Header

"Do you have fun?"
En mann kommer bort til meg mens jeg venter på bussen hjem fra jobb. Han går i en rosa t-skjorte og litt for store blå jeans. Jeg kan se at han er litt påvirket, og later som jeg ikke hører ham, Jeg har nemlig øretelefoner i uten lyd. Han gir tegn til at jeg skal ta dem ut, og jeg gjør det for høflighetens skyld. Han gjentar spørsmålet før jeg svarer.
"What do you mean?"

"In general, do you enjoy London?"
Jeg skjønner at dette (igjen) er en eller annen form for sjekkereplikk, og svarer kort og monotont.
"Yes".
Lettere irritert putter jeg i øretelefonene igjen.

"What are you doing tonight?"
"Nothing".
"Going to bed? Me too. Come home with me".
"No, thank you".

"I wanna have sex tonight".
"I'm sorry, I'm not interested".

Det virker som om mannen omsider tar hintet (selv om det egentlig er ganske klar tale og ikke bare hint) og tar et steg tilbake. En dame med barnevogn prikker meg på skulderen og spør om jeg skal med denne bussen. Hun sier lavt at hun bare ville få han til å gå. Det gjør han også, men går over til en annen jente.

"Are you wearing sexy underwear under there?" spør han henne.

Utallige ganger har jeg fått kommentarer som dette, og aldri har jeg kommet på hva jeg skulle si - før det er for seint. Vanligvis tenker jeg på alt mulig jeg skulle, kunne og burde sagt etterpå, gjerne etter jeg er kommet hjem, eller når jeg forteller andre om det. Men i dag sa jeg ifra. Jeg kunne sikkert sagt det bedre eller på andre måter, men der og da var det viktigst for meg å være klar og tydelig, uten å miste besinnelsen. Mest for å ikke skape motsatt effekt ved å virke hissig.

"Why are you talking to women like that? It's very rude".

Mannen protesterer, og spør hvorfor vi ikke vil ble med han. Vi sier det er fordi han oppfører seg som han gjør. Bussen kommer og han begynner og gå mot den. Jenta takker meg for å si fra, og dama med barnevogn ønsker meg lykke til, og advarer meg mot å gå av på samme stopp som ham. Og tror du ikke mannen i rosa skjorte finner seg en ny dame å plage på bussen. Jeg tenker at dette ikke er noe jeg kan sitte å se på, og går bort til han.
"Why do you keep doing this? You are going home alone tonight".

Han ser på meg og smiler.
"Come with me".
"You are harassing women. Stop it".

Han går lenger bak i bussen og jeg begynner konkret å legge planer for hva jeg gjør hvis han går av hos meg. Det er en butikk rett ved holdeplassen, jeg kan gå inn der. Så kan jeg ringe jeg til politiet, men hva er egentlig nummeret dit? Er det 911 eller 999? Eller kan jeg ringe 112? Jeg skal nok klare å løpe fra ham, men hva om han ser hvor jeg bor? Skal jeg ringe til noen jeg kjenner i stedet? Kanskje det er best å ringe til en av de jeg bor meg og spørre om de kan møte meg? Ja, det er en god plan.

Jeg ser nok en gang (!) at han prøver å "forføre" en jente. Jeg møter blikket hennes, og hun viser tydelig at hun ikke er komfortabel. Jeg vinker på henne så hun kan komme over til meg. Hun trekker på skuldrene og fortsetter å ignorere mannen ved å late som hun ikke hører. Jeg smiler til henne. Han ser at jeg ser mot dem og kommer mot meg (igjen!)

"You are very beautiful, you know"
"Stay away from me, please. I'm not interested. Go away. Stop talking to me". Jeg snakker høyt og tydelig, med små pauser mellom setningene.

"I hope to see you again sometime."
Bussen stopper og han går av. Jeg puster lettet ut, og går over til den siste jenta han henvendte seg til. Hun takket meg for å si fra og jeg sier at det er viktig å stå opp for hverandre.

Jeg sa ifra i dag.

Jeg vet ikke om det hadde skjedd noe om ingen sa fra, men jeg vet at jeg skulle ønske noen sto opp for meg neste gang en full eller edru mann objektiviserte meg på den måten. Seksuell trakassering er ikke greit. Og det mest irriterende med det er at mange ikke forstår. Spesielt menn. "Det er jo bare et kompliment" hører jeg ofte. "Er det egentlig så ille? Det er jo bare ord". Nei, det er ikke et kompliment. Det er uønsket seksuell oppmerksomhet. Jo, det er ille. Ord og blikk kan også krenke. Ja, jeg vet det kunne vært verre, men det betyr ikke at vi kan godta det.

Du må ikke tåle så inderlig vel,
den urett som ikke rammer dig selv!

- Arnulf Øverland -

Vær så snill, jenter, gutter, damer og menn. Si fra! Dere tilnærmer dere kanskje ikke andre mennesker på denne måten selv, men vær så snill. Si fra! Ingen andre på bussen sa noe i dag, og det var antakelig ikke noe farlig som kunne skje, men det er fryktelig ubehagelig å stå i dette alene. Å ikke si noe, er det det samme som å akseptere denne måten å snakke til andre mennesker på.

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

Likes

Comments

Som jeg har skrevet om før, jobber jeg ganske lange dager. For å stresse litt mindre om morgenen, liker jeg å forberede mat som kan spises raskt eller bare tas med som det er i hånda. Denne oppskriften på egg-og-bacon-muffins er perfekt for nettopp det! Jeg lager et brett med 12 i dag, så har jeg nok til hele uka.

Dette er forresten siste uke før half term break. Tenk at jeg har vært her 1/6 av skoleåret allerede. Det skal bli herlig med høstferie hjemme, og jeg gleder meg masse til å se igjen venner og familie i Hemsedal, Oslo og Aarhus.

Ingredienser

1 pakke bacon • 7 egg • 1,5 dl melk 2 fedd hvitløk 100 g spinat litt raspet ost

Fremgangsmåte

Skjær hver baconskive i ca 5 deler, stek i en panne og sett til side. Bland sammen egg, melk og hvitløk i en bolle og bland inn spinaten. Hell blandingen i en muffinspanne og tilsett to-tre baconbiter i hver. Dryss litt ost over hver og stek på 180°C i 15 minutter.

Avkjøl og oppbevar i en boks i kjøleskapet. Frokostmuffinsene er minst like gode kalde som varme, og funker også godt som lunsj.

Likes

Comments

Det er gått litt tid siden forrige innlegg nå, men det er rett og slett fordi jeg så å si ikke har tid til annet enn å jobbe og sove. Selv om hver dag er forskjellig fra den forrige, har jeg prøvd å beskrive hverdagen her min i korte trekk.

5:45 - Vekkerklokka ringer. 10 minutter etter står opp og tenker jeg skal legge meg tidligere denne kvelden.

6:55 - Går til bussen. Jeg kunne som regel fint tatt neste buss, men man vet aldri hvordan trafikken er her om morgenen.

7:45 - Ankommer skolen. Kobler opp PC, henger opp dagens aktiviteter på tavla, setter ned stoler, legger ut oppgaver på bordene, henger opp elevarbeid fra i går på veggen og snakker med TA om hva som skal skje.

8.30 - Staff meeting. Felles møte med hele personalet, eller en kort samtale med de andre lærerne på trinnet. Siste nytt om det er forandringer i timeplanen og lignende.

8.40 - Ut for å ta i mot elevene som stiller opp. Snakker med foreldre hvis de har spørsmål eller beskjeder.

8.50 - Undervisning. Både felles "på teppet" og i form av fritt valg av aktiviteter. Med innslag av alt fra trøst av barn som savner mamma, megling mellom to som vil leke med samme sykkel, nysgjerrighet over timeglass og utforsking av hvordan steiner, nøtter og skjell påvirker en skålvekt.

11.30 - Elevene har spisepause hvor jeg hjelper til med å stå i kø, finne kniv og gaffel, finne riktig bord og å skjære opp mat. Noen trenger også en del motivasjon for å spise. På dette tidspunktet pleier jeg å være veldig sulten selv. Når barna går ut, har jeg min lunsjpause. Som oftest er det noe å legge ut eller gjøre klart til ettermiddagsøkta.

12.45 - Undervisning og aktiviteter. Både før og etter lunsj har elevene fritt valg. Mens dette foregår sitter jeg ofte med grupper av elever om gangen for å gjøre en oppgave som skal vurderes og gis tilbakemelding på.

15.15 - Elevene blir hentet.

15.30 - Ofte et møte om noe som skal skje eller opplæring i et eller annet. Dette kan være en nettressurs eller et nytt konsept for vurdering eller undervisning, for eksempel veiledet lesing eller lignende.

16.30 - Legger ut observasjoner og vurderinger på nettportalen for å dele det med foreldrene (disse skriver vi gjennom hele dagen, men jeg publiserer dem ikke før jeg har oversikt og tid til å lese i gjennom dem).

17.00 - Gjør klart til dagen etter, printer, kopierer og laminerer diverse ting.

17.30 - Logger av PC og går for å ta bussen hjem.

ca 18.30 - Kommer hjem (hvis ikke jeg har handlet inn på veien, eller det ikke er mye trafikk). Lager middag og matpakke.

19.30 - Retter/vurderer/kommenterer elevarbeid, utforsker internett for mulige aktiviteter elevene kan gjøre (pedagogiske spill, sanger på YouTube, kreative ting de kan lage, osv.), eller andre organisatoriske oppgaver. Denne uka har jeg for eksempel organisert tidspunkter for foreldresamtaler

21.00 (eller seinere) - Dusjer og gjør meg klar for senga. Legger meg for å lese litt i en bok og ligger oppe seinere enn jeg bør i mangel på fritid gjennom dagen. Eventuelt sovner med lyset på.

Noe av det fine med å stå opp tidlig er alle de fantastiske soloppgangene jeg har sett.

Dagene er lange, og jeg skulle veldig gjerne hatt flere timer i døgnet. Alternativt hadde jeg ikke sagt nei takk til en sekretær eller kokk. Det er veldig mye å holde styr på, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan andre lærere klarer å ha andre enn seg selv å passe på, eller en hobby, for den saks skyld. Det er så vidt jeg har tid til å spise og dusje.

Jeg håper jeg snart kommer litt bedre inn i rutiner, for akkurat nå er alt ganske mye stress. Men! Det skal sies at elevene mine er noen gullunger og jeg trives veldig godt med kollegaene mine. Hadde det ikke vært for det hadde ikke dette fungert i det hele tatt.

Likes

Comments

Plutselig var det helg, og plutselig var den over. Den var veldig innholdsrik og startet med en fest fredag kveld med Career Teachers, altså byrået jeg er ansatt gjennom. Jeg kjenner jo ikke så mange i byen enda, annet enn de jeg bor og jobber med, så det var utrolig koselig å møte andre i samme situasjon. Spesielt når så mange av de var så kjempehyggelige!

Det var stort sett jenter, de fleste på min egen alder. Alle lærere, og mange nyinnflyttet fra hele verden - Sør-Afrika, New Zealand, Taiwan, Portugal, Australia og Danmark. Det var fint med et lite avbrekk fra hverdagen, og jeg fikk til og med frisket opp dansken litt. Etter en stund var vi en liten gjeng på omtrent ti personer som dro videre ut i Londonnatta. Det var nok ikke siste gang vi så hverandre.

Portobello Road Market

Lørdag dro jeg og Ana, en av jentene til Portobello Rd Market. Selv om vi var litt slitne, var det veldig hyggelig å utforske litt av Vest-London sammen. Jeg har vært her før, men Notting Hill er jo bare så fint! For det meste gikk vi bare og så kikket, snakket og nøt været, og etter lunsj fant vi ut at vi ville se Bridget Jones's Baby, og plutselig var dagen over. Det er forresten en MUST SEE. Jeg skrattlo så å si hvert minutt, og kan med hånda på hjertet si at den er en verdig oppfølger til de to foregående (som forøvrig allerede er to av mine favorittfilmer gjennom tidene).

Hadde det ikke vært for alle turistene som tar bilde av døra di og sitter på trappa di, hadde det vært kjempefint å bo i en av disse leilighetene i Notting Hill. Kjenner dere igjen den blå døra, forresten?

Vakre Ana og noen flere fine dører.

Likes

Comments

Endelig kom den! Min ukesplanlegger! Jeg er en sånn person som liker å skrive ned det jeg skal huske, og når jeg kan kombinere det med litt kreativitet, har jeg den perfekte måten å slappe av på samtidig som jeg forbereder meg til uka som kommer. "Planning" på denne måten er tydeligvis ikke en greie her i UK, for jeg har praktisk talt saumfart gatene etter bokhandlere, hypermarkeder, papirbutikker og andre tenkelige steder de kan selge kontorrekvisita uten hell. Læreralmanakker syns jeg at jeg så både titt og ofte hjemme i Norge på denne tiden av året. 

Men, når jeg allikevel måtte ty til det o store internettet, vendte jeg meg like greit til vestkysten i Amerika. Etter litt research endte jeg opp med en fantastisk, personliggjort en fra Plum Paper, og er foreløpig ekstremt fornøyd. Den er bygd opp litt på samme måte som hodet mitt er når jeg ser for meg måneden og uka, noe som gjør den enkel å fylle ut. Den er ikke for stor, så den tvinger meg litt til å fatte meg i korthet, men har holdt av plass til det man kan komme til å måtte notere. 

Jeg er fortsatt på leting etter flere funksjonelle klistremerker jeg kan bruke (gjerne i gull!). Ser frem til å ta i bruk noen jeg venter på i posten. Målet er å holde det ganske reint, samtidig som noe blir fremhevet. Det kan for eksempel være utstyr som må finnes frem eller oppgaver som må lages. 

Wiii, dette blir gøy!

Likes

Comments

Jeg føler meg heldig som har fått så fantastiske barn! De er bare så utrolig flinke, og det er veldig givende å bli bedre kjent med dem hver dag som går. Det er litt merkelig å tenke på at disse er mine elever, og at jeg ikke bare låner dem fra en annen lærer i en time, en dag, en uke eller to måneder som det ofte har vært når jeg har jobbet som vikar eller hatt praksis. Men det er en fin tanke, og jeg gleder meg til å se de utvide ordforråd, knekke lesekoden og få venner - og til å se dem igjen på mandag.

Likes

Comments

Wow, for en uke. Alt har gått litt i ett fra elevene begynte på onsdag, men det er virkelig en bra klasse jeg har fått. Flinke, engasjerte og ivrige. Disse første dagene har barna hatt halve dager, som en overgang til å begynne på skolen. Halve klassen har kommet om morgenen, og den ander halvparten om ettermiddagen. På den måten har jeg blitt litt bedre kjent med hver og en, og de har hatt litt bedre plass rundt seg. På mandag begynner de alle sammen for fullt fra 9 til 15.

Alt er fortsatt veldig nytt, men nå vet jeg i hvert fall hvor jeg finner kopimaskina, kantina og personalrommet. Vi har fordelt ansvarsområder, og jeg har fått litt lesestoff på hvordan man går fram for å undervise phonics (grunnlaget for lesing/skriving). Når jeg skriver "litt" mener jeg ei lita blekke på 207 sider. Heldigvis er det mange fine aktiviteter der, så den er ikke så tunglest + at den helt sikkert blir veldig nyttig.

Nå var det veldig deilig å kunne sove helt til klokka åtte (haha), og endelig ha tid til å se de første episodene av Side om side. Fortsatt god helg, alle sammen!

Likes

Comments

I morgen møter jeg klassen min for første gang. Jeg gleder meg, men må ærlig innrømme at jeg også er litt i panikk for hva som kommer til å skje. Hva skal jeg faktisk si når de kommer? Tenk om jeg har glemt alt jeg kan? Hva hvis de er helt gærne og ingen triks virker for å få barna til å lytte? Hva hvis de ikke forstår hva jeg sier? Eller jeg forstår hva de sier? Er aktivitetene for vanskelige? For lette? Har jeg forberedt meg godt nok?

Disse, og hundrevis av andre spørsmål kverner rundt i hodet mitt akkurat nå.

Er jeg god nok?

Heldigvis har jeg en fantastisk TA (Teaching Assistant) med masse erfaring, og et stort team rundt meg. Det letter litt på nervøsiteten, men det er jo faktisk JEG som skal være læreren deres.

Likes

Comments

Selv om det nettopp har vært en lang ferie, er det litt deilig med helg igjen. Egentlig skulle jeg gjerne fikset litt mer i klasserommet, men skolen er låst i helgen, så da er det er deilig å kunne slappe av med Outlander (fantastisk serie!) og en kopp te.

Både torsdag og fredag gikk med til kursing på skolen, noe jeg egentlig er ganske glad for. Det er veldig mye som er ganske annerledes fra norsk og dansk skole, men det som er mest forvirrende akkurat nå, er alle ord, begreper og ikke minst forkortelser som er spesielle for UK, men ikke minst alle de interne greiene de snakker om på skolen. Det er alt fra "Mark Making" og "Prevent Duty" til "ECAT", "HLTA" og "eyLog". Forhåpentligvis gir det mer mening etter hvert, men det er ganske overveldende å bare bli kastet ut i denne elva av ny terminologi. Det positive i det er jo at alle snakker til meg som om jeg er en innvidd del av kollegiet, og det setter jeg pris på.

Selv om mange av begrepene er nye, er det faglige innholdet ofte ganske likt det jeg allerede kjenner til. "Safeguarding" kan for eksempel høres skremmende ut, men det handler i bunn og grunn om samarbeid med barnevern. Fredag ble vi skolert i måter å oppdage blant annet omsorgssvikt eller mishandling, og hvilke prosedyrer man skal følge for å rapportere det inn. På et tidspunkt kom diskusjonen "How much harm is there in smacking?", altså, hvor skadelig er det at et barn for et klask/smekk/dask hvis det har gjort noe galt. De aller fleste mente at det ikke gjorde noe, og var nødvendig i noen tilfeller hvor barn var uskikkelige.

Tar barn skade av en liten smekk?

Foredragsholderen spurte også hvor mange av oss som hadde blitt "smacked" selv. Jeg måtte virkelig tenke meg om, men jeg kan aldri huske at mamma eller pappa eller noen andre voksne har slått eller dasket til meg, og jeg ble derfor overrasket da så å si alle de andre rakk opp hånda. Her ble jeg nødt til å spørre Google om hjelp. Ifølge britisk lov (Children Act, 2004 om Reasonable punishment) har foreldre lov til å gi barna sine rimelig straff, også fysisk(!), så lenge det ikke setter merker. Det er riktignok forbudt for lærere, men for meg virker det helt fremmed å skulle slå et barn - uavhengig av kraft.

Det å straffe et barn fysisk på den måten setter et dårlig eksempel på hvordan man kan håndtere sterke følelser og kan føre til at barna selv tror det er greit å slå andre, Jeg tror heller ikke forholdet mellom barna og voksen blir bedre. Respekt bør ikke oppnås gjennom frykt, men gjennom ros, tillit og varme, De voksne skal være gode rollemodeller, og må heller ha klare og enkle regler og tydelige grenser. Hvis straff er nødvendig, er det mange andre veier å gå ved å for eksempel fjerne privilegier og goder.

Jeg sier ikke at det er lett å gjennomføre, men det er absolutt mulig å la være å slå barn!

Dette ble et litt lengre innlegg, men jeg syns bare det var en litt sjokkerende forskjell jeg ikke hadde forventet meg. Fysisk avstraffelse av barn ble forbudt i Norge i 1987, som land nummer to i Europa etter Sverige. Det er forøvrig aktivitet og engasjement for å forby "smacking" også i UK.

Likes

Comments

Så var tiden endelig kommet! I dag hadde jeg første arbeidsdag sammen med de andre på EYFS (Early Years Foundation Stage). Dagen besto for det meste av (veldig) mye praktisk informasjon og vi begynte så smått å klargjøre av klasserommene.

Det er virkelig mange skjemaer, forkortelser og buzzord man skal kunne forholde seg til! Forhåpentligvis blir terminologien enklere å forholde seg til etter hvert når jeg har kommet litt mer inn i rutiner og systemer.

​Et av systemene jeg gleder meg veldig til å ta i bruk, er skolens "Stay on Green"-politikk. Kort fortalt handler den om å gi respons på barnas oppførsel i form av fargekoder og poeng(!). Ovenfor er en liten sniktitt på det som kommer til å bli mitt Forbli på grønt-display. Det blir interessant å se hvordan det virker. 

Klokka seks ble jeg kastet ut av skolen fordi de skulle låse, men håper på å bli ferdig med den i morgen. Da skal vi ha mer opplæring, og forhåpentlig får jeg ordnet litt mer praktiske greier som ID-kort og jobbmail. Selv om det er mye å gjøre, har jeg noen veldig søte kollegaer, så jeg gleder meg til å dra tilbake. 

  • Personlig

Likes

Comments

Instragram@marieikre