Et nytt liv koster penger, gir mange opp og nedturer, sorg, masse svingende humør fra dag til dag og ikke minst glede.

Et nytt liv kommer som en overraskelse på mange, men på meg kom det som lyn fra klar himmel. NÅ er tiden inne.

Men alt ettersom dette livet begynner så koster det mindre penger, gir kun glede, bedre helse og masse godt humør.

Min vakre fantastiske familie <3 Ingen er så glad i dere som det jeg er å ingen kommer noensinne til være der for dere på samme måte som jeg alltid kommer til å være. <3

Ren hud, finere negler, bedre hår kvalitet, bedre og hvitere tenner samt et mye sunnere å bedre liv.

Min bestevenn, min VERSTE bestevenn deg kutter jeg fra nå av UT! Ja, jeg har bestemt meg for å kutte røyken. Jeg er altså ikke gravid uten har rett og slett tenkt å starte et nytt liv sammen med min lille familie å kutte ut den forbanna røyken.

Jeg har snakket om dette så mange ganger tidligere å følt at nå klarer jeg det, men jeg har aldri klart å faktisk kutte helt ut!

Røyk koster om ikke bare penger, så koster det helsen din. Det aller viktigste DU har. Jeg har barn, men samtidig så kan ikke jeg være her sammen med barn å ha et godt liv å god helse med røyken ved min side. Mine barn er Alfa og Omega for meg å jeg har lyst til å være her med dem i veldig mange år til. Gjerne et par 100 år for å passe på at de har det bra ;)

Jeg regner blankt med at det er flere enn meg her inne som røyker? Noen av dere som har klart å slutte å røyke som vil dele tips eller råd?

Igår kveld satte jeg på meg et røykeplaster for første gang, så nå får vi se hvordan dette funker. Jeg håper, tror å har bestemt meg for at dette skal jeg klare <3 Ønsk meg lykke til <3 

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - klikk her!

  • 97 lesere

Likes

Comments

Fritid , Hekleogstrikke, Sponset

Sponset innlegg.

Dette blir mitt første innlegg hvor jeg faktisk er blitt sponset. :) Tidligere har jeg sponset andre en del ganger da men det er ikke det samme.

For det første må jeg bare fortelle dere at det er ikke så vanskelig som det mange skal ha det til at få seg sponsorer. Det spørs jo helt på hva man ønsker selv da selvfølgelig. Er ikke like lett å bli sponset med alt for å si det sånn! :)

Nå har det seg sånn at jeg syns det var veldig ubehagelig å litt ekkelt å"be/tigge" og gratis ting, men det var ikke farligere enn at jeg kunne få et nei! Heldigvis for meg så takket hun ja til å sponse meg så her sitter jeg!

Jeg vet at det finnes mange i hele verden som holder på med akkurat det samme jeg gjør. Hekler og strikker. Alle gjør det på hver sin måte, med forskjellige mønster, nåler, pinner hva det enn måtte være så tror jeg ikke at det er mange som gjør likt! Derfor finnes det så utrolig mange sider på nettet både innlandet og i utlandet som tilbyr alt fra heklenåler, perler, bjeller, snorer,barnevogn ringer, strikkepinner, markører etc. Alt av forskjellige kvalitet og pris. Noen syns det er greit å bestille seg opp diverse på ebay og andre utenlandske, men der kan de også variere veldig i kvalitet å hvis du hekler til små barn er sikkerheten alfa omega. Derfor foretrekker jeg å bestille fra nettbutikker og eventuelle fysiske butikker jeg vet har godkjente varer som er gift frie. <3

Jeg var altså så heldig å ble sponset med diverse ting jeg kanbruker når jeg lager vognutstyr og leker til våre små rundt om i verden.

Virknalar.se er en veldig liten bedrift som holder til i Sverige. Rettere sagt i Östersund. Hennes ønske er å kunne tilby heklere og strikkere det de trenger til fine priser. Hun er rask på levering og en super hyggelig dame. Jeg anbefaler dere å ta turen innom hjemmesiden å se dere rundt. Hennes motto er "Snabbt - Enkelt - Smidigt" <3

Sjekk ut hjemmesiden her eller på instagram her.

Enn en gang. Tusen takk for sponsingen. Jeg gleder meg til å ta det i bruk <3

Likes

Comments

Oppdragelse, Familien , Livet

Jeg er på jobb å det går bra.. Masse å gjøre, mye varer å fylle på med å mange hyggelige kunder som er ute etter millionene.. For dere som ikke vet det så jobber jeg på Narvesen å stortrives med det. Telefonen er stille å ligger pent på lading på bakrommet. Jeg hører ingenting fra noen av de hjemme å alt virker helt perfekt. Fram til...


Jeg låser på jobben å går mot bussen å der ringer jeg til mamma for å ha noen å snakke med på vei hjem fra jobb å for å høre hvordan det har gått hjemme med ungene. Mikael har også vært hjemme med barna da han ikke er i form. Vi snakker lenge om egentlig alt å ingenting å plutselig forteller hun meg at Mikael har vært ute å letet etter Oliver lenge da han har forsvunnet! Fort fikk jeg klarhet i at han akkurat i det tidspunktet jeg snakke med mamma lå hjemme å sov godt i sin egen seng.

Dere kan tenke dere min reaksjon. Jeg ble stresset, lei meg, bekymret å rent utsagt forbannet. Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ble forbannet, men det er egentlig en del av måten jeg blir bekymret på. For det første så har han aldri gjort noe sånt før å aldri i mitt liv hadde jeg trodd at han kom til å rømme hjemmefra i en alder av 5 år. Uannsett alder hadde jeg aldri sett for meg det. Jeg kjente med en gang at jeg gjorde noe feil som mor å at jeg hadde misslyktes totalt.

Når jeg kom hjem snakket jeg med Mikael om hva som hadde skjedd å han hadde fått lov å være ute å leke med en yngre gutt i gaten (vi bor i blindvei, så ikke ute i en veldig trafikkert vei), Han hadde dagen før oppført seg svært dårlig å hadde derfor blitt fortalt at hvis han skulle være ute så var det kun her hjemme å samen med pappa å jentene. Brått ser Mikael at Oliver sykler i gaten, men ser ikke kameraten hans så han åpner vinduet å skal spørre hvor kompisen er, men da er ikke Oliver der heller. Han går ut på verandaen å ser om han ser Oliver, men det gjør han ikke. Men da får han øye på kompisen som sier at han så Oliver sykle mot lekeparken! Oliver vet meget godt at han ikke får lov å sykle til lekeparken alene fordi det er veldig trafikert der å et kryss (vanskelig å få oversikt over biler). Mikael forteller at i det øyeblikket så han svart å ringte mamma for å be henne komme å passe jentene mens han gikk å lette etter Oliver. Han gikk rundt på løkka å ropte uten å får svar, gikk hjem til kompisene mor som sa at han ikke hadde vært der, gikk til lekeparken mens han skrek for full hals etter guttungen. ingen respons. Etter en stund hadde han gått hjem tiln annen familie som Oliver pleier å leke med de guttene der. Foreldrene satt på verandaen å fortalte at Oliver var inne å lekte så fint. Mikael ble forbannet å fikk tak i Oliver som bare hadde sagt at det var greit for mamma å pappa at han dro til dem. Han stakk altså av uten å spørre eller gi beskjed om hvor han skulle. Min lille gutt <3 Jeg syns dette er så skummelt.. Tenk om noen hadde tatt han, eller han hadde falt og slått seg? Uansett hva som skjer så vil jeg alltid vite hvor barna ,mine er å hvem dem er sammen med. Jeg vil at de alltid skal kjenne seg trygge å kjenne at mamma å pappa stoler på dem. MEN ærlig talt jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne situasjonen å hva jeg kan gjøre.


Dere med barn. Noen som har opplevd lignende eller har noen gode råd å tips til hva en hønemor som meg kan gjøre. Han har selvfølgelig fått konsekvenser av det han har gjort. Sykkelen er satt bort til neste fredag og han får heller ikke lov å leke med de kompisene sine før tidligest etter helgen. Tips og råd taes imot. <3

Likes

Comments

Familien , Fritid , Hekleogstrikke, Livet

Mange vet allerede at det er jeg som driver siden Hekleogstrikke på facebook og på instagram @hekleogstrikke. Til dere som ikke vet det så har jeg en liten innsamling på gang nå i hele Juni som går ut på å samle inn så mye som mulig til kreftforeningen.

Måten dette gjøres på er at de av dere som ønsker å bestille noe av meg donerer automatisk 50;- til kreftforskning. Dere betaler ingenting ekstra uten dere betaler kun det dere ”handler” for og bestiller for å jeg donerer 50;- av innbetalt beløp til kreftforeningen. Jeg skrev det allerede tidligere at sammen er vi sterke og at alle kan gjøre noe.

Ønsker dere å bestille noe så ta gjerne kontakt rett på siden til hekleogstrikke på facebook eller instagram eller send meg en epost på: hekleogstrikke@gmail.com

Farger, navn å design er opp til hver enkelt, sendes over hele verden. Bli med å gjør en forskjell du også. <3

Ingen kan gjøre alt, men ALLE kan gjøre noe.

I slutten av Juni kommer jeg til å sette inn pengene (eventuellt overlevere de personling) sammen med et kort med alles navn på som har vært med å bidratt til denne innsamlingen. Ønsker man ikke sitt navn med, så gi meg beskjed. Tusen takk for at du leste, håper du liker det jeg lager <3


Flere bilder på instagram og facebook <3

Likes

Comments

Familien , Livet

Jeg husker sommeren for 6 år siden som om det var igår. Du satt der åsvettet og var varm, blødde mye for en kvinne i din alder som også ikke burdeha ”mensen” lenger. Nok for at det varveldig varmt den sommeren å vi bodde bokstavligtalt midt i smørøyet av byen medveldig lite vind (selvom vi bor ved havet). Vi hadde det gøy, la pusslespillsammen, kosa oss både inne å ute i solen med masse is og god mat..

Etter sommervarmen hadde lagt seg ble det en grusomt lang ogsinnykt kald vinter her i Østfold. Vi hadde flyttet en bit utenfor byen å vibodde sammen alle tre. Du gikk på jobb hver dag å det gjorde vi også. Månedene gikk inn i det nye året å en nyepoke for meg å Mikael.

Jeg jobbet stort sett hver dag å mer enn 8 timer, jeg jobbetå kom hjem å sov. Jeg ante fred og ingen fare, men du forstod nok ganske fort atdet var noe annet på gang. Du bad meg ta en graviditetstest å se om jeg vargravid. Jeg å Mikael hadde prøvd i en god del år, men det hadde ikke fungertenda. Jeg husker jeg ble fornermet da jeg trodde det var slemt ment fordi duVISSTE at jeg ble lei meg hver gang den var negativ. Idag vet jeg ikke hvordanjeg kunne tro at du ville jeg skulle bli lei meg en gang. Mor og datter <3

3 minutter gikk å det lyste meg rett i fjeset... POSETIV...Jeg husker jeg satt på do å sa lav oh my god, oh my god. Tankene florerte ihodet mitt å det jeg tenkte på var hvordan jeg skulle holde dette hemelig fordeg (vet ikke hvorfor jeg egentlig ga det en eneste tanke da du er minabsolutte bestevenn). Jeg ruslet ut fra badet å stilte meg pent opp idøråpningen til stua hvor du satt i soffan. Sånn i ettertid så tror jegfaktiskt at det lyste i hodet mitt med blinkende lys ”GRAVID”. Du ga meg dettrygge, fine smilet ditt å jeg skjønte at det var på tide å si det. ”Jeg skalbli mamma”. Du kom mot meg med åpne armer, ga meg en stor klem å gratulerte megså masse. Etter dette husker jeg ikke mye!

Jeg husker at tden jeg ventet på Oliver ikke kunne gå fortnok å jeg husker hvor gode støttespillere både du og Mikael. Jeg vet at du varbekymret for meg da jeg var plaga med svangerskapsforgiftning og høytblodtrykk. Jeg var inn å ut av sykehuset stort sett hver uke å du støttet å varder for meg å alle andre samtidig. <3 Super helt.

En dag når Oliver var liten husker jeg at du fortalte megdet (din ”lille” hemmelighet) du fortalte meg at du hadde hatt kreft!Ordetkreft gir meg frysninger. HADDE HATT! Dusom vanlig ville skåne oss å spesiellt meg med barn i magen og nok avbekymringer tenkte du, så du valgte å holde det for deg selv å ikke si noe.

I førsten huske jeg at jeg ble veldig lei meg fordi duvalgte å IKKE fortelle meg noe, men etterpå så skjønner jeg hvorfor du gjordesom du gjorde. Jeg blir lei meg på dine vegne at du sto alene å at jeg ikkekunne støtte deg gjennom det du var igjennom. HELDIGVIS fikk dem fjernet alt å du trengteheller ingen cellegift, men du var på regelmessige kontroller, men levde somfør.

Idag kan jeg se tilbake å faktiskt se for meg at det var detsom skjedde med kroppen din. Du blødde mere enn noen annen jeg har hørt om,svettet, dårlig å alt dette her. Men uannsett så sto du der å du VANT! Mammaskal fortsatt være sammen med meg og mine søsken, sine barnebarn <3 DUoverlevde å jeg vil at alle skal overleve. Kreft tar mange liv, hvert år, det finnesutallige mange typer kreft, noen er godartet, men noen er også ondartet. Kreftrammer eldre, små barn, nyfødte barn, kvinner og menn, gutter og jenter, dyr.Kreft rammer de som står oss nermest. Mamma, pappa, søster, bror, barn, baby,mormor, farmor, farfar, morfar, tanter og onkler.

Bli med meg å hjelp til å finne en kun mot kreft. En kun somgjør at vi kan få ha de vi elsker værende her isteden for være nødt å hilse pådem på ”den andre siden”.

Sammen kan vi hjelpe, sammen kan vi bidra, sammen er visterke. <3

Likes

Comments

Fritid , Oppdragelse, Familien

Det er alltid en første gang for alt har jegblitt fortalt fra barnsben.

Idag er ikke dagen hvor Oliver var i nærhetenav en fotball (det har han vært mange ganger før), han spillte heller ikke gratiskampfor alle naboene i hagen (det var gratiskamper her i hagen i hele fjor sommer,hadde til og med publikum) ;)

Nei, da idag har han vært så stolt da han harbegynt på fotball. På ordentlig sammen med andre barn og gutta i gata! J Kjempe spennende,selv om han selv sa han var litt nervøs allerede da jeg fortalte han at mormorhadde vært å kjøpt leggskinner til han idag! J

Klokken ble 17.00 å det var klart for trening(les 10 – 12 gutter i alder 5 - 7 år som ”trener” ), lek eller kall det hvadere vil. Oliver var veldig flink å tok selve oppstarten greit. Sikk, sakk,bort, rundt, snu å spark ballen i mål! Litt vanskelig med så mange forskjelligeelementer på en gang, samtidig som det også var større gutter der å spiltefotball, men det funka å han scora! Yeeees! (Vinker til mamma<3).

Etter oppvarming var det klart for kamp mellomdet oransje og grønne laget. Oliver ble grønn;) Ballen ruller å alle samler segrundt å sparker vilt rundt seg. Takk og pris for leggskinner, men det blescora mål fra begge lag å vi gikk fra trening som venner alle sammen.Heldigvis. Eller kanskje man skal si enn så lenge! Nå får vi se neste tirsdaghva han faktisk syns å om det er sånn at han ønsker å fortsette med Fotball.Personlig så syns jeg fotball er en kul å morsom sport, både å utføre å se på,så for min del er det supert. Men han velger selv om han ønsker å fortsette,men jeg syns det er viktig at vi ”pusher” han til en grense som følerkomfortabel sånn at han får prøvd seg på litt av hvert.

Dere med barn. Hvilke sporter har dere latt ungene få prøve seg på å hva har de endt opp med i lengden? Hva var populært å hva var upopulært? :)

Messi, Beckham, Riise gøy å tenke på at de også har vært ”gutta som spiller ball på løkka)

Maria

Likes

Comments

Familien , Fritid , Foto Studio

Mange dager uten nett her hjemme nå ,men takk meg heller å låne et ;)


Når jeg var liten, rundt 3-4 år tok min mamma og pappa med meg til en fotograffor å ta bilder. Dette er ingenting som er uvanlig i dagens samfunn. Nå fortiden springer folk til fotografer for å ta bilder under graviditeten, nårbabyen er helt nyfødt, rundt 1 år, julekort osv osv. Jeg har ingen problemermed å forstå at folk velger å gjøre dette da jeg selv skulle ønske at jeg kunnegjøre det når jeg også skulle ønske. Menher hos oss strekker rett og slett ikke økonomien til å kunne gjør det da detteofte pleier å være ganske kostbart. Eller er det bare noe jeg syns? Det er jospesielt dyrt for å få bildene etter endt fotoshoot (er vel her pengene drarivei).

Uannset så syns jeg det er veldig moro å kle opp ungene ilitt finere antrekk enn hverdags å ta bilder av de. Som sagt så er det ikke så lett å få til nåren hel husholdning lever av at en person jobber. Selvom jeg bidrar i form avhekleogstrikke, så er ikke dette nok til å dekke opp for å ta seg råd til entur til fotografen, så da må kreativiten fram og en mamma får rett og slettleke fotograf! Med en greit kamera ogevnen til å være kreativ syns jeg selv at jeg klarte det ganske bra.?


På bildene har jentene på seg akkurat den samme kjolen som jeg hadde under min fotoshoot for rundt 25-26 år siden <3 Herlig spør du meg. Dem har også på seg kjoler de fikk til jul av tante Marlene og onkel Kim. Jentene var så stolte å syns det var veldig gøy å se på bildene når vi var klare med økten.

Alt dette fikk vi til hjemme og det skal altså så å si ingenting. Hva dere trenger og hva/hvordan jeg gjorde det skal jeg vise dere i et innlegg litt senere. Nå kaller huset etter sin mester som enda ikke har fullført dagens gjøremål;)

Maria 

Likes

Comments

Familien , Oppdragelse, Hvem, hva, hvor, hvordan

Små barn og nattevakt.

Nei, jeg snakker ikke jobb ihvertfall ikke lønnet arbeid penge messig. Det jeg snakker om her er rett og slett barn som ikke vil sove i sine egne senger på natten, men som søker varme og nærhet fra mor og far.

Personlig syns jeg det kan være vel så hyggelig det med småbarn i armkroken på natten, men når det går utover min egen og deres for den sak skyld nattesøvn, så er det ikke like morsomt lenger. De legger seg fint i sine egne senger på kvelden etter stell og kos, men de vil da ikke bli der natten igjennom!

Jeg vet at det er mange der ute som mener at samsoving erhelt OK, å til tider kan jeg absolutt være enig i det. Men i det siste nå så har altså jeg å samboeren 3 små barn i sengen hver natt. :/ De kommer ikke inn mens vi fortsatt er oppe, uten venter til mamma og pappa sover dypt å lister seg inn som rene ninjaen!


Siden vi ikke har et eget soverom, uten sover i sovesofa i stuen (vi bor rett og slett for trangt), så sier det seg litt selv at vi ikke har en king size sofa uten en helt vanlig sjeselong sofa som er mulig å ordne til en 140*200 cm stor seng. Dette funker absolutt for to voksne mennesker, men når vi får besøk av 6 ekstra hender og føtter så blir dette altfor trang å det er umulig å få sovet godt! Er det noen som kjenner seg igjen i dette?Noen som har tips til hvordan jeg kan få ungene å ligge i sengen hele natten?

Så i natt har jeg bestemt meg for å være våken for å holde et lite øye med disse tre skjønnhetene å se når, hvordan og prøve å finne ut hvorfor de kommer tusslende inn til oss midt i natten.

Maria

Likes

Comments

Familien , Små barn, store ord, Livet

Døden.

Hva er det? Når skjer det? Skjer det i det store hele? Hvordan?

Små barn har store tanker og mange funderinger i oppveksten.Det hadde jeg og det hadde sikkert du også.

Barna utvikler seg veldig fort å det er mange tanker som ligger i bakhodet å lurer fram til de en vakker dag trer fram i lyset.

Idag har vært en sånn dag – eller rettere sagt kveld. Oliver sitter i sofaen å klokken er nærmere 19.00 å det er straks klart for tannpuss å kvelds stell da spørsmålet/utsagnet kommer. ”Mamma – jeg vil ikke dø!”

Jeg vet ikke helt hvor han har dette fra da vi ikke har snakket noe om det, det er ingenting som har skjedd i vår nærmeste familieheller. Hvorfor spørmålet kom akkurat idag har jeg ikke peiling på, men jeg viste at det kom til å komme fram en dag.Men jeg må si at jeg ble litt overasket ja!

Hva svarer man på et sånt spørsmål? Jeg ente opp med å svare” Kjære lille venn, det trenger du ikke å tenke på før om mange år”. Riktig?Galt? Spørs nok på hvem du spør. Jeg mener ingen vet hva som vil skje imorgen eller neste uke. Det er mange der ute som har fått oppleve det å bli fratatt livet på en brutal og hurtig måte.Bilulykke, drap, drukningsulykke etc og ingen har noen gang kunne forutsi at det skulle skje!

Derfor valgte jeg å snakke litt enkelt med Oliver angående dette med døden. VI ble enige om at både Oliver, jeg og resten av familien skulle være her i lang tid framover å finne på masse mye rart og moro i framtiden. Vi snakket ikke mer eller mindre om dette med døden, men slo oss begge til ro om at dette var en god plan.

Planene framover nå er å kose oss masse å vi gleder oss stort til sommeren og deilig vær, vi skal spise masse is, bade dagen lang og sykle hver eneste dag <3 ( Oliver lærte seg å sykle uten støttehjul på . lørdag).

Dere andre mammaer eller pappaer der ute. Hvordan har dere taklet dette med døden-spørmålet?

Ønsker dere alle en fin kveld dere ute å takk for at du titter innom. 

Maria  

Likes

Comments