Det har blitt litt vel seriøse innlegg her, så tenkte jeg skulle skrive noe litt lettere
og ramse opp noen av Michaels gullkorn de siste månedene!

  • Michael sitt argument for å ikke legge seg:
    "Jeg er en motorsykkel!"
    Meg: "Du må legge deg selv om du er en motorsykkel skatten"
    Michael: "Neeeei! Da er jeg et esel!"
  • Michael *setter seg på leke-motorsykkelen sin*
    - "God helg, nå kjører jeg! Hade mamma!"
  • Michael våkna midt på natten og sa sjokkert:
    "Fantorangen sover og Kosemonster sover, men Mikke mus vil IKKE sove!"
  • Michael kom veldig bestemt bort til meg;
    "Mamma! Jeg er et barn. Dette er et flagg. Jeg skal vifte med det!"
  • Før han sovna, kom Michael med et skikkelig sukk etterfulgt av et mumlende "mannfolk!" imens han ristet oppgitt på hodet... Noen som tar etter mammaen sin kanskje?
  • Michael: "Mamma er vanskelig"
    Meg: "Å? Hvordan da?"
    Michael: "Puppene er borte - under alle klærne, hele tiden"


Har du noen gullkorn å dele?

Følg meg på snap: Makiwixx


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

Jeg har skrevet og slettet så mange ganger at jeg har mistet tellingen... Det er så mye jeg vil si, samtidig som jeg ikke KAN si 99 % av det, fordi det involverer flere enn bare meg, og det er enkelte ting jeg ikke vil si rett og slett fordi det er ikke alt som egner seg på nettet. De fleste vet vel en del om hva som skjedde i januar, men det var for meg bare begynnelsen.

Det er faktisk ingen andre enn meg som vet alt om hva som har skjedd meg de siste månedene. De fleste vet litt, noen vet en del, veldig få vet mesteparten, men kun jeg vet alt.

Sommerfugl-effekten er en interessant ting... Det som skjedde i januar satte i gang en lang kjedereaksjon som gjorde at ting hele tiden eskalerte.

Jeg har jobbet vannvittig hardt for å komme meg opp igjen, og hver gang har noe annet slått meg rett ned igjen. Jeg har likevel fortsatt å kjempe, men enkelte dager føles det ganske håpløst - og ihvertfall når jeg ikke kan fortelle alt. Det er mange som tror de vet hva jeg går igjennom, men jeg lover - dere har ingen verdens idé.

Men for å være ærlig - jeg er jævlig (unnskyld ordbruken) stolt av meg selv! Universet har kastet alt jeg kan tenke meg av dritt mot meg de siste månedene og jeg står mer oppreist enn noen gang!

I slutten av januar sto jeg som familievoldsoffer, med PTSD, som alenemamma med en ødelagt bedrift og med ansvar for et hus - med 970 kr/mnd i fullstendig inntekt. Møbler og ting var stjålet og ødelagt, jeg ble drapstruet og trakassert av mennesker jeg ikke engang vet hvem er og jeg sov med kniv under puta og kofferten pakket i tilfelle jeg måtte rømme igjen. Jeg hadde advokat og politi på hurtigtast og skvatt bare det gnistret i peisen...

Nå, 4 måneder senere, fortsatt alenemamma med ansvar for et hus alene. Fortsatt ikke fått tilbake tingene mine og ikke fått en krone fra staten. Jeg bygger bedriften min opp igjen, jeg jobber på huset hver dag, jeg skal tilbake på skolen og ta master i juss, jeg trener daglig, jeg har blitt kjent med mange nye mennesker og har fullt av positiv energi rundt meg. Jeg har nådd mange mål som jeg satte meg for flere år siden, men aldri kom i gang med tidligere.

Det som har forandret seg, har ikke blitt sånn fordi folk har hjulpet meg og det har ikke skjedd imens ting har vært rolig rundt meg - det har jeg fått til midt oppi det verste kaoset i livet mitt.

En dag fikk jeg rett og slett nok. Jeg var lei av å være svak. Den verste følelsen i verden er å føle seg fullstendig svak og hjelpeløs. Å måtte be for sitt eget liv fordi det er i noen andres hender. Jeg bestemte meg for at ingen noen gang igjen skulle få ha den makten over meg!

Jeg har fortsatt mine svake øyeblikk, men hadde jeg ikke hatt det, ville jeg ikke vært menneskelig.

Det er greit å falle ned - bare ikke bli der.

Det er så mye mer jeg ønsker å si, men det får holde for denne gang.

Be tougher than your life is.

Likes

Comments

Det er alltid mye snakk i media og på sosiale medier om å gå ned i vekt, men jeg som er undervektig har forsøkt i 10 år å gå opp. Nei, jeg har ikke og har aldri hatt noen spiseforstyrrelse, men jeg har en ekstremt høy forbrenning og blir sjeldent sulten, så jeg må huske på å spise.

Jeg har alltid vært stort sett fornøyd med utseende, bortsett fra enkelte områder som det gjerne kunne vært mer former på, men problemet er heller at jeg føler meg svak, jeg blir fort sliten og jeg tåler lite (det hender jeg svimer av hvis jeg glemmer et måltid eller hvis jeg er i mye aktivitet og jeg får lett heteslag). Immunforsvaret er ikke akkurat på topp og jeg har ingen reserver å gå på.

Jeg har vært hos lege med dette flere ganger og hver gang har jeg fått en eller annen form for "diett". Jeg har fulgt det de har sagt og det har ikke gitt noe som helst resultater.

For ca 2 uker siden, tok jeg skikkelig tak selv. Styrketrening viste seg å være riktig løsning for meg, for jeg veier nå mer enn jeg har gjort noen gang tidligere - 48 kg. (bortsett fra svangerskapet, men da jeg veide meg på fødestua etter fødsel, var jeg nede i 35 kg, som er sykelig undervektig...) Jeg har i løpet av de siste 2 ukene gått opp 4 kg og BMI-en har da gått fra 16,16 til 17,63 (jeg er 165 høy). Under 18,5 er undervektig, så jeg veier fortsatt for lite, men det går riktig vei og det går betydelig raskere enn jeg hadde forventet!

Målet mitt er 55 kg, som tilsvarer en BMI på 20,2 - akkurat innenfor normalvekt.

De 4 kiloene er kun muskler - midjen har blitt smalere, men jeg føler meg ikke svak lenger og jeg blir nå faktisk sulten uten å måtte huske på det. Jeg blir ikke like fort sliten og tåler mer uten å knekke sammen.

Jeg trener hjemme foreløpig - hovedsakelig push-ups, tricep dips, v-ups, squats og sykling, men vurderer å starte på treningssenter. Gjerne tips meg om du har et senter å anbefale i Larvik. Jeg har gått på Mudo tidligere, men følte ikke det var helt for meg (det er et bra senter og jeg vet mange anbefaler det, det bare passet ikke meg).

Er det noen andre som sliter med undervekt? Eller som har slitt og overvunnet det?


Ps: Følg meg på snap: makiwixx

Likes

Comments

Hadde mange planer på onsdag, men de måtte avlyses pga. været... Jaja, sånn er det noen ganger. I ettertid tror jeg kanskje det var like greit. Torsdag ble jeg syk og da hadde jeg en del jeg MÅTTE gjøre, så det var bare å bite det i seg. I tillegg ble det en del styr utover kvelden i forhold til media-saken blant annet. Det var mildt sagt en skikkelig dritt-dag og hver gang jeg forsøkte å være positiv, skjedde noe mer dumt. Det var likevel en positiv ting som skjedde denne dagen, som gjør at alt det andre ble bagateller - Etter 40 år med kamp, blir ENDELIG reptiler lovlig som hobbydyr i Norge!!!! <3 Men, selvfølgelig, det førte jo til en massiv politisk debatt som jeg ikke klarte å holde meg utenfor, så jeg brukte noen timer på å diskutere med Dyrevernalliansen (som virkelig ikke lever opp til navnet sitt). Kom meg omsider i seng og var fast bestemt på at neste dag skulle bli bedre. Fredag morgen var det tidlig opp, levere Michael i barnehagen, få Carmen (venninne av Michael) levert på døra i det jeg kom tilbake fra barnehagen, trening, rydding, vasking, noen viktige telefoner som jeg hadde utsatt en stund, mer trening, sykle til barnehagen, med Carmen baki, hente Michael (å få begge to med seg ut fra barnehagen igjen tok sin tid..), sykle tilbake med knoll og tott som var helt i hundre, tryne på sykkelen ut i grøfta på stein i en sølete, ujevn og bratt nedoverbakke fordi det hoppa et dyr ut foran meg (tror det var en grevling, men det gikk veldig fort så jeg så ikke ordentlig). Barna lo av meg og så sykla vi videre. Da vi omsider kom hjem slet jeg med å få av den stramme treningstightsen fordi jeg hadde skrubba opp skinnleggen, vurderte et øyeblikk å klippe den opp selv om det var første gang jeg brukte den, men klarte det til slutt uten noen drastiske tiltak. Så var det en tur på butikken da jeg hadde glemt lomper (krise...). Det tok vesentlig mye lenger tid enn jeg trodde siden ungene fyrer hverandre opp og dermed blir begge to 10 ganger så aktive som de vanligvis er hver for seg. Jeg ble i det minste kjent med noen nye mennesker da - et par som har 7 unger blant annet, og en fyr som ble påkjørt av barna (som hadde hver sin mini-handlevogn) en del ganger... Vi kom oss omsider hjem, og så var det matlaging - jeg tenkte jeg skulle lage spagetti og kjøttdeig fordi det er raskt og enkelt - det var jo allerede passert leggetid for barna - jeg brant kjøttdeigen og måtte begynne på nytt... I mellomtiden hadde barna rasert stua, så når jeg endelig fikk de i seng, gikk resten av kvelden til å sope opp kjeksbiter, rydde og vaske. Rundt kl 23 slokna jeg mellom dem i senga fullt påkledd. I dag er jeg litt sliten og skal først nå starte på dagens treningsøkt. Barna lager noe voldsomt bråk på badet og utifra lydene, mistenker jeg at det blir litt opprydding der etterpå, men for øyeblikket tør jeg ikke å sjekke.

Carmen skal ikke hjem før på mandag, så frem til det blir det enten treningstøy eller onepiece, håret i en dott og null sminke. Legger derfor til gårsdagens outfit som jeg fikk i posten i går.

Det er herlig å se barna sammen også da, så for all del, jeg nyter det, men kjenner det skal bli godt med en tur på byen på mandag når jeg leverer begge to til foreldrene til Carmen.

Lag deg en strålende dag! <3

Følg meg på snap for å få et innblikk i kaoset: makiwixx

Likes

Comments

Jeg har blogget tidligere, men livet mitt har blitt total-forandret siden sist jeg blogget, til tross for at det kun er et år siden. Jeg valgte å opprette en ny blogg for å starte med blanke ark.

Jeg skal ikke gå så veldig inn på hva som har skjedd, ihvertfall ikke nå, men mange har allerede fått med seg mye. Kort sagt har jeg hatt et veldig stygt brudd med far til sønnen min (stygt nok til at det endte i media). Dette var i januar, så jeg har nå kommet meg opp på beina igjen og ønsker å lukke det kapittelet i livet.

Drømmen jeg en gang hadde om å bli advokat har blusset opp igjen, så nå er planen å ta opp noen fag fra VGS som privatist for å bedre gjennomsnittskarakteren nok til å komme inn og ta 5-årig mastergrad i juss. Jeg hadde ingen motivasjon da jeg gikk på VGS og for å komme inn på studiet jeg ønsker, må jeg ha tilnærmet 6 i snitt. Nå har jeg motivasjonen, så da er det bare å kaste seg ut i det!

I tillegg har jeg begynt å få mer lidenskap for trening og bruker mye tid på det. Jeg har trent tidligere også, men jeg har hatt holdningen om at jeg gjør det fordi jeg "burde" - nå gjør jeg det fordi jeg vil, og jeg elsker det! I lang tid har jeg hatt et ønske om å like trening, men jeg har manglet den siste lille dråpa for å utvikle en lidenskap for det - den siste dråpa kom for kort tid siden i form av et menneske som inspirerte meg til å gi meg selv et spark bak med bare en liten kommentar på riktig timing.

Jeg har satt noen trenings-mål for denne uka, som jeg skal gjøre hver dag (har opprettholdt det hittil):
- 200 squats
- 50 push-ups
- 50 v-ups
- 50 tricep dips

Jeg tar ikke alt i én økt, men tar så mye jeg klarer på en gang før jeg tar pause.

I tillegg sykler jeg når jeg leverer og henter Michael i barnehagen. Det er 4 km en vei, så de 3 dagene han går der, blir det 1,6 mil sykling, hvorav 8 km er med han i vogna. De dagene tar jeg det som oppvarming til morgen-treningen. De dagene han er hjemme blir det som regel dans - enten at jeg bare setter på musikk og gjør noen random bevegelser, eller så følger jeg forskjellige fitness-danseprogram på youtube. Da får jeg varmet opp samtidig som jeg blir i godt humør og får lyst til å fortsette treningsøkten!

Jeg gjør foreløpig all trening hjemme siden jeg bor en halvtimes kjøring fra byen, men vurderer å begynne på treningssenter igjen. Hvis du har et senter å anbefale i Larvik, så gjerne tips meg og gjerne fortell hvorfor det senteret er bra!

Jeg har sykla og levert Michael og er ferdig med morgen-treningen nå. Skal bare hive meg i dusjen før det blir en tur til Sandefjord for noen møter. Lag deg en strålende dag!

Ps: Følg meg på snap: makiwixx , og instagram: mariaoyhaugen

Likes

Comments