Hei og velkommen til min ny åpnede blogg!

Som i overskriften er det desember tanker som er tema.

Denne måneden tenker jeg mye. Fordi det har skjedd så mye på engang. Livet mitt går i Berg og dalbaner for øyeblikket. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor annet enn at jeg vet jeg er på rett spor nå.
Jeg er jo mamma til to barn. Nr 1 bor dessverre ikke hjemme hos meg av grunner jeg ikke helt forstår selv, men det er selvfølgelig noe som kan gjøres noe med. Nr 2 bor hos meg og har gjort det hele veien.
Jeg tenker så mye på Nr 1. Jeg vet ikke hvordan h*n har det eller hvordan h*n føler seg eller gjør om dagene. Begge mine barn er små barn. De er ikke så store.

I desember er det jul. Julaften er en tid for meg med både glede og sorg. Glede fordi det er en spesiell tid med familien der vi pynter oss og hygger oss som aldri før. Sorg fordi jeg rett og slett ikke har begge barna mine på julaften noe som er veldig sårt for meg.
Denne julen skal jeg kose meg med barn Nr 2, fokusere på h*n og gi henne gode opplevelser og juletradisjoner.
Jeg har null peiling på hvordan jeg skal gjøre dette! Men regner med det går av seg selv som alt annet.

Det er som alt annet! Jeg er kjempe redd og tenker mye på om jeg gjør alt rett med barnet mitt. Jeg vet utviklingen er som den skal, vekt, lengde og hodeomkrets. Rutiner er inne og det som hører til omsorg generelt. MEN! Jeg er fortsatt usikker på neste utvikling, neste utviklingstrinn. Jeg er så usikker på om jeg fikser den like bra som den siste. De andre utviklingstrinnene har gått av seg selv. Men jeg er fortsatt usikker.
Nå skal det legges til at jeg har selvtillit som en sild, så det har nok mye med min usikkerhet innenfor det og oppdra barnet mitt og gi h*n en god oppvekst.

Jeg har heller ingen venner. Vi sitter hjemme dag inn og dag ut. Vi er selvfølgelig ute på en tur om dagen for å bevege oss og få frisk luft. Men det er det... vi har ingen og ta kaffe med, ingen og gå tur med, heller ingen og snakke med. Skulle så gjerne ønske at barnet mitt fikk møte andre barn, og jeg andre mødre som jeg kan snakke med om bæsje bleier. Men igjen det har vi ikke.
Det er veldig sårt for meg. Barnet mitt merker ikke noe til det akkurat nå. Men jo eldre jo mer forstår de. Heldigvis skal h*n i barnehage snart, så der møter h*n andre barn og blir mye mer sosial med de og kan få seg mange gode venner.


Jeg tenkte og ta en Q&A siden dette er anonymt.
Men siden det er anonymt er det ikke alt jeg kan snakke om eller svare på.
Om noen mnd, kanskje år vis bloggen går rundt og folk leser så avslører jeg oss. Men pga en prosess vi går igjennom så er det utelukket nå.

Håper vi ses! ❤️

Likes

Comments