Her vi bor nå er vi så heldige å ha en ordentlig peis, noe jeg alltid har ønska å ha i mitt hjem. Det bringer med seg minner fra hytta til mormor og morfar på Blefjell fra da jeg var liten.

Jeg elsker å sitte å se inn i flammene og kjenne lukta av bål. Og så blir det jo veldig godt og varmt da, noe som er bra for meg som stort sett alltid fryser!

Nå skal jeg kose meg her ved varmen og så håper jeg dere har en hyggelig kveld videre!

Design your blog - select from dozens of ready-made templates or make your own; simply “point & click” - Click here

Likes

Comments

I dag er en sånn dag hvor jeg har holdt meg i senga nesten hele dagen, med untak fra en liten tur opp på toalettet og i sofaen for frokost og så kjørte vi en svipp bortom Kiwi for å plukke opp en pakke. Skal fortelle mer om den siden da jeg må teste ut innholdet først.

Når vi kom tilbake så krøyp jeg rett til sengs igjen og nå ligger jeg her i mørket og slapper av. Har hatt ganske mange sånne dager i det siste og så er jeg tåkete i hjernen hele tiden også som jo er veldig frustrerende. Må liksom bruke tre ganger så lang tid enn vanlig på å si en setning og så tar det ekstra lang tid før jeg faktisk får med meg informasjon som jeg blir gitt...

Men dette er heldigvis noe som pleier å komme i bølger så jeg satser på litt bedring snart for nå har det liksom vart en stund.

Er også fortsatt i en litt sånn lykkeboble etter valpebesøket i går. Tørr nesten ikke tro at det er virkelig at om under en måned så har vi hund i hus! Jeg gleder meg så veldig og har allerede begynt å titte på utstyr og sånn som vi trenger å skaffe før han kommer hjem med oss.

Og så er det en stor diskusjon meg og mannen min imellom om hva vi skal kalle det lille knøttet vårt. Foreløbig så er vi ikke enige om et eneste navn, haha, men før eller siden så må vi vel finne et eller annet navn som vi begge liker (kom gjerne med forslag!)

Håper dere har en flott dag i dag!

- Maria

Likes

Comments

I starten av januar skal to bli til tre i form av en liten pelskledd engel.

I dag var vi på besøk hos familien han bor hos nå. Han er ca fem uker gammel og helt nydelig. Han er en Bichon Havanais, en veldig koselig rase synes jeg. Farmoren min og onkelen min har begge hunder av denne fasen og de er bare herlige så nå gleder vi oss veldig til å bli hundeforeldre!

Sånn her ser han ut nå.

Kom gjerne med forslag på navn til han.

- Maria

Likes

Comments

Filed under: LIVET

I går kveld tok jeg en beslutning. Jeg har gått mange runder med meg selv og jeg snakket med legen min i går også og jeg har bestemt meg for å avslutte arbeidsutplasseringen da kroppen min klart og tydelig har sagt stopp hele tiden og jeg kun har pusha meg gjennom for min saksbehandler i NAV sin skyld.

Jeg fikk beskjed av både legen min og min psykiater at det er super viktig at jeg hører på kroppen min, selv om NAV saksbehandler mener at det bare er å pushe seg igjennom. Jeg kjenner meg selv best og legen sa hun er klar for å backe meg i dette også, noe som jeg setter utrolig stor pris på.

Jeg skal jo i løpet av de neste månedene gjennom videre utredning og ulike behandlinger som psykomotorisk fysioterapi og livsstyrketrening og det kommer ikke til å gå om jeg skal fortsette i utplasseringa der jeg ender opp med å ligge rett ut i senga fra jeg kommer hjem og til jeg skal tilbake igjen neste dag.

Det er liksom ikke noe liv når du kommer hjem nesten ikke klarer å komme deg opp for å gå på toalettet engang.

Så ja, jeg har "gitt opp" og saksbehandler synes nok at jeg burde pusha meg lenger, men jeg vil ikke bli sjukere enn jeg allerede har blitt av dette her og hun kan tross alt ikke vite eksakt hvordan jeg føler det og jeg må bare gjøre det jeg tror er best for meg på tross av hva hun mener. NAV er utrolig slitsomt og jeg skulle ønske jeg slapp å være under dem, men når man ikke kan jobbe og skaffe sin egen inntekt så har man liksom ikke så mye annet valg...

- Maria

Likes

Comments

Filed under: SVAR PÅ SPØRSMÅL

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive litt om min opplevelse av fibromyalgi, hvilke symptomer jeg hadde/har og hvordan utredninga var så det har jeg tenkt til å skrive om i dag.

Jeg begynte vel egentlig å bli dårlig i andre klasse på vgs. Jeg hadde kyssesyken og etter det så har jeg aldri vært ordentlig frisk igjen. Det begynte med at jeg var mye sliten. Tenkte jo det at det var bare fordi jeg ikke hadde kommet meg helt enda etter kyssesyken og etter noen måneder så blei jeg littegrann bedre også. Da tredje klasse kom begynte jeg å bli dårligere og dårligere når det kom til å orke ting. Jeg var sliten hele tiden og jeg missa mange dager på skolen på grunn av dette, noe jeg følte masse skyldfølelse over. Det var jo skulking...

Jeg kom meg gjennom skolen og besto heldigvis alle fag og jeg søkte meg inn på sykepleierutdanning ettersom jeg hadde et ønske om å bli jordmor, men jeg hadde ikke gode nok karakterer (jeg hadde jo vært så mye borte) så jeg kom ikke inn. Den høsten begynte de fleste jeg kjente på høgskole eller lignende. Jeg var hjemme og prøvde å få meg en jobb mens jeg skulle vente til neste år så jeg kunne søke meg inn på nytt, eventuelt på en annen utdanning med lavere grense for å komme inn.

Jeg søkte overalt jeg kunne, men fikk ikke noen jobb og utover den høsten blei jeg kjempedårlig. Jeg hadde mye problemer med kvalme og lå i senga hele dagen fordi jeg var sliten og jeg gikk ned 10 kilo i løpet av oktober den høsten fordi jeg fikk i meg så lite mat.

Kvalmen ga seg litt ettervært og jeg begynte å føle at jeg kanskje skulle komme meg igjen, men så i romjula begynte jeg å få smerter i kroppen. Jeg trodde jeg skulle få influensa eller feber fordi det var en sånn verking i kroppen og det var det det minnet meg om, men det ga seg ikke og ukene gikk og det blei ikke bedre, men jeg fikk jo ikke influensa og ikke hadde jeg feber heller.

Jeg satt opp en time hos fastlegen min for å prøve å finne ut av hva dette var for jeg begynte å skjønne at det var noe som virkelig ikke stemte. Jeg var sliten hele tiden og hadde vondt hver dag og det bekymret meg. Hadde også noen folk i livet mitt som ikke tok det helt på alvor noe som var en vanskelig og vondt situasjon for jeg følte meg veldig alene.

Jeg var på flere legebesøk tok en del blodprøver for å utelukke annen sykdom og blei stilt mange spørsmål om hvordan jeg følte meg og så kjente legen min på det som kalles trigger points og jeg hadde vel kun to som jeg ikke reagerte så mye på og så satte legen diagnosen fibromyalgi.

Nå har det seg sånn at jeg nylig har fått vite at jeg egentlig skulle ha blitt henvist til en spesialist for å være helt sikker på at det var riktig diagnose, men det blei jeg aldri men nå etter at jeg har flyttet og jeg har ny lege og jeg er i full "kamp" i NAV systemet så har jeg blitt henvist til kysthospitalet og skal dit på nyåret en gang for å få videre utredning og jeg har blitt henvist til DPS for å finne ut mer om min mentale helse om det kan være noe der som gjør at jeg er så sliten. Det er også en mistanke om at jeg har ME og ikke fibro eller eventuelt om at jeg har begge deler. Uansett så er det jo fint å vite eksakt hva det er men enn så lenge så er det Fibromyalgi som er diagnosen som er satt og et kan jo godt hende at det er kunn det det er også.

Når det kommer til symptomer så er jeg da som sagt veldig sliten hele tiden og jeg har smerter i kroppen hver dag. Jeg har ganske mange andre symptomer, nesten alle på både lista over fibro symptomer (som du kan se her ) og lista over ME symptomer (som du kan se her), noen har jeg hatt i flere år og noen har plutselig dukket opp underveis. Jeg kan lage et eget innlegg som bare handler om symptomer en annen dag.

Min opplevelse med fibro er vel den at det er noe som stjeler hele livet ditt. Jeg gikk fra å være en forholdsvis aktiv person, jeg kunne både gå og jogge lange turer og nå har jeg dager hvor jeg så vidt klarer å gå fra senga til do. For meg så har fibroen gjort at jeg føler meg som en fange i min egen kropp og jeg føler at sykdommen har tatt så mye fra livet mitt. Jeg har mistet friheten til å bare kunne gjøre ting helt uten videre, til å kunne gjøre noe uten å nøye planlegge ting jeg gjør dagene i forveien og i etterkant så jeg ikke er for sliten til å gjøre den ene tingen. Jeg har mistet vennskap jeg hadde med mennesker da jeg fortsatt var frisk og jeg føler at jeg har mistet en del av meg selv. Denne typen sykdom er noe jeg ikke ville ønsket på et eneste menneske!

En annen ting er jo at dette er en usynlig sykdom. Det er ingen som kan se at jeg er syk og det er vanskelig for folk å forstå. Det har vært mennesker jeg har pratet med som ikke har trodd på at jeg egentlig er syk. Som tror at løsningen bare er å pushe seg hardt nok og ta seg sammen litt så går det nok over så det er jo en annen opplevelse jeg har av denne sykdommen. Det er få som tror deg og få som viser empati og fortåelse.

Håper dette var greit til svar og så er det bare å spørre om dere lurer på noe.

- Maria


Likes

Comments

Filed under: TANKER

En ting jeg merket etter at jeg blei syk var hvor vanskelig det var å holde på vennskapene jeg hadde da jeg var frisk. Det er vanskelig å holde kontakten når det er så mye helsemessig som fyller tankene og all tiden din går med på å få til å gjøre de grunnleggende tingene man trenger for å overleve, som å få i seg mat, drikke, holde god hygiene osv.

Når man er syk så kan man ha en tendens til å bli isolert og det er jo ikke akkurat morro. Jeg tror det er viktig å gripe alle muligheter man kan til å være sosial med venner og familie for å pleie de forholdene man har så man ikke sklir helt fra hverandre. Jeg veit at jeg ikke har vært helt flink til dette og jeg det e rmennesker jeg anså for p være mine beste venner som ikke lenger er en del av livet mitt.

En ting er hvertfall sikkert, jeg har hundre prosent funnet ut av hvem som er mine ekte venner. Hvem som faktisk bryr seg og syns det var verdt å holde på vennskapet med meg på tross av at jeg ikke lenger orker å være med på så mye som før.

Har du noen erfaringer med det å opprettholde vennskap etter å ha blitt kronisk syk?

- Maria

Likes

Comments

Filed under: JUL 2017

Endelig er det desember!

I dag sto jeg opp og det første jeg gjorde var å sette på julemusikk. Jeg har vært skikkelig flink og ikke tjuvlytta noe særlig til julemusikk siden jula i fjor og jeg føler meg flink fordi jeg elsker julemusikk og kan gjerne høre på det året rundt. Juletreet og det meste av julepynten har også kommet opp og fram og det er så koselig.

I kveld blir det også julekalender. Har ikke helt bestemt meg for hvilken jeg skal se enda, ettersom jeg har bestemt at jeg bare skal se en eller to og jeg har fire stykker jeg egentlig vil se men det blir liksom litt mye å se alle føler jeg.

Jul i Svingen går jo i år på TV vet jeg så lurer på om jeg skal se den. har kun sett den en gang og jeg husker at jeg syns den var søt, og så må jeg da velge mellom jul i skomakergata, jul i blåfjell og jul på månetoppen.

Her er juletreet mitt forresten. Jeg har alltid elsket juletrær helt fra jeg var liten. Alle lysene og pynten fasinerte meg og jeg syns det var så pent å se på. Det synes jeg jo fortsatt og jeg er blitt veldig glad i den pynten jeg har nå, men håper på å skaffe mer etterhvert som årene går og ende opp med et skikkelig disney tre sånn som mormoren min har.

Jeg håper dere har hatt en hyggelig 1. desember og at dere har begynt å føle litt på julestemninga, og om dere ikke har det at den kommer snart.

- Maria

Likes

Comments

I dag fikk jeg gått meg en bitteliten tur ute i det nydelige vinterværet vi har fått. Det beste med å være ute i snøen er dog er å komme inn i varmen igjen, krølle seg sammen under et teppe på sofaen og se på tv med noe varmt å drikke.

Senere i dag skal jeg på et møte med NAV og legen min. Av en eller annen grunn kjenner jeg meg litt nervøs. Tror jeg er redd for at legen skal ta saksbehandler sin side og hennes mening er jo at jeg må ta meg sammen og pushe meg hardere...

Uansett, jeg krysser fingrene for at ting går bra på møtet etterpå og at vi kommer fram til en god løsning.

- Maria

Likes

Comments

Filed under: LIVET

I dag er en skikkelig grå dag. En dag med skikkelig typisk novembervær. Det er faktisk rett og slett litt trist. November er jo kjent for å være den tristeste, mest kjedelige måneden. Det er jo liksom ingenting spesielt som skjer i November og været er nesten alltid bare grått og trist og vått og det er i tillegg mørkt og kaldt. Nei fysj, ikke en måned som jeg er noe særlig stor fan av.

Heldigvis så har jeg et hus å bo i og jeg kan sitte inne og varme meg under pledd og jeg har gode og varme klær å ha på meg. Strøm har vi også, og ovner som gir godt med varme. Vi har til og med peis som vi kan fyre i, men vi må vente litt med det, vi har nemlig ikke sånn grind eller hva man skal kalle det, som man må sette på så ikke flammene går ut i rommet (det er en sånn åpen peis). Veden er dog på plass så så snart vi har fått ordnet med en slik grind så skal det fyres på de aller kaldeste dagene her. Det gleder jeg meg til.


Nå er det heldigvis ikke så lenge igjen av november da, kun en knapp uke og så er det desember og adventstid og jul og det er koselig. Jeg gleder meg i alle fall masse!

- Maria

Likes

Comments

Filed under: LIVET

I går hadde jeg litt ekstra energi og vi fikk dratt over til Moss (vi bor i Horten) for å besøke familien min. Vi spiste på Campino og så dro jeg hjem til foreldrene mine mens mannen dro og besøkte sin bror.

Det var kjempekoselig og selv om jeg er veldig sliten i dag så var det definitivt verdt det. Jeg verdsetter alltid de dagene jeg har ekstra energi og krefter og kan gjøre hyggelige ting som det. Jeg blir alltid veldig sliten og har ekstra vondt, men det syns jeg det er verdt det.

I dag har jeg ligget på sofaen hele dagen og sett på The Office. Sett film med mannen min. Var også så heldig at svigermor hadde lagd middag til oss så vi har hatt middag hver dag fra tirsdag og til i dag så jeg har sluppet å lage middag mens jeg har vært så dårlig som jeg har vært i det siste. Føler meg heldig.

- Maria

Likes

Comments

For meg har selvbilde alltid vært en ting jeg har slitt med. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt et utrolig dårlig selvbilde og jeg har vanskelig for å tro folk som sier noe pent om meg fordi jeg klarer ikke å se det selv.

For mannen min har det vært litt frustrerende til tider fordi han har prøvd å si til meg at hans synes jeg er så vakker og jeg har reagert med å nesten bli irritert fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal ta i mot dette komplimentet. Jeg har blitt bedre på dette, og jeg har en mann som liker å gi meg komplimenter og som gir meg dem ofte så jeg har bare fått lære meg å si takk og prøve å forstå at han mener det selv om jeg ikke ser det samme som han.

Da jeg blei sjuk så blei det enda en ting som var med på å ødelegge selvbilde mitt. Jeg har falt ut av høyskolestudiene, jeg klarer ikke å jobbe og da er det lett å føle seg ubrukelig og som at man er en byrde for de rundt seg og det hjelper jo ikke egentlig til med å bedre selvbildet.

Dette er et område som jeg strever med og nok vil fortsette å streve med, men jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med det og føle bedre om meg selv. Jeg tror jeg har blitt litt bedre også, noe som jo er veldig bra.

Har du noen tips om hvordan man bedrer sitt selvbilde? Hva er dine tanker og følelser angående selvbilde?

- Maria

Design your blog - select from dozens of ready-made templates or make your own; simply “point & click” - Click here

Likes

Comments

En ting jeg tror er viktig i dette livet er å kunne føle mestring, føle det at man får til noe, spesielt når man er kronisk syk tror jeg det er ekstra viktig. For min del i alle fall så har jeg det med å føle meg litt ubrukelig fordi jeg ikke mestrer alt det som en på min alder klarer. Jeg klarer ikke å være i jobb på grunn av min sykdom og det kan være en veldig vanskelig og vond situasjon.

For meg har det blitt viktig å være stolt av meg selv for de tingene jeg faktisk får til. Selv om det er noe så “enkelt” som å komme meg ut av senga den dagen eller å lage middag eller ta meg en dusj.

Vær stolt av det du klarer, pass på at du finner situasjoner hvor du kan føle mestring selv om du ikke kan gjøre alle de samme tingene som en frisk person kan så er det ting som du kan få til. Vær stolt av deg selv og det du får til.

- Maria

Likes

Comments

Som dere nå ser så har jeg flytta bloggen min hit til nouw.com. Jeg valgte å gjøre dette rett og slett fordi jeg synes layouten er bedre og designet er penere. Den eneste downsiden med denne siden er at navnet i URL'en ikke kan være med enn 20 karakterer og jeg har lange navn så det gikk ikke, derfor måtte det forkortes litt, men det var verdt det for jeg føler nå at det ser mye penere og ryddigere ut og det er mye mer aesthetically pleasing.

Så det var den lille oppdateringen. Velkommen til samme blogg på et nytt sted!

- Maria

Likes

Comments

Innleggene mine fram til nå har vært ganske negativt prega fordi det er en del ting i livet mitt som ikke er helt på topp akkurat nå, MEN en ting som er til glede er at det snart er desember som betyr adventstid og jul og det er den beste tiden av året synes jeg.

 

Jeg har de siste par årene fulgt med på hele tre ulike julekalendere. Jul i Skomakergata, Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen og i år er planen å gjøre det igjen. Ja, jeg er en voksen kvinne og de er jo strengt tatt beregna på barn, men det er tradisjon og jeg synes det er koselig.

 

Jeg har også noen planer om å ha litt ulike hekleprosjekter og håper det blir bra. Kommer nok til å dele det her når jeg kommer så langt.

 

Det har også vært litt snø her allerede, forrige uke hadde vi faktisk en 10 cm som la seg. Det smelta dog ganske fort igjen, men nå er det litt til som har dukket opp og lagt seg i et tynt lag.

Jeg håper bare at det blir litt hvit jul. Det hadde vært veldig koselig!

 

Hvilke julekalender pleier dere å følge med på? Noen av de samme eller noe helt annet kanskje? Let me know i kommentarfeltet.

 

( Code to import my old blog: 6385614958 )

- Maria

Likes

Comments

Næ har jeg vært på møte med NAV og jeg kan jo bare si at det gikk ikke så bra.. Fikk beskjed om at saksbehandler vil utsette behandling av AAP søknaden min og egentlig legge den litt på is fordi jeg egentlig ikke oppfyller kravene. Fibromyalgi er visst ikke en alvorlig nok/godkjent sykdom. Den er liksom så i gråsona at hun mener jeg mest sannsynlig kommer til å få avslag uansett. Så da var denne dagen litt ødelagt...

Vi har også vært på leting etter en hund dom jeg var blitt anbefalt av legen å skaffe for å hjelpe mot depresjoner noe som jeg har hatt før og veit at det hjelper også. Og jeg fikk en melding av en som hadde en hund som var akkurat den rasen jeg helst ville ha, men vi har jo da ingen penger til å kjøpe denne hunden med. Så da blei jeg rett og slett så lei meg at jeg begynte å gråte litt. Kunne ikke noe for det, tårene bare kom.

Min saksbehandler i NAV gjør også at jeg føler meg veldig liten og egentlig litt dum. Det virker som hun syns at jeg egentlig bare trenger å ta meg sammen litt. Ja for det er sånn det fungerer.. en kronisk sykdom går så klart over bare man tar seg sammen litt. Er akkurat sånn det fungerer.

Jeg håper at jeg kan få litt mer hjelp av legen. Kanskje få noe mer utredning fordi jeg føler at jeg til stadighet blir helt utslitt av den minste aktivitet og sånn skal det jo ikke være. Saksbehandleren min mente også at jeg burde ha videre utredning og at jeg må ha mer dokumentasjon angående helsa mi, så vi får se.

Resten av dagen i dag så skal jeg nok bare slappe av. Blei ganske sliten av det møtet, så trenger å hvile litt kjenner jeg, hvis ikke orker jeg ikke p lage middag seinere i dag. Mannen skal jobbe etter han er ferdig på forelesning i dag også så han kommer ikke hjem før i kveld, så om vi skal vente til han kommer hjem så blir det veldig sein middag på meg og det liker jeg ikke så godt.

Uansett, nå kaller sofaen på meg. Håper dere har en flott dag videre!

- Maria

Likes

Comments

Da har jeg fått arrangert et møte med min NAV veileder/saksbehandler. Skal dit i morgen og jeg skal få prøvd å forklare hvordan ting er med helsa mi på en måte hun kanskje faktisk forstår, krysser fingrene. Er så sliten nå av mye fram og tilbake og av å ikke få forståelse.

Så ja, selv om kroppen er full av verking og slikt så skal jeg karre meg til møtet kl 11 i morgen og håper på det beste. Kanskje nettopp fordi jeg er så dårlig nå så synes det kanskje litt mer og saksbehandler tror mer på meg.

Skal også skaffe meg en legetime så fort som mulig (skulle egentlig i dag, men hun var full booket så prøver igjen på onsdag)

Dette blei ikke det lengste innlegget, men det er en liten oppdatering om hva som skjer i alle fall.

- Maria

Likes

Comments

I dag har vært enda en dag hvor jeg har prøvd å ta det maks med ro. Jeg har dog vært ute på en liten tusle tur med mannen min for å få litt frisk luft og dagslys.

Været har vært forholdsvis bra her i dag noe som også har vært deilig. Godt vær gjør godt for kroppen.

I går lagde jeg super enkel middag (pasta med ferdig hvit saus og bog skinke, alt blandet sammen i en kjele til slutt) og ekstra stor mengde så jeg slapp å lage middag i dag. Jeg gjør dette noen ganger med mat det er lett å lage mye av.

Som en oppdatering angående NAV og arbeidsevnevurdering/utprøving så skal jeg prøve å sette opp et møte med min veileder til uka og prøve å forklare hvordan ståa er så får vi se hva som skjer videre. Kjenner i alle fall på kroppen at jeg trenger å ta det mye mer med ro enn å jobbe fire fulle dager i uka.

Jeg tror det er viktig at jeg hører på kroppen min når den begynner å si stopp, hvis ikke kommer jeg til å få et skikkelig kræsj og bli sengeliggende. Dette skjedde høsten 2016 da jeg starta på studier på høgskolen. Måtte avslutte dem og har aldri vært helt det samme helsemessig siden den gang.

Her er et bilde fra turstien som går nesten rett utenfor døra vår. Er deilig å være omringet av vakker natur, det gjør godt for sjela synes jeg. Synes det er koselig å strø inn litt bilder her og der blant disse innleggene og ikke bare ha masse tekst.

- Maria

Likes

Comments

Det går mot slutten av uka, jeg har vært på AEU tre dager denne uka, men skulle egentlig vært der fire dager. Arbeidstidene er mandag til torsdag fra kl 09:00 til kl 15:00. På onsdag forrige uke hadde jeg min aller første dag så jeg hadde bare to dager den uka. Jeg blei ganske sliten, men satt igjen med en følelse av mestring og at dette kom til å gå bra så lenge jeg er flink til å ta pauser og ikke gjør for tunge løft og slikt (jobber på en gård så det er jo litt løfting innimellom, men jeg står over det aller tyngste).

Denne uka starta greit, jeg var ganske sliten etter torsdagen enda, men tenkte at det sikkert ville gå seg til etterhvert. Det blei litt ekstra lang lunsjpause på meg, men så var det på’n igjen. Etterhvert som dagene gikk blei pausene lengre og lengre og jeg blei bare mer og mer sliten på tross av at jeg gjorde mindre og mindre hver dag og som sagt så gikk det litt stopp den siste dagen og jeg klarte ikke reise på jobb.

Det føles veldig vanskelig og tungt og jeg veit ikke hvor lenge jeg kommer til å holde ut. Smertene mine er verre enn de har vært på en god stund. Hver dag jeg har kommet hjem så har jeg ligget rett ut på sofa’n eller i senga. Ikke har jeg klart å lage middag og dette er kanskje litt TMI, men ikke har jeg klart å dusje helt selv heller, klarer liksom ikke å løfte armene lenge nok til å vaske mitt eget hår. Dette er en ekstremt frustrerende ting og det får meg til å føle meg så hjelpesløs.

Jeg ville så gjerne klare dette opplegget og holde ut lenge nok til at jeg kanskje kunne komme meg i ordentlig arbeid, eventuelt komme meg tilbake i studier, men nå ser det ganske mørkt ut.

Dette var et litt negativt innlegg merker jeg og kan vel kanskje oppfattes som klagende for noen, men jeg vil være veldig åpen og ærlig om hvordan det går og hvordan jeg føler for å gi det beste bilder av hvordan det kan være å leve med fibromyalgi.

-Maria

Likes

Comments

Den siste tiden har jeg starta i det som heter arbeidsevneutprøving (jeg vil fra nå av kalle det AEU) fordi det ville NAV at jeg skulle i forbindelse med å kunne søke AAP. Jeg sendte inn den søknaden for snart 1 mnd siden og det har egentlig ikke skjedd noen ting. Det er veldig frustrerende ettersom dette var noe som skulle gjøre at vi slapp å gå på økonomisk sosialhjelp(ØS) som vi har gått på i et halvt år ca og det skal man helst ikke gjøre så lenge. Det har vært litt fram og tilbake med legeerklæring og registrering av start på AEU.

For noen dager siden fikk jeg melding av min saksbehandler at jeg måtte huske å sende inn meldekort og søke om tilltakspenger. Nå er det sånn at jeg har sendt meldekort hver andre uke (som man skal) hele tiden siden jeg kom inn i systemet deres, men for noen uker siden forsvant det. Når jeg prøver å gå inn for å sende meldekort så kommer det opp at jeg ikke har noen meldekort tilgjengelig for innsending. Jeg er inne på NAV med jevne mellomrom, nesten hver eneste dag for å se om det dukker opp, men så langt har det ikke gjort det.

Som nevnt har jeg jo også for snart 1 mnd siden sendt inn søknad om AAP (og hvis jeg ikke har tatt helt feil så er det en type tilltakspenger). Dermed så var jeg jo søkt om tilltakspenger også. Vi har nå måttet gå tilbake til ØS, noe som vi egentlig skulle unngå, fordi det har jo gått såpass lang tid at vi ikke har noen penger igjen. Dette er selvfølgelig ekstremt frustrerende og jeg er egentlig ganske forvirra over hva som skjer. Jeg har prøvd å si fra til min saksbehandler, sendte henne en melding i går, men hun har ikke svart enda, tidligere har hun svart innen en halv times tid (ja jeg sendte det i arbeidstiden). Har også lagt inn en beskjed i saken min som omhandler AAP og sagt ifra om det med meldekortet ettersom det var jo noe å si for min sak.

Forhåpentligvis blir det orden på ting snart, jeg merker at jeg blir ekstra dårlig når jeg er så stressa som jeg er nå. I dag klarte jeg ikke engang å dra på AEU fordi jeg var rett og slett bare helt utslitt (skal skrive mer om mine tanker og opplevelser rundt ARU senere tror jeg).

Trengte bare å blåse litt ut og skrive om hva som foregår og om mine frustrasjoner angående NAV. Helt fra starten så har det bare vært masse slit og tull med dem synes i alle fall jeg.

-Maria

Likes

Comments

Hei hei!

Jeg er Maria en kvinne på 21 år om bor i Horten med min mann Edvard. Jeg har fibromylalgi som kommer til å være et stort tema her på bloggen ettersom det er noe som opptar veldig mye av livet mitt. For dere som ikke veit hva fibro er så er det litt info her om du vil ha en liten oversikt, men kort fortalt så er det en kronisk muskelsmertesykdom. Dette gjør at jeg har har vondt hver dag og jeg ofte veldig sliten.

Mitt formål med denne bloggen er å kanskje kaste litt lys på hvordan det kan være å leve med fibromyalgi og angst og depresjoner som jeg har i tillegg i periodevis større eller mindre grad. Jeg kommer også til å dokumentere litt min reise mot et "bedre liv" altså min vei mot å bli så bra jeg kan med de sykdommene jeg har. Om jeg lærer meg ulike mestringsmetoder så deler jeg dem og lignende. 

Så du er velkommen til å bli med meg på reisen!

- Maria

Likes

Comments