Det siste vi gjorde før vi dro fra Ubud var å besøke en risåker. Ris er og blir en veldig viktig vare her i Asia og det merkes både på den lokale maten og alle risåkrene. Åkrene er svært spesielle i forhold til en "vanlig" åker. Dyrkeområde består av flere små etasjer/hyller. Vi måtte selvfølgelig dra å se en slik åker, mitt i frodige Ubud.

Fra Ubud dro vi til Uluwatu. Det var spådd fint vær i noen dager og siden Uluwatu er full av vakre strender, dro vi hit. Været ble naturlignok ikke som spådd... En strand fikk vi sett da, og det var Dreamland Beach. Vi sto opp tidlig siden det var spådd finest på morgenen, men rett etter vi var ferdige med frokosten og klare til å dra, kom regnet. Vi var allikevel så bestemte på å komme oss på stranda at vi bestilte taxien og dro. Taxi sjåføren lo litt da vi sa vi skulle på stranda... Vi kjørte i regnværet mot stranda, og tenkte positive tanker som "regnet reflekterer sollyset på kroppen vår" eller "vi slipper å bade" haha. Heldigvis sluttet det å regne like før vi nådde stranden, og vi hadde fint vær i en del timer før regnet kom tilbake. Vi var stor fornøyde med den lille solen vi fikk (haha) og stranden var kjempe fin. Det var dessverre vanskelig å bade pga kjempe store bølger, men alt kan ikke klaffe på en gang!

Mens vi var i Uluwatu dro vi også på Bali safari. Mille var ikke med på dette. Vi tre andre hadde lyst til å være med på night safari. På nettet ser man ofte reklame om at det ikke er dyrene som skal være i bur, men menneskene. Det er akkurat det Bali safari gjør! Dyrene går så å si fritt omkring. De er ingjeret, men området er kjempe stort. Inne på området ferdes dyrene sammen og det er både restauranter, butikker og hotell der. Vi merket ikke en gang at det var en ingjerning rundt oss. På selve safarien satt vi altså inne i et bur bak på en liten lastebil. Herfra fikk vi se blandt annet løver, elefanter, nesehorn, sebra, gjeiter og tigere. Tigerne var helt klart det kuleste, da de hoppet opp på buret og la seg der og spiste! Vi fikk til og med lov til å ta på magen dens, det var veldig gøy. De virket veldig ville og de skremte også de som matet dem da de slo etter de med labben og ville ha mere kjøtt.

Det var også en del av safarien man gikk til beins. Da gikk man ute, som i en park, og så lå det forskjellige dyr og fugler rundt om kring. Alle dyrene så ut til å ha det veldig bra og vi ble positivt overrasket over hele safarien!

På doen var det også vindu ut til der løvene holdt til. Det er ikke hver dag du vasker hendene og har to løver utenfor badevinduet!

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 72 lesere

Likes

Comments

I dag er det 1. desember! Herregud så fort tiden går her nede, nå er det akkurat 11 uker siden vi satt oss på flyet og dro hjemmefra. ELLEVE uker! Det er en lang sydentur det. Vi kan i hvertfall nesten ikke tro at det snart er over. Tiden har flydd i fra oss, men samtidig føles det som evigheter siden vi sto på Gardemoen og sa hade til foreldrene våre. Jeg tror ikke vi kommer til å innse hvor mye vi faktisk har opplevd før vi kommer hjem og begynner å lengte tilbake.

Julestemningen begynner å krible inni oss, og jeg har ikke gledet meg så mye til jul på mange mange år! Det er så mye vi savner der hjemme. Alt og ingenting. Tre måneder er lenge borte. Så jeg tenkte å lage en liten liste på hva vi går rundt å lengter etter!

Norsk mat - gud som vi savner normal mat, laget på ovnen hjemme i vårt eget hus! Restaurant mat er kanskje fantastisk godt en gang i måneden, og dere tror oss sikkert ikke da vi sier at vi er drittlei. Det er et ork å dra seg ut på en restaurant tre ganger om dagen. Så skal man finne ut hva man skal velge å spise blandt ting som bare høres kvalmt ut. Ordentlig frokost er umulig å finne. Spagetti carbonara eller nudler med kylling, frister sjeldent til frokost. Og så, da man er mett og fornøyd, da må man sitte og styre med betalingen... Vi spør alltid om splittet regning og alle sier ja, men det er søren i meg sjeldent vi får den splitta. Som en liten bonus får man ofte regningen på "kinesisk"! Restaurant mat er restaurant mat, det smaker det samme. Vi drømmer om taco, hjemmelaget pizza med RØMMEDRESSING, brød, knekkebrød, makrell i tomat, leverpostei, gulost og ikke minst frukt og grønt! Å spise salat her nede er like ille som å spise fordervet kjøtt, så det prøver vi altså å unngå. Vi lengter derfor veldig etter salat (ikke Nora da foresten, som ikke spiser det til vanlig).

Familiene våre - selvfølgelig savner vi alle der hjemme! Vi bor alle fortsatt hjemme og ingen av oss har noen gang vært så lenge borte hjemmefra. Det er ikke så rart at vi begynner å lengte etter de der hjemme. Å ikke ha sett og hørt folk vi er så glade i på så lenge, er veldig rart. Vi har også hørt av andre på tur at vi er gærne som er så lenge borte, at de hadde savnet de der hjemme alt for mye til å klare det. Vi har ikke hatt noe spesielt hjemmelengsel, men alle er enige i at tre måneder er nok.

Kjærester - en ting er sikkert og det er at Mille og Kine gleder seg sinnsykt mye til å se kjærestene sine igjen! De er begge vandt til å tilbringe tid med de hver eneste dag, og de har aldri vært så lenge borte fra hverandre. Det har vært vanskelig for dem, men jeg syns de har klart seg kjempe bra!

Kjærledyr - herregud som jeg savner katten min, Spagetti. Alle fire unntatt Kine har dyr og vi kan nesten ikke vente med å se dem igjen. Man skulle kanskje ikke tro at dyr skulle bli et kjempe savn, men det er helt klart et av de største! I disse landene er det lite lurt å kose på dyr man møter, pga sykdommer. Så vi gleder oss masse til å ha ren og myk pels å kose på!

Oksygen - luftfuktigheten her nede er vanvittig høy... Den er på ca 80%, noe som fører til at det kjennes mye varmere ut enn det egentlig er her. Selv om man har aircondition så er det alltid klamt! Jeg har med meg en del tykke klær fordi jeg trodde det kom til å være kjørlig om kvelden og natta. Der tok jeg i hvertfall grådig feil... Vi er selvfølgelig blitt ganske vandt til varmen, så nå begynner vi nesten å bli redde for at norsk luft er for oksygenrikt. Haha, hvem vet, kanskje vi blir kvelt av for mye luft.

Vår egen seng - det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å hoppe oppi senga mi! Hotellene vi ligger på bruker nok ikke mye penger på madrasser...

Kleskapene våre - hjemme pleier jeg å klage på at jeg ikke har noe klær å ha på meg. De siste månedene har jeg kunne velge mellom 2% av klesskapet mitt. Å "velge" hva man skal ha på seg er altså alltid like artig...not. Vi sier ofte på kødd "ja hva skal jeg ha på meg i dag da", for alle vet at det blir det samme antrekket som du hadde på i går det, og dagen før det og dagen før det igjen. Som regel er over halvparten av klærne møkkete også, så utvalget er knapt. + vi er dritt lei de klærne vi har.

Bilene våre - å selv bestemme hvordan og hvor jeg skal kjøre, blir rett og slett fantastisk. Vi har blitt kjørt feil så mange ganger og blitt misforstått. Det skal bli godt å ha kontroll selv igjen.

Å føle seg rein - vi dusjer minst en gang om dagen og bader hele tiden. Allikevel føler man seg aldri helt ren. Vannet i dusjen er ikke reint sånn som det er i Norge og klærne våre kjennes aldri helt reine ut. Lufta er så klam at vi aldri er helt reine. Dette høres sikkert ekkelt ut, men sånn føles det. En norsk dusj blir godt!

Normal mage - det sier vel seg selv...

Do - alle som har vært ute å reist vet at doen hjemme alltid er god å komme tilbake til, haha

Vann fra springen - vannet man får kjøpt i butikken er absolutt ikke så ille som vi var redd for. Det er ikke som "sydenvann" i det hele tatt, men ingenting er som norskt vann rett fra springen!

Å bli forstått - det norske språk er et fantastisk språk folkens, vi forstår hverandre. Engelsken i Asia er virkelig ikke bra. Jeg er negativt overrasket over nettopp dette. Folk snakker om at hele verden snart vil snakke engelsk, men for dere som er redde for dette: jeg lover at det tar laaaang tid... Vi syns rett og slett synd på folk fordi de virkelig prøver, men de har dessverre ingen opplæring slik vi har. Å kunne bestille ting på norsk, snakke med folk på norsk og forstå hva folk sier blir både svært uvant og fantastisk!


Dette er ikke ment som et klage-innlegg. Vi har det utrolig bra på tur og koser oss masse! Det er bare sånn at visse ting savner man, enten man har det bra eller ikke. Vi kommer selvfølgelig til å savne det vi har nå etter kun noen dager hjemme. Sånn er det bare :)



  • 241 lesere

Likes

Comments

Kaffesmaking

Etter å ha vandret rundt i ape skogen i flere timer, gikk turen videre til kaffesmaking. Vi liker egentlig ikke kaffe, men her i Bali kan man smake på verdens mest eksklusive kaffe og det kunne vi ikke gå glipp av! Vi ble svært overrasket da vi fant oss selv i å like mye av det vi smakte på. Vi fikk smake på mange forskjellige teer som var gode, og mange forskjellige kaffer. De forskjellige kaffene var blandet med forskjellige andre ingredienser som f.eks kaffe med kokos, kaffe med vanilje,kaffe med sjokolade, kaffe med ingefær eller kaffe med mangostein.

Som sagt fikk vi også smake på verdens mest eksklusive kaffe, Luwak coffee. En Luwak er et dyr som kan ligne på en blanding av en katt og en liten bjørn. Kaffeplantasjen vi var på hadde disse dyrene så vi fikk se på de. De viste oss også hvordan de lager kaffen. Luwakens favoritt mat er røde kaffebær. I magen på dyret blir kun kjøttet på bæret forbrent, og bønnene inni kommer derfor hele ut igjen i avføringen. Etter å ha gått igjennom fordøyelsessystemet til Luwaken sitter det igjen masse enzymer på bønnene, dette gir dem den spesielle smaken. Så blir de vasket og renset for så å bli "brent" i en stekepanne på en vedovn i 45 min. Selv om vi var litt skeptiske til å drikke "bæsjekaffen", ble vi positivt overrasket. Det er i hvertfall litt gøy å kunne si at vi har drukket verdens dyreste og mest eksklusive kaffe!

Sommerfugl hage

På lørdag var det spådd bra vær så da tok vi først turen til sommerfugl hagen. Her fikk vi se mange fine sommerfugler. Vi fikk også holde i en kjempe stor sommerfugl! Hagen krydde av fargerike blomster og sommerfugler. Vi fant også et lite dyr som lignet på et blad.

Waterfall

Etter sommerfugl hagen dro vi videre til et fossefall. Man måtte gå ned masse trapper for å komme frem til fossen som lå omringet av klipper. Vi var varme etter mange timer i solen så heldigvis var det liv å bade i fossen. Det var veldig rart å bade i ferskvann igjen og det var utrolig avskjølende og godt.

  • 127 lesere

Likes

Comments

Nå har vi endelig kommet oss tilbake til Bali! Denne gangen er planen og gjøre alt vi ikke fikk gjort forrige gang. Derfor tok vi taxi rett fra flyplassen til Ubud, som ligger midt i Bali. Her er det altså bare jungel i stede for hav og strender. Her har vi et lite feriehus (typ), med seks senger og stooor plass, så det er digg.

Første ting på lista over ting å gjøre var å se aper og ta bilde med de. Så på fredag gikk turen til "Monkey forest". Her levde apene fritt og de kunne bestemme selv om de ville være rundt menneskene eller ikke. Aper kan man også se i byen så det er tydelig at de gjør som de vil. Det er ca 700 aper i reservatet og de får frukt og grønnsaker tre ganger om dagen. Man kunne også kjøpe bananer for å lokke apene opp på skulderen. Vi kjøpte masse bananer og fikk masse kule bilder. Apene var veldig søte og pelsen var kjempe myk! Det var også mange baby aper, noen var bare to uker gamle. Man ser veldig godt at menneske og apene er i slekt, de ser rett og slett ut som bitte små mennesker med hale og mye hår.

(Mille skriver fakta)
Apeflokken i reservatet består av 6 forskjellige grupper hvor hver gruppe er på ca 100-120 individer. Alle apene som lever her er av typen Balinese long-tailed monkey. Hver gruppe har sin alfahann, altså sjefen for resten av apene. Alfahannen er den største hannen i flokken, han er veldig stor (opp mot 8 kg) og bruker makten og størrelsen sin så ofte han kan. De andre apene var ekstremt redd han, særlig mødrene med babyer, han lar ikke noe stå i veien for å skade/drepe ungene vis han føler de er en trussel mot maten eller de andre damene i gruppa. Det er ikke rart ordet "apestreker" passer så bra med disse dyrene, for de er veldig frekke og sleipe. Vi så flere turister som mistet både vesker, solbriller og småting fordi apene stjal det. Naturreservatet har også 186 forskjellig arter av planter og trær, det gjorde at jungelen var utrolig frodig og eksotisk!

  • 145 lesere

Likes

Comments

(Kine skriver)

Jeg har alltid likt å snorkle og være under vann, så jeg har tenkt at dykking må være noe for meg. Før vi kom til Ko Tao hadde jeg blitt anbefalt å ta dykkesertifikatet der, på grunn av at det skulle være det billigste og beste stedet å dykke. De andre jentene hadde ikke lyst til å ta dykkesertifikatet, men jeg ville ikke at det skulle være en stopper for meg. Så når vi kom til Ko Tao begynte jeg på kurset dagen etter vi kom dit. Heldigvis kom jeg på en gruppe med veldig hyggelige folk, og fikk ei på gruppa som var like gammel som meg også. Det var fire svensker og fire dansker på gruppa mi. I tillegg var instruktøren norsk.

Kurset for å ta sertifikatet kalles Open water, det gjelder ned til 18 meter.
Det tok tre dager å fullføre dykkesertifikatet. Men jeg synes dykking var så gøy, så jeg valgte å ta det neste kurset som kalles Advanced Open water som er ned til 30 meter. Begge kursene bestod av endel teori og ni dykk til sammen. Det å dykke var kjempe gøy.
Det blir noe helt annet enn å snorkle, for man ser så mye mer av å dykke. Man ser så mange forskjellige og fargerike fisk, og ikke minst større enn hvis man snorkler.
Man ser så mange fine skjell, sjøstjerner, koraller og fisk man ikke trodde eksisterte engang. I tillegg så jeg skilpadde to ganger, det var veldig gøy.
Jeg var med på kveldsdykk engang, og det var noe helt annet en å dykke på dagen. Når det er helt mørkt rundt deg og man tar av lommelykta og vifter med hendene i vannet så ser det ut som stjerneskudd, utrolig kult!

Å dykke er noe jeg anbefaler alle å gjøre, for det er utrolig hva som befinner seg under vannet!

(Bildene av fisk og koraller er hentet fra Google. Men alt er ting jeg så)

  • 165 lesere

Likes

Comments

Nå har vi snart vært en hel måned i Thailand og dette landet har virkelig stått opp til forventningene! Som nevnt mange ganger tidligere så liker vi oss best på øyer. Her i Thailand har vi derfor hatt fokus på å besøke forskjellige øyer istede for steder på fastlandet. Vi har vært i Patong og Phuket city, men that's it. Var fårsovidt veldig fint der å, men ingenting slår øyene rundt omkring i dette fantastiske landet. Vi har vært på tre øyer og så har vi tatt dagsturer til andre øyer derfra. Liten oppsummering av alle:

Koh tao
Dette var den første øya vi dro til og her tok Kine dykkeserfikatet (kommer eget innlegg om dette). Her var vi i en uke. Vi hadde fått denne øya anbefalt, men vi fant fort ut at hvis man ikke dykka ble det lite å gjøre. Jeg, Mille og Nora brukte dagene på å ligge på stranda og ved bassenget. Dagene her var også preget av litt sykdom så ble ikke så mye annet enn det. Øya var veldig fin og full av backpackere som tok dykkerserfikatet.

Koh Nanguyan
Denne øya ligger rett utenfor Koh tao, så vi tok en dagstur hit. Øya er virkelig et paradis så her koste vi oss virkelig. Øya har også et utsiktspunkt som vi gikk opp til. Det var tusenvis av trapper rett opp, noe som ble en smule slitsomt i luftfuktigheten som er her. Det var helt klart verdt det da vi kom opp. Mille klarte og falle i trappa på veien ned, selv om det så ut til å skremme livet av noen asiatere gikk det heldigvis tålig bra med Mille!

Koh Phangan - Full moon party
Etter Koh tao var det endelig på tide og forflytte seg til stedet fullmåne-festen skulle være; Koh Phangan. Nora hadde bursdag mens vi var her, så da gikk vi ut for å spise og kose oss på en restaurant på stranda. På øya besøkte vi to fine strender, men hovedsakelig dro vi hit for å få med oss denne festen. Det viste seg at november er den måneden festen er størst, og i tillegg var det supermåne, så det var jo litt ekstra gøy! Det verdenskjente "full moon partyet" holder til på en stor bystrand på øya. Det er mange slike fester rundt om i verden, men denne er den orginale. På stranden er det laina opp boder som selger mat eller "buckets", som er en liten bøtte med sprit og valgfritt blandevann. Det er også forskjellige scener lina opp med høy musikk. Stranda ble etterhvert stappa med folk, og personlig syns jeg festen kunne minne om et kjempe stort russetreff på stranda. Det var ihvertfall veldig gøy! Vi tok ikke med oss verdisaker, så bilder blir det lite av... Vi tok litt bilder av antrekkene våre på stranda ved hotellet,så de skal dere hvertfall få se.

Koh phi phi
Etter Koh Phangan var vi veldig usikre på hvor vi skulle gjøre av oss, men selv om været ikke var spådd så bra ente vi opp med øya Koh phi phi. For å komme hit måtte vi nesten reise helt tilbake til Phuket. Vi måtte først ta båt, så buss, for så å ta båt igjen. Lang dag, men helt klart verdt det. Phi phi er en liten øy med masse backpackere og turister. Den er full av klipper og vakker natur, og den er uten biler. Scootere var det noen få av, men de fleste brukte beina og gikk. Dette er slitsomt på reisedagene, men ellers helt supert. Det vil jo si at det meste ikke er langt unna. Skulle man på lengre dagsturer var det nok av taxibåter å velge mellom. Kine tok en dag hvor hun dykka, det var veldig fint og hun så mye nytt. Vi andre solte oss, for det ble nemlig fint vær! Nå har vi faktisk hatt fint vær veldig lenge, så nå er vi glade igjen, haha;) Selv om vi kun var på øya i fire dager fikk vi også dratt på partybåt. Dette er noe vi har hatt lyst til å gjøre lenge, og når passer det vel ikke bedre enn når du er på et så fantastisk sted!? Det skal sies at vi ble litt skuffa når vi så båten (en vanlig personbåt i Norge, om jeg kan kalle det det), men det ble da bra allikevel. Båten kjørte rundt til de fineste stedene i Koh phi phi, slik at vi fikk sett mye mens vi hadde det gøy. Blandt annet monkey Beach, maya Bay og viking caves. Vi var også innom flere fantastiske steder jeg ikke husker navnet på. Vi koste oss i hvertfall hele dagen i flotte omgivelser!

For første gang prøvde vi oss også på hostel mens vi var her. Det var en positiv opplevelse, men vi kommer nok til å holde oss til hoteller da vi fint har råd til det.

Jeg fikk det også for meg at det hadde vært gøy med rastafletter... Håret mitt er slitsomt i varmen og i saltvann, så jeg tenkte at dette kanskje var en stilig løsning. Det var det ikke. Løsning på problemet: ja. Stilig: langt i fra. Haha, de blir nok fort tatt ut igjen, men gøy var det da uansett! Veldig mye lettvindere en et meter langt tykt hår også.
Noe mer vellykket var tattoveringen til Mille. Hun bestemte seg for å ta en liten ny tattovering til minne fra turen. Den ble kjempe søt!

Glemte nesten; øya er full av katter! Uansett hvor du går og hvor du ser er det en katt der, ofte kattunger og. De hoppet også opp på fanget.

Koh Loy Iseland - Maya Bay
Maya Bay er kjent fra filmen "the Beach" med Leonardo Dicaprio. Stranden ligger ikke på selve Koh phi phi selv om det virker sånn på Google, haha. Den ligger på en liten øy av klipper rett utenfor. Dette er en av de mest fotograferte strendene i Thailand så vi måtte selvfølgelig ta en taxibåt hit en dag. Man fikk kun være der i to timer, så alle på stranden tok bilder hele tiden, ikke rart den er så mye fotografert! Vi var selvfølgelig intet unntak, men vi tok oss også tid til å sole oss og bade litt i det klare vannet. Vannet ved Koh phi phi er forresten helt fantastisk! Det er kjempe klart, sanden er hvit og vannet er turkis.

Nå har vi dratt tilbake til Phuket for én natt. I morgen må vi dessverre dra fra Thailand... Vi fant ut at det er for kaldt i Japan, så dit får vi rett og slett ikke dratt. Så vi er altså ferdig med alle de planlagte landene! Så hvor skal vi nå? Haha. Dette har vi lurt på lenge, og dessverre er det veldig mange land i Asia som anbefales for erfarne backpackere...noe vi ikke er. Så da drar vi rett og slett tilbake dit det hele startet; vårt kjære BALI! Vi gleder oss masse, da vi ikke følte at vi fikk gjort alt vi ville sist vi var der. Vi forelsket oss vel alle i landet, så det blir virkelig godt og komme tilbake!

  • 258 lesere

Likes

Comments

Tirsdagen tilbringte vi på sykehuset, da Nora ikke hadde blitt frisk enda. Hun kunne rett og slett ikke bli med på noe uten å bli dårlig, så da bestemte vi oss for at vi måtte skjekke det opp. Først var det snakk om at Nora måtte ligge der i tre dager for å få intravenøst og medisin, men heldigvis fant de til slutt ut at hun kunne få intravenøst og medisin kunn én gang. I tillegg fikk hun masse andre piller. I Norge får man kanskje to piller hvis man blir syk, men i Asia virker de ikke så nøye på det faktum at man kan få for mye. Nora fikk med piller slik at hun skulle ta 20 om dagen! Vi konkluderte med at det ikke kunne være bra eller nødvendig så hun plukket bort de som ikke hadde noe med problemet å gjøre. Virket litt som sykehuset bare gir masse forskjellige piller for å tjene penger, dessverre... Men noe av det var heldigvis til hjelp. Kine har vært dårlig i magen omtrent hele turen så hun skjekka seg også når vi først var på sykehuset, så en haug med piller fulgte også med henne tilbake til hotellet.

Siden Nora ble dårlig da hun var rundt mennesker og gjorde andre ting enn å ligge i senga, fant vi ut at det lureste var å ikke begi oss ut på en 11 timers reise dagen etter. Planen var å dra til øya Koh Tao, men vi dro heller noen dager til Patong i stede, som bare lå en halvtimes kjøretur unna. De fleste har hørt at Phuket er et vilt festested, og denne festingen som er kjent over hele verden, skjer i Patong. Vi gikk ut en dag og kjente på livet, noe som er et totalt kaos! Bargata er kjempestor, proppa full av alle mulige barer og folk. Vi fant ut at det beste var å bli på en klubb, for hvis du går rundt i gata blir du bare dratt frem og tilbake av folk som vil ha deg inn i deres bar. Vi dro til White room, som er en veldig populær skandinavisk klubb, og der koste vi oss hele kvelden.

Vi var så heldige å få fint vær i to dager, så da fikk vi besøkt to strender; Patong Beach og Bang tao Beach. Førstnevnte er bystranda i Patong, men jeg vil si den er veldig fin til å være en bystrand! Spesielt med Thailand er det at det ikke finnes solsenger her, det er rett og slett ikke lov med solsenger på strendene. I tillegg er det også bare 10% av strendene som har parasoller.

Bang tao Beach lå ca en halvtimes kjøretur unna. Vi kjørte tuktuk, en liten bil som også bare finnes i Thailand, for alt jeg vet. Stranda var veldig fin og vi hadde en lang og fin dag her.

På lørdag dro vi til øya Koh Tao, det tok oss kun 12 timer... Nora har virket frisk siden vi var på sykehuset, men etter reisen har hun vært dårlig igjen, men vi håper det blir bedre bare hun får tatt det litt med ro.

Nå ser det ut som været skal bli mye bedre også, så akkurat nå gleder vi oss over å endelig være tilbake på en øy. Alt er så mye lettere på øyer da man kan gå til alt, det er alltid en strand like ved, og ikke minst så er alt mye mere sosialt. På små steder føles det ut som folk er hyggeligere, rett og slett.

Mens vi er her skal Kine ta dykkeserfikatet, noe som blir veldig spennende. Hun har alltid hatt lyst til å dykke, så selv om ingen av oss andre var interessert i dette bestemte hun seg for å gjøre det her. Koh Tao blir regnet som et av de beste og billigste stedene i verden og ta dykkeserfikatet, så det blir sikkert veldig gøy!


  • 587 lesere

Likes

Comments

Thailand er ett land jeg har hatt lyst til å besøke så lenge jeg kan huske, og nå er vi endelig her! Vi kom på fredag 28. oktober, slitne etter en reisedag på 13 timer. Selv om vi ofte bare skal kjøre fly i et par timer tar ting utrolig lang tid, hvertfall når man må mellomlande. Nora var så uheldig å få matforgiftning akkurat denne dagen, så hun gikk i tillegg og kastet opp hele tiden, stakkars. Men ellers kom vi oss til slutt trygt frem til Phuket City.

Det var egentlig for det meste regn de dagene vi var her, men de få timene med sol som var nøyt vi godt på takterrassen. Hotellet lå ganske øde så det var et ork å finne mat to ganger om dagen, frokosten på hotellet var heldigvis god. På mandag dro vi på elefant safari, dessverre uten Nora og i regnvær, men det var en veldig koselig og fin opplevelse allikevel.

Elefantene var veldig store og søte. I starten var de ekle å ta på ettersom de har lange stive hår på hele kroppen, men når man ble vandt til det var det bare kjempe koselig i kose på de. Elefanten er et veldig fascinerende dyr og absolutt noe helt annet enn de dyrene vi er vandt til å ferdes med. Det var veldig gøy og ri på de gjennom jungelen, selv om det regna slik at vi måtte ha paraplyer.

Vi er alle veldig glade i dyr, så selvfølgelig skjekket vi mye rundt på forhånd for å være sikre på at vi dro til et sted der elefantene hadde det bra!

(Mille skriver)

I Thailand blir man tilbudt å dra på elefant-ridning overalt. Dessverre så er det flertallet av disse dyrene som ikke har det så bra og blir behandlet dårlig. Mange tilbyr elefant-show hvor dyrene utfører unaturlige triks for å underholde. Vi hadde veldig lyst å dra på elefant-ridning, men vi ville unngå slike show og ønsket å besøke et sted hvor dyrene hadde det bra. Vi vil jo ikke bidra økonomisk til dårlig behandling eller mishandling av dyr.


Etter litt fant vi et sted som virket fint og hadde fått bra anmeldelser, dessverre var dette for langt unna der vi bodde. Booking-kontoret på hotellet kjørte oss da til et som skulle være bra i nærheten. Så da dro jeg, Kine og MM dit.

Naturreservatet vi kom til (Siam Safari) er det eneste i Thailand som får økonomisk støtte av regjeringen her nede, de har vunnet flere internasjonale priser for sitt dyrehold og måten de viser frem den Thailandske kulturen på.

Her kunne man velge ulike pakke-turer. Vi valgte den med kun elefanter. Vi fikk hilse på og mate en ung elefant, fikk generell info om elefantene i Asia, og til slutt red vi på elefantene i jungelen i 45 min.
Elefantene vi red på var 42&46 år gamle, og de var begge hun-elefanter. De veide 3,5 tonn, og de var de to største av alle 14. Det dårlige været under turen hadde ikke så mye å si da vi var mest opptatt av de fantastiske dyrene.

I 1989 satt regjeringen opp et forbud mot fri tømmerhogst i landet, Pga dette ble mange av elefantene som vanligvis dro tømmeret ut av skogen, satt fri eller solgt. I fare for at mange av disse dyrene skulle havne i dårlige hjem eller bli solgt til utenlandske sirkus, valgte reservatet og kjøpe disse dyrene for å redde de.

Alle elefantene har vær sin trener ( en Mahot ), disse menneskene er fra et stammefolk i Nepal, og de er oppvokst med elefanter. Dette er det eneste elefant-reservatet som ikke tilbyr noen form for show eller triks utført av dyr. Pengene de får går også til et elefant sykehus de driver i Thailand.

Etter turen fikk lov til å mate elefantene med frukt, kose på de og ta bilder ved siden av de. Det var koselig, men også litt skummelt å være så nært et så stort dyr.

Vi ble positivt overrasket over hele opplevelsen, og vi koste oss skikkelig. Og det var særlig fint å se at elefantene hadde det fint og levde i naturlige omgivelser.

  • 345 lesere

Likes

Comments

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er riktig å kalle dette innlegget Vietnam, men det høres bedre ut en TV-ferie eller våre to tragiske uker i Vietnam, som for øyeblikket virker som de andre alternativene...

Som dere kanskje skjønner så har dette vært to uker fylt med så godt som ingenting. Vi har vært uheldige med været og egentlig det eneste jeg sitter igjen med av informasjon jeg kan dele med dere er at Vietnam ikke er like eksotisk i dårlig vær! Andre ting vi har erfart er at vietnamesere ikke kan engelsk, de er et av få asiatiske land som kjører på "riktig" side av veien og de har ikke mc Donalds.

Selvfølgelig kunne vi ha gjort mer ut av dagene enn vi har valgt å gjort, men vi kom rett og slett til et punkt hvor vi ikke gadd. Vi prøvde å søke opp ting å gjøre i Nha Trang, men det viste seg å være overaskende lite. Det vi hadde mest lyst til i Vietnam var å ta en båttur for å se på alle de fine små øyene. Vi hadde også tenkt til å bo på en av øyene en ukes tid, men med regnvær, flom og en tyfon på vei ble naturlig nok ikke dette noe av. Vi har rett og slett lagt oss ved seks tiden(på morgenen) og hatt på vekkerklokke klokka fire på dagen. Så har vi spist frokost, gått tilbake på hotellet og sett en film (eller fire), tvunget oss selv ut på middag for så å dra hjem å se et par filmer til før vi la oss.

Nå høres vi nok ut som verdens mest tragiske backpackere noensinne, men ja; vi ga rett og slett opp Vietnam.

Vi har dratt på stranda de dagene det var spådd noen få timer med sol (og sky), og vi har prøvd utelivet. Allikevel; ikke noe å skryte av etter vår mening. Vi fant ut at Ingrid Føsker, fra paralellklassen vår, var i Ho Chi Minh samtidig som oss så vi dro også ut og traff henne en kveld. Det var veldig morsomt å møte noen hjemmefra nesten på andre siden av kloden! Hun hadde også med seg en venn som var utrolig hyggelig å møte, og vi alle hadde en bra kveld ute sammen. Vi var også på et beachparty i Nha Trang som var bra, men alt i Nha Trang stenger dessverre alt for tidlig... Noe annet morsomt vi har gjort har vært å spise på gata. Der var det utrolig god vietnamesisk mat, så selv om vi satt omtrent på bakken og var omringet av "erfarne" vietnamesere så var det så bra at vi spiste der hele tre ganger. Så ikke misforstå oss, vi har det kjempefint på tur! Vi koser oss med god mat og mye latter. En ting er sikkert og det er at vi kommer aldri til å slutte å ha det gøy sammen selv om omgivelsene ikke står opp til forventningene!

Dette innlegget blir ikke lenger enn dette for vi har ikke noe mer og fortelle. Vi føler virkelig ikke vi har sett Vietnam og vi syns det er kjempesynd! Vietnam var virkelig et av de landene vi gledet oss mest til fordi det skal være så utrolig eksotisk. Dette førte sikkert til enda større skuffelse da alt ble som det ble. Vi føler at alt gikk nedover fra vi forlot flyplassen i Bali, men nå har vi virkelig fått "sutra" oss ferdig og ladet opp batteriene. Tilbake til Vietnam må vi nok en annen gang.

Nå sitter vi på flyet på vei til Thailand, endelig! Vi ser virkelig frem til dette og har trua på at dette blir bra. Det er ikke spådd supert vær med det første, men vi tar oss en uke i Phuket og så får vi ta det derfra. Målet er og tilbringe mye tid på øyer, da det er såå mange fine øyer i Thailand! Regjeringen har også endelig godkjent fullmånepartyet i november, så vi håper været blir bra slik at vi ikke må stikke fra Asia før det, haha.

Åtte timers togtur fra Ho Chi Minh City til Nha Trang

Nha Trang

Ho Chi Minh City

  • 478 lesere

Likes

Comments

(Mille skriver)

Som sagt ønsket vi å rekke det månedlige fullmånepartyet i Thailand, så etter 1 dag i KL, bestilte vi neste flytur dit slik at vi skulle få det med oss.

Vi er ganske nye på denna bookinga, men etter litt øving har vi begynt å få det til. Vi bestilte flytur til Bangkok via selskapet AirAsia(veldig billig).

Dagen etter fant vi ut at Bangkok var 17 timer unna(12 med buss etterfulgt av 5 med båt) til selve øya der fullmånefesten skulle være, noe vi ikke tenkte helt over dagen vi bestilte fly...burde kanskje sjekka det litt før.

Så da prøvde vi å finne en annen løsning slik at vi kunne slippe den 17 timers lange turen. I det vi prøver å bestille noe nytt (dagen før vi skal til Thailand), får vi en melding av moren til Nora som informerte oss om at Kongen i Thailand hadde gått bort (er ikke så flinke til å følge med på nyheter) og at landet nå var i nasjonal sorg. Hun forklarte at landet skulle dempe all form for underholding og at de nå gikk inn i en tung tid.

Med alle respekt for Kongefamilien og generelt landet, følte vi det var veldig upassende for oss som turister å dra dit for å feste å ha det gøy når landet er i sorg. Det var veldig typisk at dette skjedde rett etter vi hadde bestilt billett, men dette måtte vi selvfølgelig bare respektere.

Vi prøvde da å endre litt på reiseruten vår. Så vi bestilte en billett til Vietnam (Ho Chi Minh City) den samme natta. Vi bestilte billetten ca kl 23, og dro til flyplassen 03.15. Vi var slitne, sultne og svette(hvertfall jeg) og ville egentlig bare komme oss på flyet for å kanskje få sove litt.

Etter 30 minutter i innsjekkings kø, fikk vi vite at man ikke kom inn i Vietnam uten en videre billett fra landet igjen..da merka jeg at tålmodigheten min begynte å renne ut. Vi hadde ikke så god tid til flyet skulle gå, men vi måtte løpe å bestille en videre billett.

Vi møtte en hyggelig dame som skulle hjelpe oss, men det hjalp ikke at hun var hyggelig når det var sterk mangel på engelsk-kunnskaper...Jeg forklarte at vi skulle være 2 uker i Vietnam, og så skaffa hun oss billetter fra Vietnam videre til Thailand, og forklarte oss at alt nå var i orden.

Her nede føler jeg faktisk at det ikke er vi som sliter med engelsken, men at alle andre gjør det, jeg vet jo at alle land ikke er kommet like langt i språkopplæring, og at vi i Norge er heldige som har gratis skoletilbud. Men jammen er det vanskelig å både forstå hva de sier og gjøre seg forstått her nede. Det positive er at vi blir sykt gode på selvopplært tegnespråk og analysering av kroppsspråk.

Tilbake til turen. Etter å ha fått billettene løp vi bort til innsjekking skrankene og fikk etter hvert skjekket inn. Siden klokka nå var seks på natta begynte det å bli en god stund siden vi hadde spist. Vi var alle veldig sultne og det førte også til at vi var kvalme... Mens vi sto i kø fikk vi løpt å kjøpt oss noen fantastisk gode smørbrød og litt vann som vi rakk å kaste i oss. Tiden begynte å renne fra oss, og da vi endelig fikk skjekket inn måtte vi løpe til sikkerhetskontrollen, for så å halvveis løpe gjennom en lang laberynt av en taxfree. Vi hadde ti minutter til gaten, i følge skilter, skulle stenge. Da dukket det opp enda en sikkerhetskontroll med masse kø. Vi begynte å bli veldig stressa og når vi kom gjennom løp vi til gaten. Da vi kom fram hadde selvfølgelig ikke gaten åpna en gang... Men vi var da framme i tide!

Da vi stelte oss opp like før vi skulle inn på flyet spurte Nora om vi kunne skjekke billettene for å finne ut når vi skulle hjem. Siden de nå lå nederst i håndbagasjen orka jeg ikke dra de frem, men jeg mente å huske å ha sett 16. Oktober. MM sa med en gang litt oppgitt at det var to dager til, men da tenkte vi bare at jeg huska feil...

Vi hadde forresten klart å bestille Hotspot billetter som gjør at man kommer først inn og først av flyet. Vi satt 2&2, og fikk ingen mellom oss, så da hadde vi greit med plass.

På flyet var jeg bare glad vi hadde ordna alt og endelig var klare for Vietnam. Helt til Nora snur seg mot meg og igjen spør når vi må dra fra Vietnam. Jeg tar opp billetten, og i det øyeblikket jeg ser ned, var jeg ikke langt unna å knekke sammen, enten i tårer eller latter... For på vår billett sto det at vi skulle tilbringe 2 dager i Vietnam og ikke 2 uker...så 16 oktober var vist riktig haha, enda jeg hadde tydelig forklart at vi skulle være der i 2 uker...

Nå begynte vi virkelig å miste håpet, og i løpet av den første mnd vi har vært på tur, var det først nå jeg tenkte at det fristet å dra hjem igjen. Det er et eller annet som alltid skal gå dårlig når vi prøver ting. Enten får vi taxi-sjåfører som ikke kan en dritt engelsk og kjører oss feil, eller så får vi snørr-liknende mat som smaker som utseende, eller en kjent gjenganger; rom med aircondition som ikke fungerer og byggearbeid rett utenfor vinduet.

Vi kom frem til Vietnam, ganske oppgitte over både oss selv og vår flaks, og den dama som ikke kunne forskjell på dager og uker. Vi fant så kontoret til flyselskapet vi skulle fly med til Thailand og forklarte at det var skjedd en misforståelse.
Mannen vi møtte på var hjelpsom, men også her hadde vedkommende manglende engelsk-kunnskaper. Heldigvis løser alt seg med penger, noe vi enda har etter kun 1 mnd i verdens billigste verdensdel, så da fikk vi gjort om billettene våre med utreisedato 28 oktober istedenfor 16 oktober..

Vi endte opp med å "kaste" den første billetten til Thailand fordi vi måtte endre reiserute, for så å bestille kun 2 jævla dager i Vietnam, for så å bruke unødvendig mye penger på å endre billettene.

Alt i alt ble både den turen og dette innlegget helt surrete, men håper dere forstår vår frustrasjon oppi det hele.

Vi er klar over at vi burde bruke mer tid på å undersøke, og at man må ta stilling til at det skjer uforutsette ting. Men noen ganger føles det virkelig ut som universet rett og slett bare vil vi skal dra hjem til Norge, for vi klarer å rote oss bort i så utrolig mye rart. Heldigvis løser det seg jo alltid, og dette blir sikkert bare noe vi kan le av etterhvert, og vi lærer jo også mye av det, men når man er midt oppi det, kjenner jeg at både tålmodigheten min og lysten til å fortsette får seg en smell.

Jeg er ihvertfall glad jeg drar sammen med 3 andre jenter som har større tålmodighet enn meg, og som klarer å se noe positivt i alt. Og det hjelper mye at man kan ha det morsomt sammen selv når man møter litt motgang.

I skrivende stund(16.okt kl 23.12) er vi på et natt-tog på vei til Nah Trang i Vietnam. Tro det eller ei, så klarte vi faktisk å bestille togturen skremmende lett, og jammen kom vi oss på toget. Togturen tar 8timer, men vi har en søt, liten togkabin med køyesenger slik at vi får oss litt søvn.


(MM skiver, to dager senere)

Vi kom oss altså til Nha Trang, Vietnams badeparadis. Hotellet var bra og alt virket ganske perfekt, helt til vi gikk opp på takterrassen å så at havet var brunt og fylt med flytende søppel... I tillegg er det overskyet, noe det i grunnen har vert alt for store deler av turen vår. I går fant vi da ut at det eneste vi kunne gjøre var å dra ut på byn, da kunne vi i hvertfall møte noen andre backpackere. Jeg hadde funnet tre anbefalte barer på nettet, hvor det også sto at nattelivet i Nha Trang er veldig bra. For å gjøre en lang historie kort så fant vi barene, noen var stengt og noen var uten folk. Vi prøvde noen andre barer, men uten hell. Vi ga opp og gikk tilbake til hotellet i tolv tida...

I dag har vi prøvd å søke litt på været, da det begynner å irritere oss at vi ikke har sol. I Thailand, som vi allerede har billett til, skal det høljregne, og det ligger tydeligvis et stort lavtrykk over hele Asia. Det skal vist også bare bli verre da en rekke stormer og orkaner er på vei. Yeay, kunne det blitt bedre! Så akkurat nå vet vi ikke om vi skal kaste all solkremen eller dra på øyhopping i Hellas. Mye av grunnen til at vi dro hit var for å ha sol og varme i tre måneder, så vi får virkelig håpe været snart blir bedre!

Nå ble det mye klaging her... Men er det mulig da? Selv om det er vanskelig å skrive det her så det høres riktig ut, så har vi uflaks hele tiden. Og da mener jeg hele tiden! Uansett hva vi gjør er det ett eller annet som går feil. Og det værste er at det er ingenting vi kan gjøre med det. Vi gjør ikke noe feil, selv om det er sånn det høres ut. Jeg håper virkelig flaksen vår snur snart, for jeg begynner å bli redd for hvor ille det kan bli, haha.

(Beklager verdens stursligste bilder)

  • 712 lesere

Likes

Comments