Har veldig lenge tenkt på hvordan vi kvinner utvikler oss. Fra da oldeforeldrene våre, eller til og med foreldrene våre var små til nå. Utviklingen har gått utrolig kjapt, å man kan se hvordan man ikke konsentrerte seg mest om utsendet, men det å virkelig gjøre det bra på skolen, til å få seg en god jobb, å det å ha ekte venner å ha en interesse for idrett, generelt hobbyer - til å være alt for opptatt av seg selv.


Min mamma å min ene tante gjorde det bra da de var ungdommer, min tante var i NM i løping, å mamma var like bak. Idrett var noe de brant for. Nå er sminking å klær noe av det viktigste for de fleste ungdommer, det å passe inn. Å det å få flest likes på profilbildet eller generelt bilder av seg selv som blir lagt ut på sosiale medier. Ikke bare ungdommer har det synet, men også godt voksne kvinner, Jeg er også veldig opptatt av å se fresh ut, men langt i fra den jenta som legger lag på lag med sminke. Her går det i maskara å fikse litt på brynene, enkelt å greit. 

Å nå som dagens samfunn har endret seg drastisk, spessielt blandt kvinner så kommer dømminga. Det å tråkke ned på andre fordi at de kanskje ikke har det som andre jenter har, kanskje noen går i slaskette klær eller fjor årets klær fordi noen ikke gidder å tenke på å kjøpe seg det alle andre har, grunnen er kanskje at man har god økonomi men man vil bruke pengene på noe fornuftig istedet for klær å sminke. DA blir man dømt, man kan også risikere å bli mobbet.

Ikke bare det jeg har nevnt ovenfor. Men ikke for å snakke om alt nett hat! Det å dømme andre over internett har blitt en ny trend. Godt voksne mennesker sitter å dømmer andre fordi noen kan ha andre meninger enn seg selv, å det blir langt i fra akseptert, for alle skal tydeligvis ha samme mening mener noen. Å det at noen har forskjellige meninger er jo helt dramatisk å da må man steppe inn å skrive noen gloser, kanskje noen får høre at man er en dårlig kjæreste fordi man ikke har sex lyst. DA er det sinnsykt synd på partneren å man må forlate partneren slik at partneren får den kvinnen han fortjener. Eller hvis mannen i forholdet er litt tankefull å holder ting for seg selv -DA må man løpe så fort man kan, å man kan overhodet ikke være sammen med en slik psykopat. Eller hvis man sover å ikke våkner av at babyen/barnet gråter, da er man den værste mammaen i verden.

Hvis man ikke tar celleprøve så kan det komme kommentarer som at man håper den personen dør av kreft fordi hun ikke tar celleprøve (dette har blitt skrevet). 

Nei, verden har forandret seg fra at man tenker på seg selv å fremtiden, har gode venner, fritidsaktiviteter, gode trygge omgivelser, kjærlighet å varme, til en verden som er ute etter å dømme deg for den du er!

Hvorfor kan ikke alle bare forstå at man kan ikke ha samme meninger om alt? Det er derfor vi er forskjellige! Vi kan ikke dømme andre. Man kan ikke angripe mennesker som velger å ikke ta celleprøve fordi det kan ligge vonde minner bak det! Man kan ikke dømme andre etter utsende å klær, det kan være gode grunner bak det også. Man må være mer imøtekommende, spessielt vi kvinner. Vi tenker alt for mye om å være bedre enn andre kvinner. Vi er kvinner alle sammen, vi skal være takknemmelig for at akkurat VI ble født. Å DU skal være takknemmelig for at du sitter å leser dette akkurat nå, i morgen kan det være forsent. Gjør en forskjell!

Vær snill med hverandre. Å ikke døm andre mennesker uansett hvilken grunn du har, man skal ikke dømme eller mobbe andre. Man lever en gang, heller sørg for at alle sammen får et fint å verdigfult liv.

Jeg har selv en fantastisk datter, som nettopp har fylt 2 år. Å jeg skal gjøre alt i min makt for at hun har det bra mens jeg er i live. Hun skal få det livet hun fortjener å leve, å den tryggheten å kjærligheten den lille jenta mi fortjener. En god å trygg oppvekst gjør at man blir tryggere på seg selv, å det å sette grenser for seg selv lærer man også i oppveksten å det er sinnsykt viktig at barn får den oppveksten man fortjener. 

#dagens utblåsning.


Likes

Comments

Hei alle sammen (det er vell ikke så mange som leser mine inlegg enda, men håper de blkr mange.)

Jeg heter da Lisa Folvik, er 23 år og har en samboer å vi har sammen en datter som snart blir 2 år. Jeg jobber ikke nå, skulle egentlig inn på skole nå i høst, men kom dessverre ikke inn. Skal uansett søke meg inn neste år, å skal da utdanne meg til ambulanse medarbeider.


Personlig så ville jeg starte en egen blogg i håp om å nå frem til så mange som mulig. Her i denne bloggen vil dere i fremtiden få være med meg i livet som mamma - dere får være med i en tung reise i livet mitt der jeg skal gå opp i vekt (aner virkelig ikke hvordan jeg skal få det til enda, så kom gjerne med råd om noen har det.) Dere får et innblikk i mitt liv.


Som jeg nevnte så skal jeg opp i vekt, dette kommer til å bli ganske tøft egentlig. Jeg har i mange år forsøkt å gå opp i vekt, men kommer meg aldri dit jeg ønsker. Jeg er frisk, ikke det som er problemet her. Men man ønsker å se bra ut, det gjør alle sammen. Jeg er i allefall sinnsykt lei av å høre i fra andre mennesker (som jeg kjenner) "Lisa, så tynn du er" eller "Lisa, nå må du legge på deg" fint for de at de klarer å fortelle et annet menneske at de bør legge på seg, men det sårer. Faktisk, så sårer det like mye å bli kalt tynn - som om å bli kalt tykk. Man bør svelge hva man tenker å si om andres kropper, å heller holde det for seg selv, best av alt akseptere at ikke alle er likedan som deg! Håper jeg får så mange som mulig med meg på denne reisen, ingenting har vært bedre enn litt støtte på veien.


Ellers så er vi en helt normal barnefamilie da bonusdatteren min kommer hjem annenhver helg. Kaja(datteren til meg å samboeren) er snart 2 år, så det er nok å gjøre om dagene, heldigvis. Ja, jeg spiser sammens med henne hver eneste dag, det er 4 måltid, å 2 mellom måltider. Er baderoms vekta min venn? Nei, tvært imot.


Håper at dere vil følge meg på denne reisen!

Likes

Comments