Denne historien er ikke ekte..den er kun skrevet for å få frem et viktig poeng.

Jeg sitter i bilen, har akkurat handlet inn til fredagstacoen og skal hjem til familien. I det jeg slenger varene i bagasjerommet, og setter meg i bilen vet jeg lite om marerittet som bare få minutter senere skal ramme.
Jeg kjører langs de smale veiene det er på hjemveien, det er mørkt og det er yr i luften.
Speedometeret viser 50 km/t, noe som er under fartsgrensen på strekningen, jeg liker ikke å kjøre i mørket når det i tillegg er vått på veien.
Jeg sitter bak rattet å synger med som jeg pleier, på siste hitlåta på radioen. Jeg gleder meg til å komme hjem.
I ett ser jeg deg, en skygge i grøftekanten forran meg, men det er forsent, det smeller. Jeg bråbremser å hopper ut av bilen, du ligger der livløs på bakken, det blir helt tåkete rundt meg, jeg klarer så vidt å fiske opp tlf å ringe ambulansen. Den kommer etterhvert, ambulansepersonellet springer ut av ambulansen å bort til deg der du ligger på bakken. Jeg står lamslått tilbake, klarer ikke å bevege meg, jeg er i sjokk, jeg hører etter en stund en grøtete stemme bak meg si "beklager, hun greier seg nok ikke.." Jeg står der, jeg klarer ikke å flytte en fot, jeg som bare skulle handle å hjem å kose meg, jeg som til og med kjørte under fartsgrensen og etter forholdene, jeg er nå drapsmann..
Hva vil familien min si ?! Hva skal jeg gjøre ?!

Vi spoler tilbake historien litt..

Jeg slenger varene i baksetet, inn i bilen og på med beltet og radioen, synger høyt å gale med på sangen på radioen, er sulten og gleder meg til taco. Kjører hjemover på veier som er våte av yrende regn og et stummende høstmørke, vet at veiene er smale, slakker litt på farten. Ser en ung jente løpe forran meg, takk gud for refleksvest tenker jeg i det jeg unnamanøverer ! Jeg svinger inn i oppkjørselen, tar med meg varene inn, kysser mannen min, forteller han og skryter over flink ungdom som bruker refleks.

Logger meg inn på nettet å leser en lignende historie som min..bare med et langt mer katastrofalt utfall; "dame (19) påkjørt-brukte ikke refleks"...det kunne vært min historie.

Bruk refleks der ute i mørket alle sammen ! Refleks redder liv ! :)

Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - klikk her!

  • 218 lesere

Likes

Comments

I høst tok jeg meg råd til å gjøre noe jeg lenge hadde hatt lyst til, jeg tok vippe extensions.
Nå etter nyttår bestemte jeg meg for å kutte den utgiften å la vippene mine bli "normale" igjen. Jeg lot vippe extensionet falle av til jeg satt igjen meg mine egne vipper. Jeg fikk sjokk da jeg så hvor korte de var, så korte at det fristet ikke en gang å ha på mascara da dette ikke hadde noen effekt.

Så kom jeg over en link noen hadde lagt ut på Facebook, my lash serum.
Jeg er naturlig skeptiker, tror ikke at sånne ting funker i det hele tatt.
Men, bestilte to stykk på ebay til ca 40 kr pr stykk.

Jeg har nå brukt halve den ene serum-mascaraen. Glemte selvfølgelig å ta bilde før jeg startet med det, men jeg synes likevel at jeg har fått er bra resultat.
Påfører det som en vanlig mascara morgen og kveld, gjerne litt ekstra ved vipperøttene.

Legger ved bilder av resultatene mine så langt under her, så skal jeg prøve å oppdatere om en stund å se om det har skjedd noe fremgang.

Har du prøvd my lash serum ?

  • 235 lesere

Likes

Comments

Jeg er jo som nevnt forlovet med mannen i mitt liv, å vi har en stund snakket om at vi vil gifte oss. Jeg er jo en sånn typisk romantisk jente, ønsker meg et prinsessebryllup. Har liksom så smått sneket litt rundt å vet sånn ca hvordan jeg vil ha ting.
Jeg vil liksom ha skikkelig fluffy prinsessekjole med masse bling, fint diadem og en fin bukett til. Så ønsker jeg å bruke venninner av meg som brudepiker, sånn de gjør i USA. Jeg å mannen er liksom ikke så veldig A4 par, vi liker å skille oss ut.

Hvordan er ditt drømmebryllup? 

Alle bilder er lånt fra google. Jeg har ingen rettigheter. Er det dine bilder å du ikke ønsker dem publisert her, vennligst ikke nøl med å gi meg beskjed.

  • 233 lesere

Likes

Comments

Jeg har i det siste begynt på mange mange blogginnlegg, men alltid endt opp med å viske ut hva jeg har skrevet fordi jeg rett å slett ikke har turt å poste det. Redd for at noen skal føle seg støtt av hva jeg skriver. Så i dag gir jeg rett å slett blaffen og poster et lite innlegg om hva vi har gjort siste dagene..

Vi går enda hjemme å tråkker i permisjon jeg og lillemann, så tiden har blitt brukt på huslige sysler som klesvask, rydding, matlaging, tv titting, soving å spising stortsett..lillemann begynner å bli så stor nå. Var på helsestasjonen for 6 mnd kontroll den 26.Januar, nærmet seg da 8 kg og var 71,5 cm lang, fikk litt "pes" for at han enda ikke rulla over fra rygg til mage.. veeeel, gutten har ikke gjort annet siden :)
Her i går kom det varmepumpe i hus, så nå er det kjempe deilig å stå opp til et hus som holder samme temperatur som når vi legger oss.
Ellers blir lillemann mer å mer flink når det gjelder å smake på ny mat, han får grøt, fruktmos i tillegg til erstatning og har så smått begynt å introdusere middagsglass.
Han er mer enn villig til å smake.
Planene fremover er at neste uke, så skal vi få fikset noe rustgreier på bilen vår, og få en ny sofa opp på loftstuen.
Så er det bare knappe 7 uker igjen i permisjon..så må ta meg en tur avgårde å levere litt jobbsøknader fremover. Jeg har søkt skole til høsten, men om jeg ikke kommer inn så trenger jeg noe å gjøre på. Savner å jobbe, men samtidig skal det bli rart og ikke tilbringe dagene like mye med lillemann.
Jeg har også bestilt meg C9 kur fra forever living nå, så tenkte å kanskje blogge litt om det og når jeg kommer i gang...har lyst å komme meg litt i bedre form, men jeg trenger en kickstart på kostholdsregulering, så håper denne kan hjelpe meg litt i gang.

Bare å fortsette å følge med, har en del ting fremover å dele, å er det noe du lurer på, så gjerne kommenter under her så skal jeg svare så godt jeg kan ! :)  Ønsker også tips til hva dere ønsker å lese om :)

  • 231 lesere

Likes

Comments

#1 Jeg er redd hester.

#2 Ble mamma for første gang som 25 åring.

#3 Er forlovet for 2 gang i mitt liv, denne gang er jeg sikker på at mannen er den rette.

#4 Jeg elsker trash tv.

#5 Jeg er forferdelig vimsete.

#6 Jeg liker å lage mat.

#7 Jeg ønsker meg allerede et barn til.

#8 Jeg er veldig glad i hvitvin.

#9 Jeg elsker og bruke penger å burde vært enda flinkere til å spare.

#10 Jeg hater å fryse.

  • 264 lesere

Likes

Comments

Tenk, i dag er det et helt år siden vi var på Volvat for tidlig ul, 1 år siden jeg satt å svettet på venterommet, nervøs for hva som skjulte seg i magen.

Isak Olai Januar'15 VS. Isak Olai Januar'16 ♡

2,98 cm da, ca.70 cm nå 😄

  • 294 lesere

Likes

Comments

Jeg kjedet meg litt ikveld, så bestemte meg for å bake en såkalt regnbuekake. Lagde 4 sukkerbunner, tilsatte konditorfarge for å få farge på deigen og fylte med bringebærkrem og vaniljekrem, planen var å kle kaka med sjokoladeglasur til slutt...vel..her er resultatet..

Ja..man trenger igrunn ikke si så mye...jeg vet at det er katastrofe...jeg blir nok aldri noe baker..😂
men men, jeg har i allefall på samvittigheten at jeg har prøvd !

  • 682 lesere

Likes

Comments

Jeg kasta et blikk ut av vinduet i sted, fant fort ut at jeg måtte ta litt bilder når været er så nydelig ute. Det er dette jeg elsker med vinteren.

  • 302 lesere

Likes

Comments

Nå er det akkurat et år siden legen ringte meg å fortalte at vi ikke skulle bli foreldre likevel..

Mandag 12.01.15 våknet jeg å hadde fått en liten blødning, hadde ikke noe vondt, men ble likevel veldig redd. Jeg ringte legen som ba meg komme å ta blodprøver for å måle et hormonnivå i kroppen, hvis dette synker er mest sannsynlig embryo/foster gått til grunne, hvis det stiger er alt som det skal. Jeg tok første blodprøven Tirsdagen, så kom det nervepirrende dager, Torsdagen måtte jeg inn igjen. Fredag 16.01.15 litt over kl.15 ringte legekontoret meg, jeg husker det som det skjedde i går, "du, hcg nivået ditt har sunket, det er nok desverre en spontanabort" Min verden gikk i grus, alt ble svart, som om alle lyder forsvant rundt meg, det føltes som jeg var alene i verden, at smerten jeg følte var helt skjult. "Hva gjør jeg nå da ?" minnes jeg så vidt at jeg sa til legen, "nei, du må bare dra hjem å vente på å blø". Alle alarmer i kroppen min benektet dette, jeg blødde jo ikke lenger.

Jeg tuslet ut av bygget jeg befant meg i å satte nesen mot legevakten! Det var ikke noe alternativ å dra hjem etter en slik beskjed, jeg skulle virkelig vite om jeg hadde mistet ungen min eller ikke.
Tuslet inn på legevakten, stilte meg i disken, endelig var det min tur. Jeg forklarte damen i disken hva som var problemet, jeg sa hva legen hadde sagt, fortalte om min lille blødning og at jeg ikke lenger blødde. Fikk full forståelse til svar, hun svarte meg at det var Fredags ettermiddag å gjerne oppe i 3 timer ventetid, jeg svarte med tårefyllte øyne at så lenge hun kunne hjelpe meg,så spilte det ingen rolle å vente så lenge.
Satte meg ned å ventet, en venninne av meg som jeg hadde fortalt alt til kom for å vise meg støtte og være der for meg ! Etter ca 3 kvarter med venting fikk jeg komme inn til legen, jeg gråt å forklarte problemet. Legen hentet doppler, han fortalte meg at jeg var tidlig på vei (ca 10 uker), noe som kunne gjøre det vanskelig å finne hjertelyden til mini i magen. Men vi var heldige, etter vel 30 sek leting fant vi den, vi gråt både jeg å venninnen min. Legen hentet et ultralyd apparat, han ville ta en liten ultralyd for å være helt sikker. Joda, samme resultat, en liten minibaby på vel 2 cm. Jeg ble ønsket god helg og fikk beskjed om å feire.
Så feil kunne fastlegen min ta, tenk om jeg hadde hørt på han, kanskje gått ut å drukket alkohol, risikert å virkelig påført ungen min skader i verstefall mistet han på ordentlig.
Jeg har tenkt mange ganger å reise opp på legekontoret å vise legen min nå 6 mnd gamle sønn å spørre han om han virkelig mener at jeg mistet han. Men jeg unner ikke legen den gleden, han kan få tro at jeg mistet. Det han mistet var min tillitt, jeg kunne ikke lenger ha han som fastlege.
Jeg ber alle som opplever en blødning, om du får beskjed om at du har mistet babyen og magefølelsen din sier noe annet, sjekk alltid opp, det kan være liv der likevel! Jeg var veldig heldig!  ♡

  • 310 lesere

Likes

Comments

Jeg skal nå skrive et innlegg som er både vanskelig, og ikke minst trist for meg å skrive. I Desember 2014 fant jeg ut at jeg var gravid, dette kom fort ut å jeg fortalte det med stolthet til vennene mine, jeg gledet meg selvfølgelig å ønsket å dele en så stor flott nyhet med dem. Lite viste jeg at alt skulle forandre seg.
Mange sa at de skulle være der for alltid, at de glede seg på mine vegne, men jeg merket fort at dette ikke var realiteten. De fortsatte å invitere meg på fester, men jeg satt stadig alene hjemme å lurte på hvorfor de ikke lenger ville finne på noe med meg på fritiden, sånn utenom festing. Jeg var jo bare gravid, ikke alvorlig syk eller smittsom.
Gradvis falt vennene mine bort, en etter en, jeg ble mer å mer ensom, hadde svært få å dele gledene mine med, noe som jeg og kjenner jeg er svært bitter for den dag i dag. Det var jo ikke dette jeg hadde sett for meg, jeg ville jo dele dette med vennene mine.
I ettertid har jeg innsett hva som er ekte venner og ikke, jeg har innsett hva definisjonen av "festvenner" betød, for det var nettopp det jeg hadde.
Men jeg fikk noe langt bedre, jeg fikk en livslang venn i vårt nye fantastiske familiemedlem, vår lille sønn !
Jeg syns det er forferdelig trist å miste vennene sine fordi man blir gravid, jeg er enda samme jenta fordi om jeg er blitt mamma, kanskje òg en enda bedre versjon av meg selv ?
Jeg vet ikke ? Hele livet mitt har blitt endret, å heretter skal jeg heller ta meg sammen, skal ikke lenger være bitter, skal heller se tilbake på alle minnene dere 'vennene' gav meg, tenke tilbake på gamle tider, alle uenigheter, alle ganger vi har kranglet, alle ganger vi har grått, alt jeg har lært...
for nå er jeg en mamma, må være et godt forbilde for min sønn, ikke være bitter, men ta lærdom av livet ! Et kapittel i min "bok" er over, la oss håpe neste kapittel er bedre !

  • 357 lesere

Likes

Comments