sitter å drømmer om sommeren og hva den bringer med seg...

Håper at dette blir drømmesommer og at alt som har vært litt usikkert i det siste endelig lander tryggt i riktig havn!

Det fortjener jeg nå synes jeg!

Satser på gode dager og mange gode minner som jeg kan leve lenge på gjennom vinteren.

Har en plan, et håp og satser at alt går bra!

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

​Det er noe med å være kronisk syk og styre unna matvarer eller godterier som setter fibrohelvete i gang.
Og jeg vet så inderlig godt hva jeg bør holde meg unna også.
Meeen så blir fristelsen for stor da og man putter i seg det som er næring for smerter!

Helt idiotisk, men pokker heller!
Av og til må man bare være så idiot!
Det handler om å nyte livet, og betale den nytelsen senere med smerter....
Men det er av og til er det nesten litt verdt det.

Husker ikke sist jeg smekket i meg sjokolade med raffinert sukker
men det har jeg da fikset i kveld.
Ikke hvilken som helst sjokolade nei, vi snakker M, disse gode sjokoladekulene med peanøtter i!
Så smekket i meg alt på no time at all......
Og 30-40 min senere verker hele kroppen og jeg angrer litt...
Har forresten blitt skikkelig kvalm også.

Men livet er for kort til å ikke skeie ut og nyte usunn sjokolade av og til....
Så da får jeg nyte smertene også ;)

Likes

Comments

I løpet av 2014 opplevde jeg at de kroniske smertene tok en ny vei...
Knærne sviktet meg totalt....
!00 meter med krykker, så måtte jeg ha pause fordi smertene var helt hinsides...
Og fremtiden min så bare super svart ut.....
Rullestolbruker var den nye tittelen jeg fryktet men som jeg var på full fart i mot.
Og jeg innså at jeg aldri mer kunne ha hund, siden jeg aldri ville klare å g i en hund det den trenger av trening og lufting slik jeg var da...

Etter mange utredninger, bilder av alle typer og leger som ikke skjønte hva dette var,
så jeg ingen løsning på problemet, og innså at rullestolen ville bli fremtiden!

I slutten på august 2015 kom jeg over en reklameplakat som inviterte til informasjons møte
om produkter som virkelig kunne hjelpe kroppen.
Når sant skal sies, så var jeg ekstremt usikker, men jeg dro avgårde, og hørte om hvilke flotte produkter dette var. Full av skepsis bestilte jeg et tre måneders abonnement, men tenkte at dette var vel like
nyttes løst som mye annet jeg hadde prøvd ut.
Men med lovnad om null problem med å få pengene tilbake om jeg ikke var fornøyd, så bestilte jeg produktene.

Og takk og lov for det!

2. september 2015 startet mitt nye liv!
Og jeg kødder ikke heller!

Etter tre uker kunne jeg parkere krykkene i gangen,
jeg kunne gå småturer igjen uten at knærne hovnet opp og ble smertefulle.
Utmattelsen avtok bare mer og mer, og for første gang på flere år hadde jeg litt overskudd hver dag og sov litt bedre hver natt.
Kunne dette virkelig skyldes pulveret jeg rørte ut i vann hver dag??

Jeg starter dagen min med Basic, proppfull av viktige vitaminer og mineraler!
En pose røres ut i vann, kjapt, enkelt og sunt!
Så rører jeg ut noen måleskjeer med Activize, som gir meg sunn energi.
Denne er også propp full av gode vitaminer.
På kvelden rører jeg ur tre måleskjeer Restorate som hjelper kroppen med restitusjonen etter en dag full av gjøremål. Og den hjelper en søvnfattig stakkar og få noen timer dyp søvn. Proppfull av D-vitamin og andre viktige mineraler kroppen trenger.

Fantastiske produkter som har gjort at kroppen ikke er full av smerter, men jeg har daglig "murring" i muskler og ledd, gir meg overskuddet jeg trenger for å gjøre daglige ting og ha lett trening.
Jeg som har slitt i flere år med søvnmangel, sover nå flere timer enn noen gang ,med dyp søvn.
Jeg sier ikke at jeg er frisk, for kroniske lidelsene er der de, men de er mildere så lenge jeg er forsiktig og ikke
glemmer produktene som har gitt meg bedre hverdager. Psyken min er mer stabil, og jeg har det bedre med meg selv.

Og tro dere meg, jeg merker veldig fort når jeg glemmer å ta produktene eller når jeg går tom....
Da drar psyken på ferie med en gang og smertene hyler i vill protest i hele kroppen!

Vil du lese mer om produktene, og prøve de også, så trykk HER


Likes

Comments

​Jeg vet at jeg har måtte sagt nei takk til mye de siste to-tre årene fordi det er dessverre hverdagen for en med kronisk sykdom.  Det er greit å planlegge i god tid, men plutselig sier kroppen stopp, og man må avlyse avtalene......
Det er ikke noe jeg vil, men det er noe jeg i perioder har vært nødt til å gjøre fordi jeg er kronisk syk, og jeg vet aldri når kroppen min streiker!

Nå har jeg fått litt bedre kontroll, men fortsatt blir jeg bare slått ut av kroniske lidelser (enten fibro eller chrons) 
og jeg må melde pass og bare holde meg i ro...
Men nå kan jeg stort sett klare å planlegge ting i god tid i forveien, og vet nå hvordan jeg må prioritere ting dagene før avtalen. 

Men jeg kan fortsatt måtte takke nei til spontane ting, nettopp fordi jeg den dagen er i elendig form.
Spontane innbydelser har blitt min store skrekk, rett og slett. For som oftest må jeg takke nei, 
fordi jeg har kjørt meg selv "tom" noen dager....

Men hva sitter jeg igjen med nå da?
Jo, ensomhetsfølelsen..... 
Skjønner jo at det ikke er gøy å invitere meg med på ting, så sier jeg nei fordi jeg er dårlig.

Men når innbydelsene slutter å komme, når man aldri ser venner lengre, og når man aldri mer føler at man er bra nok for festlige ting..... 
Hva da?
Hva skal jeg føle og tenke?
Og jeg forstår at dere ikke skjønner sykdommene mine, for det gjør ikke jeg, leger og eksperter heller...
Man vet ikke bestandig hva som tirrer i gang fibroen eller chronsen, men mye styrer jeg gjennom kostholdet og nøye planlegging så jeg slipper å stupe i kjelleren av utmattelse og irritabel mage....

Men vet dere hvordan det føles å sitte alene gang på gang, helg etter helg, og se hvor gøy dere har det sammen på ting?
Dere som jeg ser på som venner og familie..... som jeg håper bryr dere litt om meg også.... 
Skjønner dere hvor sårende det er å sitte her å vitne deres festlige sammenkomster via facebook og instagram?

Det er sårende og se at dere samles ofte, men at jeg har sluttet å bli bedt med....
Ensomheten slår meg nå oftere ut enn det sykdommene mine gjør....

Jeg prøver så godt jeg kan å være så mye sosial som jeg klarer med mine kroniske lidelser.....
Men ensomheten som slår meg ned stort sett hver helg......
Den er vondest å takle enn smerter og utmattelse.....

I dag våknet jeg med ensomhetsfølelsen.....da er det vondt å finne styrke og glede som trengs for å komme seg ut av senga.... godt jeg har pelsdyr..... da må jeg opp...... 

Og det hjelper heller ikke på at NAV ikke gjør jobben sin....
Tom konto + ensomhetsfølelse = fengslingsfølelse!
Føler meg godt fanget...

Men snart vil bedre tanker kommer, bedre dager og snart vil tankene snu igjen...

Hvem blir med å spiser softis en dag?












































Likes

Comments



J
eg har siden mars i år begynt å trene oftere og lenger etter at jeg gikk på krykker pga fibromyalgi i litt over et år. På veien oppdaget jeg at jeg trengte tips og råd for å klare å utvikle kroppen og treningen riktig.
Oki, mye fint via blogger, youtube og instagram osv.... Men det er så lett å "miste" det man finner der. 
Så da var det å få et blad i postkassen.....

Valget falt på Shape Up, og jeg angrer ikke.

Har nå flere gode trenings tips, bilder som viser meg hvordan jeg trygt skal utføre øvelsene.
Og bladet er lett å finne frem og lese igjen og lære mer nytt:

Anbefales virkelig, spesielt for oss som ikke trives på treningssenter eller bor ekstremt langt unna dem!






Likes

Comments

Hodet fullt av underfundige tanker..

Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva skjer dersom? Og hva skjer ikke dersom? Og hvis jeg vil, så hvorfor ikke? Og hvorfor skjer slik og sånn?

Jeg er en person som liker klare svar.
Ja, nei eller fordi at...
Jeg blir forbanna frustrert over halv kvadete forklaringer/bortforklaringer!

Oki, sånn er det!
Men hvorfor er det slik?
Er jeg god nok på å forklare meg selv??
Har jeg klart å fremlegge mine ønsker, tanker, følelser og meninger klart nok?

For saken er den at uansett hvor mye jeg vil, så er det nå slik at den eneste personen i hele verden jeg kan forandre noe ved, er meg selv!

Så... Hvordan var dette nå da?
Gjør jeg meg godt nok forstått?
Klarer jeg å uttrykke meg klart nok?
Har jeg presisert ovenfor folk klart nok hva jeg føler, mener og tenker?

Hos de jeg ønsker klart svar fra,
Har jeg stilt klare nok spørsmål? Har jeg ordlagt meg på en forståelig måte?
Har jeg klart å få frem budskapet mitt så klart som jeg selv trodde da jeg ytret meg?

Nei, kanskje ikke...
Kanskje det er noen som fortsatt lurer på hva jeg egentlig mente?

For saken er at jeg prøver virkelig å formidle noe til dere jeg kommuniserer med.
Jeg prøver å si hva jeg mener, tenker eller føler....
Vanskelige ting til tider å forklare eller å si rett ut....
Og saken er at det er ikke enklere når jeg føler at jeg ikke blir hørt eller blir forstått!

Oki, Trine, du har en jobb å gjøre!

Gå litt etter i sømmene på deg selv,
finn svakhetene og øv deg på å bli klarere når du åpner opp for ytringer!

Når jeg sier til noen at jeg er glad i dem og bryr meg om dem, så er det slik!
Jeg strør ikke rundt meg med slike påstander hvis jeg ikke mener de.
Og ordene "jeg elsker deg" har jeg så respekt for at jeg tør nesten ikke å si de ordene i det hele tatt.
Men det er denne ene da, som får høre meg si det, eller får det skriftlig.
Og det er heller ikke ord jeg sier uten at det er sant.
Følelsene må være der for at jeg sier de ordene.

På tide å gjøre alle folk rundt deg klar over hva du ønsker og hva pokker du står for, Trine! Og du har ordforrådet som må til!! Da er det bare å øve på å bli tydeligere da... Ha et rolig tempo på kjeftamentet, snakke tydelig og komme med klare ytringer...

Jeg er ikke flink nok til å forklare følelsene mine.
Tror jeg......
Og det skyldes at jeg selv har opplevd å bli lekt med og utnyttet så mye at jeg er redd for å forklare noen hva jeg faktisk føler for dem.
Men når jeg først gjør det, så er det fordi jeg virkelig mener det, og er så trygg på mine egne følelser at jeg tør å si det eller skrive følelsene til noen.

Nå må jeg bare bli flinkere til å si rett ut hva jeg tenker, føler og mener.
Og skal slutte med unødvendige fyll ord.
Dere vet, fyll ord som gjør at man virker usikker... slike som disse: kanskje, eller, osv osv....
Ord vi bare slenger med, som ikke har noen klar beskjed eller betydning, men som sier at vi er usikker på det vi snakker om.
Pakk de bort, og bruk de kun når det er riktig tid og sted å benytte seg av de!

Så da får jeg bli flinkere da....*Stå foran speilet å øve på å snakke rolig, tydelig og uten unødvendige fyll ord!

Skal se juli blir en kjempe klar måned for meg

Likes

Comments

Er du som meg, litt smålei av å lage mat? Smålei av å planlegge alle måltider? Og lei av å ty til løsninger som ikke er sunne eller bra?

Prøv Naturbit sine løsninger, og jeg garnterer at du vil bli fornøyd!

Selv har jeg 40 måltider fra dem, og jeg ELSKER deres løsninger på hektiske dager eller dager hvor jeg er matlei. Ved å alltid ha nøtter, energibarer, granola og grøter i hus, så slipper jeg å ty til enkle og usunne løsninger!

Naturbit har blitt en av mine beste årsaker for at jeg i dag klarer å leve aktivt og sunt! 
Energibarene gir god erstatning for min gamle venn sjokoladen.

Smoothiebowel med granola er en digg måte å starte dagen på! 
ELSKER det!

Ønsker du å prøve, så trykk på bildet, så kommer du til siden og kan bestille!
Jeg lover deg at du ikke vil angre!

Likes

Comments

Jeg har alt for ofte fått høre:

"du som er så ung, dette kan du ikke noe om!"
Og da snakker vi om ren barka livserfaring, ikke om alders erfaringer.

Alders erfaringer kan jeg ikke hamle opp med, jeg blir ikke eldre enn det jeg er.

Men livserfaring, der kan jeg dessverre skilte med litt av hvert.
Det spiller ingen rolle hvilken alder man har, man kan ha mye livserfaring på godt og vondt uansett. Det kommer helt an på hva du har opplevd i livet ditt, og hvordan du har valgt å takle de situasjonene.

Å si til en person at man ikke har nok livserfaring uten at man egentlig vet ALT om det menneske er litt som å pisse i motvind.
Du må lytte til det mennesket, få innblikk i hva det mennesket faktisk har opplevd og overlevd. Man vet ikke noe om et menneske før man faktisk har satt seg ned, vunnet tillitten og fått mennesket til å åpne seg og fortalt om sitt liv.

Jeg er så lei av at de som er eldre enn meg påstår at jeg ikke har nok livserfaring.
Selv har jeg opplevd mye, har kroniske sykdommer og kjemper noen daglige kamper nettopp på mine livserfaringer og hvordan jeg takler livet mitt her og nå.
Mulig jeg "bare" er 37 år, men jeg har klart å komme meg gjennom to samboerskap med vold, har kommet meg på beina igjen etter en voldtekt, jeg kjemper hver dag mot smerter og nekter å gi opp kampen...... Ikke kom å si at jeg ikke har nok livserfaring!

Det jeg ikke kan nå dere som er eldre enn meg igjen på, er alderserfaringene, men jeg kommer etter... et år om gangen!

Likes

Comments

Det er et spørsmål om hvor mange ganger et enkelt mennekse kan få lov til å skuffe deg....

Når er nok nok?
Når river man seg løs fra slike mennesker og fortsetter livet videre uten alle skuffelsene?

Jeg er et typisk ja-menneske, jeg er typisk dumsnill og jeg strekker meg alltid tredve hakk for langt for å gi mennesker sjanser. Jeg gir de sjanse på sjanse, og lar de tråkke på meg og knuse meg gang på gang,

Hvorfor?
Jo fordi jeg er så bevist på hvor lett det er å bytte meg ut, også er jeg redd for å såre andre mennesker selv.


Jeg vet jeg ikke er verdens beste menneske selv, jeg har mine feil og mangler. Men jeg jobber hardt for å ikke såre andre. Bare så synd at jeg alltid lar andre bruke meg selv som dørmatte hvor de tørker av seg dritten og går videre.

Jeg har mine gjengangere, uansett hvor mye de sårer meg, så får de lov å komme igjen, og bare fortsette. Ikke hverken sunt for meg og selvbildet mitt, og ikke videre bra for helsesituasjonen min heller.

men det er alltid noen som er vanskeligere å bryte all kontakt med enn andre, noen vil alltid bety mye for deg uansett hvor jævlig de behandler deg.

Jeg må se til å bestemme meg for hva jeg skal akseptere videre, og hvem jeg skal ha videre i livet mitt. Og dette er valg kun jeg kan ta, ut fra mine egne tanker og følelser.
Og det nytter ikke å påpeke at nå skjer det igjen, nå får du problemer igjen....
Det er noen valg som hodet tar lettere enn hjertet er villig til å akseptere.

Størst av alt er kjærligheten.....selv om den biter deg stygt i ræva innimellom og lar deg oppleve skuff på skuff......

Likes

Comments