De spør meg alltid - hvor går veien videre da?

Kanskje innom hodet mitt og gjennom kroppen. Helt ut til fingerspissene. Og så tilbake. Kanskje jeg blir værende der en stund. Slik som jeg pleier. Ikke frivillig selvfølgelig, men bom fast. Eller så forsvinner jeg i noen bøker. De store drømmene som er som er satt på vent helt baki der. I hodet mitt altså. Jeg treffer kanskje på noen andre. Ubevisstheten pleier å si hei. Som i «hei hvor har du tenkt deg. Det vet du vel ikke for du vet ikke hva som er virkelig. Er jeg virkelig?» noen ganger treffer jeg på de gode tankene også, de sier hei, gjør meg litt lettere. De vonde bare stirrer, som om jeg har gjort noe dumt. Overbeviser meg om at jeg har gjort noe dumt. Jeg har gjort noe dumt. Men det er vel ubevisstheten som plager meg mest. Jeg vet ikke helt hvor jeg har han. Og så skal jeg prøve å sove. De onde tankene liker seg i mørket, det er der de trives best. Jeg klandrer de ikke. Med en av de på hver side som holder øynene mine åpne, mens resten skriker så høyt de bare kan. Til slutt tør ikke de gode tankene å si hei lengre. Noen ganger kan det ta flere uker. Så veien min går vel bare rundt i hodet mitt - Prøver å finne stien ut.

Men jeg klarer aldri å finne et godt svar.



Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

noen ganger virker det sikker ikke som om jeg bryr meg. om deg. om dere. om samtalen vi er midt opp i. men jeg er tom. jeg svarer på viktige setninger med enkle ord som «ja» og «mhm». ikke fordi jeg ikke bryr meg, men det er alt jeg klarer. alt jeg klarer å få ut i det kroppen og hodet mitt kjennes ut som om det er et helt annet sted. en av mine største frykter, noe jeg frykter like mye som mørket. eller edderkopper. det er at andre skal tro at jeg ikke bryr meg. ordene er der, og så er de ikke lenger. og så prøver jeg å snakke ut 

i det angsten bare

hei du,

ikke i dag.


Likes

Comments

Når jeg bladde gjennom snapchat storyene på telefonen min for noen kvelder siden, så jeg at Zendaya så på denne dokumentaren, og allerede fra et bilde tenkte jeg at denne dokumentaren var verdt å se. Så for to dager siden satt jeg meg ned å startet på første episoden. Egentlig er jeg ganske tom for ord, men jeg bobler av sinne og frustrasjon, og noe må jeg klare å få ut.

Jeg har aldri følt sinne på denne måten før, sånn på ordentlig. Og jeg vet ikke hvorfor det var akkurat denne historien som skulle få det frem i meg. Når jeg først satt meg ned for å starte på dette innlegget så tenke jeg "Nei, det er teit av meg å skrive om noe jeg har sett på en dokumentar, noe som er så fjernt. Så langt borte" Men sannheten er jo at det er virkeligheten. Det er et stort problem et sted i denne absurde verdenen vi bor i. Det er et problem, og om det så må alle mennesker i verden til, så er det et problem som må løses.

For det er skummelt hva makt kan gjøre med mennesker.

Jeg føler meg håpløs. Det første jeg tenkte etter at jeg så siste episoden i går, det var at jeg ville hjelpe. Jeg vil så gjerne hjelpe. Kjempe for de tingene vi ser i denne dokumentaren. Kjempe for Kalief, moren og familien hans. Og kjempe for andre i samme situasjon. Men jeg føler meg så hjepesløs, for hva er det jeg noensinne kan gjøre som kan hjelpe?

Det er derfor jeg deler denne med dere.

NETFLIX: FENGSELET | HISTORIEN OM KALIEF BROWDER

"Denne serien tar for seg den tragiske historien om Kalif Browder, en tenåring fra Bronx som tilbragte tre fryktelige år i fengsel uten å være dømt for noe forbrytelse."

Jeg håper hvertfall en av dere som leser dette har lyst å se denne dokumentaren. Jeg er et vrak når det kommer til følelser og hvordan håndtere de, så det kan godt hende at vi reagerer på helt forskjellige måter. Men akkurat denne dokumentaren traff meg skikkelig. Jeg håper hele verden får sett den.



Likes

Comments

Og så forsvant hun fra bloggen igjen!

Det er mye som har skjedd i det siste, og jeg følte jeg var nødt til å ta meg en pause igjen. Jeg finner ikke den samme gleden i blogging som jeg gjorde før - det har blitt noe helt annet nå, og plutselig var alt fokuset mitt på å perfeksjonere bildene og tekstene til hva jeg trodde dere ville se og lese. Jeg husker når jeg startet å blogge. Jeg stod timesvis nede på rommet mitt og byttet klær for å ta antrekksbilder i kroken på soverommet mitt. Den samme kroken, med hvit bakgrunn. Jeg tenkte ikke på at det var samme bakgrunn på alle bildene eller at lyset kom til å være litt dårlig. Jeg ville bare ta bilder og vise antrekkene mine, fordi jeg syns det var gøy.

Og så begynte jeg å skrive om kaoset inni meg. Angsten og depresjonen, vet dere. Og det har hjulpet meg, tro meg. Jeg hadde aldri vært hvor jeg er i dag om det ikke hadde vært for denne bloggen. Den er en stor del av meg, og jeg er så vanvittig glad for at jeg fant min hjelp ved å skrive ned tankene mine, å dele de med dere. Og alle de fine tilbakemeldingene og ordene deres er mer enn jeg noen gang kunne bedt om. For første gang følte jeg meg flink til noe. Og jeg skrev og skrev. Flere sider, hundrevis av blogginnlegg. Men så forsvant den gleden litt den også. Ikke misforstå meg, jeg elsker å skrive og jeg kommer aldri til å slutte med det. Men jeg må passe på at jeg skriver for meg selv, først og fremst. For at det skal bli ekte.

For det blir litt sånn. Jeg noen fine måneder når jeg ikke gikk på skolen. Jeg har aldri følt meg så lett som jeg gjorde da, og jeg lærte mer om meg selv enn jeg noengang trodde jeg ville. For første gang trodde jeg virkelig at jeg kunne vise fingeren til angsten og si at det her; jo, det her klarte jeg. Men det er ikke sånn det fungerer, og jeg har lært at det er helt greit. Jeg har lært meg å leve med det - og jeg hadde det mye bedre. Men nå har jeg begynt på skolen igjen, og jeg mistet alt jeg har jobbet så hardt for. Jeg sluttet å trene, jeg orket ikke å være sosial og jeg sluttet med skrivingen. Egentlig alt jeg noensinne har funnet motivasjon og inspirasjon fra.


Skolen er grei - men det er så mange ting rundt det hele som gjør meg usikker på alt jeg gjør, og enda mer usikker på hvem jeg er. Jeg har aldri følt meg så ensom som de dagene jeg har sittet det klasserommet, og selv om jeg bare har hatt skole noen timer, tre dager i uken, så forsvant alt jeg har kjempet for. Det forsvant bit for bit, og plutselig var sengen det eneste stedet jeg ville være igjen.

Det er vanskelig å forklare hvorfor det ikke fungerer for meg, skole altså. Men det er ingen forklaring. Jeg kunne så gjerne ønske at jeg var en vanlig tenåringsjente som kunne gå på en vanlig videregående skole og ta den utdanningen jeg vil ha. Men livet har visst ikke tenkt å gi meg den muligheten, hvertfall ikke nå.

Dette innlegget ble en del lengre enn jeg trodde, men hei, det er første gang på lenge at jeg har skrevet et helt innlegg uten å tenke. Mer ekte blir det ikke.

Det jeg egentlig ville komme frem til i dette innlegget er at jeg ikke kommer til å starte med daglig blogging igjen, men jeg kommer til å skrive eller dele når jeg føler det er noe jeg vil få ut. Og mest for min egen del - slik jeg startet! Og så får jeg heller se hva som skjer videre.

Jeg har også tenkt å prøve meg litt på Youtube igjen! Jeg har allerede opplastet min første video; her, så hvis dere har lyst til å følge meg videre der hadde det vært kjempegøy <3

Likes

Comments

SUMMER CLEARANCE SALE HERE!

1. here / 2. here / 3. here / 4. here / 5. here / 6. here


Choies har et summer clearance salg nå, og det er masse fint å velge mellom! Jeg har funnet ut at jeg sparer ekstremt mye unødvendig pengebruk ved å handle på salg, ganske åpenbart, men likevel. Jeg elsker å kunne kjøpe litt mer, uten å bruke opp alt jeg har i lommeboken!

Jeg lurer faktisk på om jeg skal ta å bestille hjem den røde sateng kjolen - jeg har vært på jakt etter en lignende lenge, og denne var jo døds fin. Jeg er egentlig ingen kjole person, men det er alltid kjipt å aldri ha noe å gå med når noen har bursdag eller noe - og jeg skal jo feire min egen bursdag om ikke så lenge!

7. here / 8. here / 9. here / 10. here / 11. here / 12. here


Jeg kunne snakket om klær i evigheter, men jeg skal oppdatere dere litt på hverdags fronten også! Jeg kunne ønske jeg hadde masse spennende ting å fortelle dere, men dagene nå består egentlig bare av skole. Det er tungt å komme tilbake på skolen igjen selv om det bare er noen timer om dagen. Mesteparten av energien min forsvinner de timene, og jeg er egentlig bare sliten. Men jeg prøver å holde meg positiv og motivert! Jeg har faktisk langhelg, fra i dag av, så da skal jeg prøve å få forhåndsskrevet litt innlegg til dere sånn at dere får noen oppdateringer de dagene energien ikke er helt på plass.

Før jeg avslutter vil jeg bare si tusen takk for fine ord og tilbakemeldinger på innleggene mine og andre sosiale medier. Jeg vet jeg sier det mye, men jeg er så takknemlig. For at jeg får dele så mye med dere, og for at dere forstår. Det betyr masse. Jeg kunne ønske jeg fikk møtt dere alle sammen, gitt dere en stor klem og bare sagt takk.

Likes

Comments


Annerledes hverdag. Forandringer, tidspunkt. Skole. Jeg er ganske utslitt. Migrene, eller tensjonshodepine. Jeg vet ikke enda. Jeg fikset brillene mine i dag, nå passer de. En bok i hånden. Hodet verker, men det er fint med en pause. Det er nettopp det som er så fint med bøker. Å rømme fra denne verden til en annen innimellom. Innleggene jeg egentlig skulle skrevet for noen dager siden, de kommer. Jeg lover.

Heldigvis ga solen meg litt ny energi i dag.


Likes

Comments


Jeg skulle møte på skolen klokken ti. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs som jeg var den morgenen. Jeg tok på meg den nye hvite hettegenseren min og en hullete bukse. Det er de to plaggene jeg føler representerer meg selv best. Sminken lot jeg ligge. Jeg føler meg ikke bra med sminke lenger, så hvorfor bruke tid på det? Hendene knyttet sammen for å skjule at jeg skalv. Mamma var snill å kjøre meg. Lettet fordi jeg slapp å ta bussen.

Det var fortsatt en halvtime til jeg skulle møte opp, så jeg ble sluppet av i byn litt bortenfor skolen. For å bruke opp tiden vandret jeg rundt. Bak bygninger, gjennom store folkemengder. Jeg ble faktisk overrasket over hvor mange mennesker det var så tidlig en onsdags morgen. Turister. Det var fint å se byen våkne. Turister i alle hjørner, butikker som åpnet og et par trøtte nordmenn. Jeg gikk, gruet meg og ventet. Men for hvert skritt jeg tok kjente jeg kroppen ble litt lettere. Jeg visste det kom til å gå fint.



Jeg gikk frem til døren og stod utenfor en liten stund til. Jeg er en sånn person som syns det er like flaut å komme for tidlig som det er å komme for sent. Men jeg tok meg sammen og bestemte meg for å gå inn fem minutter før jeg skulle møte. Jeg ble mottatt av fremmede, men noe jeg fort merket var trygge mennesker. Noen kilo lettere. Jeg fikk hjelp til å finne frem til klasserommet vi skulle være i. Samtalene startet, og en time senere var vi ferdig. To nye fag, to nye lærebøker og en god del informasjon rikere.

Det gikk fint.

----

Jeg var innom skolen en tur på fredag også, for å ha en egen samtale med bare kontaktlæreren min. Vi snakket om litt forskjellig, og lærte litt om hverandre. Timeplanen min består av to fag - norsk og engelsk - og jeg er kjempefornøyd med tidene jeg har fått. Jeg er klar for å gi det en sjanse, selv om jeg fortsatt er litt redd for å være lettet og avslappet med en gang. Det gikk ikke like bra forrige gang. Men jeg er positiv, og klar over hvor heldig jeg er som har en sånn mulighet!

Som jeg pleier å si: Jeg oppfordrer ingen til å droppe utover videregående, men hvis det tar fra deg helsen din, så finnes det alternativer for alle. Du mister ikke fremtiden din, og du blir hvertfall ikke mindre verdt enn de som fullfører vanlig videregående. Jeg kunne ønske jeg hadde noen som fortalte meg det samme når jeg tok avgjørelsen om å slutte eller ikke. Det er andre muligheter, og mange som kan hjelpe. Helsen er viktigst!


Likes

Comments

Adlinks

Top here


Lace up jeans here / Blue high waist jeans here / Striped off shoulder top here


Jeg kan scrolle nedover nettbutikker i evigheter - spesielt når jeg trenger nye klær. Det er jo så masse fint! Jeg har vært en del i butikker også de siste dagene, og jeg har faktisk fått shoppet litt, men jeg syns det er så vanskelig når jeg ikke helt vet hvilken stil jeg egentlig har. Kan vise dere hva jeg har kjøpt senere!

En ting er sikkert, og det er at jeg har altfor lite "fine" klær i garderoben min. Hver gang jeg skal på fest eller i besøk bruker jeg alltid evigheter på å finne frem noe jeg kan gå med, og det ender som oftest opp med en svart bukse og singlet. Så nå de siste dagene har jeg vært på jakt etter noen fine overdeler og en svart bukse uten stretch (skrik ut hvis dere har peiling på hvor jeg kan få kjøpt en helt svart bukse med vanlig dongeri stoff! Jeg har lett over alt, men finner ingen steder..) men jeg føler ikke stilen min er så "fin"? "pyntet"? så jeg føler meg nesten ukomfortabel hver gang jeg tar på meg en penere topp enn de vanlige band tskjortene jeg vanligvis går med! Håpløst!


Orange off shoulder top here / Red off shoulder top here / Lace up long sleeve top here


Brownish Red V neck here / Gray V back here / V neck lace up here


Kanskje det er på tide å handle inn noen nye strikkegensere også, nå som vinteren nærmer seg. Jeg er tidenes frysepinne, så jeg går jo egentlig rundt i strikkegensere hele året, men jeg merker det er på tide med en oppdatering. Hele garderoben min er klar for å byttes ut egentlig. Men jeg blir altfor knyttet til klærne mine, så jeg klarer liksom ikke helt å gi slipp på de, haha. Jeg vet at jeg ikke er den eneste i den situasjonen, men det føles så håpløst hver gang jeg skal prøve å få orden på stativene mine. Jeg prøver å bli kvitt noe for hver gang jeg kjøper inn noe nytt, så noe gjør jeg hvertfall!

--------------------
Jeg har funnet ut at detaljer er nøkkelordet for stilen min. Stilen jeg ikke helt er sikker på enda, men jeg vet den er veldig basic, og da funker det alltid med noen fine detaljer. Enten det er en V back som på genseren over her, noen små detaljer på buksen eller smykker. Jeg elsker å kle meg laidback og komfortabel, men samtidig se presentabel ut når jeg går ut døren, så i motsetning til garderoben min så har hvertfall smykke samlingen min vokst litt! Jeg fikk et kjempefint armbånd til bursdagen, som jeg også tenkte å vise dere snart!



Denim boyfriend jacket here / Faux jacket here / Letter and heart pattern jacket here


GOD HELG! 

Likes

Comments


TO ME! 


Bestilte disse skoene fra hm for en liten stund siden og de kom i posten dagen før bursdagen min. En liten bursdagsgave fra meg til.. meg! Det må da være lov, haha. Jeg har sett etter noen nye sko lenge, som er litt finere enn joggeskoene jeg vandrer rundt i hver dag, og når jeg fant disse på hm sin nettside var jeg sikker på at det var de jeg ville ha. Ikke for pyntete, men fortsatt veldig fine å bruke til de fleste antrekk!

Jeg startet dagen tidlig i dag, for å ta en kjapp treningsøkt med mamma. Jeg er ikke noe særlig god på å stå opp tidlig så jeg sovnet med en gang jeg kom hjem igjen, men det var fortsatt tidlig når jeg våknet så jeg følte meg ikke så skyldig som jeg pleier å gjøre hvis jeg sovner om dagen, haha! Jeg har vært hos tannlegen i dag også, og aldri før har jeg hatt så tannlegeskrekk som jeg hadde før timen min i går. Men det gikk heldigvis veldig fint, og bedøvelsen er endelig på vei ut igjen. Nå kan jeg endelig senke skuldrene og slappe av resten av dagen. Ikke mer tannlegeskrekk. For nå hvertfall!

Ha en fin kveld videre ♥

Likes

Comments

YouTube
Marika Bentzen


Dagen min startet rolig. Jeg hadde satt vekkerklokken på 09.00 for å prøve å komme inn i døgnrytmen igjen før skolestart. Starter en kveld før, smart Marika. Ingen var våken enda. Stillheten kan være vond noen ganger, men der og da var den bare stille. Lot stillheten innta kroppen, med hodet mitt satt på pause. En fin morgen. Noen nye varslinger på telefonen. Gratulasjoner. Tusen takk. De andre våknet. Gratulerer med dagen. Klemmer. Gaver. Igjen, tusen takk.


Det er rart hvordan man kan våkne en dag og plutselig være et år eldre. Jeg føler meg ikke eldre, ser ikke eldre ut. Men nå er jeg 17, og et år nærmere voksenlivet. Jeg har et sånt hat elsk forhold til bursdager. Jeg liker ikke oppmerksomhet, men jeg liker ikke å ikke få oppmerksomhet heller. Haha, like håpløst som alt annet jeg noen gang har sagt. Det er vel det at jeg ikke liker at andre mennesker bruker tiden sin på meg. Men jeg setter stor pris på det. Så mange mennesker som faktisk tar seg tiden til å sende meg en melding eller ringe, det er nesten overveldende.

Men tenk litt på det da. Når noen sender deg en melding, eller vil være med deg. De kunne vært hvor som helst i verden, gjort akkurat det de ville, men de velger å bruke tiden sin sammen med deg. Kanskje det bare er en rask telefonsamtale, eller en melding, men du betyr noe. Og det syns jeg er så fint. Når et menneske bruker noe av det mest verdifulle vi har - tid - på deg. Hm.



TUSEN TAKK 


Jeg fikk velge middagen i går, og da ble det selvfølgelig taco! Meg og pappa avsluttet dagen med en liten photoshoot foran solnedgangen. Jeg hadde en kjempefin dag her hjemme, sammen med familien. Akkurat sånn jeg liker meg best. Det skal ikke mye til for å gjøre meg glad. Og takknemlig. For det er jeg, veldig takknemlig.

Tusen takk for alle gratulasjoner ♥

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments

- Omring deg med mennesker som gir deg noe. Man kan lære mye av andre, selv om de er annerledes enn deg selv. Kanskje de gir deg et nytt perspektiv på livet.


- Det er helt lov å være litt egoistisk innimellom når det kommer til viktige avgjørelser.

- Alltid si takk. Jeg har lært meg at for eksempel komplimenter betyr mye mer for meg selv når jeg bare sier takk, istedenfor å si det samme tilbake. Mennesker som er høflige blir fort mye mer interessante for meg enn mennesker som ikke er det.

- Vær snill mot mennesker som ikke er snill mot deg. Det er ofte de som trenger det mest. Kill them with kindness, kanskje den mest mainstreame quoten, men det er en sannhet i det.

- Lytt til menneskene rundt deg. Det skal så lite til, og det betyr så mye for personen du lytter til.

- Man må jobbe hardt for å komme dit man ønsker, og hardt arbeid tar tid. Men sett pris på det. Hvor kjedelig hadde ikke mennesker vært hvis vi fikk alt servert på et gullfat?


HAPPY BIRTHDAY TO.. ME! 


- Livet ditt er ikke over hvis du dropper ut av videregående. Jeg oppfordrer ikke til det, men hvis det kommer til et punkt hvor du må ta den avgjørelsen for deg selv, så er det ikke verdens undergang. Alle ga meg inntrykk av at det enten var å fullføre videregående eller ikke ha en fremtid. Det fins alternativer.

- Bøker kan forandre livet ditt.

- Ikke vent på lykken, men velg å ha det bra. Det er utrolig hva man klarer dersom man går inn for det. Begynn med å velge bort tingene og menneskene som har en negativ innvirkning i livet ditt.

- Det er dritkult med mennesker som er seg selv. De som sier meningene sine uten å være redd for hva andre tenker, de som velger bort en fest for å lese ferdig en bok, eller de som synger av full hals på konserter selv om de vet at de egentlig ikke er noen sanger. Mennesker som tør å bryte mønsteret. Mennesker som ikke er så A4. Jeg lever for de menneskene.

- Gjør ting alene. Det er gir selvtilliten et skikkelig boost.

- Musikk gjør underverker.

- Uten helsen har du ingenting. Det var det noen som fortalte meg for ikke så lenge siden, og det var første gangen jeg virkelig følte meg forstått.

- Det er lov å drømme stort. Uansett hva du drømmer om å gjøre i livet, selv hvor urealistisk det kan høres ut for mange, aldri gi opp de drømmene.

- Det er forskjell på å være ensom og å være alene. Jeg elsker å være alene, men hater å føle meg ensom.

- "Jeg er mer enn det"

- Lev litt. Kom deg ut av komfortsonen. Det trenger ikke å være noe store greier, møt noen nye mennesker, gi et kompliment til en fremmed, dans blant andre mennesker, ta telefonen når noen ringer - det kan være så mye.



Likes

Comments


God morgen! Hvordan har dere det? Jeg har ikke sovet et eneste sekund i natt, og det er så utrolig bittert, men jeg skal prøve å gjøre denne mandagen bra allikevel. Trodde faktisk det var søndag frem til jeg så at det ikke var det som stod i høyre hjørnet av skjermen - jaja! Det betyr vel at jeg har bursdag i morgen da, på tirsdag. Tenk at jeg blir 17 allerede! Føler de siste årene har gått så fort, og jeg vet ikke helt hva jeg syns om det. Jeg tror jeg gleder meg mest til å bli 20, for da har jeg lappen og forhåpentligvis min egen leilighet. Jeg gleder meg til å bare kjøre rundt i timesvis med roadtrip spillelisten min på fullt og åpne vinduer. Ha min egen nøkkel til mitt eget sted. ah.


WEARING: 
Top: Levi's 
Jeans: H&M


Jeg gikk med denne t-skjorten på senteret for en liten stund siden, og fant raskt ut at jeg ikke var den eneste som hadde ideen om å ta på meg Levi's t-skjorten den dagen! Uansett hvilken vei jeg snudde meg så jeg en som hadde den på seg. Følte meg ganske mainstream der og da, men alle er vel det innimellom også? Jeg elsker hvertfall dette antrekket. Jeg liker det best når det er komfortabelt og basic, ingenting nytt!

I dag skal jeg hvertfall få til en treningsøkt, enten her eller på treningssenteret, og så får jeg se hva resten av dagen bringer. Jeg lurer på om jeg skal ta meg en tur bort på senteret, det er plutselig så mye som mangler i skapet mitt. Gensere og noen nye svarte bukser står på listen, så jeg får se om jeg finner noe enten i dag eller i hvertfall denne uken! Jeg er fortsatt veldig glad i den "nye klær til skolestart" tradisjonen, haha. Lommeboken får svi, men det er greit noen ganger tenker jeg!

Likes

Comments


Jeg stresser så fælt om dagen og plutselig har det dukket opp ti nye kviser i fjeset mitt. Satt å lurte på om jeg skulle redigere de vekk, men så kom jeg på at jeg deler alt av tanker og kaos med dere, og da virket det så unaturlig hvis jeg skulle redigere vekk noe av det mest naturlige med meg. Med mennesker egentlig. Det er fint å være tilbake på bloggen, jeg har savnet å skrive til dere, savnet å skrive for meg selv. Selv om det bare er om de ti nye vennene i fjeset mitt, eller andre ting som egentlig ikke er så veldig interessant.

Jeg stod opp litt tidligere i dag for å ta litt bilder, og så visste jeg at jeg var alene hjemme når jeg våknet og da pleier jeg alltid å stå opp tidligere slik at jeg kan spille favorittmusikken min på høyttalerne uten å være i veien for noen. Uansett hvor glad jeg er i menneskene rundt meg så elsker jeg å være alene innimellom. Med høy musikk, dansende rundt i hele huset.

♦ ♦ ♦

I går kveld var jeg borte hos vio en tur. Hun drar til Spania om ikke så lenge på utveksling, så hun hadde en liten avskjedsfest for å si hade til alle sammen før hun reiser. Jeg bestemte meg egentlig for å ikke dra i går, siden jeg følte jeg ville være dårlig selskap slik jeg er nå, men hun klarte å overtale meg til å komme allikevel - og det er jeg veldig glad for!

Vi hadde noen fine samtaler, spiste god mat og så en komedie. Kvelden gikk veldig fort syns jeg, men det er vel sånn det er når man koser seg? Jeg får heldigvis sett henne igjen før hun drar!



HA EN FIN SØNDAG!

Likes

Comments


Kvelden i går startet på Big horn før vi dro videre til en bar på bryggen hvor noen av de andre tok seg en øl, mens jeg nøt livemusikken som ble spilt. Jeg kunne sittet i timesvis å hørt på folk spille musikk live, det er noe fint ved det. Så sårt men ekte på samme tid. Sangene de spiller har jo sin historie, så jeg lurer noen ganger på hvor mye av historien i sangene som stemmer med historien til de som spiller. Og nå vet jeg ikke om jeg gir mening lenger, haha. Etter en liten stund med livemusikk og god stemning dro vi videre til Kurt Nilsen konserten! Vi dro bort bare litt før han skulle komme på scenen for å unngå mest mulig regn og kulde før konserten begynte, men det ble fort glemt.



Lukten av alkohol og røyk over alt. Mennesker i hvert eneste hjørne. Noen nyter musikken, andre har lange samtaler om alt og ingenting, mens noen såvidt klarer å stå oppreist. Jeg har ikke noe i mot det, de får leve sitt eget liv, mens jeg lever mitt. Her og nå, med verdens beste live musikk foran meg. Jeg lurer på hvordan alle disse menneskene skal komme seg hjem i kveld. Kanskje noen fortsetter ute på byen, noen går hjem sammen, og et par går hjem alene. Og så lurer jeg på hvordan menneskene rundt meg hadde vært uten all alkoholen. Hadde de fortsatt vært så tøff? Jeg må slutte å være så nysgjerrig. Men mennesker fascinerer meg.

Gåsehud over hele kroppen, favoritt sangene mine live, familie og bestevenninnen ved siden av meg. Takk for en fin kveld.


Likes

Comments


Alene men ensom, eller ensom men alene. For det er jo forskjell på de ordene. Jeg klarer ikke helt å finne min plass. Er jeg tilstede, eller bare er jeg. De siste ukene har vært tunge. Jeg har mistet bakkekontakten. Jeg har mistet meg selv. Men egentlig så har jeg aldri funnet meg selv heller, så det er greit. Men så er det plutselig ikke greit, for jeg vet ikke hvordan jeg skal få beina til å treffe bakken igjen. Jeg vet ikke hvem som bærer de beina. Jeg vet ikke hvem jeg er.

Jeg har så lyst å snakke om depresjoner og kunst og bøker og kjærlighetssorg og tankekaos og angst og glede og hvordan kropp bare er kropp.

Men hvordan skal jeg snakke om noe, fortelle dere om noe som jeg ikke kan fortelle. Noe jeg ikke klarer å sette ord på fordi hodet mitt er ett sted den ene dagen og et annet den neste. Noe som river meg i biter, som om jeg skulle vært et jævla puslespill. Kanskje jeg bør snakke om alle dere som har et annet syn på meg nå fordi jeg skrev et banneord. Et ord jeg forresten bruker for å vise hvor sterkt jeg føler. For jeg ble fortalt det en gang. "Jeg trodde ikke du var en sånn jente". Vel, kanskje jeg er det.

Jeg lurer noen ganger på om jeg prøver for hardt. Om jeg prøver så hardt å ha det bra, at det ikke går for meg. Om jeg prøver for hardt å skrive denne teksten til dere, når jeg egentlig burde ha skrevet den for meg selv.


Jeg begynner på skolen om noen dager. Kroppen vrenger seg av tanken, men jeg vet jeg er heldig. Jeg har fått romnummer, navnet på klassen min, tid og sted. Men jeg vet ikke hvem som kommer til å møte opp. Om det er glade Marika med skinnjakken som vet at hun kan klare det meste i verden om hun bare er innstilt på det. Eller om det er Marika med angsten som som kvepper hver gang noen snakker, eller må holde hendene sammen for å skjule at hun skjelver så mye. Marika som har mistet bakkekontakten, eller hun som tør å utrykke meningene sine, fordi hun er mer enn det. Det er skummelt, å ikke vite. Det er skummelt å ikke kjenne meg selv.

Hver minste detalj må planlegges i hodet mitt. Om jeg skal gå med de ringene, hvem kommer til å like meg med ringer, og hvem kommer ikke til å like meg med ringer? Og, hvem vil jeg skal like meg? Ringer eller ikke? Hvem skal jeg skrive dette blogginnlegget til? Meg selv, de voksne som leser, eller de på min alder? For hvis jeg skal skrive det for voksne, så må jeg passe på språket, og ikke skrive noe som er for tabu for voksne mennesker å snakke om. Men hvis jeg skal skrive til de på min alder, må jeg være sikker på at de forstår. At det jeg skriver gir mening, at jeg ikke bare høres rar og kjedelig ut. Og så må jeg passe på hva jeg tror det er bra og ikke bra for mamma og pappa å høre. Og hva vennene mine vet og ikke vet. Og så har vi meg selv. Nei, jeg jeg er ikke så viktig.

Regndråpene på vinduet, vinden som svinger trærne fra side til side, og de grå skyene. Det er vanskelig å se hvilken vei de skal. Et lite kaos, akkurat som meg selv.


Likes

Comments

Etter mye tenking har jeg bestemt meg for å ta en pause fra bloggingen. Om det blir en uke eller noen måneder det vet jeg ikke, men kjenner jeg meg rett så blir det forhåpentligvis ikke så altfor lenge! Jeg oppdaterer masse på Instagram, så følg meg heller der for daglige oppdateringer!

@marikabentzen & @moremarika

Likes

Comments

I går startet jeg dagen med en lang tur på gullbotn sammen med mamma og pappa. Turen var ganske tung, men guuud så fint det var! Bare se på bildet over her, er rart at noe kan være så fint. Og i Norge i tillegg. Vi bor i et fint land <3

Til tross for at ryggen og beina verket som bare det når jeg kom hjem igjen, bestemte meg og Lene oss for å treffes i Åsane og bare utforske litt. Et lite eventyr! Solen skinte jo i går også, så det var utrolig fint å bare vandre rundt over alt.

Senere på kvelden traff vi noen flere folk og hadde en koselig kveld! Noe av det beste jeg vet er sånne sene sommerkvelder hvor vi bare gjør alt og ingenting. Håper det blir flere av de før sommeren er over <3

Ha en fin uke!

Likes

Comments


Først og fremst må jeg begynne med å si TUSEN takk for alle fine tilbakemeldinger på tatoveringen og innlegget jeg skrev om den. At en så liten ting på kroppen min kan bety så mye for meg er rart, men det er fint å føle at jeg endelig begynner å finne ut av hvem jeg er. Meldingene og ordene deres betyr så masse for lille meg, og jeg er så heldig som får lov til å dele livet mitt med dere, selv om det er noe jeg velger selv. Det er noe jeg aldri ville levd uten. Takk.


Solen var bare innom i to dager denne uken, men jeg fikk utnyttet den best mulig på hytten før den forsvant igjen. Mitt lille fristed. Tanken var egentlig å dra på stranden på torsdag, men det gikk ikke etter planen, og tankene kom som en bølge over meg. Så da var det bare å pakke sekken og ta turen ut på hytten. En badedrakt, bok og ingen bekymringer på et av de fineste stedene jeg vet om.

Vi kom hjem tidligere i dag, og jeg har bare unnagjort litt blogging, lest litt og slappet av. Jeg farget brynene i sted også, og tenkte jeg skulle ta å fikse neglene senere. Små ting som alltid hjelper når man ikke føler seg så fresh, haha. Bare en dusj etter tre dager på hytten hjalp jo masse! Jeg har faktisk ikke brukt sminke på evigheter, ikke en gang i syden når vi skulle ut om kvelden, og jeg føler meg bedre enn noensinne. Nesten sånn at jeg føler meg mindre pen med sminke, og det tror jeg må være en av de diggeste følelsene i verden. Å ikke trenge å stresse med "å gjøre meg klar" hver gang jeg skal ut døren. Jeg føler meg bra, og jeg er klar for å bruke resten av denne sommeren på best mulig måte før det er tilbake på skolen om ikke så lenge. Jeg grugleder meg, men jeg er klar for å prøve igjen :-)


Dere må ha en GOD helg videre! Vi snakkes!

Likes

Comments


sett på 720px for best kvalitet 


Jeg satte sammen en liten video med de klippene jeg fikk filmet når vi var i tyrkia! Hadde egentlig ikke planer om å filme, men siden jeg fikk meg iphone 7 (som har mye bedre kamera kvalitet enn femmeren jeg hadde), før vi reiste, så tenkte jeg å teste ut hvordan det var å filme med den. Det ble jo mer filming enn det hadde blitt hvis jeg måtte ha dratt med meg kameraet hele tiden, så annet enn at kvaliteten kanskje er litt dårligere enn vanlig så er det ikke noe annerledes. Eller kanskje at jeg ser litt mer komfortabel ut, haha. Er ikke bare bare å gå rundt å skulle filme seg selv med et stort kamera foran fjeset, så telefonen gjorde det i hvertfall noen hakk lettere.

Jeg har planer om et par videoer fremover som jeg vil filme, og så holder jeg allerede på å redigere en ny vlog til dere fra de tre siste dagene. Jeg er virkelig ikke noe vlogg ekspert, men jeg syns det er utrolig gøy å se tilbake på, uansett hvor gale det er, haha! Men det blir vel bedre det også :-) Vi snakkes senere!

Likes

Comments

Betydningen av min første tatovering, "jeg er mer enn det"


DRITTEN I MIDTEN, skrevet 20. mai 2016

Marika Bentzen (16) gikk fra å være en selvsikker jente med store drømmer, til å miste seg selv helt.

Bergen, oktober 2014. Marika åpner seg opp og skriver om angsten på bloggen for aller første gang. For første gang er hun åpen og ærlig om forandringene i livet. Til og med mor og far skal få vite nå.

Det er midt på natten. Marika sitter å skriver sin ufiltrerte sannhet fra pikerommet. Hun har truffet bunnen. Aldri før har hun vært så lagt nede og så redd.

Hun vil at folk skal vite hvorfor hun ikke er på skolen. Hvorfor hun er så stille og sjenert uten at de trenger å gjette seg til hva som er galt. Hun vil ikke at noen skal synes synd på henne. Samtidig er Marika redd, redd for hva folk vil si og tro om henne.

Med hjertebank trykker hun på publiseringsknappen. Like etterpå sletter hun innlegget i frykt, hva vil mamma og pappa si? En uke senere er innlegget ”Klump i halsen” postet igjen.


KLUMP I HALSEN, skrevet 8. oktober 2014

Etter bare en uke var jeg redd for å dra på skolen. Ikke fordi jeg ikke likte lærerne, ikke fordi jeg ikke likte medelevene mine, men fordi jeg var redd for å snakke høyt foran klassen, redd for å rekke opp hånden og rett og slett redd for hva de andre syntes om meg. Jeg var kommet inn i et ukjent miljø, og en sosial angst startet sakte men sikkert å bygge seg opp. Men det visste jeg ikke da, jeg var helt sikker på at jeg bare var dum og sjenert.


KJÆRE 13 ÅR GAMLE MARIKA, skrevet 20. juni 2016

Kjære 13 år gamle Marika. Jeg er lei meg for at du ikke liker hvordan du ser ut. Jeg er lei meg for at du ikke klarer å snakke med andre mennesker om hvordan du føler deg. Jeg er lei meg for at du føler deg alene mot verden, og at ingen forstår deg. Men mest av alt er jeg lei meg for at du ikke har troen på deg selv.


EN TING VI ALLE HAR TIL FELLES, skrevet 20. mai 2017 

Jeg lurer på om det er flere enn meg som holder hendene sammen for å skjule at de skjelver. Eller flere som sitter å planlegger hvordan de skal komme seg av bussen, som om det er en eller annen umulig oppgave. Jeg ser rundt meg. Noen stirrer. Jeg ser fint på de for å la de vite at jeg har sett dem. Noen fortsetter å stirre, og jeg prøver å gjøre det tydelig at jeg syns det er ubehagelig. Pust. Det eneste ordet som suser inni hodet mitt. Jeg trenger luft. Bare litt luft. Bare litt trygghet. Jeg ser meg rundt igjen. Det er noen stopp siden noen gikk av. Jeg holder fortsatt fingrene godt flettet sammen for å skjule best mulig at jeg skjelver. Angst. Jeg føler at alle kan se hva jeg føler. Som om det står skrevet med svart tusj i pannen min. Angst.


UTKAST, skrevet 10. mai 2017

En del av meg har savnet følelsen. Av tryggheten jeg får av angsten, tårene. Alt. Følelsen jeg får av panikken som løper gjennom kroppen min når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.


FOR KJÆRE DØDEN, HUSKER DU MEG?, skrevet 16. februar 2017

For kjære døden, husker du meg? Angsten ble til depresjon, depresjonen ble til mørket og mørket ble til selvmordstanker.

Noen ganger tror jeg ikke verden er ekte og for å være helt ærlig så tror jeg ikke det hadde vært så gale om den gikk under. Jeg tror ikke vi hadde følt noe. For vi er jo ingenting, eller, jeg vet ikke hva vi er. Jeg vet ikke hva jeg er.

Jeg har jo ikke lyst til å bli innlagt, men akkurat nå gjør jeg hva som helst for å få hjelp, for jeg klarer ikke dette mer. Jeg vet ikke hva jeg føler eller hvem jeg er. Jeg forstår ikke. Enda en setning jeg husker godt at jeg sa. For jeg ville ikke ha hjelp, jeg ville klare meg selv. Jeg vil klare meg selv. Det er bare sånn jeg er.


HODESPINN, skrevet 16. april 2017

For i det klokken slår fire enda en natt sitter jeg fortsatt i sengen min. Den som jeg har snudd flere hundre ganger fordi jeg er glad i forandringer. Den samme sengen, med de samme tankene, spørsmålene og bekymringene. Hodet mitt svirrer og fingrene kribler. I det jeg sovner kjenner jeg en klump i magen og tanken av at dette bare er enda en natt av resten av livet mitt skremmer meg.


JA, JEG HAR DROPPET UT AV VIDEREGÅENDE, skrevet 4. mars 2017

For ja, jeg har droppet ut av videregående.


HVEM ER JEG UTEN DEG?, skrevet 7. juli 2016 

Du har alltid vært der. Hvertfall siden jeg var ganske liten. Jeg sliter litt med å huske hvordan du kom inn i livet mitt, men jeg vet at jeg trengte deg sårt. Jeg trengte deg så sårt at det gjorde vondt. Kanskje litt vondere enn det burde.

Du har gitt meg menneskelige følelser. Du lærte meg å se mennesker fra flere perspektiv. Men du lærte meg å se meg selv fra det verste. Du lærte meg hva det betydde å bry seg om andre. Men du ga faen i meg. Du lærte meg at jeg måtte være god nok for alle andre. Jeg har aldri vært god nok for meg selv.

Du er her enda, men litt mindre enn før. Jeg er redd for å miste deg. Hører du? Ikke dra fra meg. Du har tross alt vært min beste venn, har du ikke? Du har vært min verste fiende. Jeg trengte deg, og jeg trenger deg fortsatt. Du er det eneste som forteller meg noe om hvem jeg er. Jeg hatet deg. Og jeg trenger deg sårt. Det gjør fortsatt vondt, men jeg er redd for at det blir vondere hvis du drar fra meg. Jeg ville dø på grunn av deg. Vær så snill, ikke dra. Jeg vil aldri se deg igjen.

Jeg er redd for at jeg skal føle meg ensom uten deg, men jeg er ensom med deg. Jeg er redd for deg, men jeg er redd for å miste deg.

For hvem er jeg uten angsten? Hvem er jeg uten deg?


"JEG ER MER ENN DET", skrevet i dag

Og jeg vil alltid være mer enn det. Jeg vil alltid være mer enn de søvnløse nettene. Jeg vil alltid være mer enn den fortapte jenten som ikke snakker. Jeg vil være mer enn tankene som hjemsøker meg, og mer enn de lydløse skrikene. Mer enn frykt og bekymringer, depresjoner og angst. Angst står ikke lenger skrevet i pannen min. For jeg er mer enn det, og nå, nå har jeg det på kroppen.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments


Det er godt å være hjemme igjen! Til tross for at det er skikkelig uvær. Reisen hjem var lang med mye venting på bussen, og lite søvn. Jeg klarte å sove noen timer på flyet heldigvis, men det hjalp ikke så mye annet enn at flyturen ble litt kortere. Jeg var vel ikke i seng før halv seks om morgenen ca, og vi dro fra hotellet fem på åtte. Men nå har jeg tatt igjen søvnen, og jeg kjenner det var godt å komme hjem igjen til frisk luft og lukten av regn. Jeg har savnet regnet.


Som jeg skrev før jeg reiste, så tok jeg min første tatovering på lørdag! Alle som kjenner meg vet hvor lenge og mye jeg har hatt lyst på den tatoveringen og hvor mye den betyr for meg, så jeg er veldig fornøyd! På samme måte som med piercingene mine, så føler jeg at jeg ikke kunne vært uten. Det høres rart ut siden jeg bare har hatt den i noen dager, men det er min måte å finne meg selv på, og vise andre hvem jeg er. Det er merkelig da. At jeg skal ha denne teksten på armen min for resten av livet. Men det er vel derfor den betyr så mye også!

Jeg vil ikke vise dere tatoveringen helt enda, siden den er en smule hoven og helt fersk, men det står "Jeg er mer enn det" på armen min, og betydningen er så viktig for meg at den skal få et eget innlegg sammen med bilde av tatoveringen. Min første tatovering, men ikke den siste. Jeg gleder meg til å vise dere <3

Likes

Comments

God morgen! Jeg ligger på sengen nå og er akkurat ferdig med pakkingen, etter litt stress med å få lukket kofferten. Men det gikk! I dag er det klart for hjemreise, og som alltid har kroppen min litt blandede følelser. Jeg knytter meg så fælt til alle stedene jeg reiser, men denne gangen kjenner jeg at tanken på å reise hjem ikke plager meg like mye. Jeg har hatt det kjempefint, men som dere sikkert har hørt en gang for mye så er borte bra, men hjemme best.

Nå sitter jeg spent og venter på at vi skal ta taxi til tatoveringssjappen hvor jeg skal ta tatovering i dag! Åh, jeg gleder meg. Det er noe jeg har tenkt gjennom i over et år, og jeg gleder meg til å få det på kroppen. Kroppskunst. Så vakkert. Jeg gleder meg til å vise dere og forklare betydningen bak den!

•••

I går kveld var vi ute på en restaurant å spiste middag sammen med tanten og onkelen til pappa. En utrolig koselig kveld med bare fine mennesker <3 Og god mat selvfølgelig! Nå må jeg gjøre meg klar til å gå, avreise fra hotellet er ikke før fem på åtte i kveld så jeg vet ikke hva jeg skal finne på i mellomtiden når jeg ikke kan bade, sole meg eller legge meg under air conditionen på rommet. Jeg finner nok ut av noe!

Takk for nå Tyrkia.

(Tilgi meg for tidenes mest rotete innlegg, haha!)

Likes

Comments


Det har skjedd en del ting for tiden som jeg har helt glemt å fortelle dere. Eller mye er det vel ikke, men jeg har vært alt for langt inne i min egen verden og det har bare forsvunnet fra tankene mine. Usikker på om det var det jeg ville eller ikke.

Før vi reiste dukket det opp et brev i posten hvor det stod at jeg var kommet inn på den skolen jeg har søkt på. Jeg har ikke fortalt noe om det tidligere fordi følelsene mine har vært over alt. Jeg har vært på møter med PPT, noe som har hjulpet meg masse med å ta et valg. Og det har vært noen lange netter hvor jeg har sittet våken og bare stilt meg selv spørsmålet flere ganger. Er jeg klar for å begynne på skolen igjen? Disse månedene uten skole har gjort meg til en mye mer positiv og gladere person, og jeg har vel vært redd for at det å begynne på ny skole igjen ville ta fra meg de små gledene jeg har i livet. Er det en ting jeg er mer redd for en alt, så er det å falle tilbake i gammelt mønster. Jeg åpnet brevet, la det på disken hjemme og så dro jeg ut for dagen. Jeg sa det ikke til noen, og ikke turde jeg å innse det selv heller. Det er bare skole for mange, men for meg var det lenge stedet som gjorde meg sykere og full av angst.

Jeg er ikke laget for å gå på skole. Det er jeg overbevist om, men jeg elsker å lære, og jeg elsker å møte mennesker jeg kan lære av. Skolen jeg søkte på en stund etter at jeg droppet ut av den forrige er en skole som hjelper oss med psykiske vansker. For det er flere enn meg som ikke tilhører på den vanlige skolebenken.



Jeg skal ikke gå på skolen hver dag. Jeg kan velge å ha fra 2-22 timer i uken. Med min helt egen timeplan som blir tilpasset for meg! Tidligere har jeg jo gått helse -og oppvekst, men nå får jeg gå studiespesialisering, som egentlig var det jeg ville i utgangspunktet, men som jeg måtte velge bort fordi jeg allerede visste at det ville bli for mye for meg.

Jeg vet ikke om jeg er lettet eller redd jeg, men tilbake bak pulten skal jeg hvertfall, og uansett hvor nervøs jeg er så gleder jeg meg til å prøve. Funker det ikke så funker det ikke, men jeg er villig til å gjøre mitt aller beste. Å gi den stakkars hjernen min litt ny kunnskap.

Og så ble det litt mer enn jeg trodde, for jeg hadde egentlig litt mer på hjertet i dag, men jeg tror vi får ta det en annen gang. Vi har fire dager igjen her nede, og selv om jeg har det veldig fint så kjenner jeg hjemlengselen kommer snikende oppover ryggen. Jeg skal nyte de siste dagene her før det blir hjemreise på lørdag. Å. Nå husket jeg den andre tingen jeg skulle fortelle dere. Jeg skal ta tatovering på lørdag! Gleder meg til å vise dere :-)

Likes

Comments

Se så fint! Jeg kunne stirret på havet i evigheter. Det er en ting som virkelig fascinerer meg. Bølgene, strømmene og alt det vi ikke har oppdaget enda. <3



Jeg har vært litt sliten de siste dagene og jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle blogge igjen før jeg virkelig følte jeg hadde noe annet enn negativitet å komme med. Jeg har det veldig fint altså, men noen ganger kommer de vonde tankene på feil tid. Men i dag gikk jeg opp på hotellrommet, danset det ut og lovet meg selv å puste litt. Panikk anfallene hjemsøker meg, men jeg har blitt flinkere å kontrollere dem nå, så jeg må bare stå i det til de forsvinner. Det er lenge siden jeg har skrevet om de tingene, så det føles litt rart, men det var jo der det hele startet.



Uansett! I dag bestemte vi oss for å bare spise her på hotellet, og det var en skikkelig koselig kveld med live musikk og latter. Det er helt merkelig hvor mye musikk kan forandre humøret og sinnsstemningen. En bra kveld, og noen lettere skuldre i det jeg legger meg om ikke så altfor lenge.

I morgen er det tilbake på stranden igjen, og jeg gleder meg til å slappe av med en ny bok i hånden (bokanbefalinger kommer så snart jeg er hjemme igjen og har alle bøkene mine!). Jeg startet på en ny en i går som jeg ble ferdig med i dag, og jeg har med meg tre til fra samme serie som jeg gleder meg til å fortsette med i morgen. Bøker, saltvann og sol. Kan jeg spørre om noe mer?


God natt x

  • TRAVEL

Likes

Comments


T-skjorte: Bikbok
Shorts: Levis
Sko: Vans


Åh! I dag har vært en BRA dag. Jeg ble ferdig med en god bok (kan skrive litt mer om bøker hvis noen er interessert, for jeg har MANGE gode!) og vi har bare slappet av ved bassengkanten i dag også. Jeg har selvfølgelig klart å bli skikkelig solbrent i dag. På den femte dagen, haha. Pleier jo alltid å merke solen godt på kroppen de første dagene, men denne gangen kom den heller brått på i dag. Selv om egentlig alle bevegelser gjør vondt, så skal jeg ikke klage. Jeg har det fint. Og jeg bruker masse solkrem!

Vi kom hjem for ikke så lenge siden etter å ha vært ute å spist. Det ble bare en kjapp tur i dag siden de fleste av oss er ganske sliten, men det var godt med mat! I morgen er jeg usikker på hva jeg kommer til å gjøre, for jeg er veldig sikker på at det ikke er noe bra for meg å være i solen akkurat nå. Har godt av en liten pause! Jeg har med meg fire andre bøker, så jeg blir sikker sittende å lese i de. Nå skal jeg snart se criminal minds før vi legger oss. Døgnrytmen min har ikke vært bedre på lenge, og det er så deilig å endelig klare å sove ordentlig, i tillegg til at jeg står opp tidlig! Det er deilig å endelig komme overens med søvnen. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn når vi kommer hjem igjen også! - vi snakkes!

Likes

Comments


Det er sprøtt hvor fort sliten man blir av å bare ligge på stranden eller ved bassenget en hel dag, men jeg klager ikke, for fytti rakkern så digg det er! Vi var på stranden i går, og det var skikkelig deilig. Jeg er mye mer glad i stranden enn bassenget, så det var deilig å endelig kjenne sandkornene mellom tærne igjen, og saltvannet i håret. Noe av det beste jeg vet. åhh. Gradestokken på førti, og jeg har det bra.

Det blir en del mobilbilder når jeg blogger herfra. Kameraet er med, men jeg orker ikke å stresse med å huske å ta bilder hele tiden sånn som jeg pleier, så jeg drar det heller med meg hvis jeg føler for det! Noe jeg ikke har gjort så langt, haha. Men bilder blir det uansett, for jeg må jo nesten dokumentere litt innimellom.


Vi var på stranden en del timer i går før vi avsluttet med bassenget hvor det var skikkelig god stemning. Jeg fikk til og med danset litt tyrkisk dans, haha. Jeg er alltid den kleine personen som bare blir helt rød i trynet og nekter å reise meg når de på resturantene eller hotellet prøver å dra meg opp, men etter litt nøling tenkte jeg bare, WHY NOT. Jeg prøver virkelig å bli flinkere til det, men små steg. Jeg tror ingen av de andre hadde trodd at jeg kom til å reise meg for å danse, men plutselig så overrasker jeg litt jeg også. Verdens deiligste følelse!

Avsluttet dagen med god mat og litt shopping! Jeg viser dere innkjøpene når jeg kommer hjem :-)



Likes

Comments


Maten i Tyrkia er helt fantastisk, og en av favorittrettene mine som jeg bestiller hver gang jeg er her er biff med bearnaise saus. NAM sier jeg bare!


Hvis det er en ting jeg gruet meg til før jeg reiste så var det å gå i bikini. Hvis dere har fulgt meg en liten stund så vet dere at jeg har en god treningsrutine og at trening har hjulpet meg masse på mange måter! Men selv om trening har gjort mye godt for meg har det også gjort meg mer og mer bevisst på hvordan kroppen min ser ut, for jeg ser stadig etter resultater og istedenfor å finne de fokuserer jeg heller på de tingene jeg ikke liker ved kroppen min. Men vet dere hva, kroppen min er bra nok uansett form og fasong. Og det gjelder ikke bare meg, men alle. Det kan ikke sies nok ganger, uansett hvor frustrerende det er å høre. Jeg tenker å skrive et litt lengre innlegg om det, for det er så mye med det temaet som irriterer meg grenseløst. Kropp er bare kropp dere, og jeg skal minne meg selv på det til det blir stemplet fast i hodet mitt.


TROUGH MY IPHONE

God morgen! Hvordan har dere det? Jeg har nettopp fullført dagens treningsøkt med mamma. Vi har faktisk et lite treningsrom her på hotellet som jeg skal prøve å bruke en del. Ferie er ferie, men jeg begynner på uke 12 av treningsprogrammet mitt i dag, og jeg har ikke lyst til å ødelegge det! Heldigvis syns jeg det er deilig å trene, så hvorfor ikke?

Nå skal jeg gjøre meg klar til å dra på stranden! Vi var ved bassenget i går fordi det var første dagen, og vi ville bli litt kjent rundt her. Jeg syns vi har vært heldig med hotellet, så jeg er veldig fornøyd! Heldigvis har jeg ikke blitt noe særlig solbrent enda, og jeg skal prøve å holde det slik, men det er ikke lett uansett hvor mye jeg smører meg. Spesielt ikke i denne solen, med over førti varmegrader, men jeg skal gjøre mitt beste. Før har jeg alltid vært opptatt av å bli mest mulig brun og jeg kunne fint ligge flat på stranden i flere timer, men jeg har merket at det ikke er like viktig for meg lenger. Jeg tror aldri jeg hadde klart å gjøre det samme nå, er altfor rastløs!

Jeg får hive på meg bikinien og komme meg til stranden! Wifien her nede er ikke noe å skryte av, men jeg skal prøve å oppdatere dere når jeg er på hotellet, og wifien samarbeider! Vi snakkes ♥

Likes

Comments


Noen bilder fra den fine sykkelturen rundt i byen for noen dager siden <3

På fredag dro meg, Synne, Amalie og Mari til byn for å teste ut bysyklene! Det var utrolig koselig og at være var på vår side skadet ikke heller. Akkurat nå skriver jeg til dere fra Tyrkia faktisk, så det var deilig med noen soldager i Bergen før vi reiste.


Jeg forsvant i noen dager igjen, haha. Pleier ikke jeg å gjøre det da? Jeg har vært syk, hatt mye å gjøre før vi reiste og bare vært nødt til å legge alt fra meg litt. Men jeg har det veldig bra, og jeg skal love dere at jeg koser meg enda mer nå som jeg er i varmen!

Vi kom til hotellet i ca fire tiden i natt, etter mye venting, men jeg klarte å sove litt innimellom, så tiden gikk mye fortere enn jeg trodde den ville gjøre. Nå har jeg vært våken i noen timer (klokken er 09:48 når jeg skriver dette) og jeg bare venter på at de andre skal våkne sånn at vi kan finne ut hva vi skal gjøre i dag. Men ingen stress. Har sagt det til meg selv inni hodet en gang for mye nå. Men jeg skal stresse ned. Senke skuldrene og bare NYTE de to ukene vi har her nede. Guiden på bussen i natt sa det hadde vært 53 grader her i går så jeg må forberede meg, haha. Drikke masse vann og smøre meg godt med solkrem er vel det som er høyest prioritert!

Ha en fin søndag, og GOD sommer!

Likes

Comments


Åh. Jeg sovnet med et smil rundt munnen i går. Et stort smil. Gårsdagen var skikkelig bra. Gode mennesker, mat og fine samtaler. Det er noe med det, å ha personer i livet ditt som du kan snakke om alt med. Om det er universet, mennesker eller andre ting som foregår oppe i det rare hodet mitt. Mennesker som du alltid lærer noe nytt av og hente motivasjon fra. Jeg har mange sånne mennesker i livet mitt, og sånne kvelder minner meg alltid litt ekstra på det. Jeg har ikke behov for store fester med masse folk rundt meg, alt jeg trenger er en liten gjeng jeg bare kan være meg selv rundt. Og i går var en sånn kveld. Håper det blir mange av de i sommer!

Som jeg skrev til Synne når jeg kom hjem i går: Du vet, noen ganger griner jeg fordi jeg er lei meg, men i dag griner jeg fordi jeg føler meg heldig

Meg og Ida ♥

Vi samlet oss i går for Synne sin avskjedsfest. Tenk at jenten drar fra meg i et helt år! Følelsene mine er litt all over the place når jeg tenker på det, for det er ingen i verden jeg unner den opplevelsen mer enn henne, men et helt år uten en av de viktigste personene i livet mitt blir nok ikke den enkleste utfordringen. Det er liksom gledestårer og triste tårer på en gang, men som sagt, det er ingen jeg unner det mer enn henne. <3 Ironisk nok klarte jeg faktisk ikke å få tatt et bilde av meg og Synne i går, men jeg får heldigvis sett henne igjen før jeg drar på lørdag!

Ha en fin kveld!


Likes

Comments