Header

Når man blir foreldre er det mange ting man skal oppleve, som man aldri har opplevd før. En enorm kjærlighet og en glede man aldri har følt på før, men også situasjoner som sliter på kropp og sinn. Det er ikke bare kos og glede å ha barn, og man må gjennom mange tunge dager mellom alle de fine. En haug med bekymringer står i fokus og man har hele tiden noe å sette tankene i.

Før man får barn vet man gjerne at det ikke er bare-bare å få barn, man vet at det er fare for mange søvnløse netter, mye gråting og en hel haug med nye situasjoner man skal møte. Det man derimot ikke vet, er hvordan følelsen av å ikke strekke til når alt som står på som verst er. Hvordan kroppen og hodet føler det og har det, når man er midt oppi situasjonen. Følelsen av å gjøre det beste hele tiden, uten at det nødvendigvis virker. Følelsen av hvor sliten man er etter minimalt med søvn, og når man i tillegg må fungere som best dagen etter. Når man aller helst vil sove de timene man gikk glipp av, men så må man fungere, følge barnets behov og gjøre det som skal til for at barnet har det bra. Man kan se for seg på forhånd at det er slitsomt, men det er ikke før man er midt oppi det at man kan ta og kjenne på hvor hardt og slitsomt småbarnslivet kan være.



Man kan tenke mye på forhånd før man får barn, prøve å se for seg de ulike situasjonene man skal møte, men det er umulig å vite hvordan det blir å få en liten i hus. Umulig å føle på det før man er midt oppi det, før man får oppleve det selv. Selvom det stort sett er flott, fint og masse kjærlighet og glede, så er det også krevende. Det krever enormt mye av en som person å ta vare på et annet menneske. Man må være tilgjengelig hele tiden, alltid være der når det er noe og alltid ta de beste avgjørelsene for at barnet skal ha det godt og føle seg trygg. Man må være en god rollemodell og gjøre alt for å føre videre gode verdier og holdninger til barnet. Man er ikke lengre førsteprioritet i sitt eget liv, og det er noe man er nødt å ofre når man velger å få barn.


Denne gode blidjenten veier opp for de tunge dagene som dukker opp innimellom💗


Forrige uke var det sykdom her hjemme, med tilhørende netter uten søvn. Følelsen av å ikke strekke helt til kommer i fokus, og det er ikke alltid man vet hva man skal gjøre når lillegull har det vondt, så derfor prøver man alt. Selvom hun begynner å bli flink å gjøre seg forstått, er det vanskelig å vite hva hun vil når hun bare gråter og ikke vil noen ting som helst. I slike situasjoner føler man seg hjelpesløs og blir liksom litt tom fordi man prøver alt man kan for at det vonde skal gå over. Heldigvis hjelper det med kos og nærhet, selvom det er slitsomt å måtte ha en liten hengende på seg konstant når man skal gjøre noe. Hun er heldigvis mye bedre nå, og det er det aller viktigste. Vi merker raskt når hun er bedre og det blir bedre søvn på nettene. Jeg merker hvertfall med meg selv hvor mye bedre jeg fungerer i hverdagen når jeg får nok søvn og føler meg mer uthvilt fremfor å være trøtt og sliten. Det er utrolig godt når man endelig får de søvnløse dagene og nettene litt på avstand.

Når man skriver blogg om blant annet småbarnslivet, er det lett å fremstå som om at alt er perfekt. Stort sett velger man å dele de fine tingene som hører med hverdagen, og ikke de negative. De aller fleste vet jo at livet ikke er slik, at det bare er en liten del man velger å dele, men jeg synes likevel det er viktig å sette fokus på de litt mindre gode dagene. Ofte skriver man bare om de fine tingene man opplever med barnet, fordi man ikke ønsker å fremstå som sutrete eller klagete. Men det kan gi et feil bilde til dem som leser som aldri har opplevd det enda, og det kan gi feile forhåpninger. Å få barn er ikke bare kos, latter og glede, men så mye mer enn det. Man vil møte tunge og slitsomme dager også, det er garantert, og derfor synes jeg det er greit å sette lys på hvordan det kan føles når man er midt oppi det. Det er tungt de dagene når ting står på som verst, men det blir heldigvis litt glemt når det er over. Selvom vi har hatt noen tunge dager, så er jeg veldig glad for å få oppleve det. Å få være den som er ønsket, den som alltid er god nok og den som alltid trengs. Ingenting kan overgå de følelsene, uansett hvor slitsomt det er når man står midt oppi det💗


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments


Jeg regner med det er flere steder enn her i Bergen, at snøen har dalt ned i dag? I hele formiddag har det vært snø å se utenfor vinduene, men nå i ettermiddag har det gått over til regn. Seriøst... Hva er vitsen??? Når snøen regner bort fortere enn den kommer, kan den like godt holde seg borte. Jeg er egentlig veldig klar for vår, sol og varmere dager, så for min del kan snøen bare holde seg borte langt og lenge. Men det er vel for mye å håpe på. Haha😁



I dag har jeg hatt fri, så jeg har gjort litt av hvert. Jeg har blant annet klippet og hengt opp lameller over det ene vinduet vårt i stuen, og det er jo tidenes evighetsprosjekt som krever en del tålmodighet. Det er likevel veldig godt med alt som er gjort! Nå mangler vi bare lameller foran det største vinduet, men det tror jeg må vente til helgen. Jeg har også hatt besøk av noen venner i dag på kaffe og boller til lunsj. Veldig koselig! Ellers ble lillegull hentet tidlig i barnehagen i dag så vi fikk litt ekstra tid sammen, siden jeg har jobbehelg fra i morgen ettermiddag av. Vi har spist middag, lekt og kost oss masse mens papsen jobber kveld💗 En veldig fin dag med andre ord, til tross for det utrolig kjedelige været som har vært utenfor i dag🙈


Likes

Comments

Contains affiliate links

Har dere sett noe så nydelig? Jeg bare elsker disse skoene. Jeg så dem aller første gang i fjor, men ettersom lillegull enda var liten og ikke brukte sko, valgte jeg å vente til i år og se om dem kom også nå. Jeg visste jo ikke da hvilke skostørrelse hun kom til å bruke nå, så jeg ville ikke gamble tilfelle de ikke skulle passe. Men jaggu ble de ikke produsert i år også! Jeg synes de er helt nydelige, og så klart måtte lillegull få disse nå som hun har blitt så flink å gå! Hun elsker å ha dem på seg og skal helst ut å gå hele tiden. Det er så herlig 💗



De siste ukene har lillegull blitt kjempe flink å gå, både inne og ute, og både med og uten sko. Det er skikkelig gøy å se hvordan utviklingen har vært de siste ukene, og det er ingen tvil om at det er mye som har skjedd. Jeg blir så glad når jeg ser hvor glad hun blir av å gå ut ytterdøren, bare for å gå. Frem og tilbake, igjen og igjen. Hun kan gå i evigheter og bare vise hvor stolt hun er. Det er en fantastisk følelse! Både det å gå, og det å ha sko på, er skikkelig stort for henne om dagen, og det er så kjekt å se 💗 Lille gullet vårt som plutselig har blitt så stor!


Likes

Comments


En av tingene jeg elsker med våren, er at det kommer deilige, friske bær i butikkene. Både jordbær, bringebær og blåbær. Nam! Våren er her riktignok ikke helt enda, men bærene er! Jeg har allerede kost meg med både jordbær og blåbær. Det frisker opp et hvert måltid og er også helt supert å gumle på når søtsuget melder seg. Lillegull er også veldig glad i blåbær og blir helt i hundre når hun får smake. Jordbær er hun ikke like fan av enda, men det kommer kanskje!

Her har jeg blandet sammen en god liten lunsj av cottage cheese, müsli, blåbær og jordær. Nam! De aller beste bærene kommer nok ikke før sommeren nærmer seg enda litt mer, men det er bedre enn ingenting. Jeg elsker frukt og bær og kan spise masse av det i løpet av en dag. Det er så friskt og godt, og i tillegg får man i seg litt ekstra væske! Mmm! Det er kanskje fler enn meg som er glad i bær?😄



Likes

Comments

Hei dere!

Mye har skjedd siden sist, og jeg har blant annet blogget hos blogg.no den siste tiden. Nå har jeg funnet ut at jeg vil prøve meg hos Nouw igjen, da jeg trenger litt variasjon og her synes jeg "samholdet" blant bloggerne er bedre. Begge plattformene har sine fordeler, men etter mye om og men vil jeg prøve meg her igjen. Håper dere som har lest bloggen min i mellomtiden hos blogg.no vil følge meg videre her! Og kanskje dere som leste bloggen min da jeg blogget her sist, vil finne tilbake og lese den igjen? Det vil tiden vise.



Mye har skjedd siden sist jeg i det hele tatt blogget, og den største forandringen må nok være at vi endelig har flyttet. Vi har kjøpt en større leilighet, og så langt trives vi veldig godt. Det er ingen tvil om at dette var det rette valget for oss nå og i årene fremover, og jeg gleder meg så mye til tiden vi har i vente her. Vi bor nå veldig sentralt og egentlig nærme alt, og det er faktisk veldig, veldig deilig. Lillegull har fått seg eget soverom, og det har så langt gått over all forventning å sove på eget rom.

Jeg kan ikke love at jeg kommer til å blogge hver dag, men jeg skal prøve å oppdatere når jeg har tid og når jeg har noe på hjertet. Jeg tenker at innholdet på bloggen kommer til å være litt mer variert enn det har vært i det siste, og jeg kommer til å skrive litt mer om meg kanskje - om tanker, erfaringer og ting jeg liker å gjøre. Det kommer så klart til å bli litt mamma-innlegg også, men nå vil det forhåpentligvis blir litt mer variasjon enn tidligere, ettersom det er litt mer relevant nå som lillegull går i barnehagen og det ikke bare er babyting som er i hodet mitt for tiden.

Om dere har lyst å få oppdateringer, kan dere følge bloggen min via facebook HER 💗

Likes

Comments

I dag er Emma Oline 5 måneder! Det er faktisk helt merkelig å tenke på at det er lenge siden vi var på KK og endelig fikk møte henne, og det er også helt merkelig å tenke på at hun har vært i livet vårt så lenge. Samtidig føler jeg at hun alltid har vært her, og jeg kan ikke se for meg hvordan livet var uten henne. Jeg er så takknemlig for at vi har fått en så god, snill og frisk jente. Hun er bare så herlig, og jeg er veldig stolt og takknemlig som får lov å være mammaen hennes.

Det er mye som skjer for tiden, utviklingen er i full gang og det er mye nytt hun oppdager hver dag. Nå er hun veldig glad i lekene sine, griper etter dem hele tiden, og alt skal inn i munnen. Aller helst skal to leker inn i munnen på en gang, gjerne smokken og en hånd samtidig også. Hun har begynt å ta smokken ut hele tiden, for å se på den og studere den, og ikke minst prøve å få den inn i munnen igjen selv. Noen ganger går det, men som oftest spiser hun på motsatt side. Hehe. Hun er veldig på at alt skal inn i munnen, uansett hva det er. Holder du noe foran henne så gaper hun som bare det og bøyer seg fremover mot det. Hun er veldig nysgjerrig med andre ord!

Haha, hun er bare så herlig💓

Hun har også begynt å prate mye mer, og eksprimentere med stemmen sin. Prate har hun gjort lenge, men nå lager hun mange flere lyder. Det er spesielt kjekt å skrike høyt tidlig om morgenen. Stemmen er høyt og lavt og det er tydelig at hun synes det er veldig moro. Nå er det også enklere å høre forskjell på pratingen når hun er glad og når hun begynner å bli trøtt og sutrete. Vi merker også at hun følger mye mer med når vi prater til henne, og hun elsker når vi lager ulike lyder og tøyser oss. Da smiler hun kjempe masse og noen ganger kommer den søte latteren hennes frem.

Hun er også begynt å bevege seg mye mer, og er stort sett vill hele dagen. Hun veiver med armer og bein, og hvis hun ligger på magen prøver hun iherdig å komme seg fremover. Hun rullet faktisk over fra rygg til mage for første gang i går! Til nå har hun ikke vært interessert i det i det hele tatt, fordi hun har kost seg sånn når hun ligger på ryggen. Men i går kom det og da ble mamsen veeldig stolt😃 I sengen har hun begynt å sparke av seg dynen til min store frustrasjon, men heldigvis bare når hun er våken! Jeg har begynt å legge henne uten å ta dynen på, og heller ligge den oppå henne når hun har sovnet. Så langt funker det veldig fint.

Hun er bare så herlig, og tiden nå er så fantastisk. Det er lett å tenke at man savner nyfødttiden, fordi de er så små bare en liten stund. Men tiden nå og tiden fremover er helt fantastisk også. Jeg elsker å se utviklingen fra dag til dag, å se tydelig at det er meg og A hun er tryggest på. Det er veldig lett å tyde de ulike behovene hennes, som når hun er sulten og når hun er trøtt, for eksempel. Det har det egentlig vært ganske lenge, men nå er det mye enklere å roe henne og vi vet hva som skal til for å roe henne. Det er veldig deilig, og det er så godt å føle at vi kjenner hun mye bedre nå. Vi er så stolt over å få være foreldre til verdens godeste jente💗

Likes

Comments

... satt jeg med den positive graviditetstesten i hånden. Jeg husker det som om det var i går, og jeg kan nesten ikke tro at det er et helt år siden jeg fikk to røde, sterke, streker som lyste mot meg. Jeg var overhode ikke forberedt på at den skulle være positiv, og hvorfor jeg tok den var egentlig bare veldig tilfeldig. Jeg hadde vært ekstremt trøtt i forkant, en trøtthet jeg aldri hadde kjent før. I tillegg hadde vi og en gjeng planlagt en kveld på byen i løpet av påsken, og jeg fikk for meg at jeg måtte ta en test bare for å utelukke det siden jeg i utgangspunktet skulle drikke litt vin.

Bare en dag i forkant hadde jeg hatt besøk av bestevenninnen min med sin da ganske ferske sønn, og hun insisterte på at jeg måtte ta en test da vi kom inn på at jeg var så ekstremt trøtt og hadde veldig ømme bryster. Hadde jeg hatt en test tilgjengelig som jeg kunne ta den kvelden, hadde den vært positiv, og det er helt merkelig å tenke på at jeg var gravid når vi satt i sofaen her å spøkte om det. Tenk at jeg hadde en liten spire i magen... Jeg husker fremdeles følelsene jeg hadde da jeg så testen foran meg. Jeg ble skikkelig skjelven og uvel, og tankene surret som bare det. Jeg var så klart veldig glad, for jeg har alltid ønsket barn. Men... nå? Ville vi klare dette da? Hvordan skulle dette gå? Vi skulle jo vente til jeg var ferdig med studiene og til jeg hadde fått jobbet litt.

Egentlig skulle jeg i forelesning på skolen den dagen, men isteden var jeg hjemme i sjokk mens jeg ventet på at A skulle komme hjem fra jobb. Det var noen veldig lange timer, og det var helt forferdelig å bare gå hjemme å vente. Jeg var bestemt på at jeg skulle si det ansikt til ansikt, jeg kunne ikke overraske han med noe sånnt over telefon. Hadde vi vært prøvere og han hadde vært forberedt, hadde det kanskje vært noe annet. Men for meg var det ikke aktuelt å si noe før han kom hjem, og det vet jeg at han er veldig glad for. Det var jo et sjokk for oss begge, og det var mye som skulle fordøyes. Da var det veldig godt å bare være oss to.

Med en positiv graviditetstest oppstår bekymringene, og det tok lang tid før jeg klarte å slå meg til ro med tanken om at vi skulle bli foreldre. Jeg følte lenge at det kunne gå galt, og jeg kjente vel egentlig på den følelsen helt til hun var ute. Men fra denne dagen i fjor, så var det tusen tanker i hodene på meg og A, og tanken om at vi skulle bli foreldre om rundt 9 måneder dersom alt gikk fint, var helt surrealistisk! Det har vært en fantastisk reise jeg aldri ville vært foruten, og når vi ser tilbake på det har timingen vært helt perfekt. Det var aldri et alternativ for oss å gjøre noe annet enn å beholde, og selv om det var veldig skummelt å stå med positiv test i hånden, så er det uten tvil det beste som har skjedd oss💗

Likes

Comments

Når jeg får spørsmål fra folk jeg møter som jeg gjerne ikke ser så ofte, om hvordan det er å være mamma, svarer jeg alltid uten å tenke meg om at det er helt fantastisk. For det er virkelig fantastisk! Og selvom det er veldig klisjé, så har livet fått en helt annen mening etter jeg fikk barn. Da kommer gjerne et videre spørsmål som "er det ikke slitsomt?". Og joda. Det er slitsomt til tider. Men aller mest er det fint.

På dager som mandag og tirsdag denne uken, hvor jeg ikke har vært i form, har det helt klart vært mer utfordrende å være alene hjemme med Emma Oline. For når man er syk selv, er barnet likevel første prioritert. Uansett hvor trøtt, sliten og dårlig man er, så kommer hun og hennes behov først. Det er selvfølgelig ikke et problem, men det er på slike dager man kanskje ser tilbake på dagene alene, hvor man kan slenge seg på sofaen under et pledd og bare ligge foran tv'en og vente på bedre tider.

Når man aller helst bare vil ligge i sengen eller på sofaen å slappe av, ta seg en lur for å bli bedre, og egentlig bare nyte stillheten. Da kan det være slitsomt å ha barn. Om hun våkner tidlig og ikke lengre vil sove, kan jeg ikke spørre om ting som "kan vi ikke bare sove liiitt til, lille venn?". Jeg gjør det likevel, selvom jeg vet at jeg aldri får viljen min. Haha! Da er det bare til å stå opp før hun blir utålmodig og sutrete.

Og for å ikke snakke om når hun er lei av å leke og når hun begynner å bli trøtt. De gangene mamsen er syk kan du banne på at hun blir overtrøtt og grinete. Da kan hun holde på i evigheter før hun sovner, og når hun først har sovnet, sover hun bare sånn at jeg akkurat får spist meg litt mat, om jeg er heldig. Men slik er det vel bare å ha barn. Det er godt mulig hun merker at mamsen er trøtt og sliten også, og at hun blir sutrete av det. Hvem vet? Det er hvertfall en utfordring, for hver gang jeg har bestemt meg for å prøve å ta meg en lur på sofaen sammen med henne, finner hun alltid ut at hun ikke trenger å sove likevel.

Det kan selvfølgelig være slitsomt til tider når man ikke er syk også. Det kommer helt an på hvordan dagen til den lille er, om hun er blid og fornøyd eller sutrete og misfornøyd. Men dagen kommer man seg gjennom uansett, og selvom det kommer litt tyngre dager hvor hun er ekstra krevende, sitter jeg alltid igjen i sofaen etter hun er lagt og tar meg selv i å savne henne. Jeg kan sitte å se på bilder og filmer av henne på telefonen, ta meg en tur inn til henne for å se om hun fortsatt sover, og bare glede meg til neste dag med henne. Jeg elsker å være mamma, og det til tross for at noen dager er ekstra slitsomme!😊

Likes

Comments

Siden jeg fødte nesten tre uker før termin, ble foreldrepermisjonen min forkortet med ca like mange dager, og det føles egentlig veldig kjipt. Jeg ser ikke meningen med at 3 av ukene av foreldrepermisjonen MÅ tas før fødsel, og at dem trekker fra hvis man føder før, men det er bare slik systemet er og det kan man ikke gjøre noe med dessverre. Jeg får helt vondt i magen av å tenke på at det bare er 4 måneder igjen av permisjonen min med lillegull, men jeg skal selvfølgelig nyte tiden så godt jeg kan💗  Det hjelper selvfølgelig veldig mye på at jeg trives veldig godt på jobb, og sånn sett gleder meg til å komme tilbake. Det eneste jeg synes er kjipt er jo å være borte fra Emma Oline, for akkurat nå virker det helt utenkelig. Men jeg må jo det før eller siden uansett, og det skal nok gå veldig bra når tiden er inne for det.

Heldigvis får vi nok en del tid sammen i høst likevel, siden jeg da bare skal ta de to eksamene jeg glipp av pga fødselen. Det blir nok litt tid på skolen, men siden A skal ha pappaperm uansett så skulle det bare mangle at jeg er borte slik at de får sin tid sammen. Det vet jeg kommer til å hjelpe godt på, og det gjør at jeg vil klare å slappe av og fokusere på studiene. Jeg håper jo også jeg får jobbet litt ekstra i høst, men det hjelper godt på at jeg vet jeg får litt tid hjemme også.

Når det gjelder barnehageplass til Emma Oline så aner vi ikke hva som skjer. Vi har jo i utgangspunket ikke rett på plass før august 2017 siden hun ble født etter 31. august. De reglene er helt på trynet og det er til å rive av seg håret av, men vi håper veldig på at det løser seg på en eller annen måte uansett. Det må det jo bare. Vi kan jo selvfølgelig være veldig heldig å få plass når vi ønsker, men det må vi bare vente å se. I høst skal det nok gå fint siden A har perm store deler av høsten, det blir nok litt verre til våren igjen når jeg skal ta siste halve året på skolen og bli fulltidsstudent igjen. Men vi må bare ta det som det kommer og gjøre det beste ut av det, og i mellomtiden må vi håpe at vi er heldige. Det er heldigvis en stund til enda, så akkurat nå skal jeg legge bort tankene og nyte tiden med lillegull💗

Likes

Comments

Når fødselen er over og man sitter med barnet sitt i armene, er det tid for å bli kjent med den lille og ta fatt på den nye tilværelsen og hverdagen som foreldre. Man får høre fra alle kanter at man må nyte den første tiden, fordi de er bare så liten én gang, og det går så fort at man så vidt rekker å blunke. Og det er helt sant. Tiden flyr, og den lille babyen du nettopp fødte er plutselig ikke en nyfødt baby lengre.

Man har ventet i nærmere 9 måneder på å få møte den lille mageboeren, man har forberedt seg så godt man kan og prøver å møte den nye tilværelsen på best mulig måte. Det er helt klart at man prøver å nyte den første tiden, fordi man vet så godt at tiden flyr avgårde og at den lille babyen ikke er nyfødt for evig. Likevel synes ikke jeg det var like enkelt til en hver tid å nyte den første tiden til det fulle, og utsagnet om hvorfor mødre mener man må glede seg til babyen fylte 3 måneder fikk plutselig litt mer betydning.

Vi skulle nå bli kjent med babyen, og selv om det stortsett er sult, full bleie eller kos og nærhet som er babyens behov ved gråt, er det ikke alltid at det er nettopp dét som gjør at babyen gråter. Noen ganger må man prøve alt, uten at noe av det nødvendigvis funker. Jeg er så glad for at far har rett på permisjon de første to ukene etter fødsel, for det var så godt og nødvendig å ha han her i starten. Den første uken etter fødsel var jeg sliten, jeg hadde utrolig mange sterke inntrykk sterkt i minne, som gjorde at jeg ikke klarte å sove eller slappe av. Jeg klarte rett og slett ikke bare nyte de første ukene. Den første uken gikk forsåvidt greit, det var mye amming, bleieskift og søvn på den lille, og det var stort sett det det gikk i. Men døgnrytmen hennes var helt på tur, og hun var derfor mye våken på natten.

Andre uken var verre og det viste seg at den skulle bli mer utfordrende. Lillegull begynte å kreve mer, hun begynte å si tydelig i fra om hun var missfornøyd, og det var ikke alltid like lett å vite hva hun ville. I disse første ukene prøver man seg mye frem, for å lære å kjenne babyens behov. Det var mye hyling og skriking, og det var flere våkennetter på rad hvor meg og A bysset på skift. Hun hadde magevondt, og vi masserte, strøk, syklet med beina og ga sukkervann, uten at noen av delene funket noe særlig. Det var utrolig slitsomt, og jeg ble så utrolig trøtt av å være våken nesten hele natten. Det var på et tidspunkt at jeg lurte på hva vi hadde begitt oss ut på, men heldigvis viste det seg senere at dette ikke var varig, og at ting skulle bli hvertfall litt lettere etterhvert som vi ble mer kjent med henne. All creds til de som har kollikkbarn! Nå som hun har bikket 3 måneder er det mye enklere for oss å lese behovene hennes, og vi blir mer og mer kjent med henne for hver dag som går. Det er likevel ingen enkel jobb å være mamma, men uansett hvor krevende det kan være til tider er det det beste som finnes.

I tillegg til at hun var krevende, så hadde jeg ekstremt såre brystvorter etter den første uken. Selv om dietaket hennes var bra ble de såre av å bli suttet på nesten annenhver time. Det er jo en stor omveltning for brystene også, og jeg hadde lest om det flere steder i forkant at det var normalt å få såre brystvorter den første tiden, og det gjorde meg bestemt på at jeg skulle komme meg gjennom det selvom det kom til å være forferdelig vondt. For jeg visste også at det ville gå over. Jeg er glad jeg var bestemt på at jeg ville amme fra dag 1, for det tror jeg reddet meg gjennom den vonde perioden. Jeg husker jeg sa til A før jeg fødte at han måtte fortelle meg at det kom til å gå over dersom jeg hadde vondt og ville gi opp. Det trengte han heldigvis ikke siden jeg selv var så bestemt på å få det til. Det var et tidspunkt hvor det var så vondt at jeg begynte å gråte og bare måtte gi Emma Oline til A i noen minutter, for det var helt forferdelig å amme når det var så vondt. Jeg beit tennene sammen rett og slett, og kom meg gjennom det. Etter en ukes tid med vondt begynte det endelig å bli bedre, og nå er det aldri vondt lengre. Etterhvert ble ammestunden endelig kosestund, og jeg er så glad jeg var bestemt og aldri ga opp!

I tillegg tar det tid å komme seg etter fødselen. Jeg mistet nesten 1 liter blod og følte meg som en zombie i flere uker etterpå. Det kroppen gjennomgår under en fødsel er helt vanvittig, det er smertefullt og helt utrolig slitsomt. Jeg har aldri følt meg så utslitt som jeg følte meg dagene etter fødsel. Og om man blir sydd etter fødsel kan du banne på at det svir i stingene de første ukene når man tisser (forsåvidt ellers også...). Den første uken var overkommelig og gikk ganske greit, men det var jo så klart fordi jeg fikk smertestillende... Det er utrolig ubehagelig og det gjorde veldig vondt på et tidspunkt, rundt en uke etter fødsel. I tillegg skal man jo komme seg gjennom denne renselsen som varer opp mot 6-8 uker, og det er heller ikke bare-bare.

Tenk at hun har vært så liten💗

Poenget mitt er at det er så lett for alle rundt en å fortelle at man virkelig må nyte den første tiden. Så klart ønsker man å nyte tiden med sin nyfødte baby, men det er virkelig ikke så lett når det er så mye man må ta hensyn til og så mye man skal lære. De første ukene er uten tvil de vanskeligste og tyngste, fordi man ikke kjenner barnet så godt enda, og fordi man selv på samme tidspunkt skal komme seg etter fødselen. Derfor synes jeg det var vanskelig å bare nyte tiden i starten. Selvfølgelig nøt jeg tiden når hun var rolig, bare sov på brystet mitt og så på meg med de store øynene sine når hun var våken. Det var uten tvil helt fantastisk! Men nyfødttiden er ikke bare kos, og det er ikke lett å bare nyte hvert sekund. Det er da de små øyeblikkene virkelig blir store!💗

Likes

Comments