I dag har treåringen vært på sin første ridetime noen sinne, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett henne med et så stort glis over så lang tid noen gang.

Til å være absolutt minst på kurset så var hun kjempe flink, holdt seg godt fast og skravlet som en foss med leieren sin - stolt mamma! Noen ganger kan jeg ikke helt forstå hvor tiden er blitt av, det er jo ikke mer enn ti minutter siden hun var bitteliten. Så plutselig endte hun opp på både ridekurs og overnatting hos mommo.

Og mens minstesnuppa er i seng og storesøsteren er hos mormor, sitter mammaen og studerer plantegningene for det nye huset i et håp om å finne en superløsning på soveromsmanglen i huset. God helg :)

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Det siste året har vært så mye stress, vi kjøpte en gigantisk enebolig i trøgstad som trengte nok oppussing for en hel hær. Så nå i vinter bestemte vi oss for at det var på tide og kvitte oss med noen kvm og heller finne et hus vi kunne spare i, fremtil vi en dag realiserer drømmen om å bygge.

Huset vårt gikk allerede etter første visning, noe som gjorde at vi fikk litt hast i forhold til å kjøpe noe nytt. Av en eller annen grunn så er det ikke bare å flytte inn på "pikerommet" hjemme hos mamma med to, snart tre barn. Og før helgen så fant vi det vi var på utkikk etter, et hus som kun trenger maling og to lettvegger for å bli alt vi trenger for noen år. Jeg er super fornøyd.

Så, 5 januar overtar vi en del av denne fantastiske, men lille tomannsboligen, og 27 januar, leverer vi fra oss nøklene til eneboligen i trøgstad. Det blir så deilig, og jeg er helt overbevist om at vi alle kommer til å sette pris på litt mindre plass, litt romsligere økonomi og litt mindre mas fremover!

Likes

Comments

Nå om dagen skjer det så utrolig mye på en gang. På mandag var vi på oul, og det viste seg at det skjuler seg nok en liten jente i magehuset. Tirsdag og Onsdag gikk med til pakking, rydding og vasking av hus samt besøk av takstmann - og Torsdagen hadde vi besøk av megler og fotograf som skulle ta bilder til prospektet.

På mange måter er jeg så klar for å bli kvitt huset, men på en annen måte så gjør det vondt å tenke på at vi skal selge det første hjemmet barna noen gang har hatt som de faktisk kommer til å huske for en liten stund i hvertfall. Hver gang jeg svinger inn mot huset roper Ronja, se mamma hjemmet vårt! Og med en litt overdrevent hormonell hjerne så treffer de ordene så hardt for tiden.

​Jeg håper huset blir solgt fort, men jeg tror egentlig ikke det gjør meg noe om det tar litt tid heller. 


Håper alle får en super helg! 

Likes

Comments

«Dere ødelegger rommet mitt!» var de første ordene Ronja sa da hun så prosjektet vi var igang med på soverommet hennes for noen måneder siden. Lite viste hun om hvordan det tilslutt skulle bli, og om hvor glad hun kom til å bli i rommet sitt.

Rommet til 3 åringen her i huset var da vi kjøpte, rødt og veldig upraktisk. 2 av 4 vegger var dekket med innebygde skap, noe som var langt mer enn hva hun vil ha bruk for på mange, mange år. Til å begynne med valgte vi bare å male rommet hennes, og innrede det så praktisk som overhode mulig.

Tre av veggene ble malt i hvit lin, mens den fjerde ble malt stripete i bomull og fjær. Det ble dekorert med hestestickers som er favoritten til frøkna som eier rommet. Men etter en stund følte vi at dette ikke var en løsning som fungerte for oss.

Det tok ikke stort mer enn en helg å få selve sengen og nytt gulv på plass, lister derimot tok som alltid litt lenger tid. Er ikke det en uskreven regel at lister skal komme på en uke eller to senere enn resten av rommet er klart?

Så i korte trekk, det som ble gjort på soverommet til Ronja var at gulv og skap ble revet, sengen ble kastet og en ny ramme til den nye sengen ble bygd og kledd inn i veggpanel. Veggene ble malt, nytt gulv kom på plass og det ble tapetsert inne i sengerommet. Lister rundt sengen og på trappen ble satt på.

//Marthe

  • 31 lesere

Likes

Comments

Det er fire soverom i huset, alle i andreetasje, men det er et soverom jeg liker to hakk bedre enn de andre. Soverommet til Live (snart 2 år) er soverommet som ligger nærmest soverommet vårt. Vegg i vegg faktisk, så vi får med oss alle hennes nattlige oppvåkninger. Da vi kjøpte huset var soverommet ganske greit egentlig, litt kjedelig men helt greit. Lyst og fint men det passet aldri helt til hvordan jeg så for meg at soverommet til lillefrøken skulle se ut.

Som nevnt tidligere, soverommet var egentlig ganske greit, men ikke helt Live.

Soverommet er malt i nøytral grå, med lister i bomull og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med fargekombinasjonene i dette rommet. Og med grå vegger er det helt klart mye lettere å legge inn litt ekstra farger i detaljene ellers i rommet. Som for eksempel vimpelrekken med skyer. Skyer er også et gjennomgående tema i rommet.

  • 28 lesere

Likes

Comments

Torsdag forrige uke var jeg gjennom det skumleste i livet mitt, mitt lille hjerte, "babyen" min på to år skulle fjerne falske mandler og redusere mandlene. Etter to år med minimalt med søvn var det endelig tid for faktisk å gjøre noe med problemet. Det siste året har vært preget av sykdom, noe som selvsagt er normalt når man barnehagebarn, men to - tre uker i måneden er vel fortsatt litt over snittet.

Så vi møtte opp på Kalnes klokken 7 Torsdag morgne, etter mye rot, frem og tilbake fikk vi plass i ett rom med fire senger på barneavdelingen. Og rundt klokken åtte bar det opp for narkose, narkose delen var faktisk den verste. Å se den lille kroppen sovne med en maske presset over munn og nese mens tårene hennes trillet - det er det vondeste jeg har opplevd i min tid som mamma. I det hun sovnet begynte også tårene mine å trille. Eller fosse. Jeg hadde ikke sjangs til å holde igjen. Den timen operasjonen tok føltes ut som en evighet, selvom det egentlig bare tok en time, de tre kvarterene det tok før hun våknet fra narkosen tok enda lenger tid. Men da jeg endelig fikk komme opp til henne igjen og hun smilte stort strakk ut armene og ropte "mamma" så var det meste glemt.

Snupp fikk en is før vi fikk gå ned igjen, en time etter var vi på plass på enerommet vi skulle bo på det neste døgnet. De neste timene var preget av en trøtt og trist Live, en del søvn på henne og dårlige tvserier på meg. Jeg ser forresten aldri på vanlig tv les. kanaler, det er alltid netflix og viaplay. Og klokken 7 fikk hun faktisk i seg ikke mindre enn to brødskiver, en halv yoghurt og en hel masse saft før det igjen var natta.

Natten ble lang, når hun sov kom stort sett en eller annen sykepleier inn å vekket meg for å gi henne smertestillende og når sykepleierne holdt seg unna da var hun våken. Så gleden var stor da vi fikk dra hjem fredag formiddag. I dag, fire dager etter er hun nesten som seg selv igjen, med unntak av enda mindre søvn enn til vanlig og litt ekstra sutring. Jeg er SÅ glad det er over. 

  • 33 lesere

Likes

Comments

Først og fremst mamma, jeg er også kjæreste, student og interiørelsker. Jeg er unik, men lik. Jeg er sliten men opplagt, jeg er noens datter men også noens mor. Jeg er kravstor men realistisk, smart men naiv, Jeg er Marthe. 24 år gammel, mammaen til to små frøkner, student og uperfekt.

Jeg liker å skrive, det er som en liten flukt fra en hektisk hverdag. Jeg er også kreativ og glad i prosjekter. Også har jeg totalt skolesperre og lurer på hvordan i helvete jeg skal få til 6 eksamener før sommeren.

Håper alle har en fin dag, og kanskje ønsker å følge med litt videre!

//Marthe

  • 30 lesere

Likes

Comments