Jeg skulle postet dette innlegget for lenge siden, for nå har jeg jo faktisk bodd i mitt nye happy place i akkurat to uker. Tiden flyr når man har det gøy!! At jeg skulle flytte til egen leilighet i Oslo var faktisk en av grunnene til at jeg hadde lyst til å lage en blogg, for jeg tenkte at jeg kom til å få masse å dele når jeg startet oslolivet. Og det stemte. Nytt nabolag, ny tilværelse, en frihet jeg ikke har opplevd før og en god dose hverdagsglamour preger hverdagen fortiden. Som jeg har sagt til roomien min flere ganger nå, jeg føler faktisk at jeg er på ferie. Den boblen kommer nok helt sikkert til å sprekke snart, men jeg nyter den likevel så lenge jeg kan. Jeg må bare ikke glemme at jeg studerer også, hehe. For nå kan jeg ikke huske sist jeg åpnet en bok.. Tiden flyr så fort avgårde fortiden og jeg hadde min aller første dag helt uten planer nå på torsdag. Det sier litt!



Dette er det eneste hjørnet av stuen som er ferdig, haha. For å si det sånn, ting tar endel lenger tid enn man skulle tro! En sofa med 8 uker leveringstid, really? Men som man sier, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Og den sofaen er helt rå, så da er det vel verdt det I guess. 



Jeg trives så godt her, det er nok ikke vanskelig å se. Det er likevel mye merkeligere enn jeg trodde det skulle bli å flytte. Man blir så overveldet av tanken på et nytt liv med nye mennesker og nye eventyr at man glemmer at det er en stor endring også utenfor den glitrende boblen. Såklart kan jeg ikke bare slenge beina på bordet hele tiden, drikke vin hver kveld eller dra ut å spise med venner annenhver dag. Jeg har merket at det er mye vanskeligere å gjøre kjedelige ting her. Som å lese, legge meg tidlig eller trene. Faktisk tar jeg meg selv i å spørre de rundt meg hvilken dag det er støtt og stadig. Det bare ruller og går, rett og slett. Nå er det gudsjelov etterlengtet påskeferie og jeg kan slenge beina på bordet og knaske godis med god samvittighet. Og tro meg, det gjør vi! Farlig med hele fem matbutikker i umiddelbar nærhet som selger godis til 29 kr kiloen, for å si det sånn.. Men vi har ikke mistet hue helt altså! I dette øyeblikket har vi faktisk hentet støvsugeren og tørkestativet og skal gå igang med å vaske både gulv og klær. Det blir digg! Så får vi se hva kvelden bringer. Det er sånn det er hver eneste dag. Man kan aldri vite hva som kommer til å skje i denne byen.

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments

Writings


Denne novellen skrev jeg på tentamen i førsteklasse. Jeg hadde på meg et gullkjede hvor det sto "Love" i løkkeskrift. Jeg fiklet med det mellom fingrene og tenkte at den beste teksten jeg kunne skrive var en som var basert på mitt eget liv akkurat der og da. Det morsomme er at når jeg skriver sånne tekster, så blir jeg helt forvirret av mine egne ord. Jeg kan skrive en hel novelle rett frem uten å se meg tilbake en eneste gang, ikke lese over noe av det jeg skriver. Så når jeg omsider har skrevet side opp og side ned med tekst, begynner jeg å lese mine egne ord. Og jeg kan bli sittende lenge og lure på hva i alle dager jeg har skrevet. Ting henger ikke alltid på greip, og jeg snubler i mine egne tanker. Noen ganger blir jeg overrasket. Andre ganger blir jeg imponert og tenker at "jøss, har jeg tenkt den tanken der?" Jeg må le. Det er litt sånn at jeg oppfatter det jeg tenker først når jeg leser det i bokstaver. Uansett, det har alltid vært spennende å se om lærerne mine har hengt med i kaoset mitt. Jeg har skrevet et stort antall tekster der utfallet har vært nødt til å være enten elsk eller hat. Norskeksamen i tiende for eksempel. Jeg husker jeg skrev og skrev en skikkelig komplisert novelle hvor egentlig alt foregikk mellom linjene og alt måtte forstås i overført betydning. Ganske spenstige greier, faktisk. Jeg ble som vanlig tatt av skrivekrampen og jeg skrev og skrev, og plutselig var tiden nesten ute. Jeg husker jeg leste over rett før jeg måtte levere, når det var for sent å gjøre om, og tenkte "Shit, dette blir enten en 6er eller stryk." Det ble en 6er gitt. Dessverre var det sånn at man ikke fikk beholde eksamenstekster, så den novellen fikk jeg aldri lest igjen. Det er dumt, for jeg husker jeg var strålende fornøyd. Men denne teksten jeg skal dele nå er altså en helt annen. Budskapet i den er det som er det viktige. For meg er det fortsatt like relevant den dag i dag, så jeg håper dere klarer å få noe ut av den dere også. Gjør meg en tjeneste og ikke tolk den ord for ord. Dere skaper budskapet helt selv.



Hun tittet med fortvilende øyne opp på livet omkring seg. Hva hadde hun gjort som gjorde henne fortjent til dette? Øynene hennes var blanke som speil, de gjenskapte stjernene på nattehimmelen, bare i større format og med mindre intensitet. Akkurat som stjernehimmelen, som er forskjellig fra natt til natt avhengig av forholdene dagen har lagt tilrette for, er også øynene levende. I dag var øynene hennes livløse og dystre. For det er i mørket man kan se stjernene. Og denne natten var uvanlig stjerneklar.


Hun var både ung og voksen. Hun var voksen nok til å allerede ha erfart hvordan livet gjorde oppmerksom på at det ikke brydde seg om rettferdighet. Derimot var hun for ung til å forstå at det av og til gjorde henne en tjeneste i det skjulte. Hun var rik på seg selv, men fattig på andre.

Han var den eneste hun hadde. Ved midnatt hadde de sprunget til murkirken i sentrum for å høre de voksne klokkene spille for nattens publikum. Om sommeren hadde de tuslet barbeint bak huset blant kilende strå, gjørme og fukt, maur og røykstumper for å finne de rødeste perlene til å tre på strå. De hadde bygget hytte i toppen av trærne i skogen blant ukjente liv, adrenalin og mørk mystikk. De hadde til og med skaffet seg en stjernekikkert for å kunne lete etter de skjulte bildene på himmelen. Han hadde gitt henne et gullkjede, et løfte, en trygghet.


Noen ganger kan verden virke så stor, og du kan føle deg så liten. Verden kan virke så mektig, og du kan føle deg så maktesløs. Verden kan virke så voksen, og du kan føle deg så uvitende.


Hun river øynene bort fra vinduet og den livløse hage nutenfor. Triller øyekulene så pupillene retter seg mot vraket i lenestolen. Armene dingler på tvers over armlenene. Ullsokkene på føttene lukter gammelt og innestengt, akkurat som livet hans. På gulvet står et antall glassflasker stort nok til å dekke en gjennomsnittlig voksens forbruk gjennom et helt år. Røykstumper ligger strødd utover. Det ser ut som det har vært fest der helt siden hun ble født. Hun er så vant til den sure lukten at hun ikke lenger rikker på så mye som et nesehår. Hun betrakter kroppen hans. Den store magen buler oppover og synker ned igjen i en evig rytme. Innimellom slippes noen innpakkede grynt fra munnen. Hadde man ikke registrert disse livstegnene hadde man garantert trodd han var død. Det var han jo nesten også, bortsett fra at pusten holdt kroppen i drift. For henne var potteplantene mer levende enn han.

Radioen på kjøkkenet spiller den nyeste låten til «TheKillers». Did youforget all about those golden nights? Godt spørsmål. Det hadde gått en måned nå, det var en måned for mye, så hun antok atsvaret var ja. Gylne netter var blitt byttet ut med matte og ru netter. Glitter var blitt byttet ut med støv. Støv på ullsokkene til vraket i lenestolen, støv på glassflaskene på gulvet, støv på trehytta i skogen. Støv. Hun tok ut et glass fra kjøkkenskapet og helte i skummetmelk fra kartongen i kjøleskapet. Straks kom det mumling fra stuen. Mumling om at hun måtte skru av radioen, at hun ikke måtte slå igjen kjøleskapsdøren så hardt, og at hun ikke måtte klirre med glassene. Nå hadde hun fått nok. Nok av masingen, nok av han og nok av at livet herset med henne bare fordi det var istand til det. Hun marsjerte ut i gangen, tok på seg gummistøvlene og slang igjen døren hardere enn noen gang. Så hardt at hun kunne høre sinnet bygge seg skyhøyt opp i kroppen i stuen.


Noen ganger kan verden virkeforutsigbar, og du kan føle deg så lurt. Noen ganger kan verden virke planlagt, og du kan føle deg så spontan. Noen ganger kan verden virke overlegen, og du kan føle deg så fortapt.


I skogen er det ingen røykstumper, ingen glassflaskerog ikke noe støv. Mørket har overtatt scenen i døgnets teater, og de kjente omgivelsene blir mørklagte og kalde. Straks får hun øye på en grå fugl sittende på en gren like ved. Den ser ensom og trist ut. Klørne klamrer seg bestemt fast i den tynne barken. Hvorfor flyr den ikke? Den kunne fløyet bort fra mørket, bort fra skogen, bort fra ensomheten. Bort. Hun fortsetter å holde blikket festet på den lille skapningen. "Fly da! Bare fly dit du vil!" Fuglen klamrer seg like godt fast. Den er som grodd fast til grenen. Ingen kan vite hva som holder den igjen, kanskje vet den det ikke selv.

Hun titter opp på verden med fortvilende og spørrende øyne. Hva har hun gjort for å fortjene å miste det eneste hun hadde av verdi? Er det sant at alt skjer for en grunn? Til og med når man ikke i sin villeste fantasi kan forstå hva grunnen er? Det er lov til å tro det. Og det er trygt å tro det, for det er ingen noen gang som har makt til å konstatere at det er feil. Kanskje er hun selv en fugl. En levende skapning gjengrodd der hun tror hun hører hjemme, som egentlig kan flykte fra det hun vil til dit hun vil, men som velger å ikke rikke seg likevel.

Natten er stjerneklar. Blinkende kuler av håp lyser opp omgivelsene høyt der oppe. Hadde det ikke vært så mørkt som det var nå, så hadde hun ikke kunnet se dem. Hun griper rundt kjedet som har hengt rundt halsen hennes siden den dagen livet smilte til henne og generøst delte av sine goder. Hun hadde nesten glemt at det hang der for hun var så vant til den beskjedne tyngden på brystet. Fingrene leser de ujevne løkkeskriftbokstavene. LOVE. Særlig. Et knust hjerte kan ikke knuses uansett. Hun river det av seg og kaster det ut i evigheten. Hadde det vært dag kunne man sett at det traff den lille fuglen på greinen slik at den lettet og fløy avgårde.


Noen ganger kan verden virke håpløs, og du kan føle deg positiv. Noen ganger kan verden virke støvete, og du kan føle deg glitrende. Noen ganger kan verden virke gjengrodd, og du kan føle deg fri som fuglen. Noen ganger kan verden virke mørk, og du kan føle deg stjerneklar.

 

Likes

Comments

Inspo, Interior


Jeg har helt hekta på saueskinnsstolene!! Tror det må være noe av det kuleste jeg har sett. Forhåpentligvis flytter jeg inn i leilighet i Oslo om ikke så lenge, og jeg kan virkelig ikke vente med å starte innredningen. Utfordringen blir helt klart få det som jeg vil, uten å sprenge studentbudsjettet.. Men jeg vil si jeg er en kreativ sjel, og det er overraskende hvor mange gode ideer som kan komme ut av en skikkelig grublende hjerne. Jeg gleder meg til vårens største prosjekt! Nå skal jeg samle motet til meg og komme meg ut av verdens deiligste og varmeste dyne. En treningsøkt står på programmet, før jeg skal sette av god tid til å fikse meg før jeg skal på teater etterfulgt av byen i kveld. Gotta love Oslo-life!


-Ha en fabuolous dag, superstars!-


Likes

Comments

Writings

1. Jeg er så opptatt av tradisjoner at det nesten er problematisk. Hvis ikke de faste tradisjonene vedlikeholdes, både små og store, får jeg helt vondt i sjela.

2. Jeg er en f r e a k når det kommer til holdbarhetsdatoer på mat. 1 dag over og jeg lar være å spise, uansett hva det er.

3. Jeg er livredd for slanger. Det er faktisk så ille at jeg ikke engang klarer å se de på bilder.

4. Jeg er enormt svak for sjokolade.

5. Jeg må alltid vaske hender etter at jeg har dusjet, før jeg legger meg og når jeg står opp. Veldig merkelig vane..

6. Jeg er virkelig ikke noen fan av gruppeprosjekter på skolen. Jeg hater tanken på at andres arbeid som jeg ikke selv har kontroll på skal telle på min karakter.

7. Jeg sover med så mye som 5 puter i sengen.

8. Jeg drikker nesten aldri øl.

9. Jeg trenger lite søvn, men blir dødsstressa av tanken på at jeg kommer til å få sove lite. Jeg regner alltid automatisk ut hvor mange timer søvn jeg kommer til å få hver natt.

10. Jeg HATER å ha dårlig tid og å komme for sent


11. Jeg elsker å pynte meg, og på skolen gikk jeg nesten alltid i høye hæler. Faktisk så ofte at en i klassen en dag sa "Oj, det var uvant å se deg med lave sko!"

12. Jeg er skikkelig nørd. Skolen har jeg alltid tatt dønn seriøst, og hvis jeg ikke får 5 eller 6 på en prøve blir jeg skikkelig skikkelig skuffet over meg selv.

13. Jeg ser nesten aldri på TV, kun serier på netflix.

14. Jeg elsker sushi over all mat på jord.

15. Jeg virkelig hater mennesker som går treigt. Særlig på kjøpesentre eller langs smale gater, jeg blir sprø bare av å tenke på det, helt forferdelig irriterende.

16. Jeg elsker glossy magazines. Jeg har haugevis, mange jeg aldri engang har åpnet, til og med flere på språk jeg skjønner nada av. Jeg må bare ha de, spesielt hvis de er tykke og har fint cover.

17. Jeg er så pysete på tivoli og lignenede at det er flaut. Jeg hater berg-og-dal-baner, ferdigsnakka.

18. Jeg blir stressa hvis jeg sover lenger enn 11 om morningen, selv om jeg ikke skal noen ting på dagen.

19. Jeg ser heller samme film 10 ganger enn å se 10 nye. Da vet jeg at filmen er bra.

20. Jeg blir helt GAAL av snorking og pustelyder. Det er seriøst helt krise.


Likes

Comments

Ikke kategorisert


Denne søndagen startet rolig med somling under dyna, mine favoritt leo tøfler og fyr på peisen, før jeg måtte avgårde på jobb. Det siste halve året har søndag vært som en hvilken som helst dag fordi jeg har hatt fri hele uken uansett (bortsett fra når jeg har jobbet, såklart), men idag fikk jeg en litt annerledes følelse. Idag føltes det som søndag. Skikkelig søndagsfølelse, et ord jeg egentlig ikke er så veldig glad i. Det er så rart å tenke på at jeg allerede i morgen er tilbake på skolebenken igjen. Det virker som en liten evighet siden sist, samtidig som det føles som igår. Jeg tror likevel at hverdagen og skoletilværelsen vil bli en helt annen nå fremover enn hva jeg er vant til, jeg krysser ihvertfall fingre og tær for at det er sant som alle sier, at studietiden er den beste tiden i livet. Det ble hvertfall en fin slutt på mitt kjære "frihalvår" med favorittpizzaen på Olivia og reunion med Marius isted. Nå skal jeg legge hodet på puten igjen for å være mest mulig uthvilt til i morgen! Jeg kjenner meg selv, jeg er ekspert på å bruke lang tid om morgenen. Spesielt i morgen, har ikke engang tenkt ut hva jeg skal ha på meg, hjølp. Det blir en lang og spennende dag, jeg aaner ikke hva jeg har foran meg nå, haha. Time will show!! Wish me luck, jeg er klar for å ta mitt nye liv med storm.


-Goodnight kiss to you all-


Likes

Comments

Outfits


God lørdag! Jeg ble sittende å se på litt gamle bilder isted og kom på at det hadde vært morsomt å snekre sammen en collage med noen av favorittantrekkene mine fra året som var. Haha jeg må le litt, jeg ser jo helt lik ut på alle bildene.. Hva skal man si, #bloggerspose. Det er litt gøy å se tilbake på hvordan jeg har kledd meg det siste året, for jeg merker at jeg har forandret stilen min endel. Før prøvde jeg gjerne ut masse forskjellige rare trender og blandet både stiler og farger, mens nå har jeg klart å slå meg til ro med en mer gjennomført og klassisk stil jeg trives med. Det viser bare hvor mye stil og klær har med identitet å gjøre. Når vi er unge prøver vi ut ulike "personligheter" og typer før vi omsider går lei av å eksprimentere og faller til ro med et inntrykk av hva slags person vi ønsker å være. Jeg har landet på at jeg liker å kle meg i nøytrale og basic farger, og heller variere antrekkene og eksprimentere med tilbehøret. Og haha for å si det sånn, jeg hadde aldri trodd at jeg noen gang kom til å ha på meg verken slengbukse eller hatt! Så feil kan man altså ta, for nå elsker jeg det. Beklager gutter, men det beviser bare at vi ikke alltid kler oss for dere, men vel så mye for hverandre og oss selv.  


Likes

Comments

Inspo

Enkelt og greit mine hverdagshelter som jeg ikke drar noe sted uten. Mobil, leppomade, neglfil, nøkler, bankkort, håndkrem, leppestift, tyggis, mini-parfyme og chanel-boksen med paracet, som har blitt verdenskjent blant jentegjengen, haha. Når noen går på en smell har de bare begynt å si "Marie, har du med Chanellen?" Haha, hvorfor ikke piffe opp noe så kjedelig som paracet sier nå jeg.

Glemte å ta med øreproppene på bildet, de er selvfølgelig alltid med meg. Sånne til å høre på musikk med, altså..


Likes

Comments

Ikke kategorisert

God morgen superstars! Jeg blir like glad hver morgen jeg våkner opp til skikkelig winter wonderland utenfor vinduet. Det er så lyst og fint og rolig. Bare synd det hvite laknet ikke rakk å legge seg før jul.. I går avsluttet jeg dagen med en skikkelig koselig roadtrip med Janni. Vi satt først lenge inne med te, jordbær og sjokolade før vi kom på at vi aldri hadde fått dratt på den vinter-roadtripen vi planla for lenge siden, på grunn av at snøen har manglet i lange tider. Så vi gikk ut, måkte nysnøen av bilden og la ut på tur. Det er noe helt spesielt med å kjøre om natten, hvertfall når store snøfiller daler ned og det ikke er en eneste bil eller et eneste menneske å se noe sted. Vi mimret tilbake til Hemsedalhelgen ved å høre på vår kjære spilleliste, og til tross for at vi bare kjørte rundt og rundt i nærområdet ble vi borte en god stund. Haha jeg må le, begge to har en skikkelig guilty pleasure på å se på fine hus. Vi kan stoppe utenfor et hus vi syns er skikkelig fint og bare bli stående og stirre i lang tid. Så til dere som fikk noen sterke billys rett inn i stua i går kveld, det var bare vi som syns dere hadde fint hus.


Idag er min siste ordentlige dag av "frihalvåret" mitt. Det er rart å tenke på. Jeg husker jeg i sommer følte at jeg skulle ha fri i en evighet. Ante ikke hva det halvåret kom til å inneholde eller om jeg kom til å kjede meg ihjel. Vel, det har inneholdt mye rart, og jeg har på ingen måte kjedet meg. Et eget innlegg om tanker rundt dette halvvåret kommer senere! Idag er planene få foreløpig, jeg skal drikke opp kaffekoppen mens jeg oppdaterer meg på sosiale medier, så skal jeg se om jeg får fikset meg en ny day-planner som kan matche min elskede grønne dere ser på bildene over. Den har vært en trofast (og styleish!!) venn gjennom hele året, men har nå dessverre gått ut på dato..


-Ha en magisk dag!-

Likes

Comments

Eventyr


Det har vært noen veldig bra uker med mye eventyr, god mat og bobler i glasset. Når jeg fant frem alle disse "gamle" snapsene jeg hadde lagret kom jeg til å tenke over hvor mye av hverdagen vår vi (velg selv om du føler deg truffet eller ikke) tar bilde av og deler med verden. Og det er jeg egentlig glad for! Jeg kom over en tekst på instagram om hvor kult det hadde vært om snapchat lagret alle bildene vi sendte, og på slutten av året kunne man fått en brent CD med et flashback fra hele året. Litt som en trailer til livet, bare i etterkant. Hvor kult!!


Likes

Comments

Inspo


- WELCOME TO THE FAMILY, BABY WANG -

Mitt nyeste tilskudd i tilbehørsamlingen er denne lille clutchen fra Alexander Wang. Vesken fra samme familie var den aller første designervesken jeg kjøpte, og jeg tørr påstå at det fortsatt er mitt beste kjøp noensinne. Det er noe med følelsen av å bære drømmevesken på armen altså. Og man skulle ikke tro det, men jeg får fortsatt den samme "materialistisk-lykke-følelsen" av å gå med den nå, tre år etter at jeg kjøpte den. Med andre ord, jeg tror min nye lommebok vil bli godt brukt. 

Min er fra Timalu

 

Likes

Comments