En hel uke med vinterferie er over. Dagene går så utrolig fort med en liten baby. Vi har ikke gjort så mye denne forbigående uken heller, men tiden flyr likevel forbi. Både mann og storebror har vært hjemme, så det har vært deilig med hjelp til bleieskift og noe nattevåk innimellom. Storebror er flink til å ordne seg selv når lillebror trenger all oppmerksomheten. Som mamma er det kanskje enda vanskeligere å måtte nedprioritere han som er størst når lillebror har bestemt seg for noe annet, men jeg prøver å gjør det godt igjen når han som er minst sover - og det gjør han nesten store deler av døgnet enda.

Minstemann går inn i sin åttende uke nå. Etter måltid er det uaktuelt å legge han på rygg pga gulping og ubehag som også blir til gråt. Han liker seg på magen og vil helst ligge oppå magen min. Slik er det om natten også, vi har sovet med han på magen vår siden han ble født og på skift hele vinterferien, men nå må pappaen få sove ettersom han har en jobb å gå til. Jeg tørr ikke la minstemann sove på magen i sin egen seng, så her samsover vi! Vi sover godt både han og jeg når han ligger på magen oppå magen min gjennom natten og han sover mye lengre da enn når han legges til å sove på rygg. Nå begynner han å nærme seg 5kg og det merkes. Jeg kan gjerne fortsette å ha han liggende oppå meg, men nå må det noe avvenning til etterhvert. Det kommer sikkert av seg selv når vi begynner med grøt, men det får vel tiden bare vise. Han viser stort behov for kroppskontakt og dette er nok hans trygghet da han ble født prematur og det var slik vi satt med han på sykehuset når han var ute av kuvøsen i korte perioder.

Er det noen mammaer der ute med slik erfaring?

Flytt bloggen din til Nouw - nå kan du importere den gamle bloggen - klikk her!

Likes

Comments


Hadde store planer for dagen i dag. Skulle først og fremst sove når minstemann sov fra morgenen av og det er så klart mye enklere sagt enn gjort. Kroppen min roper etter søvn og når lillegutt skal ha mat på natta tror jeg faktisk han får det servert mens jeg sover. I natt var kanskje den værste natta hittil. Jeg sendte pappaen ned på eget rom så han i alle fall fikk sove ettersom han skal på jobb. Lillegutt drakk ikke rikelig før han sovnet igjen natt, og istedenfor å våkne hver tredje time ble det nytt måltid annenhver time. Når vekkerklokken ringte 07:30 var det bare å stå opp og gjøre storebror klar for skolen. I en zombietilværelse full av gulp på skuldrene smakte den ekstra svarte kaffen enda bedre i dag enn i går, og jeg kunne endelig sende Markus på skolen vel vitende om at matpakka var smurt.
Lillegutt sov godt på formiddagen i dag, men på det tidspunktet var jeg ikke lengre like trøtt. Så istedenfor å sove tok jeg vaskebøtta fatt og fikk vaska gulv istedenfor. Trilleturen uteble i dag. Jeg må bare slutte å legge planer for dagene enda. Han er tross alt bare 5 uker og rutiner er ikke til å oppdrive. Igjen må jeg utelukke ting på "to-do" lista. MEN det er reint her og lukta av grønnsåpe gir meg ro i kroppen.


Likes

Comments

God morgen! I dag smaker kaffen ekstra godt.

Natten har vært fin, tross litt nattevåk mellom måltider. Han ligger nå i soro-vuggen sin å sover og jeg kan endelig legge føttene i kryss med noe på tv'en. Jeg har fylt vaskemaskinen med ut-gulpede bodyer og det ligger enda en haug med uvaskede klær på badegulvet i påvente av at maskin nr 1 skal bli ferdig.

Ingenting er heldigvis på agendaen i dag, så husarbeid får jeg ta som det kommer! Ha en fin mandagsmorgen!

Likes

Comments

Det begynner å bli mildere ute og snøen minsker. Johan og jeg sitter inne, mens de to andre er ute. Lillegutt har endelig fått blund på øye og jeg burde egentlig gjort det samme, men jeg må også vaske klær, ta en dusj og spise, så det sier seg selv: sove får jeg gjøre senere.

Døgnrytme? Hva er det? Det finnes ikke i mitt vokabular om dagen. Her må man ta dagene som de kommer. Sjefen sover som regel mellom hvert måltid, men de siste dagene har han blitt kvalm av å ligge på rygg etter mat og dette forstyrrer søvnen hans både på dagtid og på nattestider. I natt lot jeg han få ligge på magen oppå meg og vi har ikke sovet så godt hverken før eller siden. I forhold til storebror på den alderen, trenger Johan ekstra nærhet. Ingenting er bedre enn å sove i mamma eller pappa´s armer.

3 mila er i gang og jeg er godt plantet i sofaen med kaffekoppen. Tror også det kan ligne på en trilletur etterhvert.


Likes

Comments

Skandinavisk design eller Scandinavian Modern som stilen blir kjent som i utlandet, kjennetegnes av lyse flater og interiør med innslag av lyse tresorter. Da begrepet ”Scandinavian design” slo igjennom internasjonalt var det store utstillinger med produkter fra Norden og dette ble vist på amerikanske muséer. Fellesnevneren her var at designerne hadde sin bakgrunn fra et av de nordiske landende og designet var i sin enkelhet. Tidligere var denne stilen ofte preget av høye priser, men i dag finner du Skandinavisk design i de fleste norske forretninger og man ser at det Skandinaviske designet ikke trenger å være så dyrt.

Vi solgte vår 90 kvadrat lille leilighet like før jul i påvente av familieforøkelse. Vi kjøpte leiligheten i 2009 og det var i hovedsak en starteri noen år for så å finne noe større etter hvert. Vi valgte å ikke gjøre det store med den gamle leiligheten fra 80-tallet og den var preget av datiden. Taket var trehvitt og leiligheten i seg selv var veldig mørk selv om vi kjørte på med lys innredning. Da vi skulle selge leiligheten valgte vi å pusse opp forå gi kjøper et lysere inntrykk og den kom derfor til å bli mer lettsolgt enn utgangspunktet. Det var kaos i noen uker! 

Og slik ble sluttresultatet.

Da vi kjøpte oss nytt hus var det bare lyse overflater og det eneste som var mørkt var parketten, ellers var både vegger og tak i hvitmalt panel og det var nå vi kunne bruke tiden til å få det som vi ville ha det. Med årene finner man sin egen stil i hjemmet og vi er inne i en kjønnsnøytral periode. Inntrykket kan virke litt kjedelig for de som kommer utenfra, men det er slik vi ønsker å ha det. Vi har valgt å ha det slik i bunnen og heller ha mulighet til å bruke sterke farger på for eksempel puter i sofaen om vi ønsker det. Nå som det er vinter ute velger jeg å ha lune farger og heller bruke forskjellige materialer som ull, lin og bomull med grove overflater. Man kan her også velge ensfargede eller lyse farger og striper, alt etter en hver smak. Jeg er inspirert av naturen og dette har jeg med i innredningen. De som kjører denne stilen helt ut går for lyse tresorter, men jeg har heller valgt å ha mørk eik som rød tråd. Når parketten er såpass mørk, har jeg heller valgt å ha hvitlakkerte bordplaterog heller la beina få være i ubehandlet eik. Jeg er ikke så opptatt av navn og hvem som har designet de ulike møblene vi har her hjemme og derfor koster det ikke så mye, så lenge de har et nøytralt utseendet er designeren uvesentlig. Dukan fint innredet hjemmet med møbler fra Ikea, Bohus eller Skeidar bare for å nevne noen.

Du kan se at det er svært lite glitter, glam og fluoriserende farger hjemme hos oss og vi elsker det.

Likes

Comments

I 2007 var graviditetstesten positiv og vi innstilte oss på å bli foreldre. Graviditeten var fantastisk! Jeg hadde ingen graviditetsplager og var fortrolig med den voksende magen. Jeg bærte den med stolthet. Mai 6 måneder senere kom Markus til verden i hui og hast en måned før tiden. En perfekt liten keiser på 2960 gram og såklart helt nydelig. Jeg forsto meg ikke på dem som sa at det var slitsomt å gå gravid, jeg hadde jo hatt en fantastisk opplevelse! Kvalme og halsbrann? Hva var det? Trøtt? Rare drømmer og bekymringer? Vond rygg og bekken? Vektøkning? Nei, dette var helt ukjent for meg. Jeg hadde aldri følt meg så flott som jeg gjorde som 19 år og gravid. Jeg kunne nesten ikke vente til å gå gravid igjen, jeg følte meg så privilegert. Det var flere på sidelinjen som fortalte oss hvor vanskelig og tøft det kom til å bli, for å få barn var ikke noe å kimse med og dette var vi forberedt på. Det var visst tydelig at vi var barn som fikk barn og tidspunktet var visst ikke rimelig for flere da vi burde vente med å bli foreldre til vi hadde hver vår utdanning og hver vår stabile inntekt. Jeg kan forstå skepsisen i dag, men den gangen tenkte jeg heller at de eventuelle problemene som skulle dukke opp, skulle vi ta da og ikke nå. Vi bodde jo hver for oss til hver våre foreldre så de lurte nok på hvordan ting skulle bli. Ingen av oss hadde noen utdanning på dette tidspunktet. Jeg hadde hoppet av videregående fordi jeg skulle bli mamma og Simen var russ på denne tiden. Om sommeren samme året kom Simen inn i militæret og jeg leide nå en leilighet ikke lange biten fra mamma og pappa. Jeg var stort sett alene med babyen, men Simen tok seg muligheten til å komme hjem hver helg for å være med oss. Jeg husker denne epoken som veldig fin og etter ett år kunne Simen endelig dimme fra militæret. Han fikk seg lærlingejobb i brannvesenet og jeg fikk etterhvert jobb i klesbutikk og Markus kunne nå være i barnehagen. Høsten 2009 kjøpte vi oss leilighet 20 år gamle.

Foreldrerollen var den enkleste sak i verden. Hva var det de i rundt snakket om? Å være unge foreldre var fantastisk, vi hadde nok av overskudd og selv med litt nattevåk var ikke dette noe problem i det hele tatt. Markus var med hvor vi enn måtte være og vi planla ikke flere dager i forveien hvis vi skulle på farten. Vi var spontane og hadde ingen bekymringer hverken om det ene eller det andre. Vi hadde kanskje et litt dårlig utgangspunkt, men jaggu fikk vi det til. De såkalte barna som fikk barn.

Det skulle gå nesten åtte år før vi igjen ble overrasket med en baby i magen. Da begynte tankene å svirre og bekymringene likeså. Skulle vi beholde? Jeg brukte Google til å lete etter symptomer som kunne tilsi at det skulle være noe feil med barnet i magen. Jeg bodde på forskjellige forum der gravide skremte hverandre og bekymringene rundt det å gå gravid ble ikke særlig mindre. En ting var jo at vi nå skulle begynne på nytt med åtte års mellomrom og hvordan den kommende storebror skulle reagere, men det verste var alle de negative tankene jeg hadde rundt det å bli mamma igjen. Jeg var først og fremst redd for spontanabort. Hva om jeg ikke skulle klare å komme meg til de trygge 12? Den kommende fødsel var også en stor frykt i hverdagen, jeg var livredd. Tankene kom somregel om kvelden og da kunne jeg ligge lenge å tenke på framtiden, om vi var en av de som skulle få oppleve å miste babyen i krybbedød. All redsel i det å få barn dukket opp like fort som graviditetstesten var positiv. Vi bodde på denne tiden i den 90 kvadrat lille 3 roms leiligheten vi kjøpte i 2009, panikken kom klart fram der også, for vi hadde jo i grunnen ikke plass til familieforøkelse. Kvalmen kom allerede i uke seks og den tok nesten knekken på meg. For ikke å glemme halsbrannen som lå å ulmet konstant i halsen. Jeg hadde ikke energi og overskudd. Jeg klarte nesten ikke være den mammaen jeg ønsket for Markus. Pappaen måtte bistå til all aktivisering og jeg lå stort sett hjemme på sofaen å sov. For å holde kvalmen stabil var store inntak av mat min lifesaver og vekten kom deretter. Jeg var ikke fortrolig med den voksende kroppen og magen. Jeg følte meg rett og slett forferdelig. Jeg holdt meg hjemme og kuttet kontakt med flere venninner, nettopp fordi jeg ikke ville vise meg i offentlighet og brukte unnskyldninger etter unnskyldninger for å unngå å treffes. Vond rygg meldte etterhvert også sin ankomst og alt av husarbeid ble nedprioritert. Den verste kvalmen forsvant i uke 14 og halsbrannen hadde jeg blitt kvitt med hjelp av resept.

Som veldig gravid bestemte vi oss for å pusse oppleiligheten for så å selge den. Vi hadde kjøpt oss hus. Nå kunne den ene bekymringen om nok plass legges til side. Leiligheten ble solgt etter noen dager ute for salg og som høygravid innlosjerte vi oss i vårt nye hjem. På dette tidspunktet var jeg lykkelig. Jeg klarte på en eller annen måte å tenke positivt og trivdes i egen kropp tross alle graviditetsplagene jeg hadde. Jeg kunne nå glede meg over graviditeten og ble litt sosial igjen. Når vugga kom i stua ble alt mer virkelig og jeg kunne nesten ikke vente med å endelig få holde babyen min i armene. Jeg tenkte fortsatt på hvordan livet vårt skulle bli når han ble født, men det var mer glede enn frykt og redsel.

Januar kom plutselig og lille Johan ble forløst tre uker for tidlig. Han fikk en litt røff start på livet, men etter noen dager i kuvøse var han som nyfødte flest. Jeg lå med han i armene mine hele tiden og ville ikke gi slipp. Jeg kunne ikke ta øynene fra den lille babyen som jeg hadde bært på i åtte måneder. Det lille livet var kommet for å bli og gleden kunne ikke vært større. Etter en lang uke på sykehuset fikk vi endelig reise hjem og han var en rolig baby lik sin storebror. Alt var som en drøm. Frykten for krybbedød og andre bekymringer var borte. Vi var nå komplett, en familie på fire. 

Å være ung mor er fantastisk så lenge forutsetningene er tilstede. Hadde jeg kunne valgt ville vi fått Johan i 2010, men slik ble det ikke. Han kom nå, åtte år senere. Storebror er veldig stolt og hjelper til når hjelp trengs. Å bli mamma nå i en alder av 26 år er svært annerledes. Jeg er mye mer bekymret og ikke like spontan. Her skal alt planlegges til punkt og prikke før vi skal noe og vi har ikke lik mye overskudd som vi hadde som unge foreldre. Nattevåk er tyngre. Besøksrunder er tyngre. Alt er tyngre. Det var virkelig lettere å bli foreldre som ubekymrede 19åringer, selv om brikkene om livserfaring, økonomi og bo-situasjon er tryggere nå enn da.

Likes

Comments

Det sies at en ny generasjon av nybakte mammaer starter sin egen business i mamma-permisjonen og deriblant blogging. Hvorfor ikke tenkte jeg, så her er en nyoppstartet mammablogg om mitt liv nå til dags. Uvissheten om noen noen noen gang kommer til å lese denne bloggen, så er den først og fremst for meg selv i ammetåka slik at jeg for alltid kan komme tilbake her inne og lese hvordan spedbarnstiden og månedene framover var.


I tilfelle noen andre enn meg leser dette, så er vi akkurat blitt en familie på 4. Johan kom til verden 06.01.16 og storebror Markus på snart 8år er veldig stolt og flink med lillebror. Vi var spente på om storebror skulle vise en form for sjalusi når babyen ble med hjem, men hittil har det gått veldig fint. Han bistår med det meste og har blitt mer selvstendig på kort tid. Han har god forståelse for den lille sjefen som har flyttet inn med oss. 


Å bli foreldre som 19-åringer var den enkleste sak i verden. Bekymringer var ikke tilstedet hverken i graviditeten eller etterpå, men å bli foreldre igjen i en alder av 26 år har vært utrolig skremmende og mer om dette kommer i morgen. 


Hei så lenge. 

Likes

Comments