Header
Skrevet i : Velvære

«Den aller mest bortkastede tiden, er all den tiden du brukte til ikke å starte.» – Dawson Trotman

Idag er det ikke ensomheten min, ei verken depresjonen. Idag er det kun og har kun, vært en enorm motivasjon siden lørdags formiddag.
En motivasjon som for meg er spennende og ikke akkurat hverdags, og når den først skjer så ender jeg overivrig og tilslutt drukner meg selv i det, vann over hodet.
Men.. Ikke denne gang, denne gangen er det ikke motivasjonen til og trene (som er borte etter 5minutter med sit-ups.) Eller motivasjonen til og slutte og drikke brus.
Idag... Idag er det tiden for at jeg skal klare og ha motivasjonen til og drive med noe jeg liker, min egne lille velvære butikk. For det skal jeg få til, bare fordi jeg liker det, det skal ikke handle om penger eller noe stress, det skal handle om at jeg liker og selge, liker gode produkter, liker og føle meg vel og fordi jeg syntes velvære er gøy!

Jeg skal ikke lengre vente på at ting skjer, eller håpe på hjelp fra noen, de som står meg nærmest velger jo selv om dem vil hjelpe meg eller ikke med og delta i både giveaways (som jeg har ganske regelmessig! Wohoo!) eller om dem gir f.

Skuffelser vil jeg nok oppleve, ikke bare vil men har allerede opplevd fra noen som står meg veldig nær, men jeg skal ikke bry meg! Det er ikke mitt tap, ei kanskje verken det vennskapet/relasjonen jeg trodde det var heller, men det gjør ikke noe, for igjen, ikke mitt tap!
- det er så godt og endelig klare og ha denne innstillingen igjen, det og bare klare å gi litt faen, rett og slett.

Btw, er du interessert i og vite mer? - søk opp marthe's velvære på Facebook, og bli med i facebook gruppen for masse giveaways og gode produkter/sminke 💕

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdags

“I felt ashamed for what I had done. I don’t have any excuses. I did what I did. I take full responsibility for myself and my actions. I wouldn’t pawn this off on anybody. I’m sorry it happened. And I hurt people.” » Louie Anderson

Jeg gjorde det igjen, egentlig begynner jeg og lure på om det nesten er hva jeg gjør best, sårer de jeg bryr meg om.
I dag ble ikke en god dag, det blir nok ikke morgendagen heller, eller neste der igjen.. og der igjen.

Det hele startet med at jeg ville unngå en situasjon, unngå samtaler jeg ikke ville høre, men alt gikk i vasken, og med det, som kom salaten frem.. Eller båten. '- ro, ro, ro din båt'
Og pyntingen startet, en forferdelig pynting som resulterte i et forferdelig heslig resultat. Jeg kan ikke huske sist jeg rodde så ille, i dag var ille, og helt ærlig.. jeg trodde med meg selv etter erfaring at jeg var ferdig med den båten, så feil kan en ta.


Og med det? såret jeg desidert den ene personen som virkelig prøver og gjøre alt for at jeg skal ha det bra, at jeg skal vokse til og en dag ta fult ansvar for alt selv. Jeg såret den personen jeg har ønsket og få et ordentlig godt forhold med, men hoppet minst sånn ca. 20 steg tilbake i dag. - vet dere stryk det. antageligvis er jeg på starten. Så ille var det.
Og da det var gjort, så var det toppen 15 min, så hadde jeg klart og lire av meg enda(luckily, satt igjen båten på inngangspartiet.) mer til den andre personen som er vist seg og bli en god venn for meg, og sende personen på dør, kjefte for min tabbe.

Man kan si hva man vil om det fikser seg, bare gi det litt tid.. Men har du noen gang klart og få et krøllet ark helt rett igjen? sprekkene i et knust speil usynlige? - nei.. ikke jeg heller.

Bilde; Tumblr

Så her sitter jeg, forakter meg selv, tankene florerer, jeg vet jo hvorfor jeg gjorde det, redd for å bli dømt som dum liten jente. - men trenger ikke akkurat være redd for det mer, beviste godt nok at, det er jeg. Av meg selv, i dag.

Så nå? jeg sitter i stua, tastene tikker og jeg har tenkt lenge på om jeg faktisk vil publisere dette, eksponere meg for hva jeg føler meg som. - Den forferdelige jenta som absolutt skulle hatt munnkurv. om ikke bare en real hard en på trynet. knekt nese. noe.
Stjernene skimter ute, eller.. jeg tror det er stjerner, men det kan like godt være min latterlige møkkete vindusrute.
En sang står på repeat. Echoes of love. En sang jeg hørte på en flott biltur med personen jeg desidert står på startlinja med, fra i dag av. Jeg kan sangen utenat, men det er nok bare fordi den har surret i nærmere 3 timer.

"Nothing left to say now
Every word is worn out
You and I are almost gone
Fading like a broken song
And If I really listen
I hear you in the distance
Baby all we got left of us
Are echoes of love"


Noen ganger lurer jeg mest på hva som er galt med meg, hvorfor jeg dytter bort de som bryr seg mest, sårer dem. For jeg vet jo egentlig bedre, jeg bare gjør ikke bedre. om det er egoisme, lite selvrespekt, dum, hatet mitt for de ikke-eksisterende puppene, ikke den Marthe jeg vil se ut som. Hatet for egentlig meg selv, egentlig ikke utseende for egentlig har jeg ikke så mye imot mitt utseende, bare meg selv, tankene, som gjør at jeg fant frem den forbanna stygge båten min. Egoismen for å ikke måtte fortelle.



Likes

Comments

Skrevet i : Hverdags

Du kan ikke være alle sin superhelt. Men allikevel, der sitter du og skal være helten til alle andre.

Ja. Jeg blir misunnelig, sjalu, kall det hva du vil..
For her sitter jeg og ser at den helten som en gang var min superhelt, nå streber etter og være helten til noen andre.
- så var jeg vel ikke din, superwoman.

Bilde; Tumblr

Når jeg opprettet denne bloggen; så bestemte jeg meg ganske fort for at den skulle være en ærlig utgave av ellers en jente som elsker det overfladiske.
Så her er det, jeg elsker rosa. Jeg har ikke noe imot plastikkirurgi eller Restylane og den bøtteballetten.
Jeg liker det som ser perfekt ut, forholdene som aldri krangler, den perfekte leiligheten, med den perfekte innredningen, den perfekte film scenen med den perfekte kjærlighetshistorie.

Men hey. - det er bare en illusjon av hvem vi ønsker og hva vi ønsker, men det er sjeldent sannheten.
 
Så den ærlige versjonen? Akkurat nå er jeg potte sint, så sint at jeg rister og har lyst til og kaste alt jeg kan nå rundt meg bare for å gjøre noe. - fordi jeg nå opplever følelsen sjalusi. Over noe jeg vet er håpløst.

Ikke egentlig sur for at min gamle superhelt vil hjelpe, men for at saken som det nå gjelder er en lost case, og fordi jeg satt ensom igjen idag, håpet at noen skulle ta kontakt siden det ellers alltid, er jeg som må ta kontakt, for å så få det slengt i fjeset at min superhelt, ikke er min superhelt mer. - for min superhelt ville reddet meg, så enkelt med et simpelt 'hei'.

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdags

Dumheten overlever alltid. Den er så og si for dum til å dø.
- Aksel Sandemose

Jeg bare klarer det ikke.
Men det burde jeg, men igjen.. Det er mye jeg burde.

Jeg burde slutte og drikke brus... hver dag.
Jeg burde slutte og røyke
Jeg burde begynne og trene
Jeg burde bli mere strukturert
Og akkurat nå? Burde jeg rydde, ta oppvasken.

Men jeg klarer ikke.

Ikke fordi jeg ikke vil, for jeg vil.
Jeg vil slutte med brus.. hver dag.
Jeg vil slutte og røyke.
Jeg vil få slutt på smertene med og trene opp det svake
Jeg vil bli mere strukturert
Og jeg vil rydde, jeg vil ta oppvasken.

Men jeg klarer ikke.

Men når jeg først klarer, da er jeg flink. Det er bare det å være selv disiplinert nok. Bare å komme igang. Det er det jeg ikke klarer, jeg kommer ikke i gang.
Men når jeg først kommer igang, da er jeg flink.

Kanskje jeg bare er et gående kaos på to ben, som sitter hele dagen og vil, men får ikke til før natten.


Jeg vet jeg vil, men om 5 minutter vil jeg ha mer brus også. Et kaos på to ben som kanskje ikke vil være så klar for det som jeg vil.

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdags

Den verste fattigdom er ensomhet og følelsen av å være forsømt og uønsket.
- Mor Theresa

Det er sånn det er, ikke bare idag. - hver dag.

En venn er en bro til en større verden, større lykke. - men min bro er ødelagt.. evt. Eksplodert.

Likes

Comments

Skrevet i : Hverdags

Hei søte 💕

Altså nå prøver jeg denne blogg plattformen da, kan jo bli spennende og se hvem jeg liker best, sånn mtp. Egen del.

Jeg heter Marthe Kristine, en ellers så glad jente på 23 år. Stort mer er det faktisk ikke og si om meg selv, det får dere nesten bli selv gjennom bloggen - om interesse.

Bloggen vil jo handle om meg og mitt liv. Mine utfordringer osv. Kommer også til og komme med mine anbefalinger.

Jeg er distributør på et merke som jeg er veldig fornøyd med men kommer ikke til og florere over bloggen med dette.

Likes

Comments