Kjære, kjære deg, Sophie-Elise, jeg må bare spørre om èn ting. Hvor forbanna trangsynt og idiot går det an å bli? Hvorfor må mennesker som ikke har gått igjennom dette, uttale seg? Spesielt når du er så stor i bloggverden og et forbilde for mange. Jeg skjønner helt ærlig ikke at hun tør. Det å omtale en alvorlig lidelse på den måten er kvalmende og gjør meg jævlig frustrert. Hvor får hun dette fra? Når ble anoreksi gratis, og når i helvete ble det "lett" å få? Jeg kan forstå at mennesker som ikke har hatt det, har lett for å snakke luft om anoreksi, men det betyr virkelig ikke at du har rett til å uttale deg på denne måten. 
Jeg kjenner at jeg blir ganske lei meg ovenfor de som sliter det med også, som å lese dette her. Det antageligvis mye verre for dem, enn det er for meg. Jeg var en av de heldige som kom meg ut av den onde sirkelen og ble frisk.
Jeg skulle gjerne ønske at anoreksi var gratis. Men slik er faktisk ikke verden, kjære deg. Sykehusbesøk, legevakt, innleggelse osv. er dessverre ikke gratis. Og ikke bare nok med at det ikke gratis, men det koster deg faktisk hele livet. Noe som du antageligvis aldri vil forstå.

Jeg unner ingen å få anoreksi eller en annen form for spiseforstyrrelse. Men når jeg leser dette, så skulle jeg virkelig likt å se hva du hadde sagt om du selv sto i en situasjon hvor du ligger på sykehuset og familien står ved siden av og nærmest venter på at du skal dø. Da kan jeg love deg at du hadde sett tilbake på det du sa og angret. Jeg lå i senga i flere uker i strekk og ventet på den dagen hvor jeg skulle få lov til å dø i fred, fordi jeg var så forbanna sliten av å ha kjempet så lenge mot min egen kropp. Det å se foreldrene mine så såret og frustrerte var noe av det verste. For jeg skadet ikke bare meg selv, men også de rundt meg.

Du som kjempe så mye for at verden skal bli et bedre sted og alt dette. Synes du da at det er riktig å uttale seg på den måten? For jeg kan love deg at med den tankegangen din om psykiske lidelser gjør faen ikke verden til et bedre sted.​​

Jeg kjenner at jeg bli mest lei meg over hvordan noen mennesker kan snakke slikt om en lidelse som flere mennesker dør av hvert år. Spesielt når du er så stor i media, og ikke minst stor i kjeften. Det at noen har samvittighet til å påpeke at det er lett å få, er helt utrolig. Jeg vet så godt selv hvordan det er å slite med dette, og derfor trigger det meg ekstra mye. Og jeg kan love at det er mange andre som blir trigget og frustrert over dette, noe som jeg skjønner så godt.

Hvor langt må du gå for å få den oppmerksomheten du trenger? Hvis det noen gang skulle falle deg inn å snakke om andre lidelser også som du ikke har så mye peiling, foreslår jeg at du holder kjeft. For dette her gjør meg så sint, og minst jævlig forbanna.

Les alt sammen HER.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

  • 903 lesere

Likes

Comments

Hei dere!
Nå tenker jeg å si farvel til min kjære linse som en gang ble mye brukt. Jeg har ingen behov for denne linsa lenger på grunn av at jeg skal ha et annet kamera. 
Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke kan mye om denne linsa, så hvis du er interessert så får du lese litt rundt. Søk også opp etter tester på linsa, så kan du se hvor bra bilder det tar. Eneste jeg kan si er at jeg har vært dødsfornøyd! Den kan virkelig det å blurre ut bakgrunnen og heller fokuserer på det du vil ha i fokus når du både filmer og tar bilder. Dette kameraet har blitt brukt mye til filming pga av YouTube, men siden jeg går over til et vlogkamera istede, så har jeg ikke bruk for denne lenger.

Så dum som jeg er, så har jeg dessverre mistet esken til linsa, så om du ønsker å kjøpe så leverer jeg på døren:) Dette er da Sigma 30mm 1:1.4, og som jeg skrev lenger opp, det tar utrolig bra bilder og film!! Linsa er kun for Nikon. Jeg har satt en pris på 3000kr. Orginal pris ligger vel på rundt 4500kr. Men siden det har blitt brukt og det er litt slitasje på den ene siden, så tenker jeg at det er en grei pris. Hvis du ikke er enig, så kan vi selvfølgelig diskutere det!
Om du skulle lure på noe, så er det bare å ta kontakt! marthesophiehetty@outlook.com

  • 969 lesere

Likes

Comments

Herregud, jeg drømmer meg så bort akkurat nå. Nå som vinteren nærmer seg vil jeg egentlig bare reise bort til et varmere land. Og bli der for alltid.
Jeg blir helt reisesyk av å se på slike bilder, og så spontan som jeg er så bestilte jeg faktisk en tur for litt siden også, haha.

Jeg har allerede bestilt en tur til København, også vurderer jeg liten tur til London. Jeg er vel egentlig litt mer glad i storbyferie enn sydenferie, faktisk. Men nå som det blir kaldt ute hadde jeg absolutt ikke takket nei til flybillett til varmere strøk, haha. Men det er noe med det bylivet, alle lysene, handlegatene, sitte på cafè i en storby og våkne opp til liv i gatene når du er i en storby som jeg synes er så fantastisk. Jeg synes det blir litt for kjedelig å ligge på stranda, spise typisk "syden-mat" som lunsj og igjen bare gå ut å spise om kvelden. 
Hvis jeg skal sammenligne en ferie på Tenerife og en ferie i Egypt, som jeg ser på som sydenferie begge deler, så ville jeg helt klart valgt Egypt. Det er så mye mer å oppleve og se på. En typisk charterferie blir litt for kjedelig for min del, men helt klart deilige en gang i blant når du kun vil slappe av. Men som sagt, jeg er litt mer på det å oppleve og gjøre ting:)
Hit me up hvis du vil ta meg med på en tur asap!

Likes

Comments

Jeg kom til å tenke på dette innlegget for en god stund tilbake. Problemet var bare at jeg ikke hadde verken blogg eller et kamera, så jeg har ikke fått sjansen til å snakke ordentlig ut om dette. Det å droppe ut av skolen er noe som mange ungdommer har vurdert, og sikkert enda fler som har vært inne på tanken. Så, hvis du er en av de som vurderer det, får du nå vite hvordan det egentlig er.

For det å "Ta seg et fri-år" så fint som vi sier, eller rett frem og ærlig som jeg sier "Droppe ut av skolen", det er et ganske stort tema. Spesielt nå som denne fraværsgrensa er satt. Jeg droppet ut av 1.klasse VGS etter et halvt år på skolen, og jeg forklarte meg med grunnen at det var fordi jeg ville satse på YouTube. Noe som ikke var sant i det hele tatt. Selvfølgelig hadde jeg store planer om kanalen min når jeg droppet ut, men det gikk jo ikke, og flere skjønte etterhvert at det var jo ikke derfor. Jeg tror jeg var èn uke til sammen på skolen før jeg droppet ut, så håpet om at jeg skulle beste 1.klasse var borte uansett. Skolen har aldri vært noe for, og kommer aldri til å bli det heller. Jeg, personlig, har ikke noe tro på at skolen er veien til suksess her i livet, og det kan alle fint argumentere mot, men det er min mening. Og flere mennesker på denne jorda er et vandrende bevis på det.
Uansett, jeg hadde bestemt meg for at det å droppe ut var det riktige valget for meg, og tro det eller ei, men jeg hadde rett. Jeg ville for en gangs skyld bevise at jeg kunne ta et stort valg for meg selv. Min grunn for å droppe ut var ikke fordi jeg ikke ville stå opp om morgen eller fordi jeg bare var lei. Min grunn var fordi jeg slet utrolig mye psykisk, og skolen var i veien for min behandling. Og jeg setter faktisk min psykiske helse foran skolen. Jeg mener at du klarer deg ikke bra på skolen, hvis du ikke har en bra psykisk helse. Jeg ser ikke poenget i å dra på skolen når du ikke har det bra med deg selv. Og derfor droppet jeg ut.

​Som mange vet, så slet jeg mye med anoreksi og depresjon igjennom hele ungdomsskolen. Og hva fikk jeg ut av ungdomsskolen med psykiske lidelser? Ingenting. Når jeg sto i situasjonen igjen hvor jeg slet psykisk og skulle starte på skolen igjen, så visste jeg hva jeg måtte gjøre. Jeg trengte en pause for å ta vare på meg selv og sette meg selv foran alt. Og jeg fikk høre flere ganger “Du har ingenting å gjøre i hverdagen, du bare sitter hjemme og gjør ingenting”. Vel, når du er nødt til å droppe skolen for å jobbe med deg selv, så tenker jeg vel at man har jævlig mye å gjøre i hverdagen sin. Når du er 16 år og har en personlighetsforstyrrelse så skal jeg love deg at du har mer enn nok med deg selv å gjøre. Skole var ikke en prioritet for meg, og det er faktisk helt greit. Ingen skal komme her å fortelle meg at jeg gjorde et dumt valg eller at det jeg gjorde var feil. For det var det ikke. Jeg trengte en pause, og jeg har aldi hatt det så bra som nå.

Jeg oppfordrer på ingen måte å droppe ut av skolen, for jeg er tilbake på skolen nå og sliter med å komme inn i rutinene selvom jeg kun har skole to ganger i uka. Men det er sånne ting du må være klar for når du dropper ut. Du må ha viljestyrke og være forberedt på at du skal inn i rutinene igjen. Men jeg vil at alle skal forstå at det er ikke svakt eller feil å droppe ut fordi man trenger å behandle seg selv. Psyken skal foran alt. Du kommer ingen vei i livet uten en bra helse, og det kan ingen argumentere mot. 

  • 1228 lesere

Likes

Comments

Herregud, så deilig det er å komme tilbake til blogg-verden. Etter mye frem og tilbake i flere måneder (!!) har jeg endelig bestemt meg for å starte igjen. Er det noe jeg virkelig har savnet så er det å kunne nå ut til så mange mennesker med det som skjer i livet mitt. Jeg har alltid vært en person som liker å være offentlig og skille meg ut med det jeg skriver om, og endelig føler jeg meg motivert for å starte igjen. 
Mitt eneste problem akkurat nå er vel mitt kjære kamera som har mistet den tingen som holder batteriet på plass. Men jeg har sett på et nytt vlog kamera, nemlig fordi jeg vil kombinere blogg og YouTube. For som sikkert mange vet, så er hverdagen min en smule annerledes enn ordan mange andre sin er, så jeg tenker at det ville vært gøy å skrive og filme det som skjer.
Jeg vet at jeg har sagt flere ganger at "Nå skal jeg starte for fult!!" osv. Men som jeg skrev litt lenger opp, så har kameraet mitt valgt å ta kvelden, så YouTube ble et lite problem. Men jeg får bruke iPhone kamera så lenge, og håper at jeg får kjøpt det kameraet som jeg sikler på til 5000kr. Ikke vet jeg hvor de pengene skal komme fra, men det finner jeg ut.
Wii, endelig tilbake!

  • 1218 lesere

Likes

Comments