Jeg snappet akkurat opp at barn i handlevogner skyldes uhygieniske foreldre. Jeg er skyldig i det her, og det første jeg tenkte var, "er dette hva andre mennesker tenker om meg, når jeg har mine to små i handlevognen?"

Den tanken har aldri slått meg før, at det er ikke er hygienisk. Rett å slett for at all mat per dags dato har som regel en eller annen form for emballasje rundt seg. Jeg mener, vis meg den matvare som ikke har det. Eple og generelt annet frukt i løsvekt blir jo lagt i plast. Samtidlig som den alltid blir skyldt når man kommer hjem også.

Uavhengig av barneføtter eller ikke, så er handlevogner per definisjon skitne. Jeg ville aldri ha lagt tre løse epler nedi i kurven for eksempel.

Det er det stadiet, når barnet har vokst fra barne setet som er på handlevognen og man skal handle etter barnehagen og barnet vil helst bare legge seg ned på gulvet og er lite samarbeidsvillig, trøtt og sliten etter en lang dag. Ja, barna mine får lov til å sitte i vogna, men ikke tulle og styre. Raskeste og mest praktiske måten å få gjennomført handlinga vår på. Jeg vet at enkelte mennesker mener at vi med barn burde handle uten barn, for at de skal slippe mas og tjas, men da foreslår jeg heller at de uten barn reiser og handler klokken 22 på Kiwi eller Rema, de har åpent til 23. Og da er også små barn i seng. Ps. Husk Antibac, for tenk på alle de skitne barna som har vært der og griset til i timene før. Vil også minne deg på hvor mange grisete og skitne hender som har tatt på selve håndtaket på handlevognen før deg, tenk på alle guttene som har tisset og kanskje ikke vasket hånden sin før de skulle ut og handle? Eller hva med influensa syke Berit som nøs over hele vognen.. Jeg bare nevner det.

Jeg skal være helt ærlig med dere, jeg har ubevisst latt barna mine sitte i handlekurven. Jeg føler kanskje det er bedre, både for meg selv og andre. De bruker som regel å gå pent, da spesielt eldstemann. Men med en liten en som nylig har lært seg å gå, samt en nysgjerrig frøken på 5. Så er det ikke alltid like lett. Jeg har bare to armer, og når jeg har de plassert i vogna, vet jeg hvor jeg har de, fremfor myldret av mennesker i butikken. Jeg må si jeg digger disse menneskene som gir meg ett smil når jeg har en eller to trøtte mase unger, det får meg til å føle meg så mye bedre, ett blikk som sier, "jeg vet hvordan du har det, slapp av, det blir bedre". Sinna blikkene derimot, da sender jeg ett stort provoserende smil tilbake, (det er disse sinna menneskene som burde ha vært ferdig oppdratt.. for lengst). For joda, av og til har jeg to søte små barn som er praktfulle igjennom hele handleturen, men jammen vet de hvordan de skal slå seg vrang midt i butikken også. Jeg velger å være den moren som sender smil til andre foreldre med grinete barn. Skulle barnet til den slitne mammaen jeg møter ha revet ned tjue pakker med corn flakes, så går jeg bort til henne og overtar stablingen for henne, så hun kan fullføre handlingen sin og få kommet seg hjem. For jeg vet akkurat hvordan det er, og da vil jeg mye heller prøve å gjøre dagen til denne mammaen bedre.

Jeg husker en gang når Isadora var mindre, og hun ikke fikk det hun ville. Hun skrek og slo seg helt vrang, jeg sa nei nei og atter nei. Hun ga seg ikke, og det trengtes kun ett blikk fra en annen dame som sa meg alt, jeg følte meg som verdens verste mamma og ga etter, jeg ga jentungen min det hun ville ha. Aldri mer tenkte jeg. Nå gir jeg blanke i hva andre gjør, for jeg er mamma til to barn, to barn som skal lære seg å oppføre seg, og de skal ikke stå å mase og få det de vil ha.

Isadora lærte seg dette for ett par år siden, rett før hun fylte tre år. Vi skulle på stranden å var innom butikken for å handle drikke, frukt og kjeks til å ha med oss. Isadora ville absolutt ha is. NÅ. Jeg sa nei, at det skulle vi spise når vi var ferdig på stranden. Hun ga seg ikke og la seg ned på gulvet, hylte og skreik. Folk tittet og tittt. Jeg stilte meg i kø, og viste at Isa ville komme etterhvert. Gamle pensjonist damen foran meg sier kvest "kan ikke noen dytte noe i kjeften på den ungen?" Jeg ble så provosert og jeg kommer aldri til å glemme den hendelsen. Men vet dere, det takker jeg meg selv for den dag i dag. For jeg kan fint gå i butikken med henne, uten at hun forventer å få det hun vil ha.

Jeg bruker ikke å handle etter barnehagetid, mest for at det er stappfullt med mennesker og for at jeg synes Liam og Isadora skal få slippe å være med når de er slitne. Men noen ganger så bare MÅ man. Samtidlig som at de en gang må faktisk lære seg å oppføre seg i butikken også. Oppdragelse har begge barna våres, selvom minstemann har mye igjen og lære da han nesten nylig bikket året. Derfor er det så fint at storesøster kan være ett godt forbilde for han. Hun er kjempe flink, som regel. Men man kan heller ikke forvente at små barn oppfører seg som en voksen, i så fall ville jeg som mamma ha vært bekymret.

Jeg er mer nysgjerrig på de som lar barna sine stå å plukke smågodt med fingrene sine, eller rive ned dopapir og tro at de som jobber der skal rydde opp etter DINE barn. Eller kjøre rally med handlekurvene for de som er til barn. For det får ikke mine barn lov til.

Likes

Comments

Etter å ha levert i barnehagen, sola skinte og jeg fikk plutselig så lyst på å ha ren bil. Det er litt sånn luksusfølelse å kjøre rundt i ren bil. Når bilen min er møkkete (som den er 3/4 av året), unnskylder jeg meg alltid når jeg har folk sittende på. Haha. Men det er jo min egen feil for at jeg venter for lenge imellom hver gang.

Kjørte inn på Esso, og fikk kjøpt både bilvask og 3 pack med sjokoladeboller. Så godt. Fikk også med masse forskjellige servietter til å vaske både dashbord og vinduer, så imens bilen ble vasket utvendig passet jeg på å vaske innvendig når jeg først hadde tid til det. Den følelsen kommer ikke så altfor ofte, så greit å benytte muligheten når jeg først vil.

Det er rart hvordan man i 15 minutter etter gjør alt man kan for å unngå søledammer. Helt til man finner ut at man har dårlig tid, og søledammer blir plutselig glemt. Krysser fingrene for at bilen min holder seg litt lengre ren denne gangen.

Jeg sto opp på feil ben idag, og håper at det blir bedre utover dagen. Jeg hadde endelig muligheten til å ligge i ti minutter ekstra i og med kjæresten sto opp med barna, og jeg ligger ikke å drar meg for ofte, for å si det sånn. Derfor er det såååå digg. Ulempen var at det var full fest i stua, klokken 7 i dag var det p3 musikk på høyeste nivå, 3 glade laks som kom inn på rommet og ville ha meg opp. Jeg sa pent at jeg kommer snart. Prøvde alt jeg kunne for å ikke høre musikken, prøvde å legge to puter over hodet for å stenge musikken ute. Funka ikke. Står opp og ser at jeg har glemt morgenkåpen min, tror først det er Kim som har lånt den og blir irritert på han. Tusler kald ut i stuen og blir møtt med Kim som stryker skjorten sin og bare litt over glad sier han "Hei seeeexy". Jeg fortsatt irritert på grunn av den ekstremt høye musikken, går på badet og smeller igjen døra.

Ett kyss var det som skulle få meg blid igjen. Jeg er ikke en vanskelig person, og det trengs ikke så mye for å snu humøret mitt.

Nå skal jeg gjøre meg klar til jobb, så snakkes vi plutselig. ♥

Likes

Comments

Jeg er så glad i bloggen, rett å slett for at jeg er så glad i å skrive. Jeg liker å kunne se tilbake på ting og gode minner. Litt dårlig til å oppdatere er jeg av og til. Derimot snapchat kontoen min oppdaterer jeg opptil flere ganger daglig, så hvis du vil følge meg og familielivet mitt der, så gjør det gjerne. Killmariss kaller jeg meg der. (don´t ask why).

Kanskje jeg skal begynne med snapchat lately jeg også, som en del andre bloggere gjør? Hva synes dere? Trykk gjerne liker om dere vil det.

Likes

Comments

Det innlegget her er forhåndsskrevet, da jeg ønsker å gi dere lesere flere innlegg på dagtid og ikke bare sent på kvelden.

Jeg vet for sikkert at jeg nå akkurat har kjørt begge barna til barnehagen, Isa med fletter i håret da de skal ha hel dag ute med ski på bena. Da er det viktig med fletter så ikke håret skal bli kaos med floker av hetta på jakka. Jeg har sjekket min egen jakke allerede flere ganger for å dobbeltsjekke så jeg husket å henge igjen smokken til Liam på barnehagen´s smokke parkering. Det har jeg. Jeg har glemt det en gang siden han begynte i August. Nå kan jeg puste ut og prøve å få meg selv til å skinne litt før jobben, jeg begynner klokken 11 idag, og har ca 1 time på meg til å spise frokost, dusje og ordne meg. Jeg gjør det i den ordningen her, lager meg havregrøt, spiser den imens jeg setter på Spotify listen min. Titter på hva som har kommet av de nye låtene. Favoritten min for tiden er Tove Lo. Jeg er ferdig med grøten, lager meg en kopp kaffe imens jeg legger frem dagens lunsj på kommoden i stua, så er jeg sikker på at jeg ser den og ikke glemmer den på vei ut. Tar med meg kaffen på badet, mens jeg tar meg en dusj og setter meg ned i ett par minutter. Bare for å puste ut. Jeg lager meg så liten som mulig så mest mulig av kroppen skal få litt av det for varme vannet over seg.

Reiser meg motvillig opp, men ut må jeg tenker jeg å knyter rundt meg håndkleet jeg la frem rett før jeg gikk i dusjen. Setter meg ned foran sminkespeilet. Jeg tar dagens første svelg av kaffen min, den bruker å ha blitt til perfekt temperatur nå. Smører meg inn med Jane Iredale sin smooth affair. Derimot en eller annen foundation. Jeg bytter alltid på med en av de mange jeg har, og blander de alltid med hverandre. Fortsetter med pudderet fra Jane Iredale, forsiktig rundt munnen. Munnsåret mitt er blitt helt kaos og ødelegger hele utseendet mitt. Jeg føler meg litt små ekkel og lurer på hva folk egentlig tenker når de ser det. Vurderer om jeg skal prøve å rekke ned på apoteket før jobb for å kjøpe munnsår plaster. Jeg finner favoritt blyanten min fra H&M i fargen dark brown. Denne har gått ut i sortimentet, og jeg venter så lenge jeg kan mellom hver gang for å spisse den nå 3 cm lange pennen som er igjen. Farger forsiktig brynene, men det funker dårlig nå som jeg tok laser på tattoveringen min jeg har der. Sier meg fornøyd og gleder meg til den er ferdig med å hele. Tenker at neste gang må jeg kjøpe meg Anastasia dip brow pomade. Om det er det den heter. Bare for at alle har den, og alle skryter sånn av den. Da liker nok jeg den også, tenker jeg. Påfører litt blush fra MAC i kinnene, varierer mellom brun og rosa. Som regel brun. Litt highlighter i kinnene, blander Jane Iredale og Inglot sin. Elisabeth Arden sin skin protectan cream på leppene etter jeg har pusset tennene tenker jeg. Jeg er ferdig med sminken. Det tok meg maks ti minutter.

Nå er det håret. Børster ut flokene og sprayer det inn med kokos. Tenker at jeg vil ha det hengendes, men det kan jeg ikke. Ikke på min jobb, litt synd av og til da jeg føler meg finere med håret ned. Men det går fint, jeg forstår det. Setter det opp i en stram hestehale og sprayer det begynnende utvokste ammehåret foran bakover. Noen ganger klistrer det seg inntil, andre ganger ikke. Om ikke så fester jeg det med en flise klemme. Jeg har alltid en sånn i lomma uansett, sånn i tilfelle håret skal bli kaos utover dagen.

Sånn. Da var det mandag igjen. Rutiner. Det har jeg. Jeg jobber til 19 idag. Adam´s matkasse blir levert på døren idag, jeg håper den kommer før klokken 22 denne gangen, så mannen rekker å lage ukens første rett fra matkassen. Men jeg er ikke så håpefull, den kommer nesten aldri før. Forrige gang ble den levert hos naboen, så han plutselig kom med den og lurte på om det var våres. Selvom vi har hatt matkasser levert derifra i ukesvis. Kanskje en ny sjåfør . Bare ett menneske som gjør så godt han kan, forhåpentligvis.

Legger lunsj maten min i vesken, ser i kjøleskapet etter melk for å lage caffe latte til å ha med meg i bilen. Det er tomt, innerst inne vet jeg det, det gikk tomt dagen før. Dropper kaffe og vet at jeg vil drikke mengder på jobb uansett.

Hadet vennen sier jeg til Oliver Twist, vår 13 år gamle staffordshire. Jeg tar på meg skinnhanskene mine, passer på så jeg har på meg apple watchen på armen, telefonen i ene jakkelommen og bilnøkkelen i andre lommen. Klar for å sette meg i bilen og kjøre til jobb. En helt vanlig dag.

Likes

Comments

Denne søndagen har flydd av sted i rekordfart. Det er først nå jeg endelig kan sette meg ned og slappe av og se på Dr. Phil mens jeg blogger. Klokken 9 idag, tok jeg med meg Isadora og reiste ned til Grünerløkka for å få refill på vippene mine, Isa elsker å være med, og helst skulle hun gjerne vært med meg på jobb hver dag også om hun hadde fått lov.

Senere ble det pannekaker til lunsj og vi var så heldige å få besøk av kusinen min og hennes to jenter. De leker så godt sammen, og har rukket å gjort en hel masse sammen idag.

Når barna byttet på å leke monster, ommøblere rommet eller satt og perlet, prøvde jeg og Ida og finne reise til varme strøk. Det er så koselig å reise sammen med andre som har barn, og spesielt når alle barna går så godt overens. Så det ser ut som vi mest sannsynlig reiser i Mai måneden, om vi finner et fint og barnevennlig hotell. Og at det passer med jobben, selvsagt.

Puss dagboken. Jeg håper på å få gi deg bedre og meningsfulle innlegg senere.

Likes

Comments

De siste dagene har jeg vært litt opphengt i leppene mine, det er jo på en måte ett skall over de, og jeg vet ikke helt hvordan de blir seendes ut når skorpen har blitt borte, og som venninnen min sa "fargepigmentene er kapslet inn, så vises lite helt til det gror mer og kroppen "godtar" de.

Det er litt vondt og sårt enda, og jeg smører de veldig ofte for at prosessen skal gå litt raskere. Jeg har også klart å få et stort munnsår på overleppen, det er en av de største grunnene for at jeg har vondt. Litt min egen feil, jeg har vært plaget med munnsår siden ungdomsskolen, men får det sjeldnere og sjeldnere (heldigvis), unner ingen det.. Så vondt! Uansett, så er det vanlig å få utbrudd når man tatoverer eller gjør blant annet fillers, om man bruker å få det i ny og ne. Jeg burde absolutt ha smurt på med munnsår salve fra første dagen, for å muligens ha forhindret det. Uansett, her sitter jeg med vonde lepper men det er det absolutt verdt. Jeg digget forresten når hun ene som var med å tatoverte leppene mine flere ganger nevnte hvor stor smerteterskel jeg hadde og spurte om jeg hadde hatt naturlige fødsler.

Smerteterskelen min er høy når det kommer til sånne ting,. En annen ting som jeg derimot ikke har så høy terskel på er, følelser. Jeg elsker og snakke om følelser når det er noe vakkert. Som for eksempel hvor glad jeg er i barna mine eller kjæresten min, jeg forteller barna mine hver eneste dag at jeg elsker dem og har ikke noe problemer med det. Men når det kommer til avskjed, død eller sykdom er jeg sårbar. Jeg vil helst holde meg unna, og prøver alt jeg kan for å snike meg unna, om man kan si det på den måten. Jeg synes det bare er så trist, trist at noen skal lide av sykdom, trist å se på at barnet sitt har kreft eller et bestevennen sin døde i en bilulykke. Jeg bare takler det ikke. Samme med avskjed, jeg knytter veldig fort sterke bånd til personer og jeg er livredd for når dem drar at jeg aldri vil se dem igjen eller ha den samme kontakten vi hadde.

For å ta et eksempel, pedagogiske lederen til minstemann skal slutte i barnehagen og jeg er blitt så glad i henne. Hun viser så mye omsorg for barna hun jobber med, og da også min kjære lille Liam. (Jeg begynner nesten å sippe bare jeg skriver om det, skjønner dere hvor bløtfis jeg er?) Jeg var så klart med på kjøpe blomst til henne med stor glede. Når hun takket for blomsten så smilte jeg og sa "bare hyggelig". Stresset meg videre til avdelingen til Isadora, fikk så dårlig samvittighet når jeg kom hjem, (jeg og den samvittigheten min.. Here we go again ;) ) for at jeg glemte å ønske henne lykke til videre. Så dagen etter bestemte jeg meg for at jeg bare må hoppe i det og ønske henne lykke til videre og at hun vil bli savnet. Hun begynte og snakke lenge med meg, og når jeg kjente at øynene mine begynte å fylles opp med tårer, ville jeg helst bare gå derifra, jeg er så altfor bløt og jeg blir skjelven i stemmen når jeg snakker. Jeg hater at jeg blir sånn, og derfor håper jeg alltid på at jeg aldri møter på den personen den siste dagen eller at jeg kommer meg unna avskjeds biten. Jeg er så mye mer glad i velkomster. Skikkelig teit og dårlig gjort av meg, men jeg synes det er både ubehagelig og flaut og begynne å gråte.

Så, Martina (Mest sannsynlig så leser du det her). Jeg er blitt så altfor glad i deg, og jeg digger væremåten din og hvordan du bare er og forblir verdens beste sjef for oss team Strømmen. Jeg har gruet med siden den dagen du fortalte at du skal videre (heldigvis i samme firma). Så du kan gjerne sette fridagen min på din siste dag, for jeg gruer meg sånn til å si ha det til deg. Jeg vil mye heller ha en koselig velkomst med deg når du kommer tilbake på besøk ♥

Kim spurte meg nå, hvorfor har du tårer i øynene, jeg svarer han - for jeg skriver om følelser på bloggen. Han bare smiler. Han kjenner meg så alt for godt.

Aldri unnskyld deg for hvordan du føler deg. Ingen kan kontrollere følelsene sine. Solen beklager seg ikke for å være for lys, og regnet unnskylder seg ikke for å falle. Følelser er bare.

Likes

Comments

Bare på en halvtime så har jeg kjent på to forskjellige følelse stadier. Jeg så på fødsel på tv, og begynte å gråte. SOM jeg fikk lyst på en liten baby da. Ps. Ikke si det til kjæresten min. 😁

I mens jeg sitter å smiler og smelter helt ringer det meg ett 63 tlf nr. Jeg vet ikke hva jeg tenkte, men jeg tror jeg tenkte at det var legen, barnehagen (selvom jeg egentlig har det nummeret lagret), eller kanskje jeg trodde det var norsk tipping. Jeg trodde derimot ikke det var en selger som snakket dansk......Hun ville gjerne stille meg noen spørsmål. Jeg spurte hva de skulle bruke det til og hvorfor. Hun fikk liret ut av seg at jeg da kunne få en kostnadsfri forsendelse med en stringtruse eller hipster og ett par sokker. Really? Ha ha, jeg har ikke tid svarer jeg og prøver å si hadet. Men hun snakker, snakker og fortsetter og snakke på det litt for rare språket sitt. Jeg tar telefonen bort fra øret og sier hadet og trykker fint på den røde knappen. Linjen er brutt. Jeg går med en gang tilbake til telefonnummeret og trykker på blokker.

Stakkars deg som ringer til sånne som meg tenkte jeg. Jeg tror ikke jeg gjorde dagen din noe bedre, og jeg vil ikke tro at du sitter på drømmejobben. Jeg bare orker ikke. Og jeg orker mindre mennesker som ikke tar nei for ett nei, jeg vil ikke høre 23 fordeler om hvorfor og hva som er bra med trusene deres eller at jeg plutselig binder meg i ett år og må betale 445 kr i måneden. For det glemte du vist å fortelle om. Jeg bare orker ikke med sånne som deg, ikke i dag og ikke i morgen.

Derfor sitter jeg her med litt blandede følelser, så happy for å se en nyfødt baby og kjente at det raslet litt i eggestokkene. Men nå lever jeg litt igjennom Julianne og Ulrik alias pilotfrue.blogg.no. HUN ER GRAVID!!! Herlighet som de fortjener det. Husker jeg møtte henne på byen og første inntrykket var snobbete og nesa i sky. (Teit å være fordoms dømmende, jeg vet). Heldigvis kan man endre meninger. Så ved siden av å være happy har jeg også dårlig samvittighet for at jeg bare la på røret til den danske telefonselgeren.

Jeg er veldig ferdig med barn, bare sånn så dere ikke tror noe annet etter dette innlegget. Haha. For se på disse to da. De er alt jeg vil ha er i livet, og har gjort meg så hel og følelsen at jeg er viktig er så verdifull for meg.

Mikkel Rev og Brumlemann på vei til barnehagen idag. ♥

Forresten, en av mine venner, Noor Kamil har gitt ut en ny låt for bare noen dager siden, sjekk den ut på spotify her. Den blir man glad av!

Likes

Comments

Behandlingen er sponset.

Jeg tenkte jeg skulle vise dere før og etter bilder av leppene mine. Fargen vil som sagt forsvinne med 40-60%, og de vil da ende opp med ett naturlig utseende.. Altså ikke røde som de er nå.

Jeg personlig synes de er så fine, jeg digger at vippekanten er så mye mer markert og at leppene mine kommer mer frem, uten at jeg alltid må dra frem lebestiften.

Se for en forandring! Det er helt fantastisk, og jeg gleder meg sånn leppene er ferdig med å flasse. Da får jeg endelig se hvordan fargen blir på meg :)

Hun som gjorde leppene mine heter Christel, og er ifra Bergen. Hun eier egen skjønnhetssalong som heter C. Beauty, og ved siden av permanent makeup gjør hun vippe exstension, Hun er også utdannet frisør, men jobber mer med vipper og PMU (permanent makeup). Hun er et veldig behagelig vesen, og er nøye og pirkete. Når de er pirkete føler jeg meg med en gang trygg og vet at jeg er på rett sted. Hun som gjør vippene mine er også veldig pirkete og resultatet er amazing hver eneste gang. Ikke uten grunn til at jeg har gått til henne i rundt 4 år nå for å fikse vippene mine. Ikke meningen å rote til innlegget, eneste var at jeg kan anbefale de som faktisk bruker litt lengere tid, er ekstra nøye eller spørr deg ti ganger for mye om du er sikker på utgangspunktet, det er en stor trygghet! Jeg kan absolutt anbefale Christel om du enten bor i Bergen eller vil dra dit på en svipptur, prisene er jo også mye mer redusert der enn her på Østlandet - noe som er et pluss. Dere kan kontakte henne her.

Likes

Comments

Herlighet som denne dagen har flydd av sted. Samtidlig som jeg har rukket å gjort så mye. Jeg er SÅ fornøyd med alt jeg har klart å gjort. Derimot slår det aldri feil at jeg er hjemme med sykt barn når jeg har min hellige fri dag fra jobb. Kan ikke huske sist jeg egentlig hadde fri, for å slappe av.

Lille Liam´en har ikke sovet så godt i natt, da han har vært plaget med tett nese, feber og stygg hoste. Til slutt måtte jeg bare ta han opp i sengen til meg, da sovnet han etter en stund. Jeg er ikke noe glad i å sove med han ved siden av meg eller under samme dyne, jeg er livredd for at jeg skal dra dyna over han for eksempel. Selvom jeg tror aldri det hadde skjedd, men man vet aldri. Bare det å vite at han er tryggere i sin egen seng, gjør så jeg sover mye bedre.

Mamma passet på Liam i noen timer idag, så jeg fikk reist å tatt permanente lepper. Herlighet som jeg gleder meg til å se resultatet. Jeg elsker hvordan de ser ut nå, altså volumet i leppene. Så fint! Fargen er litt tidlig å si noe om, men det er blant annet fargen Fuchsia som er brukt, sammen med en annen som jeg ikke husker navnet på i farten. Dessuten fikk jeg også lysnet både bryn og indre eyeliner. Jeg tatoverte bryn for 6 år siden, og da hadde jeg ikke hørt om om microblading eller noe av det mer naturlige, tror ikke det hadde kommet til Norge enda heller? Uansett, så vil jeg gjerne fjerne den jeg har og heller tattovere de på nytt, men som ombre look. Det vil ta litt tid, men kommer til å bli verdt det. Jeg tatoverte også samtidig for seks år siden øvre eyeliner, og det er en liten feil innerst i kroken, den buer litt oppover på ene siden. Det irriterer meg, selvom ingen legger merke til det, i og med jeg fyller den inn med eyeliner på jobb eller når jeg skal noe. Men jeg vil jo ikke det, jeg vil ha det pent hele tiden. Fargen blir kraftig de første dagene, deretter vil de lysne mer og mer i løpet av dagene som kommer. Jeg gleder meg som en unge!

Det her bildet er tatt rett etter behandlingen, og fargen vil forsvinne med 40-60% innen ti dager. Det ser veldig rødt ut på bildet, men det kommer ikke til å bli rødt. Ser allerede nå etter at det har gått en del timer siden behandlingen at en fin lys rosa farge dukker frem imellom det røde.

Jeg har vært så frysen av meg i hele dag, til og med i bilen på full varme har jeg sittet å fryst. Håper ikke jeg blir syk og at det går over av seg selv. Liam derimot, han har ved siden av alt det andre fått øyekatarr igjen(!), så nå er det den prosessen flere ganger daglig med både drypping og salve på begge øynene. Stakkars lille ♥

Nå skal jeg tusle inn på badet og gjøre meg klar til natten. For imorgen blir det en lang dag hjemme sammen med en liten syking. Krysser fingrene for at det blir mest mulig kos, og litt mindre av sutring. (Selvom han selvfølgelig skal få lov til det når han ikke er i form.)

Likes

Comments

Nå er mandagen her igjen, og etter en nesten fullgått arbeids dag på jobb fikk jeg en telefon om at minstemann var syk. En slapp Liam møte meg, med feber kinn og blanke øyne. Han hadde ligget å sovet litt på fanget til en av de ansatte der, som plommen i egget hadde han det der han lå og ble strøket på kinnet, og kost med. Jeg blir helt tårevåt når jeg ser hvor heldig jeg er som fikk plass til begge barna mine i denne barnehagen, de er så omsorgsfulle, glade & sprudlende - de ansatte som jobber der. De er også veldig flinke på det pedagogiske og sosiale som de viderefører til barna, det er viktig for meg at man har erfaring og utdanning innen det faget man jobber med. sånn er det jo i alle jobber. Det har de i denne barnehagen og det kan man tydelig se. Så mye kjærlighet de gir til alle barna ♥

Lille syking ♥

Imorgen har jeg fri! Så da fikk jeg booket meg en ny legetime, jeg gruer meg litt.. Jeg har bestilt time for å ta celleprøve fra livmorhalsen. Senere vil jeg komme til å ta vaksinen mot livmorhalskreft også, alt for å forebygge. Det går nok fint, må ta med vogna til Liam, så får han slappe av i den ved siden av meg imens.

Senere på kvelden skal jeg inn til Oslo og sitte hårmodell, samtidig får jeg freshet opp mitt eget hår. En vinn vinn situsjon for meg. Hihi.

Disse bildene tok jeg i forgårs, da var blid fisen min i hundre og vi lå og tullet og koste oss på det varme badegulvet. Rart hvordan dagsformen plutselig kan endre seg så mye fra dag til dag.

Håper på at min lille febersyke mann er i litt bedre form imorgen. Søvn, drikke og masse kos vil nok hjelpe på. Ha en fin mandagskveld alle sammen. Jeg håper vi snakkes imorgen.

Likes

Comments