Igjen er overskriftene i media rettet mot overgrep. Overgrep mot barn.
Et tema som er viktig å snakke høyt om, men som det er så vanskelig å tenke på.

Når jeg gikk gravid med Dennis, snakket jeg og mamma mye om overgrep mot barn. Hun jobber i barnevernet, en jobb jeg brenner mye for og er over gjennomsnittet interessert i..
Jeg sa til henne at det triste er at man ikke vet, man vet ikke hvem disse menneskene er. Og de kan være hvem som helst.

Så fikk jeg vite om en sak i min familie. Det gikk inn på meg, uten tvil! Det var da jeg VIRKELIG forsto det jeg bare noen dager tidligere hadde sagt: det kan være hvem som helst.
Jeg tenkte faktisk at jeg skulle ønske jeg bare kunne ha babyen i magen for alltid. For der ville han være trygg. Trygg for verden, trygg for mobbere, overgripere og alt annet farlig.
Blåmerker og skrubbsår blir plutselig så lite. Det å falle ned fra en stol er liksom ikke skummelt mer.

Jeg har ofte tenkt: Tør jeg sende gutten min i barnehagen? Tør jeg la han overnatte hos andre? Eller ha barnevakt her hjemme?
For jeg har blitt skremt. Og paranoid.
Skal man trenge å være det? Nei. Men jeg er det likevel.
Jeg har hørt om saker der barna ikke blir trodd, og for meg er det helt uvirkelig. Der barna må ha samvær med mor eller far som er overgriper, fordi barnet ikke blir hørt. Hvem kan tro at ett barn på 4-5 år har nok seksuell fantasi til å forklare i detaljer hva et annet voksent menneske har gjort med dem?
Jeg blir fysisk dårlig av å tenke på at voksne faktisk kan gjøre noe så grusomt! Jeg gråter over den store frykten jeg har oven for mitt eget barn, dette må ikke skje han. Det er så vondt å vite at jeg ikke kan beskytte han mot alt som er i denne grusomme verden.

Dette er ett tema det ikke kan snakkes nok om, hverken med barn eller voksne! Det er så viktig at barn får vite at seksuell oppførsel fra en voksen ikke er normalt, og at det ikke er lov.
Ikke minst er det viktig at vi som voksne vet hva man skal se etter, og ikke minst er det så viktig at vi voksne ikke skal være redd for å blande oss inn i andre sine liv hvis man mistenker at noe er galt! Vi må ikke være redd for å si det vi tror vi ser.
For noen ganger kan det faktisk redde et barn. Og barnets fremtid.

Jeg kunne skrevet så mye mer om dette, om hvor lite straff jeg syntes at overgripere får, om hvor lite voksne hører på barn, om hvor mye dette kan ødelegge et liv, om hvor naive enkelte er som tror at overgripere kan kureres mot dette.
Jeg blir så frustrert, føler meg så liten og så maktesløs at jeg tror ikke det finnes nok ord i verden som kan føre alle mine tanker rundt dette temaet ned på et ark.
Men jeg vet at kunnskap er makt, og at det hjelper å si det høyt.
Man skal ikke tie slike ting i hjel.

Elsker deg! Høyere enn alt i verden. Jeg gjør alt for deg! Måtte ingen gjøre deg noe vondt♡

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 216 lesere

Likes

Comments

Hei dere! Håper at dere har hatt en strålende helg ♡
Vår helg har vært travel, med to barnebursdager og besøk. Men det er jo sånn vi liker det, masse kaker to dager på rad.. eller hva?!
Usikker på om det har vært meg eller Dennis som har kost oss mest? *hihi*

Jeg var på skitur i forrige uke, for første gang siden jeg gikk på ungdomsskolen. Det var så gøy som jeg husket det! Og muligens enda gøyere når det var av egen fri vilje.
Vi gikk i 1 1/2 time, så var god og svett når vi var nede fra fjellet (vidda?) igjen.
Men selvsagt måtte jeg falle på turen ned, og jeg slo hodet mitt i isen. Det gjorde rimelig vondt, jeg så bokstavlig talt stjerner og planeter. Vi lo jo av det, for det var veldig klønete av meg!
Dagen etterpå ble jeg veldig dårlig, og når jeg ikke var bra igjen på lørdag bestemte jeg meg endelig for å ringe til legen.
Så hurra for hjernerystelse!
De som kjenner meg vet at jeg ikke er så flink til å være syk.. Så det var ikke noe gøy å måtte sitte stille med bena på bordet når jeg ville ut å nyte det flotte været vi har hatt denne helgen!

Men i dag føler jeg meg heldigvis fin, så i morgen er skiene på plass på føttene igjen!

Likes

Comments

Konfettien og kakesmulene er nå borte. Ballongene og dekorasjonene er også ryddet vekk. Bare kaken står igjen, selv om det omtrent bare er smuler.
Det så virkelig ut som at det hadde vært en real fest her, når vi sto opp i morrest!

Tenk at nå er gutten vår to år gammel.
Jeg har satt følelsene mine litt vekk de siste ukene, men i dag føler jeg med helt overveldet og emosjonell.
Skal det virkelig være slik? At på denne dagen så husker jeg alt fra dagen vi fikk møte han, helt ned i den aller minste detalj. Plutselig husker jeg hva jeg tenkte og følte, og jeg husker de få ordne jeg sa under fødselen. Jeg husker hvor redd jeg var, at jeg skalv fra det gikk opp for meg at fødselen var i gang til han var ute! Og den uendelige og umiddelbare kjærligheten jeg følte for vår lille Dennis René i det jeg løftet han opp på brystet mitt.
Tøffeste opplevelsen noen sinne, og jeg blir aldri lei av å fortelle om den.
Men skal det virkelig være slik, alt alle følelsene jeg bar på, kommer tilbake hvert år, på denne dagen? Resten av av mitt liv?
Det er så vemodig å tenke på hvor fort alt har gått.. Baby tiden, fyllt av kolikk, ammeproblemer, kjærlighet og forundring.
Og den fine ettårs alderen, der de ler av alt.
Kanskje er det ekstra vemodig i år, nå som han er ute i den store verden.. Uten meg. 

Igjen ord i verden kan beskrive hvor lykkelig jeg er, og hvor heldig jeg føler meg! Tenk at jeg fikk bli akkurat din mamma♡
Du gir mening til livet, og du fyller et tomrom i hjertet mitt jeg ikke en gang ante at det var tomt. Du gjør alt så komplett. Tenk det, du alene får meg til å føle meg hel. Og verdifull.

Og gjett at vi har feiret to åringen vår! 3 dager til ende, faktisk.
På fredag feiret de han i barnehagen, på lørdag hadde vi fest her hjemme og i dag har vi koset oss med kake, pizza og masse kos! Bare vi tre ♡ Og bestemor da, som jo måtte få se Dennis litt på selve dagen også!

Likes

Comments

Som tiden går.
Jeg får liksom ikke sagt det nok, dette med tiden!
Det er noe med at jeg ikke klarer å henge med, dagene går så fort. Jeg skulle gjerne ønske det fantes en pauseknapp på noen vis, slik at jeg fikk stoppet tiden litt.
​​
På mandag startet Dennis i barnehagen. Det har for øvrig gått kjempe fint, han digger det. Han gleder seg til å dra i barnehagen og han vil ikke bli med hjem igjen! Jeg vet jo at denne gleden muligens ikke vil vare evig, men akkurat nå gleder jeg meg veldig over at han trives så godt der. Det føles bra i mammahjertet!
Samtidig som jeg bærer på en sorg, jeg føler jeg får for lite tid sammen med han. Ikke har jeg all kontrollen lengre heller.

I dag (lørdag), feiret vi Dennis sin to års dag! Og for en fin dag det ble!
Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ikke skulle stresse med noe.. Jeg er en litt kontrollfreak og har en lei tendens til å ha store forventninger til meg selv.. Og det ender alltid i stor skuffelse!
Så i dag ble det ferdigkake, senkede skuldre og ingen stress. Veldig deilig.
Og selv om jeg i dag la listen veldig lavt, så mener nok de andre at jeg la listen veldig høyt.. Men når sant skal sies så bare elsker jeg å ordne til fest! Det kan aldri bli for mye altså!
I morgen blir skatten min 2 år gammel, og jeg møter dagen med blandede følelser. Det er så gøy å se han vokse, en gave å oppleve den fantastiske gutten som han har blitt! Likevel går tankene mine stadig tilbake til graviditeten, og ikke minst fødselen. En syk og surrealistisk opplevelse, som i dag kun føles som en fjern drøm.
​28.02.2014 som uten tvil er den beste dagen i mitt liv!
​​​​​​​​​​​

Likes

Comments

Nå er det 1 måned igjen til 2 års dagen din. Og en måned igjen til du starter i barnehagen.
Jeg blir helt emosjonell av tanken på dette, for tenk at du har blitt så stor! Fra vi fant ut at vi skulle få deg, graviditeten, fødselen, 1 års dagen din og nå 2 års dagen din... Det har gått så fort! Hvor har tiden blitt av?

Jeg ser på deg hver dag, beundrer deg. Det lyse fine håret ditt. De blå øynene dine. Hendene dine, som har vokst så mye, men likevel er så mye mindre enn mine.. Jeg prøver å huske tilbake til du var nyfødt, men jeg klarer ikke forestille meg lengre hvor liten du egentlig var.

Nå er snart to år sammen med deg over. To år der vi har vært med hverandre hver eneste dag, omtrent uten pause. Javisst blir det nok fint for oss begge at du starter i barnehagen, der du får utfordret deg selv og får leke med andre barn. Men som jeg blir å savne deg de timene vi blir å være fra hverandre. 
Tenk at jeg har hatt deg så nært, siden du lå i magen min.. Og nå har du blitt så stor at du vil utforske verden uten meg.

Nå snakker du, masse. Gjerne hele dagen! Både engelsk og norsk. Du synger og danser til musikk. Du hopper med begge bena opp fra bakken, det lærte du deg i dag faktisk. Du er så flink! Verdens flinkeste faktisk ♡
Du skulle bare visst hvor mye jeg elsker deg og hvor stolt jeg er av deg!

Likes

Comments

Hei dere!
Har du hørt om kjøttfri mandag før? Det har jeg. Nå skal jeg prøve å har flere kjøttfrie dager i uken, enn bare på mandager da. Men jeg syntes likevel at idén er god!
Det går i bunn og grunn ut på at alt du spiser i løpet av dagen er fritt for kjøtt.
Jeg vet ikke med min kjære samboer da, men jeg og Dennis holder oss helt kjøttfrie i dag. John André får likevel servert kjøttfri middag. Det er sånt han bare må leve med!
Det er ingen hemmelighet at kjøtt ER godt. Jeg elsker bacon blant annet, og det vet jeg at mange andre også gjør.
Men visste du at den største forurensningen i verden kommer fra kjøttindustrien? Har du samvittighet til å spise kjøtt om du visste sannheten bak kjøttindustrien?
Det holder ikke lengre å sortere søppel, sykle til jobben og dusje raskt for å være miljøvennlig.
​Man må også kutte kjøtt.
Det virker som at mange er redd for å slutte å spise kjøtt, så med dette innlegget vil jeg frem til at det skal så lite til! Hvis alle familier i verden har én eller flere kjøttfrie dager i uken, så har det faktisk veldig mye å si. For vi spiser ufattelig mye kjøtt, som pålegg, i lunsjen, til middag.. Og til og med som snacks! Bare ved å kutte litt, kan det utgjøre med stor forskjell.
Tenk det slik at selv om du alene neppe kan redde hele verden, så kan du alene gjøre mye. Husk at dine valg i livet påvirker alle rundt deg, Ved å ta gode valg, kan det hende at de rundt deg også tar de samme valgene.

Men ja, det skal lite til for å endre hverdagsvanene dine. Og det beste er at det faktisk er veldig enkelt!
Man trenger ikke lage den mest avanserte retten til middag, og det finnes mye godt pålegg der ute som ikke er av kjøtt eller fisk.
Anbefaler ALLE å se Cowspiracy, selv om du egentlig ikke har noen planer om å slutte med kjøtt. Men den er informativ og til ettertanke. Selv om det i dokumentaren sies at det ikke er nok med bare en kjøttfri dag i uken, så vil jeg si at hvis alle gjør en liten forskjell, så vil det utgjøre mye. Det er mindre skremmende å ikke kutte ut alt, og med tiden endrer man kanskje mening og slutter med alt likevel.

Uansett, slik ser vår hverdag uten kjøtt ut.
Frokost: Knekkebrød, frukt og melk.
Lunsj: Egg, kiwi og gulrot.
Middag: Glutenfri tomatsuppe med glutenfri makaroni.
Kvelds: Havregrøt med smør, sukker og kanel. Også frukt da!
mmMmm.. Frukt!..

Nå vil sikkert min kjære venninne Eva vri seg i stolen, men slapp av! Roma ble ikke bygd på en dag sies det, og en dag kutter vi kanskje egg og melk også. Vi spiser jo fra før av meget lite egg, siden Dennis har allergi. Uansett er en liten endring bedre enn ingenting, mener nå jeg!
Og hvis noen skulle lure på hvorfor vi spiser glutenfritt så er det kun fordi Dennis blir veldig syk av mat med gluten.

Håper dere ble inspirert!

Likes

Comments

Hei!
Jeg har ikke glemt bloggen allerede, jeg bare liker ikke å blogge fra mobilen..
Min kjære har vært bortreist en stund og han tok pcn med seg på tur. Nå er han hjemme igjen, endelig!

Akkurat nå sitter jeg i godstolen med strikketøyet på fanget! Jeg som til nå kun har strikket votter, luer og annet småstrikk har endelig turt å begi meg ut på større prosjekter. Så min første genser er på pinnene, og jeg er så spent på om jeg klarer å fullføre den!

For noen dager siden skulle jeg og Dennis bytte bleie..
Han stoppet meg og sa "nei" med det strengeste blikket han kan lage. Litt forbauset spurte jeg han om han ville gå uten, og det ville han!
Så ja, den lille babyen min er plutselig ikke så mye baby lengre... Er jo faktisk bare 1 mnd igjen til han fyller 2 år!
Nå har vi shoppet truser til han (batman og frost) og han får valget hver morgen om han vil ha bleie eller truser. Spør også for stort sett hvert do besøk/uhell eller ved bleieskift.
Han har stort sett valgt truser, og jeg er så overrasket!
Det har vært en del uhell, for han sier ifra at han må tisse sånn ca. 1 sek før uhellet skjer. "Å nei mamma!" sier han da♡ Da tar vi det helt med ro, venter til han er ferdig før vi går på badet og skifter.
Vi skal ikke stresse med bleieslutt, så dette er noe han får styre helt selv!

Ellers går dagene unna raskere enn jeg klarer å henge med.. På onsdag skulle vi nemlig på tirsdags turn! Jeg klarte ikke slutte å le da det gikk opp for meg at det var onsdag og ikke tirsdag! Sånn kan det gå.. *hehe* Tror ikke ammetåken noen gang blir å gi slipp på meg altså😉

Likes

Comments

Det er litt over to måneder igjen til Dennis starter i barnehagen. Da har jeg ganske nøyaktig gått hjemme med han i to år! Han starter på en mandag, og har 2 årsdag på søndagen etter.
Tenk på det da! At den lille babyen min snart er to år...

Dette var drømmen min, lenge før jeg fikk barn. Det å kunne prioritere barnet først, slik man egentlig skal.
Når vi var over det store sjokket over nyheten om at jeg var gravid, ble vi raskt enige om at dette skulle vi klare, min drøm om å være hjemme med barnet lengre enn 10 måneder skulle vi få til.
Det har vært fint, gøy og lærerikt. Men samtidig tungt, og noen ganger veldig ensomt. Det er ikke mange som velger å ta seg muligheten til å gå hjemme med barnet sitt noe lengre enn 1 år, så på våren i fjord ble jeg veldig alene om akkurat dette.
Mange syntes det var rart, og satte seg spørsmålstegn ved økonomien vår. De satte seg egentlig spørsmålstegn ved det meste, ikke vet jeg om det var sjalusi eller bare ren nysgjerrighet.. Men jeg syntes likevel at det var frekt, jeg stiller ikke spørsmålstegn når andre gjør noe som er litt utenfor A4. Så ja, vi fikk litt pes for det.
Mange blir sår når tema om barnehage kommer opp, mens andre mener det er den største selvfølge å bli ferdig med permisjonen fortest mulig, slik at man kommer seg i jobb. Og for meg er dette helt OK, selv om JEG har mine meninger om hvorfor JEG ikke vil ha mitt barn i barnehage før fyllte to år.

Og det skal sies at jeg føler meg heldig som har denne muligheten, og jeg ville ikke gjort noe annerledes! Vi har vunnet så mye på dette, selv om det har vært slitsomt, og selv om jeg har vært så lei at jeg omtrent har gått på veggen! Og vi har vært så heldige med at tilbudene her vi bor er mange, så vi har ikke kjedet oss.
I høst startet jeg å jobbe litt, og det føles herlig å kunne "bidra litt". Det er ikke store greiene, men det holder for meg akkurat nå. Det å være hjemmeværende mamma og privatist krever mye i seg selv.
Men jeg gleder meg likevel til å finne en til jobb, når han har startet.

Jeg har lenge sagt at jeg ikke gruer meg overhode til dagen han starter i barnehagen, for jeg tror han vil trives. Han er sosial, han prater mye, glad i andre og den siste tiden har han blitt veldig opptatt av å leke sammen med andre barn. Han tuller med de, og leker gjerne liksom leker.
Jeg ser også at han er klar nå, mer klar enn han var for et år siden, eller i høst, Nå krever han aktivisering og lek​, han er nysgjerrig og lite beskjeden. Og igjen, han snakker! Så å kommunisere over hvordan dagen har vært er enklere nå, og blir nok enda enklere framover. Det er så gøy!
Men, i det siste har jeg kjent litt på nervene. Det er så mye tanker, jeg er redd for at noen gjør han noe. Ting jeg ikke har kontroll over. ting jeg ikke ser. Tenk om noen gjør han noe, og jeg aldri finner ut av det..? Jeg kjenner litt på at jeg er redd for mobbing. Og kanskje er jeg litt bekymret for om han ikke blir å trives, likevel.
Også vet jeg at jeg blir å savne alle timene vi har sammen nå. Det blir nok enda mer hektisk framover enn det har vært nå i høst!


Sukk som disse to årene bare har flydd.. !

Likes

Comments

Godt nytt år alle sammen!
Julen 2015 har vært så fin. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ikke stresse, for jeg har en lei tendens til å ha så høye forventninger til meg selv.. At jeg bare blir kjempe skuffet over meg selv og føler at alt er ødelagt og til ingen nytte.
Men jeg klarte det fint, så denne julen har vi ikke rukket noen ting! Julekortene er faktisk ennå ikke sendt ut, pepperkakehuset står ennå i esken sin, kaken jeg skulle lage ble heller aldri bakt.. Så ja, jeg må bare innse at vår hektiske hverdag som småbarnsfamilie ikke har like mange timer i døgnet som livet mitt før barn, først som sist.
To år har det tatt, så jeg har gått på noen smeller ja.
Og tenk at vi har kost oss så mye at jeg faktisk ikke har tatt ett eneste bilde gjennom hele julen?!
​Jaja... Sånn kan det gå.

Jeg håper at de to første dagene av det nye året har levd opp til forventingene deres.
Det nye året er ikke så forskjellig fra 2015, for dagene går jammen meg unna i år også! *hehe*
Vi feiret det nye året med en nydelig kalkun middag, blir jo sulten bare av å tenke på det. I år var nyttårsmiddagen bedre enn julemiddagen altså!
Etter en deilig middag og søt dessert fikk vi besøk av en venninne av meg, datteren og kjæresten hennes, de fyrte litt raketter sammen med oss.
Siden barna våre er så små ennå, ser ikke vi vitsen med å vekke de kl 12 for raketter.. Så derfor fyrte vi opp litt mens de ennå var våken.

Siden jeg har besøk av min lillesøster, bar kvelden videre til en aldri så liten fest sammen med fine jenter, og Joakim da. Jeg syntes at julaften og nyttårsaften er familie dager, og har sagt at når jeg får barn så er ikke alkohol tillatt disse dagene, og jeg vil ikke ut på nyttårsaften. Men alt for min søster! Og (fjord)årets nyttårsfeiring var derfor et lite unntak.
Dagen i går var derfor litt hard, og jeg priset meg lykkelig for at jeg jobbet natt, slik at jeg hadde noen timer å komme meg på. Gøy var det altså!

Nå er julen pakket vekk, og huset er nesten helt rent. Har skrubbet det fra topp til tå (tar julevasken i januar jeg) og det kjennes herlig! I morgen skal jeg fullføre vaskingen, men akkurat nå skal jeg spise herlig kveldsmat sammen med min lillesøster.


  • 372 lesere

Likes

Comments

Selv om min gamle blogg (http://mayleen.blogg.no) har vært stille en god stund, så oppdateres min instagram jevnlig. Følg meg på @mayleens ♡

  • 361 lesere

Likes

Comments