Jeg drikker kaffen min alene på café-uteplassen.

Jeg ser på menneskene rundt meg, familiene, barna som leker, den unge kvinnen på andre siden som dypt leser i en novelle, et fortapt turist som prøver å finne veien sin, en annen mann som løper for å rekke bussen, snøen som ligger rundt pollen og alt det andre rare som skjer rundt her.

Jeg har ikke noen ordentlig grunn til å være her: jeg skal ikke møte noen, og det er ingen som venter meg. Jeg blir så lenge jeg vil, og drar kun når jeg er klar for det. På et blunk kan jeg bestemme hva jeg skal og hvordan jeg skal gjøre det: Det er noe litt skummelt men samtidig deilig med frihet.

Jeg er anonym i min egen by; ingen vet alderen min, ingen vet hvem jeg er, eller hva jeg gjør for å overleve hverdagen. ikke nå. Nå, i dette øyeblikk, kan jeg ta tilbake kontrollen i livet. Føle hjerte banke, ta et dypt pust og ta tid til meg selv. Ikke gjøre noen ting, absolutt ingenting.

Jeg alene er ansvarlig for hva som skjer med meg, for nå.

Dette er noe jeg skrev for cirka et år siden, men følelsen av denne situasjonen vil være den samme hadde jeg bare tatt meg tid til det.


Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

Likes

Comments

I korte trekk kan man se tilbake på 2015 som et vakkert år, et fint år med mange begivenheter.
Det er vanskelig å finne det aller beste minnet fra 2015, men tror det nesten må være å vandre langs gatene i Paris i sommer, det var fantastisk.
2015 har vært et oppklarende år, jeg har lært mye om meg selv, og jeg vet enda mer om hvem det er jeg vil være, og enda bedre vet jeg hvem jeg ikke vil være.

Mitt nyttårsforsett for 2016 er at jeg skal jobbe med meg selv til å bli en bedre person. Det jeg legger i det er en sunn livsstil selvfølgelig, men også personlig.
Jeg vil ikke lenger være gutten som løper vekk fra problemene mine, jeg vil ikke lenger være gutten som ikke kan si det han mener til de aller nærmeste og jeg vil i hvert fall ikke være den samme personen jeg har vært tidligere. 2016 skal være det året hvor jeg kan være fornøyd med meg selv og resten av livet mitt. 2015 ga meg svarene jeg lette etter, nå er det på tide at jeg bearbeider svarene og bruker de til å bli enda bedre enn jeg har vært tidligere.

Jeg tror vi alle har et eller annet vi har lyst til å forbedre oss på, enten det er å gå ned 5 kg, få enda mere muskler, greie å løpe et marathon eller om det er å fikse på seg selv psykisk, det handler bare om å faktisk gjøre det. Jeg tror ikke det er så vanskelig som man skal ha det til, for hvis man ønsker noe høyt nok, ja da får man det også til.

Likes

Comments

Naboene hørte lyden av en familie som ble revet fra hverandre, kanskje for godt.
Min far hørte sannheten om hvordan jeg egentlig følte det.
Min stemor fikk sannheten kastet på seg som om det var en slåsskamp på byen.
Min søster var redd for sin egen bror.
Jeg hadde akkurat gjort det skumleste i hele mitt liv.

Aldri hadde jeg sett for meg dagen hvor jeg faktisk skulle fortelle min far om hvordan jeg egentlig følte det, det er enklere for meg å gå ut i media om rusmisbruk, om selve forholdet enn å fortelle han selv hvordan jeg føler det.

Hvis man ser bort i fra at denne kranglen skjedde 1. juledag og den ødela hele jula så vet det nettop det jeg trengte for å innse at mine psykiske problemer ikke kun kommer fra rusen, men også av en litt for dårlig omsorgsbase når jeg var liten.

Jeg forventet egentlig at julen hadde kommet til å ende slik den gjorde, for det har den gjort de siste årene, også i år forventet jeg et slik resultat. Det som var annerledes denne gangen var at det var en fin krangel, jeg fikk sagt det jeg ikke hadde turt tidligere.

At krangelen startet med at jeg sa at jeg ville hjem til sørlandet i stede for å besøke enda mer familie var bare en tilfeldighet, men at den fortsatte med at jeg kom løpende ned trappen i gangen var meningen.
Ikke visste jeg hvor sint jeg var, men jeg visste at jeg var sint nok til at dette bare ville gå galt uansett.
Da min stemor sa ''du kan ta i mot gaver fra de, men du kan ikke reise ned å besøke de'', var da det smalt for meg. For både hun og jeg visste at både hun, min far og min søster hadde fått flere fine gaver, de visste også at de kun hadde vært å besøkt meg på sørlandet kun to ganger, ikke bare i 2015, men de siste fire årene.

For hadde jeg visst at man var nødt til å betale for besøk av familie, ja, da håper jeg man får returnert betaling hvis man ikke får det man har betalt for.

Likes

Comments