Nå ligger jeg i senga og føler at jeg trenger å skrive igjen. Det er en god terapi, syns jeg. Er litt sliten etter å ha sittet med tørkler, nesten konstant fra 15.00 til 23.00. Noe som igjen fører til at jeg har hatt minimalt med tid til JL, men når lillesøster skal konfirmeres så er det bare å gasse på. JL har heldigvis tre snille tanter og en bestefar her som har tid til å leke og tulle med han. Men litt dårlig samvittighet får jeg jo uansett, så nå skal jeg bare legge meg inntil han for å sove <3 God natt!

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 73 lesere

Likes

Comments

God kveld. Her sitter jeg hjemme hos mor og far, ser på den lille krabaten som ikke har planer om å sove med det første. Jeg kjenner stoltheten som vokser inni meg når han står mot bordet og smiler til meg, stoltheten som har blitt en helt vanlig følelse etter at jeg ble mor, følelsen som får meg til å felle en tåre av ting jeg aldri hadde tenkt at jeg skulle bli rørt av.

Når jeg nå sitter her å ser på han, så begynner jeg å tenke på hvordan livet mitt var før jeg fikk barn.




Før jeg ble mor levde jeg som de aller fleste ungdom, de største bekymringene jeg hadde var skole, gutter og klær. Det eneste ansvaret jeg hadde var meg selv, så jeg kunne gjøre alt som det passet meg. En ting hadde jeg planlagt, at jeg ikke skulle ha barn før fylte 25. Jeg skulle ha god tid på å reise, oppleve verden og føle meg fri som fuglen.

25. juli 2015, vært 18 år i ett halvt år. Der sitter jeg, i det bittelille toalettet vårt, med en graviditets-test i handa. Aldri i mitt liv hadde jeg kjent på slik redsel og nervøsitet før. Jeg tok testen når jeg visste at familien min var ute av huset. Testen visste gravid- i det øyeblikket visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg eller hva jeg skulle fortelle til foreldrene mine.


Jeg fortalte mine foreldre, som fikk seg ett aldri så lite sjokk. Sjokket gikk over til glede virkelig fort, og månedene gikk av gårde i fullfart. Magen vokste og nå begynte jeg å merke forskjell på livet mitt og venninnene mine sitt: de var ute å festet om helgene og reiste overalt, mens jeg satt hjemme å så på tv. Da var det noen stunder hvor jeg tenkte på hva jeg har gjort med livet mitt, at jeg rett og slett hadde ødelagt livet mitt.

Fullt opp med skole og lekser gikk de første månedene unna i en fei. Fra januar av så begynte dagene å gå i sneglefart, jeg gledet meg og gruet om hverandre, til termindatoen som var satt 5.april.


20. Mars gikk slimproppen, men jeg tok alt med ro. For jeg hadde jo lest meg klok på nettet, og slimproppen kunne gå opptil to uker før termin. Gikk å satte meg i sofaen og kjente at det var noe merkelig med magen, men tenkte at det var nerver som spilte meg ett aldri så lite puss.

Plutselig hadde vannet gått, jeg ringte til mamma og helsesenteret. Det var først da nervøsiteten slo inn for fullt. Hvordan skulle alt dette bli? Var jeg klar til å bli en mor? Kom dette til å føles som en slags fengsel? Ville barnet ha det bra med meg? Er jeg for ung?

For å komme meg til nærmeste sted hvor jeg kunne føde, måtte jeg sitte i bil 13 mil. Det er langt for en som er redd og nervøs, men heldigvis hadde ikke riene begynt for fullt enda. En lang kjøretur var over og kom vi endelig fram. Gutten tok seg god tid, når han først skulle komme ut. Men fødselen gidder jeg ikke å gå nærmere inn på. Nærmere ett døgn etter at vannet gikk hadde jeg ett lite barn på brystet. Den følelsen jeg hadde da, det er så ubeskrivelig at det må man bare oppleve.

Etter at han ble født har jeg skjønt at jeg ikke har ødelagt livet mitt, jeg har fortsatt vennene mine, Johannes Leander har det helt bra hos meg og jeg klarer meg som mor. Om noen måneder har jeg allerede en 1 åring i hus, det eneste jeg kan si er at det har vært en utrolig reise til nå og det som kommer- det er jeg utrolig sikker på at blir minst like spennende, utrolig og fint. Jeg gleder meg til alt vi skal oppleve sammen, du og jeg lillegutt!

Mammas største glede i livet <3

  • 117 lesere

Likes

Comments

Jeg hadde begynt å skrive ett langt innlegg om forandringene i livet mitt, men Johannes Leander hadde planlagt kvelden for mamma. Så da ble det til at jeg lå i senga med sønnen min, helt til han sovnet. Imens jeg var oppe så hadde dataen blitt fri for strøm, så da prøver vi på nytt imorgen.

Nå er det natt for meg også, når min lille superman endelig har sovnet. God natt! :-)

  • 116 lesere

Likes

Comments

Første innlegg på bloggen. Da er det vel obligatorisk å presentere seg selv, selvom jeg tror at alle som kommer til å lese det her, de kjenner meg fra før av.


Er 19 år, mamma til lille Johannes Leander som er 10 mnd. straks og nyter mammatilværelsen hjemme for øyeblikket. Det var vel det som fikk meg til å begynne å blogge igjen, få ett lite fristed hvor jeg kan få ut tankene mine, samtidig som jeg kan dele alle gledene og opplevelsene som jeg har med gutten min.


Blogg innlegg nr.2 kommer snart! 

  • 139 lesere

Likes

Comments