjøleskap. Av de jeg har smakt så langt, er melken med smak av "green tea" best! søt og god, med frisk smak av te. samtidig er de fine å ha når man vil kose seg litt, da det er et sunt alternativ. Cocos har også blitt en liten favoritt. Noen som vet hvor man kan få kjøpt biter av ren cocos hjemme i Norge?



Et par restaurant tips til den som en gang skulle finne på å ta turen til Kathmandu:

I et tidligere innlegg skrev jeg om at Lars og Kristine tok meg med til en stilig restaurant hvor vi fikk servert god mat fra midtøsten-området. Jeg har besøkt resteuranten som heter "Or2k" flere ganger alene i ettertid og syntes det er veldig behagelig å sitte der og maten er delikat og god. Lokalet er pent og personalet veldig hyggelig. Og det er ikke bare nan-brød og sauser på menyen. Man kan velge mellom alt fra pizza, pasta og salater, til lokal mat fra ulike land og en rekke fristende deserter. i tillegg har de en egen frokostmeny. Jeg tok turen i dag tidlig for å teste ut frokosten der og spiste en sandwich med kokt egg som hadde samme gode smaken som hjemme, med en asiatisk vri. ved siden av drakk jeg et glass med ingefær te og selvfølgelig et glass med banan"lassi". Lassi er en veldig populær drikk her nede som man får kjøpt på omtrent alle spisesteder. Man kan velge mellom ulike smaker og selve drikken smaker som en slags drikkeyoghurt eller syrlig milkshake! God og mett i dag også:)




Et annet sted å anbefale er cafèskjeden "Himalayan Java (Coffee)". I sine resteurantlokaler serverer de alt man måtte ønske av gode drikker, fantastiske sandwicher og verdens beste brownie, sammen med en rekke andre gode søtsaker. De har også mindre boder hvor man kan raske med seg en kopp kaffe eller et kakestykke når man er i farta. Jeg Har testet ut Både sandwich, brownie og en himmelsk, forfriskende Lemonade og har fortsatt vann i munn. Nam.

  • 295 lesere

Likes

Comments


Som jeg har blitt advart, hender det at strømmen kommer og går og internett fungerer tregt. Etter forige oppdatering dro jeg tilbake til Nalang og hverdagen som lærer. Jeg får virkelig prøvd meg skikkelig, med fulle dager hvor jeg har egene klasser og fag. For det meste underviser jeg i vitenskap, som også er lærerikt for meg som ikke fulgte alt for godt med på skolen selv. Jeg underviser også i kropp- og helse og Engelsk.

Strømmen var borte i fire dager, noe som gjorde kveldene ekstremt lange. Når solen går ned 17:30 og ingen elektrisitet fungerer, blir det mye tid i senga med lommelykt og en bok.

I Nepal er de ekstremt glade i festivaler og jeg fikk ikke mer en fem dager på skolen før årets største festival var i gang. Under festivalen ofrer de dyr og spiser kjøtt som de ikke gjør til vanlig. Puru slaktet en av gjeitene som tilhører plantasjen og en time senere koste vi oss med den til middag. Jeg har aldri vært noe fan av gjeite-kjøtt og syntes lukten er merkelig, men heldigvis er det ikke så ille her nede. Vet ikke om gjeita er mildere eller om jeg rett og slett har blitt vandt med merkelige lukter og smaker…
På tirsdag fikk jeg delta på en årlig hinduistisk sermoni sammen med Bharat, Puru og hele familien. I tillegg var det to damer fra Nederland som har vært i Nepal 26 (!!!) år på rad og som har vært med på å bygge skolen jeg jobber på. Under sermonien fikk vi "tika" i pannen ( rød masse med ris), stoffbit rundt halsen, en haug av blomster i håret og litt kokos til å spise, som som en slags velsignelse. Det var pappaen til Bharat og Puru som er hinduprest som utførte ritualet, med litt hjelp fra sine TO koner.
Etterpå fikk vi servert "dal bhat" og etter en måned her nede har jeg spist matretten nepaleserne spiser tre ganger om dagen, kun to ganger. Jeg var veldig bekymret for hvor ofte jeg måtte spise dal bhat her, siden jeg ikke er noe ris-fan og det viste seg å ikke være noe problem.

Etter mat ble jeg med de som skulle tilbake til Kathmandu og leide meg inn på et hotell der. Nå har jeg hatt noen veldig avslappende dager her i byen med god mat og tid til å titte rundt. Veldig deilig å ikke ha noe å stresse med, eller noe jeg skal rekke. Jeg har brukt mye tid på å oppdatere meg på alt som skjer hjemme nå som jeg endelig har litt nett. Planen er å bli værende her til søndag og bli med en Norsk gruppe som skal opp til plantasjen da, selvom det betyr at jeg går glipp av en dag på skolen (ja, skole på søndager).
Jeg skal prøve å få til en oppdatering før det.


Mens tikaen deles ut, observerer "ammaéne" nøye. Vi måtte gi en liten sum penger til hver av de tre før velsignelsen. På bildet holder amma (mammaen til B og P en tykk pengebunke. omtrent verdiløse summer for oss nordmenn, men store pengesummer for de.


Jeg har enelig tatt meg tid til å innrede rommet mitt og hengt opp myggnett (edderkoppskrekknett). Perfekt for en søt og snill jente som meg, men står kanskje ikke i stil til resten av plantasjen. Vurderer å starte en rosablogg i stedet:)

  • 307 lesere

Likes

Comments

Den norske ambassaden i Kathmandu har sin egen tradisjon hvor de den siste torsdagen i hver måned inviterer nordmenn til en hyggelig samling med servering av vafler. Alle nordmenn som har registrert seg som reisende i Nepal gjennom reiseregistrering.no vil få en invitasjon på e-post og det er som regel 20-30 nordmenn som dukker opp.

I går var jeg på mitt første vaffeltreff. Veldig spennende å høre om hva alle gjør her nede og det er en god miks av nordmenn som er sykepleiere, ferierende, forskere, utplassert gjennom jobb, designere og folk som bare vil hjelpe til der de kan. Mange av de som møter opp virker veldig dedikerte og har peiling på det meste som fåregår innen politikk og ulike situasjoner her nede. De er veldig bevisste på hva som er de største problemene og hvilke tiltak som bør prioriteres. De har mye erfaring i utenlandsjobber, hjelpearbeid, eller jobber med en eller annen utdannelse eller masteroppgave som skrives her nede. Jeg derimot er den spontane harrytassen fra Drammen som skal redde verden uten mål og mening... Har ikke alt for mye å bidra med under de dype fornuftige samtalene om situasjonen her, når jeg så vidt vet hva ordet "Korrupsjon" innebærer. Er likevel veldig hyggelig å snakke med alle og mange syntes det er spennende og tøft at jeg har kastet meg ut i en så annerledes hverdag.

Etter treffet dro noen av oss videre ut for å spise og kose oss. Merket jeg kanskje burde droppet de 2-3 siste vaflene (hehe), for både jeg og en del andre var ganske mette før vi fikk maten. God stemning uansett og veldig hyggelig å kunne skravle med så mange nordmenn på en gang:)


Den norske ambassaden er nok det eneste moderne bygget jeg har sett så langt her nede og er designet av Snøhetta.

  • 357 lesere

Likes

Comments

Etter en uke i fjellene er jeg allerede litt uventet, plutselig tilbake i Kathmandu. Planen var å reise ned onsdag/torsdag for et treff på ambassaden, men da Bharat uventet dukket opp på plantasjen for noen dager siden, fikk han overbevist meg om at jeg like gjerne kunne bli med han ned i går. Som uerfaren bruker av kontantkort har jeg ikke hatt dekning eller nett det meste av tiden mens jeg har vært i landsbyen, så det var derfor greit å komme tilbake til kontakt med omverden og en liten oppdatering her. Den siste uken har gått uventet fort. Da de andre dro ned til Kathmandu på tirsdag varte en dag i en uke. Ikke veldig mye selakap å få i de ti nepalske mennene som jobber på plantasjen hvor jeg bor, når de ikke skjønner kroppsspråk en gang… Men da jeg på onsdag hadde min første dag på skolen, startet hverdagen. Etter jobb er det hjem til en kald dusj (er ikke bare bare å gå opp og ned et fjell hver dag), middag og god tid til å slappe av med en bok eller film, og så er det sengetid.

Dagene på skolen går unna! Både lærere og elever er enkle å snakke med da det viste seg at faktisk all undervisning fåregår på engelsk, som gjør selv de yngste elevene overaskende flinke. Det er alltid noen å skravle med om alt jeg vet om ting som er helt nytt for de. Hadde en time med 10. klasse her om dagen og de ble ekstremt fasinert da jeg kunne fortelle om ulike land og kulturer verden over. Ingen av 10. klassingene hadde selv vært utenfor Nepal og de vil kanskje heller aldri få muligheten til å reise og oppleve ting som for meg er blitt ganske "vanlig".



Skolen er liten og klassene varierer fra 5 elever til 30 elever, som har helt like størrelse på klasserommet. God plass for de som er få og veldig trangt for de større gruppene. Jeg heter ikke lenger Mari, men "Miss" når jeg underviser og heldigvis er det veldig poppulært med en ny og annerledes lærer.

Elevene på det nederste bildet går i første klasse, men forstår likevel det meste jeg sier. Her lærer de om de ulike fargene og hvordan de staves.



Jeg har fått min egen lille hytte oppe på plantasjen og trives veldig godt der. Selvom det dyrkes kaffe og alt mulig annet grønt, er området bygd opp som et slags resort hvor turister kan bo og lære om kaffe mens de nyter panoramautsikt mot Himalaya. Jeg vil påstå at jeg lever i luksus, kan gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil og har en kokk som lager akkurat det jeg måtte ønske av mat når det passer meg.


Jeg har selvfølgelig tatt med meg alt jeg måtte trenge om jeg skulle kjede meg, så jeg skal ikke sitte en eneste kveld uten noe å gjøre.

  • 383 lesere

Likes

Comments

Tre tunge dager på tur er endelig over og vi har kommet frem til plantasjen hvor jeg skal bo de neste månedene. Jeg har sett og lært veldig mye på disse dagene og fått et innblikk i de store skillene mellom rik og fattig her I landet. Lars, Kristine, Puru og jeg startet turen lørdag formiddag og gikk fra en liten by i dalen ved siden av Kathmandu-dalen. Det var stekende sol som gjorde det tungt å holde tempoet oppe, spesielt for meg som ikke har rukket å vende meg til klimaet, men en lang dag og sikkert tretti landsbyer senere, var vi fremme der vi skulle overnatte.

Det vi kom til var en liten gruppe bølge-blikkhus omringet av søppel og dyr. Rommet vi fikk minnet om en gammel torturkjeller hvor de største av de største edderkoppene hadde funnet seg til rette og det luktet en blanding av fjøs og rottent lik. Vi kom oss likevel gjennom natten ( uten så mye søvn) og var klare for å fortsette turen neste morgen. I øsende regn startet vi klatringen oppover fjellet mot en ny dal og vi fant fort ut at det var ganske mye mer behagelig å gå i regn enn sol. Vi tok lunsj i en liten landsby og fikk servert nudler og erter av noe slag. Merker at jeg allerede er ganske lei noe av maten her, men har man gått lenge nok, er man ikke kresen på hva man får servert der det finnes mat. Trette og slitene i kroppen fortsatte vi turen og sent søndag kveld var vi fremme i Dading Besi, hovedstaden i distriktet Dading, hvor vi skulle sove. Å tilbringe natten på hotel med air-condition, tv og dusj, var ren luksus etter dagene på tur.

Vi fikk servert brød og omelett til frokost med en god kopp med te og melk. Føltes nesten som hjemme.

Rundt lunsj var vi fremme på plantasjen ekstremt slitene i kroppen og lei ekstrem varmen, som jeg må innrømme nesten tok livet av meg underveis… Plantasjen ligger på toppen av en ås med panoramautsikt over Himalayafjellene. Siden det er slutten på regntiden er det fortsatt ikke klart nok til å se fjellene, men Puru sier jeg vil få oppleve det ganske så snart. Blir ganske spesielt å stå opp, titte ut vinduet og se verdenshøyeste fjell tett foran meg hver morgen.



På veien fikk vi se mye flott natur. risåkere er overalt og ligger som hyller oppover bratte fjellsider og i daler. Landsbyene har som regel et par hundre innbyggere som bor tett i tett i små falleferdige hus og hytter laget av metall eller leire. de fleste landsbyene har små kiosker som selger drikke og snacks.

De lokale bussene kommer frem på de utroligste steder og totalt ødelagte leirete veier er veldig vanlig.

  • 419 lesere

Likes

Comments

I går hadde jeg min første tur til sentrum av byen på egenhånd. Fra leiligheten til Kristine og Lars er det en 10-20 min busstur, veldig avhengig av trafikken. Bussene i Kathmandu eller "micro" som det heter, ligner en minibuss, som man enkelt kan hoppe av og på og betaler 15 rupees turen ( ca.1 norsk krone). Microene fylles opp til det ikke lenger kan presses folk inn, og man føler seg enkelt og greit som sild i tønne.

Målet med turen min var å få kjøpt meg noen klær som passer litt bedre inn i miljøet, men å finne noe som jeg i tillegg føler meg komfortabel i er ikke bare bare. Det er umulig å finne en butikk som selger enkle "vanlige" plagg, og man må som regel velge mellom super bolliwood style eller super hippie, dreadlocks style… Etter å ha trasket rundt i 2t hadde jeg klart å skaffe meg tre plagg, som var det mest nøytrale jeg kom over!

Etter klesjakt, satt jeg meg på en café og bestilte meg litt å spise. Man skulle kanskje tro at det bare er mulig å få tak i ris og curry her nede, men er du turist kan du få tak i alt fra pizza og pasta til salater og sandwich og pomfritt eller potetgull følger ofte med lunsjen. Drikke var ikke like enkelt å treffe på. jeg bestilte en "Lemon zoda" og gledet meg til å helle ned et glass med fanta lemon i varmen, men det jeg fikk servert var vann med kullsyre, salt og presset sitron. ikke veldig digg og jeg er fortsatt overasket over at jeg ikke er blitt syk av den ha ha.


Små butikker og boder som selger klær, ligger tett i tett i store handlegater. Det er mye mer behagelig å gå i lokalgatene enn turistgatene fordi man får gå helt i fred og kan titte i butikkene uten å bli overfalt av selgere som prøver å selge deg alt fra kjoler og hatter, til fløyter og figurer.


Kvinner skal ikke vise for mye hud og fasong. store flagrende plagg er vanlig, men de fleste eldre kvinner bruker tradisjonelle drakter. Var kanskje ikke nødvendig å pakke ned en hel skuff med jeans, det er alt for varmt til å ha på.

I går kveld dro vi på en resturant som serverte typisk midtøsten-mat, som består av nan brød og focaccia, dyppet i ulike sauser. på resturanter i Nepal sitter man ofte på madrasser på gulvet ved lave bord, noe som faktisk er veldig hyggelig. 


<Lokalet hadde uv-lys som lyste opp hvite klær og neonfarger.






I kveld får jeg mitt siste varierte måltid på en god stund, siden vi i morgen tidlig begynner turen opp til fjellene. vi har bestemt oss for å gå et stykke av veien istedet for å kjøre for å se og oppleve litt. Regner med å bruke 2 dager opp og det blir spennende å se hvordan det blir med overnatting og mat underveis. Antageligvis ender vi opp hjemme hos lokale folk som ofte blir veldig glad for gjester.  Etter jeg drar ut fra byen og mot landsbygda og fjellene må jeg venne meg til at det er en type rett som spises til alle måltider hver dag. "Dal bhat" heter den og består av ris med kryddersaus og ofte linser. veldig spent på hvor lang tid det vil gå før jeg blir lei!

  • 463 lesere

Likes

Comments