Da jeg var to år gammel var jeg på besøk hos besteforeldrene mine. Farmor hadde dekket bordet med rundstykker, egg og laks. Jeg hadde aldri spist fisk før, så jeg var naturligvis nysgjerrig på å smake. Jeg tok en liten bit av et rundstykke, men rakk aldri å svelge. Jeg fikk umiddelbart reaksjoner - hovnet opp rundt øynene og munnen, og skrek av frykt. Familien visste at jeg var allergisk, men ikke at det var så ille. Legene hadde jo også tidligere gitt uttrykk for at jeg kunne prøve meg frem med forskjellige matvarer. Normalt sett reagerer man bare med litt utslett, men det var rake motsetningen for meg. Jeg kunne ikke en gang røre maten jeg var allergisk mot, og i hvert fall ikke svelge den.


22 år senere er det fortsatt like ille. Samboeren min elsker å være ute i naturen og fiske. Jeg må naturlig nok overlate spising av fisk til han, men bli med å fiske, det kan jeg – så lenge jeg ikke kommer i kontakt med fisken. En gang da vi var ved hytta til foreldre mine hadde vi fått fisk som vi skulle ta med til farmor som var på besøk. Det var tidlig i forholdet vårt og samboeren min visste ikke at jeg var så allergisk som jeg er. Jeg tok alle forhåndsregler og sørget for å pakke fisken inn i tre poser – bare for å være på den sikre siden. I det vi pakket dem inn skulle samboeren min bare tulle litt med meg og kastet den ene fisken på meg. Jeg ble selvfølgelig sint, men samtidig utrolig lettet for at jeg ikke fikk noen allergiske reaksjoner. Den følelsen varte ikke lenge. Da vi kom frem til hytten hadde jeg fått store, hvite og røde blemmer, nesten som elveblest. Heldigvis gikk det bra etter en god vask og litt Zyrtec.


Som du sikkert forstår er det ganske utfordrende å leve med en så kraftig allergi uten at folk rundt meg kjenner til allergien min, og hvor skummelt det faktisk kan være. Jeg er nødt til å være ekstremt forsiktig med alt jeg spiser. Jeg har for eksempel aldri vært så mye på restauranter - jeg føler meg rett og slett ikke trygg. Så fort jeg ser at en restaurant har fisk på menyen slår jeg fra meg tanken på å bestille mat. Sannsynligheten for at jeg får store reaksjoner er for stor til at jeg tørr å ta sjansen.


Heller ikke på ”hjemmebane” kan jeg slappe helt av. For en stund tilbake skulle jeg lage pasta som jeg hadde kjøpt i butikken, i god tro om at det aldri ville inneholde noe annet enn egg, vann og mel. Men tro om igjen, pastaen jeg hadde kjøpt inneholdt faktisk fisk og skalldyr. Den gikk rett i søpla. Jeg kjøper heller ikke sjokolade og brød som kan inneholde spor av nøtter. Løsningen er derfor at jeg baker mine egne brød for å være på den sikre siden.


Etter at jeg fikk barn har redselen for alt dette blitt enda verre. Dette kommer jeg tilbake til i neste innlegg.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 13 lesere

Likes

Comments

​En hverdag med atopisk eksem, allergi og astma


Mitt navn er Marthe Karlsen. Jeg er en 24 år gammel småbarnsmor fra Narvik hvor jeg bor sammen med min samboer. Til daglig jobber jeg som brukerstyrt personlig assistent hos et firma som heter Privat Omsorg Nord. I juni er jeg så heldig å få være allergiambassadør for Allergiguiden. For at dere skal bli bedre kjent med meg skal jeg i det første innlegget fortelle om mine utfordringer tilknyttet allergi i oppveksten.

 

Mange tror at allergi er noe man vokser av seg med alderen, men det var virkelig ikke tilfellet for meg. Jeg ble født med atopisk eksem og astma. Etter hvert som jeg ble eldre gikk det fra vondt til verre, og turer inn og ut av sykehuset med store væskende sår på hele kroppen ble en stor del av hverdagen. Dette skulle vise seg å være starten på en tøff oppvekst med allergier.  


Da jeg fylte ett år begynte problemene på hjemmebane. Mamma kunne ikke steke noe som helst mat, verken i stekeovnen eller på stekeplaten på grunn av allergenene som spredte seg i huset. Dersom jeg var hjemme mens hun bakte brød fikk jeg masse utslett, ble tungpustet og hoven i ansiktet. 


Det ble også vanskelig å dra på besøk til familie. Mine besteforeldre på far sin side hadde på den tiden hund, og det var en utfordring i seg selv. Med årene har faktisk allergien ovenfor hund vært en av de allergiene som har blitt bedre. Det er ikke slik at jeg ikke reagerer på hund i det hele tatt, men jeg reagerer ikke like mye som før – faktisk har vi skaffet oss hund, en tre år gammel Flat coated retriever. Det har gått strålende, enn så lenge, så det er jeg veldig glad for.  


Dessverre reagerer jeg fortsatt kraftig på katt og andre pelsdyr, så for å holde kontroll på allergiene tar jeg årlige blodprøver for å sjekke om verdiene går opp eller ned. Utover dette er jeg allergisk mot fisk, egg, jordbær, appelsin, epler, pærer, nøtter og noen hveteprodukter. De neste ukene skal jeg fortelle mer om hvordan familien vår lever med kraftig matallergi og hvordan barnehagestarten var for datteren vår – hun sliter nemlig også med allergi, og det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg. 


Hei så lenge, 

Hilsen Marthe

  • 14 lesere

Likes

Comments