Header

Jeg vil bli god til..

.. å la meg selv hvile og slappe av
.. å ta hang ups (er på vei!)
.. å lage mat og bake kaker
.. å like det jeg studerer
.. å snakke om følelser
.. å skrive
.. å forstå alt det kjedelige voksenlivet innebærer
.. å tegne
.. å ta livet som det faller seg
.. å tro på meg selv
.. å finne på noe skikkelig gøy med vennene mine
.. å sminke meg
.. å se på film uten å fikle med mobilen
.. å være verdens beste tante

Dette innlegget er en del av en bloggutfordring jeg er med på, og denne ukens tema var "jeg vil bli god på". De andre som er med i utfordringen er Anniken - Benedicte - Ester Maria - Inger - Julie Eilén - Lisa - Renate - Sunniva - Tine Katrine

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Nytt år, nye muligheter. Ny måned, nye muligheter. Ny uke, nye muligheter. Ny dag, nye muligheter.

Tenk at hver eneste dag er en ny start. Hver eneste morgen kan du våkne opp med blanke ark og tenke at "i dag er dagen der jeg virkelig skal utrette noe". Noen ganger lykkes du. Alle punktene på to do-lista blir krysset ut, og alle gjøremålene i kalenderen blir markert som "ferdig". Du jobber flittig i åtte timer før du drar på spinning. Du spiser salat til lunsj og grønnsakssuppe til middag. Du går over 10 000 skritt. Du spiser grønnsaker og dip i stedet for smågodt. Du får A på den oppgaven du har strevet så hardt med. Du rekker til og med å være litt sosial før du leser en bok på senga. Du er blid. Du klager ikke. Ingen bekymringer.

Andre ganger mislykkes du. Du raser ikke nedover to do-listen. Du får gjort én av ti ting du har planlagt for dagen. Kanskje er det sol ute, men du vil bare være inne og se på Netflix og spise godteri. Du har planlagt å spise noe sunt som du skal lage fra bunnen av, men ender opp med å kjøpe en Grandiosa til 25 kroner. Og spise hele. Alene. Du orker ikke å jobbe. Du orker ikke å trene. Du vil ikke snakke med noen. Det eneste du vil er å ha en time out, ligge på sofaen hele dagen og slappe av. Du er sliten. Livet suger. Og det er helt greit, for noen ganger føles ikke alt som en dans på roser. Da er det godt å vite at i morgen kan du prøve igjen.

I morgen kan du starte med blanke ark.

Dette innlegget er en del av en bloggutfordring jeg er med på, og denne ukens tema var "blanke ark". De andre som er med i utfordringen er Anniken - Benedicte - Ester Maria - Inger - Julie Eilén - Lisa - Renate - Sunniva - Tine Katrine

Likes

Comments

Ting jeg gjør denne påsken: går tur, tilbringer tid med nevøen min, sover, hører på Påskelabyrinten på NRK P1, spiser godteri, snakker med pappa om alt og ingenting, slapper av, hilser på gode venner, ser på Skam, bestemmer meg for hvilke fag jeg vil ha neste år, løper, spiser god mat, leser krim (nå: Kaninjegeren av Lars Kepler), hører på musikk, er på IKEA, ser påskekrim på NRK, kjenner på vårfølelsen, lever livet. Håper dere gjør omtrent det samme. God påske!

Likes

Comments

For ganske nøyaktig tre uker siden kom jeg hjem fra en romantisk langhelg i Budapest! Kjæresten min og jeg bestilte turen før jul, og den eneste grunnen til at vi endte opp der var prisen. Det er billig å dra, bo og leve. Perfekt for to fattige studenter! Vi hadde ingen anelse om hva vi dro til. Var det fint der? Mye å gjøre? God mat? Vi ante ikke!

Men for en by, dere! Uansett hvilken vei du gikk, var det høye og flotte bygninger rundt deg. Som byggstudent er det vanskelig å si hvilken bygning som var den mest imponerende, men jeg må nok holde en knapp på Parlamentet. Og selvfølgelig Buda Castle, spesielt om kvelden da lysene ble tent. Åh, det var så utrolig fint der.

Bortsett fra å se oss rundt i den fine byen, ble det også tid til shopping, en tur på spa og mange drinker. Vi kjørte på med en klassisk svensk massasje etter to-tre lange dager med vandring, og det var nesten turens høydepunkt. Det var så deilig! Det er faktisk verdt å dra tilbake bare for å få massasje.. Og for å ta noen drinker. Og spise. Mm, for en helg!

Vi sees garantert igjen, Budapest!

♥︎ Har du vært i Budapest? Hvilken by er din favorittby?

Likes

Comments

Noen ganger må man bare legge stress og mas til side, pakke seg inn i et stort skjerf og gå ut. La tankene fly og beina gå. Pulsen stiger og kinnene blir røde. Ingen bekymringer, bortsett fra at man helst vil komme hjem før det blir for mørkt og helgen plutselig er over. Det gjorde jeg i kveld, og det var så utrolig godt.

Søndag er både en fin og trist dag. Enda en uke er over og i morgen er det mandag igjen. Ny uke, nye muligheter, eller hva? Jeg vet ikke helt, jeg, men jeg skal hvert fall prøve å gjøre neste uke til en bra uke selv om jeg allerede har altfor mye å gjøre. Snart er det heldigvis helg igjen.

Likes

Comments

De siste ukene har det blitt litt for mye skolearbeid for min del, og jeg har vært (eller.. jeg er) langt nede i kjelleren. Det er vanskelig å finne motivasjon til å gjøre ferdig alt av innleveringer og prosjekter, og det hjelper ikke akkurat så mye når Instagram og Snapchat fylles opp av vinterferiebilder.. Jeg overdriver ikke når jeg sier at alt annet virker mer spennende enn å sitte på skolen og jobbe for tiden. Absolutt alt!

Så forrige helg tok jeg frem varme klær og skiutstyr og dro til Oppdal for en aldri så liten vinterferie! Den varte kanskje bare i to dager, men de to dagene trengte jeg virkelig. Det var så deilig å suse ned slalåmbakkene og kjenne at solen varmet litt i kinnene! Åh, jeg skulle ønske jeg kunne være i bakken hver eneste dag.. Håper det ikke blir så lenge til neste gang!

♥︎ Har du vinterferie? Hva gjør du når du trenger å koble litt av fra skole/jobb?

Likes

Comments

Tradisjonen tro skal vi feire våre flotte mødre den andre søndagen i februar, og 2017 ble intet unntak. Facebook fylles opp av døtre som skriver lange statuser om hvor mye mødrene betyr for dem, og på Instagram legger sønner ut bilder av seg selv og "mutter'n" på skitur. Butikker og aviser har vært fulle av reklame i flere uker, hvor de har vist frem alt du kan kjøpe til moren din på morsdagen. I barnehagen og på skolen lages det gaver og kort til mamma. Kanskje vi burde lære oss å bake sånn at mamma kan våkne til nystekte rundstykker på morsdagen? Det er liksom ikke måte på hvor glade vi skal være i mammaen vår denne ene dagen i året.

Men hva med alle barna som ikke har noen mamma? Hvem skal Trine, som ikke har noen mamma, skrive kort til når alle lager tegninger til moren sin i barnehagen? Én ting er at man selv, enten man er stor eller liten, velger å gi noe ekstra til moren sin denne dagen, men hva med alle de som ikke har noen mor å gi noe til? Hvorfor er det så stort fokus på at man absolutt gjøre noe fantastisk på denne dagen?

Jeg vet hvor vondt det kan føles å lage et morsdagskort til tanta si fordi man ikke har noen andre å gi det til. Jeg vet hvor trist det kan føles å se at alle legger ut bilder sammen med mammaen sin når de eneste bildene man har av sin egen mamma er 15 år gamle. Jeg vet hvor tung denne søndagen i februar kan føles om man ikke har en mamma, men jeg vet også hvor lite spesiell denne dagen kan føles. Hvor utrolig vanlig den faktisk er.

Hvorfor kan vi ikke være glade i mødrene og fedrene våre hver eneste dag? Det er jo det vi burde, enten de er her med oss eller ikke! Det er ikke sånn at jeg feirer pappa noe spesielt på farsdagen. Jeg gratulerer og sier at jeg er glad i han, men noe mer får han faktisk ikke. Han er pappaen min hver eneste dag, og jeg setter pris på han året rundt. Det synes jeg vi burde gjøre for mødrene våre også. Hver eneste dag.

♥︎ Håper uansett alle hadde en fin søndag sammen med noen de er glad i. Og en fin mandag.

Likes

Comments

Nok en gang har jeg opprettet en ny blogg, men denne gangen har jeg faktisk troa på at bloggen skal overleve i mer enn én uke. Jeg har så lyst til å ha et sted å utfolde meg, og da er blogg en fantastisk ting å ha! Her kan man jo legge ut alt fra youtubeklipp av søte hunder til dype tanker om meningen med livet, og det er akkurat det jeg trenger.

Men hvem er jeg?

Jeg heter Mari, er 22 år og studerer i Trondheim! Her bor jeg sammen med kjæresten min, og trives utrolig godt med det. Studiene tar store deler av dagen min, men heldigvis klarer jeg å ta meg litt pauser også. Da liker jeg å trene (både løping og styrke, drømmen akkurat nå er å gjennomføre halvmaraton i september!), lese bøker, høre på musikk, chille på sofaen og finne på ting med gode venner! Jeg er også veldig glad i å reise og oppleve nye ting, men med studentbudsjett er det begrenset hvor mye man kan farte rundt omkring..

De siste ukene har kjæresten min og jeg prøvd oss på et nytt og bedre liv (hallo januar!) med sunn mat og bra trening. Vi prøver ut litt forskjellige middagsretter, så jeg kommer sikkert til å legge ut oppskrifter og middagstips hvis vi finner noe som er ekstra godt! Ellers kommer jeg nok til å skrive en del om hva jeg går og tenker på, hva slags musikk jeg hører på, hvilke bøker jeg har lest i det siste og sånne ting.

Håper du vil fortsette å lese bloggen min!

Likes

Comments

Jeg har første eksamen om en uke. Det gjør nesten litt vondt å skrive det. En uke, liksom?! Denne høsten har gått så altfor fort, og nok en gang sitter jeg her og leser som bare det for å bli ferdig med pensum i alle fag før eksamenstiden settes i gang. Én uke..

På fredag la jeg allikevel fra meg alt av skolearbeid i Trondheim og fløy ned til Østlandet. Det var så utrolig godt å sette seg på det flyet og bare reise av gårde! Jeg elsker følelsen av å kunne si til meg selv at "nå skal jeg ha fri!". Helgen ble kjempefin, og jeg fikk virkelig ladet opp til siste innspurt før jul med god mat, kaker, godteri og brus!

Nei, er det nok prokrastinering..

Likes

Comments

Jeg har så lyst til å skrive noe. Skrive for å slippe alle tankene mine løs. Skrive for å sette ord på følelsene jeg går og bærer på. Skrive for å oppnå en slags terapi for meg selv. Skrive for å rømme litt vekk fra hverdagen. Skrive for å slappe av. Skrive for å puste ut.

Jeg føler meg tom. Jeg klarer ikke å skrive noe.

I hodet mitt er det fullstendig kaos. Det er så mye som skjer på en gang. Det er lettere å ramse opp hva jeg ikke tenker på enn hva jeg faktisk tenker på. Jeg blir sliten bare av å tenke på hvor mye jeg tenker på. Samtidig er det en stemme i hodet mitt som sier at det uansett bare er én ting som er viktig nå. Jeg kan egentlig bare glemme alt annet. Jeg har lyst til å sette meg på første fly hjem, men det kan jeg jo ikke. Det har nesten aldri vært viktigere at jeg fokuserer på skolen enn nå. Jeg må klare dette. Jeg skal klare dette. Men akkurat nå er absolutt alt fokuset mitt et helt annet sted, langt vekk fra lesesalen.

Jeg er så lei.​
Allikevel prøver jeg å tenke at det tross alt ikke er meg det er synd på. Jeg har ingen grunn til å klage. Jeg har ingen grunn til å ha lyst til å gi opp. Det er ikke synd på meg, men jeg ville ikke akkurat vært misunnelig på livet mitt heller. Jeg unner ingen alle disse tankene og følelsene. Redselen. Hjelpeløsheten. Frykten for at juleferien ikke blir som den skal. Følelsen av ikke å vite alt. Følelsen av å være for langt unna.

Kan ikke alt bare bli bra?

Hver kveld legger jeg meg med et håp om at morgendagen skal bli bedre. At alt kommer til å ordne seg. At ting går bra. At jeg kan dra hjem til jul med et smil om munnen. Og jeg kan nok det. Jeg skal det! Jeg må bare komme meg gjennom dette først. Kjempe litt til.

Høsten er fin, men trist, og i år er jeg også litt trist i november.

Likes

Comments