Kaffeprat

Jeg tror ikke jeg har klaget en eneste gang over MS'en min. Jeg har jo igrunn ikke noe å klage over. Men jeg kjenner jo litt på det, hver eneste dag.
Sånn som nå, når mye av hodet stresser med at det er eksamen om 2 dager, men kroppen og resten av hodet har fått slappe av med at jeg nå bare har EN jobb. Jeg har en "dum" dag i dag. Dvs jeg føler meg dum, mindre smart, teit og treig. Jeg mister ord midt i en setning, jeg blir helt satt ut når kunder, vektere og andre spør meg om noe og får ikke frem noe vettugt. Jeg må jo fremstå som lettere tilbakestående når jeg har sånne bomullhodedager som i dag. Jeg skulle forklare hun stakkars eleven jeg har på utplassering hvordan man slår på kassa, men jeg skjønte det ikke sjøl (enda jeg gjør det på rutine, hver dag) så jeg skjønner jo at hun så ut som et spørsmålstegn...

Og jeg prestere å bli kjempelei meg når "feil" mann kom for å hjelpe meg med å skru ut en safe, og han ikke hadde rett verktøy. Erre mulig!?

Nei, jeg får bare lese videre til eksamen, og krysse fingrene for at det går bra, og la MS være MS en GOD stund til.



Jeg får ta frem favorittsmykket igjen, med det fineste sitatet på.
Noen som gjetter hvor det er fra?

"det er bedre å være fornøyd i dette livet, enn å håpe på å bli det i det neste"

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Kreta

Sitter på jobb og drømmer meg tilbake til Kreta. jeg har i alle år unngått "turistfeller" som de typiske Sydenplassene, men mannen fikk viljen ifjor og da ble det Kreta.
Jeg ble helt grekofil, så nå er det kun Kreta som gjelder :P

Vi skal så klart tilbake i år, turen er allerede bestilt og betalt, og vi gleder oss max!
2 deilige uker på Øya i våre hjerter.

Samme hotell, samme sted. Er ikke noe fancy hotel, helt grei standard. Billig og 60 meter til stranda, og 50 meter til hovedgata. Kan ikke be om mer da.
Man er jo ikke mye på hotellet uansett, og på dette hotellet er det så rent og pent, hyggelige folk og gode senger, så det er det helt ok at det er litt slitt, ikke mat inkludert osv. Vi digger det!

Åh om bare ukene kunne gå bittelitt fortere frem til avreise!!






  • Skrevet i: Kreta

Likes

Comments

Trening

Vi startet denne flotte søndagen med en god frokost og en bøtte kaffe, før det var tid for en ny økt på vårt nye (favoritt!) gym! Idag var det overkropp og cardio.
Vi har ikke startet med noen styrkeprogram ennå, vi må fortsatt bli kjent med de nye apparatene. Men når det gjelder cardio, så har både mannen og jeg en liten pause fra løping. Vi har begge slitt med både motivasjon og skader, så nå legger vi opp løpet (!) litt annerledes.
Uansett, dagens cardioøkt bestod av: Trappemaskinintervaller

2 min på trappemaskinen i fart 10-15
2 min gange på tredemøllen i 3,5 fart, for å ikke stivne mellom trappeintevallene.
4 ganger hver.

Morkne bein? oh yes!
Den maskinen der er vår nye besteUvenn. Vi digger den, men hater den. Det føles ut som beina skal ramle av og hjertet hoppe ut av brystet. Men den duger!
219 i makspuls gitt.....




Guttungen skulle spille fotballkamp idag, men jeg måtte lese til eksamen. Satte meg ute på verandaen med en bøtte kaffe, og jammen ble jeg solbrent gitt! 26 mars. Jeg satt ute i shorts og singlet, helt fantastisk!

Har dere hatt en fin søndag da?


Likes

Comments

Kaffeprat

Det er så rart, det er ikke bare tynne mennesker som kan se seg i speilet og se en tjukk person.. Det går helt fint an å være overvektig, og fortsatt se en tynnere person enn det man faktisk er.

Jeg startet i 2013, da veide jeg 95 kilo.
Gikk ned ca 15 kilo på 1 år, ved å bare spise mindre snop og trene.
Mye av det har jeg gått opp igjen, av 2 årsaker. Ingen trening (med 4 jobber og fulltidsstudier valgte jeg bort trening, teita!) og alt for mye ostepop og snop. Det er ikke til å gjemme bort at ostepop er favvisen her i huset.
Sammen med null trening, kommer kiloene på fort igjen.

Nå legger jeg på meg ganske jevnt, jeg er ikke av de som har alt på magen, heldigvis. Jeg legger heller på meg litt over alt, og det er kanskje derfor jeg fortsatt ser i speilet og ser den kroppen jeg hadde når jeg trente kampsport på toppnivå...

Det er lett å bli blind på seg selv.

Når jeg begynte i 2013, klarte jeg så vidt å løpe 100 meter.
I dag er jeg hekta på ultraløping (alle løp som er lengere enn en Maraton, 42,2 KM).
Jeg har mye mer muskelstyrke enn jeg hadde for 4 år siden, jeg løper fortere og lengre, men flesket er fortsatt der. Eller, det har vel gjenoppstått vil jeg si.

Det er ingen tvil om at kostholdet må endres igjen, og trening må på plass. Nå etter en godt over halvveis bachelorgrad, mener jeg selv jeg skal være i stand til å lage mitt eget opplegg, både med trening og inntak av næringsstoffer.

Tiden, sier du? Jo den har jeg laget meg. Nå fra 1 april har jeg kun én jobb og forholde meg til, og jeg utsetter siste året på bachelorgraden i et år. Jeg fikk en fantastisk mulighet i en av de 4 jobbene mine, så nå blir det den med 100% stilling. Jeg ønsker å forbedre karakteren min i ernæring, så jeg leser ernæring på nytt, før jeg går videre med siste året. Da får jeg samtidig tid til å fokusere på meg selv, og faktisk ha nok timer i døgnet til å trene.

For når man står opp 04.15 hver dag, for å først gå 50 minutter til toget, for å så ta toget 50 min til skolen, sitte der på forelesninger, så toge 50 minutter tilbake, for å så dra rett på jobb og jobbe noen timer, før man går 50 min hjem igjen, for å så jobbe 4 timer med enda en jobb, da er det faktisk ikke nok timer i døgnet til å klemme inn noe mer.
Hos oss går nemlig første buss 09.50, og siste buss hjem går 15.32. Hurra.


Veien videre tror jeg blir bra!
Håper dere vil følge med.









Likes

Comments

Trening

Det er noe med det å forandre på ting innimellom.
Vi har vært medlem på samme senter siden 2012, og ikke noe vondt om det senteret, men når det åpner senter ikke langt unna så er 100 ganger bedre, da er det jo bare å bytte.
Vi var der for å titte før jul, og likte det, og har ikke somlet oss til noen prøvetime før i dag.
Milde himmel det var helt fantastisk!
Så mange av de apparatene vi savnet fra gymmet i København, pluss en del nye - sånn som #skillmill og #stairmaster
Selv om det skulle være en sånn fjaseøkt bare for å teste de forskjellige apparatene, så ble vi jammen meg slitne!

Vi meldte oss i hvert fall inn og er supergira for en ny økt i morgen, da med litt mer struktur!

Senteret heter Toppform Fitness, og jeg kan anbefale det på det varmeste.

Mannen fikk også kjørt seg med Battle ropes, det var en hit!

#toppformfitness


Likes

Comments

Bachelorstudier

For å få lov å ta eksamen i hver bolk, må vi bestå et arbeidskrav. Denne gangen var det både teoretisk og praktisk fremføring av arbeid.
Gruppa mi og jeg hadde fått tildelt en gruppe kvinner og menn i alder 45-65 år, alle med nylig diagnostisert Diabetes type 2. Jeg skal lage et helt eget innlegg om hva Diabetes type 2 er, men oppgaven vår gikk ihvertfall ut på å lage en presentasjon om Dt2, samt et treningsopplegg for gruppen. Del to av dette arbeidskravet var å fremføre et utdrag av dette treningsopplegget, med resten av klassen som "pasienter". Klassen var delt inn i mange grupper, hver med sin "case", og så godt som samtlige hadde valgt sirkeltrening som en del av treningsopplegget, og valgte å fremføre dette.
En hel dag med sirkeltrening!
Igår vurderte jeg å gå på jobb i pysj og flipflops, for så her støl tror jeg ikke jeg har vøri på mange år!

Vi fikk bestått med glans! Yass! Alle som fremførte fikk bestått, alle fikk en hel dag med trening, og inspirasjon til mange nye øvelser man kan benytte seg av i egen trening og i fremtidige treningsopplegg.

Jeg hadde på meg nye kule råååsa sko fra Diadora, og Norgessokken fra Steigen som du får kjøpt hos Run4. Disse sokkene er kjempegode! (run4.no)

Nå må jeg jobbe litt videre 💰

Likes

Comments

Kaffeprat

Jeg gir det nok et forsøk!
Nok en blogg, denne gangen på ny portal.

Jeg har lenge tenkt at jeg ikke har tid til å blogge, med 4 jobber, fulltidsstudier, samboer og tre bonusbarn, men jeg kjenner at jeg trenger å blogge. Jeg trenger et sted hvor jeg kan sortere og dele tanker, frem- og tilbakegang, morsomme ting, mindre morsomme ting og ikke minst som en "avtale" med meg selv, en motivator kan du si, slik som det var da jeg startet denne reisen i 2013. Nå har mye stått på pause en stund, for det har mildt sagt vært en del annet å ta tak i, og selv om døgnet har 24 timer og det gjelder å fylle opp alle, så hender det faktisk at det er fullt, og noen ting må vike plass.

Men, nå er timene sortert ut, jeg slipper så innmari mye planlegging det neste året. Eller det vil si, planlegging blir det nok av, men ikke på langt nær det nivået det har vøri de to siste åra.

Jeg håper dere vil ta del i min reise, i vektnedgang, hverdag med en kronisk sykdom, som evig student, treningsnarkoman og arbeidsjern.

Det kan jo bli spennende!

Likes

Comments