Header

Mat & trening
Egentlig var planen å lage en helt annen suppe, men så hadde jeg andre ingredienser - så da ble det plutselig en helt ny og god suppe! Jeg er så glad for det, for denne var killerbomb <3 Chili, ingefær, kylling, eple og ananas! Perfekt kombo som jeg ellers ikke hadde tenkt på! Må prøves nå i høst. Jeg laget meg en stor blanding og det ble syv måltider. Veldig økonomisk også med andre ord :-)

du trenger:

2 kyllingfileter, 2 bokser creme fraiche, 2 dl vann, 2 grønne epler, 2 bokser hakkede tomater, 5 cm ingefær, 1 boks ananasbiter, 2 ss pinjekjerner, 1 ss smør til steking, 3 hvitløksbåter, 1 chili, 3 ss karri, salt, pepper, persille

slik gjør du:

Skrell eplene og skjær de opp i små biter. Gjør det samme med hvitløk og stek eplebitene og hvitløken i smøret i en panne. Skrell ingefæren og rasp den opp. Tilsett karri og ingefær i pannen. Etter 2 min, tilsetter du hakkede tomater, 2 dl vann og creme fraiche-boksene. I en panne ved siden av, steker du kyllingen. Kyllingen må vaskes og skjæres opp i terninger før du steker den i litt smør/olje. Krydre med salt, pepper og persille. Når suppen har fått et ordentlig oppkok kan du tilsette litt mer krydder etter smak. Ananas og pinjekjerner heller du i, tilslutt sammen med kyllingen. Også er du ferdig <3

Noe av det kjekkeste med å være tilbake her i Norge er at jeg kan lage min egen mat <3 Så hyggelig! Også har jeg savnet å blogge om oppskrifter! Før hadde jeg to oppskrifter i uken, nå skal jeg starte med 1 i uken også prøve å få til en til! Vi får se <3 Håper dere vil prøve denne i hvertfall :-) sykt godt!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

Reise & ferie

veske, Stradivarius 150kr, body 300 kr, tunika 150kr

Jeg kan ikke tro at jeg har brukt 3 timer på dette innlegget. Det er jo verdens enkleste innlegg å lage. Men hver gang jeg har gjort littegranne, så mister jeg konsentrasjon og hopper på noe annet. Svare på mail, finn.no, rydder, går i kjøleskapet, ser på tv.. Ja. Det er derfor jeg burde ha et kontor å gå til, slik at jeg får unnagjort det jeg må gjøre. Disiplinen min er superdårlig. Hehe. Men men.

I kjent stil viser jeg dere hva jeg har kjøpt på reise. Ble ikke så mye denne gangen for jeg brukte pengene mine på reiser, arrangementer og mat. Mexico var veldig billig og jeg kunne ha kjøpt mye mer, men for det første så gjorde vi sykt mye annet hele tiden, og for det andre var str ikke de samme som her. En medium her hjemme var XL der borte, så om plagget ikke var litt strikk i, var det helt umulig å få det på seg. De butikkene som hadde vanlige str var litt dyrere og der fant jeg en del.

tskjorte med glitter, kostet meg 100 kr og den skulle jeg gjerne hatt flere av <3

veske, Stradivarius 200 kr

tskjorter 20 kr per stk - disse kjøpte jeg bare for å ha noe på meg på kveldene som nattøy, for det glemte jeg å pakke med meg.. Men de er søte da :-)

Bodyer 60 kr per stk - disse elsker jeg!! <3 Eneste meksikanske butikken som hadde ordentlige str. Disse er str L. Slike str fantes ikke andre steder, haha.

Disse buksene falt jeg sånn for! De er kjøpt på C&A, tror det er et tysk merke, så her var det null problem å finne klær. Jeg prøvde å ikke gå bananas men fant disse buksene, som er helt like - hehe. De kostet ca 180 kr per stk.

Denne kåpen har jeg i militærgrønn fra før av. Og når jeg så den igjen, måtte jeg ha den i beige også. Det er det dyreste jeg kjøpte der borte. Rett under 400 kr på Stradivarius.

En solhatt som denne har jeg sett etter så lenge etter! Elsker store hatter, men aldri funnet en med det lille ekstra. Den kostet 70 kr. Kjøpte også litt div som sminkekost, øredobber, caps og smykke. Også en haug med gaver. Jeg elsker å kjøpe feriegaver <3

Likes

Comments

Personlig
Det er så sykt rart hvordan alt henger sammen og hvor fort tiden går. Jeg husker jeg nettopp grudde meg og ikke kunne forstå hvordan jeg skulle reise alene og være i fra Audun så lenge. Det var rekorden vår. Nesten 5 uker. Jeg reiste med sykt store forventninger og fikk oppfylt de +++. Og plutselig nå, sitter jeg på walk in igjen... I favorittrommet mitt, med alle klærne mine. Klærne mine som jeg elsker, men som ikke betydde noe når jeg var i Mexico - for da var det helt andre ting som betydde mye for meg.

Jeg skjønner liksom ikke helt hvor de 5 ukene ble av. Og jeg husker at jeg ikke så for meg at jeg skulle komme tilbake her til Norge, for at virket så langt borte. Men så er jeg tilbake og hele drømmen min om Mexico er over. Jeg roter sikkert mye fælt for dere nå, men det er så rart å være tilbake. Jeg og Audun har vært fra hverandre siden 12 juni. Det er et halvt år om bare noen uker. Sprøtt å tenke på. Men vi har klart oss bra. Jeg har kanskje grått 3-4 ganger over situasjonen og savnet etter å være med han. Vet ikke hvor mye han har grått, men det er nok mindre enn meg. Så jeg gir han terningskast 6, han holder motet oppe <3 Det er Audun det <3 Men denne siste uken siden jeg kom hjem, har jeg grått hver dag. Det er vanskelig å være tilbake i Norge. Jeg føler meg ikke ferdig med Mexico og jeg er så lei meg for de tingene jeg ikke fikk gjort og de ungene jeg ikke fikk hjulpet. Hver dag ser jeg mystory fra de resterende frivillige som er igjen, og jeg blir oppriktig sjalu over hva de finner på og hvor de er. Reiser rundt, farter, er med på avslutning med MINE unger (haha), og alt dette uten meg... Så rart at jeg var en del av det, og nå er jeg ikke det lenger..

Men det er vel sånn det er alltid, man føler at man aldri strekker til eller fikk gjort nok </3 Nedenfor har jeg lagt til en sang av Ulrik Munther som jeg hører mye på for tiden. Bare random, siden dette innlegget var så random..

Februari, stjärnklar natt, vårterminen i nionde klass

Vi satt på din säng, vi drack massor av té
Prata om drömmar, och fick dig att le
Ville så gärna röra vid dig
Men jag tvekar och ångrade mig
Ville fråga men blev rädd för ditt svar
Och allt jag ville säga var...

(Oh oh oh)
Du, det verkar iskallt inatt
Kanske bäst jag stannar kvar

Istället så mumlar jag att klockan var två
Att bussen hem nog slutat att gå
Sen satt vi tysta såg åt varsitt håll
Två vilsna ungar utan kontroll
Och allt jag ville var att va med dig
Och jag tror nog att du gillade mig
Men ändå reste jag mig för att dra
Fast allt jag ville säga var...

(Oh oh oh)
Från skymningen till gryningen
Här är en plats där jag vill vara

Så stod jag där med dunjackan på
I ytterdörren och skulle gå
Du verkade besviken som om du va på din vakt
Men inget blev uttalat, inget blev sagt
Den enda kram, det var allt vi fick
Du stängde dörren och jag bara gick
Kan någon säga hur man gör
För att inte hamna utanför

Är det långt senare, vet inte var du finns
Men om vi nån gång ses, så ska jag fråga om du minns, din blyga kamrat
En bortkommen kille, som gick sin väg
När allt han egentligen ville...

Jag tror jag sover över inatt
Jag tror jag nog vill vara kvar
Från skymningen till gryningen
Här är platsen jag vill va
För du det verkar iskallt inatt
Kanske bäst jag stannar kvar
Jag tror jag sover över inatt
Jag tror jag nog vill va kvar
Allt jag ville säga var
Jag tror jag sover över inatt
Allt jag ville säga var...

Likes

Comments

Hverdag & fest

Hei dere! Nå skal dere få høre månedens, kanskje året sang <3 Min venninne Malin Michelle, som går under artistnavnet Michelle November har sluppet en ny låt og den er råkul! Sikkert hørt den 100 ganger siden hun slapp den i går. Hun er den som virkelig må lykkes! Norge trenger en sånn råkul jente på topplisten <3 Og bare så dere vet dere, hun skriver alt selv! Drit flink!! Jeg har linket til musikken hennes før og fortalt litt om Michelle November <3 Men til dere nye lesere, så er hun en venninne jeg har hatt siden 2011-2012. Vi ble kjent i Oslo, på skolen, ble gode venner, var i eksamensgruppe og skrev bacheloroppgaven vår sammen. Hun gikk i paralellklassen min og jeg elsket å være med henne. Etter at jeg flyttet til Arendal har vi vært minimalt sammen, men i sommer kom hun ned hit og overrasket meg dagen før bursdagen min. Hun stod med blomster og gave på trappa. Jeg fikk helt sjokk <3 Så utrolig søt og snilt.

Har lagt ved videoen nedenfor så dere får høre <3 Dere må gjerne følge henne her. Nå skal jeg stelle meg og kjøre bort til svigers. Har ikke sett de på to mnd! For de dro på laaang tur, og når de kom tilbake var jeg dratt til Mexico!! Gleder meg til å se de <3 de har vært savna!

- Michelle November -

Dette innlegget blir ikke markert med reklame da jeg ikke får noen økonomiske fordeler med det. Det er ren og kjær min ærlige mening om Michelle November og musikken hennes <3 Bare sånn før noen skriker ut i kommentarfeltet! Vet forbrukerrådet har kommet med nye regler, men dette er en venninne som anbefaler musikken til en annen venninne!

Likes

Comments

Hverdag & fest

Haha, tidenes blogg-tittel, men jeg visste ikke hva annet jeg kunne putte på der. Jeg har så forferdelig julestemning. Helt siden jeg landet på Gardemoen forrige lørdag har jeg hatt et barn i magen. Jeg tenker på julefilmer jeg vil se, pynting, gaver og shopping, jule-innlegg jeg kan ha på bloggen... Endelig har julemagasiner kommet ut i butikken, så jeg måtte kjøpe med meg ett par. Jeg har selvfølgelig allerede bladd meg gjennom dem og tror dere julestemningen ble mindre? Nei... Jeg får ikke sovet om nettene fordi jeg har så julestemning. Er jeg normal? I går sovnet jeg endelig før klokken ett, men stod opp 0600. Litt av en søndagsmorgen.. Haha.

Nå har jeg fått skiftet dekk, betalt regninger, ryddet, pakket ut og vasket klær. Så alt det kjedelige jeg skulle gjøre når jeg kom hjem til Arendal er gjort. Fra i morgen av starter livet mitt med trening, blogging, rutiner, ordentlig mat og planlegging av julen. Jeg er så gira! Herregud..

-

I dag står joggetur med en venninne på planen. Etterpå skal jeg til svigers også skal jeg på håndballkamp av alle ting. Haha. Det er nydelig vær ute i dag, så allerede klokken 10.00 har jeg oppmøte. Perfekt at venninnen min bor rett borti gata her + at hun er sporty :-) (de er det ikke lett å finne). Haha. Sorry til dere andre! I dag spår jeg 4 innlegg på bloggen, så stikk gjerne innom igjen etterpå <3 Klem og god søndagssmorgen!

Likes

Comments

Mote & skjønnhet

(annonselenker)

1. støvletter her, 2.neglelakk her 3. rød kjole her 4. veske her 5. øredobber her

Nå er det mange uker siden jeg har laget en antrekkspost her inne. Har virkelig savnet å skrolle meg gjennom nyheter og lagre det jeg synes er finest, for å så sette det sammen <3 Og nå var det ekstra gøy, for det er kommet så mye fint til jul.

Jeg har lagt inn en stooor bestilling, så til uken kommer den og jeg gleder meg sånn! Jeg har til nå tre julebord jeg skal på før jul. Så antrekk til de dagene må jeg bestemme meg for. Blir nok noe av dette under. Ser folk har begynt med julebord allerede! Så utrolig koselig. Jeg går med tidenes julestemning i kroppen, så når jeg tenker på desember, kribler det i magen!

Her er mine favoritter til julebordet, julaften og nyttårssaften <3

sort kjole her, rød kjole her

Måtte legge inn to mamma-kjoler, for de var så fine! Og kanskje noen av dere er gravid? Mine favoritter er de to grønne. Omslagskjolen tror jeg blir julekjolen min <3 Men samtidig vil jeg ha den røde også.. Må tenke litt... Også er det tilbehør da, jeg elsker mye tilbehør på julebord <3 Hvilken kjole er deres favoritt, av alle sammen?

___________________________________________________

følg meg gjerne på snapchat: martalise

Likes

Comments

Reise & ferie, Audun
Måtte bare vise dere deler av brevet Audun sendte med meg når jeg dro til Mexico <3 Det er bare utdrag fra det, da det var veldig langt og personlig. Måtte også retusjere litt, hehe. Men dere får lest en del <3 Han er så skjønn og jeg er evig takknemlig for at han var så støttende og grei når jeg skulle reise. Han var skeptisk til Mexico og at jeg skulle reise alene så lenge, men han motiverte meg også, og ville at jeg skulle få oppfylt drømmen min <3

Akkurat nå er jeg på vei inn til Oslo for å være med han. Var med han på søndag også, så det er ikke første gang etter at jeg kom hjem at jeg er med han. Vi har i dag to timer sammen før jeg drar til Arendal og blir der en lang stund fremover. Så disse timene skal brukes godt. I Oslo Fengsel må man ut etter én time, også må jeg vente til neste besøk. Er ikke det tåpelig? Hehe. Denne gangen trenger jeg bare å vente en time utenfor, men på søndag ventet jeg tre timer. Og man får ikke sitte inne på venterommet, man må helt ut, ut på gaten.. Glad jeg har bil! For det er ikke akkurat det største bylivet rett utenfor :-O Haha.

-

Tusen takk til alle som har nominert meg på Vixen Awards. Jeg har ikke laget noe innlegg om det på bloggen her i år for det gikk litt fort i svingene med Mexico. Men jeg la det ut på snapchat og facebooksiden min. Dere må gjerne nominere meg om dere ønsker, har lyst og tid <3 trykk her for å komme direkte. Det er frist i dag!!! <3

Likes

Comments

Reise & ferie, Mote & skjønnhet
Hei dere :-) Nå begynner jeg sakte men sikkert å komme tilbake til Norge. Fysisk sett har jeg vært i Norge siden lørdag, men tilstanden min er forsatt litt mer Mexico altså, haha :-) Men jeg begynner å innse at jeg nå skal bli her og at det er her jeg hører hjemme. Selv om jeg ikke er helt enig. Krangler litt med meg selv. Hver morgen siden jeg kom "hjem" har jeg trodd at jeg var i Mexico. Har ikke helt skjønt hvor jeg våkner. Ahhh...

Jeg landet på Gardemoen på lørdag i firetiden på ettermiddagen etter en 25 timers tur fra Mexico. Ruten min var Mérida - Miami - London - Oslo. Fra Mérida til Miami fikk jeg sitte på første klasse for jeg kom inn gaulende på flyet, hehe.. Greia er at jeg ble holdt øye med fra jeg kom inn på flyplassen i Mérida, til jeg gikk ombord på flyet. Europeisk jente, alene i Mexico, full bagasje og fine klær.. Hmm.. Ja, hun må det være noe galt med. Så de stoppet meg rett før jeg gikk innpå flyet også skulle de gå gjennom bagasjen min. Altså, dette kunne jeg spå 10 minutter før, for jeg så alle narkohundene og politifolka rundt gaten min. Var ikke kun meg de stoppet altså. Men jeg visste at jeg var en av de heldige, hehe. Så da tok de meg til side og spurte om de kunne få se i baggen min. Jeg var så irritert jeg, for de hadde fått meg til å gjøre om på bagasjen min ved innsjekk pga for mange kg også sa de at jeg måtte hente bagasjen min i London når jeg sa nei, og at jeg hadde kjøpt direkte med alle flygninger. Viste seg at jeg hadde rett, men hadde stått i innsjekk og diskutert frem og tilbake. Så da når politiet ber meg om å åpne håndbagasjen min, som jeg har brukt 30 min på å organisere, kun fordi de nektet meg å ha de kiloene i bagasjen, og heller i håndbagasjen (akkurat som det har noe å si hvor vekten er???) - ble jeg forbanna. "Om du åpner baggen min skal du lukke den og!" - sa jeg. Så da åpnet de den og gikk gjennom alt. Klarte ikke å dy meg, så jeg spurte hva de så etter. "Ehh nei, vi ser etter elektronikk som er avslått" - svarte hun. "Elektronikk ja? Det har jeg masse av" - sa jeg. Og da spurte hun kollegaen sin om mitt spørsmål og det var tydelig at hun som ble spurt var "sjefen". Eneste hun sa til meg var "Please step a side miss" - PÅ ENGELSK!!!! Noe så frekt. Hun ville ikke snakke til meg på spansk. Så da fikk jeg ikke noe svar. Bare at jeg måtte flytte meg. Blææh... Så da ble jeg sistemann inn på flyet pga dette her og jeg var så opprørt. Gikk nedover gangen og snakket med en flyplass-ansatt som fulgte meg ned, jeg bannet og steiket og hun var så forståelsesfull. Haha. Bare nikket og sa "si, mhm, si". Så når jeg kom innpå flyet, fant jeg endelig plassen min. Helt bakerst. Perfekt! Not... Med en gang jeg hadde satt meg ned kom flyvertinnen og spurte om jeg ville sitte lengre fremme. Hmm, Marta sier ikke nei til første klasse etter 4 uker i slummen!!!!!!!!!!!!!!! Jeg ba til guden jeg ikke tror på om at hun ikke tullet og at det var første klasse! Please, please, please! Første klasse ble det <3

kjole fra Mexico

Helt fremme fikk jeg verdens største flysete med teppe og pute. Etter 5 min kom de og spurte meg om drinker og mat. Hehe. Jeg ville bare ha vann, så jeg bestilte vann og tok en chipspose. Jeg visste ikke at jeg kom til å få hele første klasse opplevelsen. Det tok jeg ikke forgitt. Jeg var bare glad jeg fikk sitte der fremme jeg, haha. Men de ville gi meg alt, som om jeg var en som hadde kjøpt første klasses billett <3 Awsome! Når jeg fikk vannet mitt så spurte hun hvilken drink jeg ville ha, og da forklarte jeg at jeg ikke drikker når jeg reiser. Alle synes dette er så rart, og har som kultur å drikke mens man er på reise, for da skal man kose seg. Men har dere som drikker på fly tenkt på at man kanskje må styre flyet om piloten får et hjerteinfarkt? Haha.. Neida, men jeg blir veldig dårlig av å reise. Ofte kvalm osv, så jeg passer på hva jeg drikker og spiser. Alkohol er da det aller siste jeg ville ha puttet i kroppen før en reise. Dessuten er det viktig å ha kontroll på fly, andre mennesker og om noe skulle skje. Å reise i dag og oppholde seg på flyplasser er ikke det sikreste, kan man si! Jeg sparer drinken til jeg kommer frem jeg :-)

I Miami kom jeg frem 5 timer før London flyet mitt skulle gå. Her fikk jeg meg et lite prissjokk! 30 kr for en liten flaske vann? Er de helt gale??? Haha.. Jeg har betalt 7 kr for det meste, for 1,5 liter! Og enda verre ble det når jeg måtte punge ut 45 kr for et pizzastykke! Æhh.. Dette var ikke Mexico-priser lengre. Kan ikke tro at vi finner oss i å betale så mye for så lite, haha.. Tror alle må ta seg en tur til Mexico slik at de kan føle sjokket med meg..

I Miami ble jeg i 5 timer før London flyet mitt. Jeg måtte gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll en gang til, i tillegg måtte jeg finne flyselskapets kontor for å få boardingpass, for det kunne ikke de i Mérida hjelpe meg med. Enda en ting jeg diskuterte med de om, som jeg glemte å nevne lenger oppe - hehe. Så jeg måtte stresse litt frem og tilbake - men sånn lærer man av. Jeg føler jeg har opplevd alt innen reising nå.. Har reist å mye alene!

Til London fikk jeg to seter å boltre meg på til London, så jeg sov mange timer. Men rakk å se tre filmer som jeg har hatt lyst til å se.. "Girls Trip", "Unforgettable" og "Despicable me 3" - en jentefilm/komedie, en thriller og en tegnefilm. Hehe. En skikkelig miks med andre ord! Jeg koste meg veldig, men det var ett stort problem på flyet; jeg frøs meg ihjel! Jeg lå med tre tepper og skalv. Jeg hadde på meg godt med klær også.. Men jeg synes alltid det er kaldt på flyene, og ekstra på dette fra Miami. I London måtte jeg løpe fra fly til fly. Fikk til og med expressticket fra flyet fordi jeg hadde så dårlig tid. Så da ble jeg prioritert på sikkerhetskontrollen og bussen som jeg måtte ta for å skifte terminal. Men jeg rakk flyet og 1600 landet vi i Norge! Siste fly! Så deilig å lande hel i Oslo <3

Dessverre for min del, så ble jeg syk. Veldig syk. Og i dag, natt til onsdag, er jeg forsatt syk. Jeg hadde det helt forferdelig på mandag, da trodde jeg at jeg aldri kom til å bli frisk - men så ble jeg bedre igjen tirsdag og nå føler jeg meg ok. Jeg skulle egentlig besøke Audun på mandag morgen også hjem igjen til Arendal. Men fikk ikke gjort noen av delene. Jeg måtte avlyse besøk og bare bli her i Oslo. Heldigvis får jeg være hos familie til Audun <3 Og det hjelper masse nå som jeg er syk. Jeg kan endelig gjøre ting selv, men i går måtte jeg ha masse hjelp - hehe.. Så nå er planen min å bli igjen til torsdag slik at jeg får besøkt Audun, også drar jeg etter det. Gleder meg skikkelig til å komme hjem til leiligheten min, pakke ut, vaske litt, komme meg inn i rutiner, handle inn osv. Gruer meg til å være lenge borte fra Audun igjen </3

Likes

Comments

Personlig
Jeg hadde to dager som var ekstra vanskelig for meg. Jeg kan nok si at jeg var heldig som kun opplevde 2 av nesten 45 dager som "harde". Selv om mange dager hadde enkelt hendelser som var tøffe, så vil jeg konkludere med at det meste gikk fint. Det tror jeg også dere har fått inntrykk av, her på bloggen. Men i dag tenkte jeg å fortelle dere litt om dagen min på psykisk sykehuset. Vet ikke om det er det, som er det riktige navnet men i Mexico ble det ofte referert som et "galehus" eller "sinnssykehus", men det høres jo ganske feil ut å si.

Siste tirsdagen min på skolen jeg jobbet på var ganske hard. Så når tirsdagsmøtet nærmet seg, så tenkte jeg mer og mer på å bytte program kun for én dag. Jeg spurte koordinatoren vår og hun sa ja. Hun hadde hørt at vi hadde hatt to vanskelige dager, så da skjønte hun at jeg trengte en pause fra ungene. Jeg kunne velge hvilket som helst program, men det jeg hadde tenkt på en stund var Pastoral - som er et hjem for voksne med psykiske lidelser - drevet av nonner. Ikke noe typisk sted som jeg ville valgt, så jeg skjønte ikke hvorfor jeg fikk et kall dit - før senere.

Neste morgen var det dags for å besøke dette hjemmet og jeg gledet meg. Etter 20 min med bil kom vi frem. Jeg dro sammen med en annen frivillig som hadde erfaring fra stedet, så alt kjentes ganske trygt. Når vi kom frem var det en slags gudemusikk (???) i høytalerne og nonner som gikk rundt i bygningen. Alt var hvitt og ganske rent. Vi går gjennom noen ganger, også kommer vi ut igjen på en stor plass, men under tak. Der gikk alle pasientene fritt. Det tok ikke mer enn 1 minutt før jeg brøt sammen og måtte gå på do. Det var et utrolig sterkt møte og jeg fikk så vondt. Kall meg gjerne svak, men jeg har aldri sett så mange syke mennesker samtidig og alt de gjorde var så forstyrrende. Noen slo hardt på hodet sitt, en annen tygget på armen sin, to stod å gråt i et hjørnet, en satt på utescenen og jukket i været, og noen kom løpende fort mot meg for å klemme meg. Det var veldig mye å ta innover seg for jeg kjente de ikke, og de var ganske aggressiv i alle handlinger. Hun ene kom løpende mot meg og skulle ta på meg. Når de andre sykepleierne stoppet henne, slo hun seg vrang og begynte å gråte. Hun begynte å rive seg i håret og skrek ut ting hun hadde opplevd. Altså, jeg måtte bare snu i døren og gå på do for å samle meg. Etter litt pust-inn og ut- var jeg klar. Jeg hadde nok ikke forberedt meg godt nok når jeg kom inn dit. Det eneste rådet jeg hadde fått var å ikke snu ryggen til dem og å ikke gi etter hver gang de gråt. To ganske vanskelige råd å følge når man ikke har erfaring overhodet.

Etter at jeg kom inn igjen så merket jeg at det gikk litt bedre. De hadde en eldre mann der som stod for underholdning før lunch og han ropte meg inn i sirkelen deres. Når han først begynte å rope, så ropte de andre og det fikk meg i godt humør. Hehe. Så var planen å bevege seg litt og da hadde aktivitetslederen bestemt at vi skulle leke ballspill. Vi spilte en slags meksikansk variant av kanonball og her var det ikke plass for å ha konkurranseinstinkt, haha. Det var jo som å spille med barn, men når jeg så hvor mye glede det ga dem så ble jeg så glad selv. Etter en time ballspill var vi svette som bare det og da slo de på viftene som stod ute. Alle satt seg ned og det var forsatt 40 min til lunch, så da spurte aktivitetslederen om jeg kunne ha en liten engelskundervisning for dem. Klart jeg kunne det! Så jeg spratt opp og prøvde å lære dem ukedagene. De som lærte det var de ansatte, for de andre var det dessverre for vanskelig å skjønne at de skulle lære noe. Men jeg skrev dagene opp på bakken, så kanskje det setter seg etter å ha sett det nok ganger :-)

Til lunch hadde de vannmelon og vann. Dette var kun forretten til lunchen, som en slags apetizer. De som ikke hadde deltatt på aktivitetene fikk ikke. Og det var tre stk som ikke hadde blitt med, så de måtte sitte å se på. To av de tok det relativt pent, men sistemann; Alma... Åhh, hun tok det ikke pent. Dette var samme person som løp mot meg og skulle klemme meg men som begynte å gråte. Hun er ca 50 år. Hun begynte også å gråte nå når hun ble nektet mat. Hun ropte til meg og fortalte hvor stygge de var med henne og at hun ble nektet mat og masse greier. Jeg kunne ikke gjøre noe, men prøvde å roe henne ned. Etter fem minutter begynte hun igjen og da klarte hun å grine til seg maten likevel. Hehe. Men de var ganske strenge på reglene der inne. Vet ikke hva unntaket for Alma var, kanskje hun hadde menstruasjon? Jeg vet ikke. Men hun gråt i hvertfall hele dagen. Alma ble funnet på gaten når hun var ganske gammel. Hun er bipolar og psykisk utviklingshemmet. Når de fant henne var hun gravid og det barnet fødte hun etter at hun ble innlagt på et hjem for psykiske lidelser, også videre til det hjemmet jeg besøkte. Hun er såvidt klar over at hun har en sønn. Han ble adoptert vekk og han var 100 % frisk. Han er i dag voksen mann. Alma var den som ga meg mest oppmerksomhet, både positiv og negativ. Om jeg var alene i et øyeblikk fortet hun seg til meg for å holde meg i hendene, og når jeg var med noen andre så kom hun å slo de jeg var med. Og visst jeg ropte på henne for at hun skulle komme tilbake og si unnskyld så bare laget hun et surt fjes og så vekk som en liten unge. Altså, hun var så sjalu og viste det veldig godt. Jeg lakket neglene til en annen jente, og da gråt hun helt til jeg lakket hennes negler også.

Også var det tid for å være inne litt. Det var mange fellesarealer som var store og fine. Mange leker og sofaer man kunne chille i. Jeg fikk omvisning rundt i hele hjemmet og det var ganske flott synes jeg. Eget stort rom med treningsapparater og fysioterapi. Det var jo flere i rullestol der. Og noen med gåstol. De hadde egen avdeling for gutter og egen avdeling for jenter. I jenteavdelingen lå de i hengekøyer, tre stk i hvert rom. Mens gutterommene er senger. Det var en av nonnene som ga meg omvisning og hun var så morsom. Hun var veldig ung, men eldre enn meg. Hun sa hun hadde en søster som også var 25 år, slik som meg, og hun skulle snart gifte seg. Og da spør jeg helt automatisk: "er du gift?". Glemte helt i et øyeblikk at hun var nonne.. Haha. Men da svarer hun "Jeg giftet meg for lenge siden"- også pekte hun på gullringen hennes. Haha. Så morsom. Skjønte det ikke i første sekund, men så plutselig brøt jeg ut i latter, for nonner gifter seg med Gud eller Jesus. Da lo hun også. En nonne med humor med andre ord! Jeg fikk spurt om det jeg lurte på, og fortalt henne hva jeg tenkte om nonner og deres liv. Det er jo for meg, ganske rart valg for hvordan man velger å leve livet sitt. Å ofre alt av "normalen" og dedikere livet sitt kun til andre mennesker og deres nødvendigheter. Jeg synes det er veldig spennende. Ikke noe for meg, så klart, men det er noe som interesserer meg - å vite mer om andre typer valg av livsstil. Og de gjør jo en kjempe jobb. I hvertfall de nonnene som drev dette hjemmet helt alene. Uten noe mannfolk.. Eller, jo, Jesus var så klart der :-) Haha.

Når vi satt og ventet på den store lunchen, prøvde jeg å bli kjent med flere. Han ene jeg ble mest kjent med het Alex og var 100% klar i hodet. Han hadde polio, stakkars. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er for han, å være innelåst i det hjemmet sammen med de andre som ikke kan føre en ordentlig samtale. Det er så stor forskjell på dem. Alex er slik som oss, det eneste som "svikter" er kroppen hans. Mens alle de andre er det omvendt med. Alex kunne ha vært ett helt annet sted. Han hadde så lyst til å lære engelsk, han kunne allerede en del. Åhh :-( Jeg får så vondt av han. Han lever i et fengsel, bare mye verre - for kroppen hans er et fengsel. Han kommer aldri ut. Han ville så gjerne vite mer om Norge og om noe annet enn Mexico og hvordan det var å reise i fly og være i båt. Han var så nysgjerrig. Selv om han ikke har den sterkeste historien, så er det han jeg blir mest deppa av. For jeg ser gjennom bildene mine og tenker; "hmm hvilken av de her er finest til å legge ut?", istedenfor burde jeg tenke "fy faen så heldig jeg er". Jeg kan reise hvor jeg vil. Alene. Med min friske og unge kropp. Jeg har ingen som bestemmer over meg. Åhh.. Jeg må gråte litt nå. Alex <3 Om jeg kunne, hadde jeg reddet deg <3 Jeg angrer på at jeg ikke brukte mer tid på han der inne. Han var så smart.

Også prøvde jeg å bli kjent med Lorrena. En jente som kun er 14 år gammel. Hun snakker ikke, ser ikke på deg og lever helt i sin egen verden. Hun satt på utescenen når jeg kom inn og jukket opp i luften. Så helt rart ut, for hun drev å dro av seg klærne, også måtte sykepleierne komme å hjelpe henne. Og da skrek hun. Hun prøvde også å ødelegge ballspillene vi hadde. Hun tok tak i ballene, også hadde hun et ondt blikk mens hun bet ene ballen og ødelagte den. Det var så rart å se på. Ballene var tjukke også. Skjønner ikke at hun fikk det til, men hun fikk en stor glede av det. Skummelt å se på. Prøvde å kjefte på hun, men hun bare satt og klappet med hendene og lo høyt. Også jukket hun videre. Hun lå på ryggen med knærne opp, også jukket hun med understellet opp i været. Hun hadde forferdelige tics der hun skrek og slo seg selv også. Jeg måtte jo bare spørre. Hvorfor gjør hun det der hele tiden? Og da sa hun ene nonnen at de hadde funnet henne i et bur. Og der hadde hun bodd helt siden hun ble født. Hun hadde ryggen helt skjev og gikk veldig rart. Stakkars liten. I buret hadde de oppholdt henne nesten hele tiden. Eneste gangene hun fikk komme ut var når faren voldtok henne eller solgte henne til andre menn. I rapporten hennes stod det at hun hadde blitt voldtatt av hundretalls med menn.. Jævlig verden er.. Hun er helt ødelagt i kroppen, nedentil og tilstanden hennes er omtrent ikke eksisterende. Etter at de fant henne i det buret, ble hun gitt videre til bestefaren sin, men han hadde ingen armer. Pga det, klarte han ikke å ta seg av henne og i tillegg med de adferdsproblemene hennes - så måtte han gi henne bort. Han ga henne til nonnene og der har hun vært siden. Hun er den yngste i hjemmet og hadde den historien som var sterkest for meg å høre. Jeg skjønner ikke at det finnes så mange mennesker som er så slemme.. Også mot barn i tillegg.. Uff.. Jeg ble så kvalm. Etter denne historien, så trengte jeg en timeout.

Også ble jeg kjent med Tony. En av guttene. Han snakker heller ikke. Men han ville klemme meg hele tiden, også lo han hver gang jeg sa navnet hans. Hehe. Det likte han. Men han måtte komme til meg. Om jeg kom til han, så gikk han bare. Da kjente han meg ikke. Hans historie er ganske lik Lorrena sin. Bare at han ble født syk og har aldri vært i bur. Men han ble seksuelt misbrukt av tantene sine og solgt til ukjente fra han var liten. Foreldrene hans var ruset og aldri hjemme. Synes det er så merkelig at voksne mennesker går sammen for å gjøre ondskap sammen???? Jeg skjønner det ikke. Åh.. Jeg blir så dårlig av å skrive dette, men det er så viktig å ta opp slike temaer også. Jeg prøvde å være litt forsiktig med bilder og sånne ting når jeg var der. Og før jeg dro, så tok jeg tak i hun nonnen som hadde en slags lederrolle og jeg ville at hun skulle godkjenne de bildene jeg hadde tatt. Men hun sa det var bare fritt frem med bilder og deling av historier for det er så viktig at det når ut. De visste hva blogg hva, hehe. Det var litt artig! Men jeg måtte gjøre det ordentlig og være seriøs når jeg snakket om det - uansett om det var i tale eller tekst. Det lovet jeg henne.

Jeg er sykt glad jeg ble med denne dagen og jeg håper jeg fikk gitt dem en litt gøyere dag med mye morsomheter og engelske sanger. Jeg ble invitert tilbake av nonnene, så jeg skal nok besøke dem igjen. Kanskje med Audun, hehe! Det var mange harde og vanskelige inntrykk, men jeg er glad jeg fikk være en del av deres hverdag. Samtidig er jeg glad for at jeg ikke hadde dette programmet i 4 uker. Det hadde vært veldig tøft. Jeg hadde nok grått hver dag... I mange øyeblikk så glemte jeg litt bort at jeg var voksen selv. Hehe. Så da bare gråt jeg ubegrenset og ville til mamma. Nei, uff. Det gjorde mye med meg, denne dagen her.. Jeg hadde mange gleder sammeb med dem også! 2 av dem husket navnet mitt på slutten av dagen og det gjorde meg så glad!! Menneskene der inne blir aldri glemt <3

Alle navn er byttet ut av hensyn til personene i min skildring.

Likes

Comments

Reise & ferie
En av grunnene til at jeg valgte Mexico over andre spansktalende land, var pga de dødenes dag. Dette er en feiring jeg alltid har ønsket å være en del av. Jeg har sett feiringer i filmer og lest om den på nettet. Husker også vi hadde om det i spanskklassen i 8.klasse. Det er en utrolig fascinerende bit av meksikansk kultur.

Allerede rundt 26.oktober startet feiringen. De hadde tog i byen og alle var utkledd som skjelletter. For dere som ikke kjenner til denne feiringen, så er det ca en ukes lang feiring der de hedrer de døde. Istedenfor å sørge og gå i svarte klær, slik vi gjør. Så feirer de livet til de som har gått bort. De pynter seg opp med blomster, kjoler og heftig hodeskalle-sminke også går de på graven med mat, drikke, blomster, bilder, tobakk, alkohol osv. Om den avdøde var glad i å røyke eller å drikke tequila, så får han det på graven sin også. På den måten lever han videre i dødsriket og klarer seg til neste år. I noen landsbyer graver de ut skjelettet til den avdøde og legger det tilbake igjen etter feiringen. Dette gjorde de ikke i Mérida, som jeg vet. Men vi lærte at det finnes mange forskjellige feiringer. Der jeg var, var feiringen mer maya-inspirert. Mens i Mexico City kjører de fullt ut med dødenes dag. Så jeg må nok dit, for å få den store feiringen jeg ønsker meg. Men glad jeg fikk oppleve Mérida sin <3

Det var sykt kjekt i byen hele den uken med masse underholdning og fine ting å se på. Alle butikker og gatehjørner hadde laget seg et slags alter, eller minnebord, med blomster, lykter, bilder og mat. Her kunne alle legge igjen noe de ønsket. Jeg kjøpte søtt brød som er et must på alle bord. De har en del krav når man skal lage et slikt bord og søtt brød er en av de kravene. Det viktige er å huske på de døde, sette opp et bilde av de, snakke om de og legge igjen mat slik at de overlever i dødenesrike til neste år. De må holdes i livet på andre siden også. Synes det er en sånn fin tanke. Det er ofte man ikke tørr å spørre pårørende om den avdøde, man er redd for å såre eller gjøre det verre. Men jeg liker veldig godt tanken om at man skal huske den avdøde, feire livet deres og holde "liv" i dem. I Mexico har de en dag for barn som har gått bort. Da feirer de "barnas dag". Alle barn lager ting på skolen til de barna som er døde. På skolen jeg underviste i, hadde de bilde av 4 barn. Veldig trist å ha mistet livet så tidlig. Neste dag er den "voksnes dag" - det er for de voksne som har gått bort. Siste dagen er for de som ikke har noen som bryr seg om dem. Det kan være fordi alle rundt dem er død selv, eller fordi de ikke har noe familie som feirer de, osv. Så denne siste dagen, feirer alle i Mexico, de som er døde, men som ikke har noen som feirer dem.

day of the dead

Hjemme i huset arrangerte vi en liten feiring med vin, søtt brød og masse sminke. Alle hadde forskjellige kjoler og sin tolkning på sminke. Jeg og en venninne kjøpte inn masse farger og diamanter og pyntet oss som bare det. More is more ;-)

Nå skal jeg i gang med neste innlegg fra Mexico. Jeg har så mye å blogge om!!! Jeg er vel hjemme i Norge, men har alt for mye å dele! Så stay tuned <3

Likes

Comments

Instagram@martaaliseblog