Rommet til Milian er vanskelig synes jeg. Han har skråtak på hele rommet. Noe som gjør at man mister utrolig masse veggplass på det lille rommet han har. Derfor synes jeg det er vanskelig å få ting til å se bra ut der inne. Han har bare et vindu så det kommer lite dagslys inn. Dagslys er jeg avhengig av. Men det dagslyset som kommer inn skinner rett på veggen dere ser her. Fargen til høyre heter Minty Breeze og den gjør alt veldig dusete. Den ser faktisk ut som den mint grønne jeg hadde helt i starten enda den ikke er lik i det hele tatt. Jeg har Minty Breeze på en vegg i stua også. Der ser den veldig fin ut. Det er rart hvordan en farge kan være helt annerledes fra rom til rom.

Fargen til venstre malte jeg i går. Den er heter Brasserie Time 17 fra Flugger. Skikkelig fin grønnfarge. Den kan minne litt om Denim Drift fra Nordsjo som jeg også har hatt her. Føler Time 17 er mer grønn, mens Denim Drift er mer blå. Veldig fine begge to.

Dere ser nok også forskjellen på hva lys og mørk farge gjør. Den mørke fargen gjør at alt kommer veldig godt frem, mens den lyse duser alle tinge bort. Instagram ødelegger jo kvaliteten på bildene ganske mye fra før. Når bildene blir delt blir de enda dårligere. Så da er det lurt å ha en farge på veggen som ikke skinner over på tingene.

Det er litt mørk farge jeg har valgt, men nå er høsten og snart vinteren her. Dessuten kan man gå så mørkt man vil når man har så mye skråtak som det er her. Så lenge taket er hvitt lyser det opp masse. Da passer det med litt mørke farger.

Den mørke grå veggen er der fremdeles. Jeg kommer nok aldri til å male bort den. Fargen heter Neutral Grey 8 IN-717 fra Flugger. Denne fargen har jeg på soverommet og i stua også. Elsker den! Den minner nok litt om dempet sort.. Den er veldig lik, men det er litt brunt i denne. Se så fint wallstickersene kommer frem her.


Blogg med mobilen - Nouw har en av de beste blogg verktøy på markedet - Klikk her

Likes

Comments


Haley har vært så heldig å teste Forskerfabrikkens Julekalender i år. Dere kan tro det var stor stas i heimen da den kom på døra. Alle gavene ligger i hver sin lilla tøypose og er nummerert etter dag. I tillegg følger det med en gympose til å ha dem i. Kalenderen kommer i 12 eller 24 gaver, og passer perfekt for barn mellom 6-12 år. Men jeg tror nok at barn under 6 år kan ha minst like mye glede av den. Lillebror på 2.5 år var helt med på flere av forsøkene.

Min lille Forskerspires konklusjon etter alle forsøkene er :

Dette er den beste julekalenderen jeg noen gang har hatt! Den var kjempe gøy!



Jeg må ærlig innrømme at jeg faktisk ikke hadde hørt om Forskerfabrikken før det nå nylig ble med hjem en brosjyre i sekken til Haley. Der stod det om flere forskjellige fritidskurs som barna kunne melde seg på. Forskerfabrikken arbeider for at flere barn skal bli interessert i realfag, og gi dem en dypere forståelse innen naturvitenskap. De siste årene har de hatt en julekalender som stimulerer hjernen til barnet, og gir en lærerik førjulstid. Barna får virkelig brukt alle sansene sine med denne morsomme Julekalenderen. Jeg synes det er utrolig viktig å formidle naturvitenskap videre til våre barn. Derfor var denne kalenderen var helt perfekt for å se om Haley var interessert .

Det var hun for å si det mildt. Aldri har jeg sett henne så fokusert som da hun forsket på alle øvelsene i julekalenderen. Det gledet meg å se hvor spennende og lærerikt hun syntes det var. Det kom flere spørsmål fra henne underveis som jeg selv var usikker på og måtte lese for å finne svaret til henne. Det følger med en detaljert instruksjon med fakta og hvordan man skal gjøre øvelsene i alle 24 posene.

Jeg er helt imponert over hva forskerfabrikken har fått til med denne kalenderen.



Her ser dere et av favorittforsøkene. Som dere ser så er lillebror helt med. Krepsen har vokst seg mer en dobbelt så stor på 2-3 dager etter vi la den i vann. Her skal det nye "husdyret" vårt få lov å ligge i til sammen 2 uker. Så vi fortsetter å følge med på utviklingen. Den er laget av polymer som har en stor evne til å suge til seg vann. Som man f.eks finner i bleier . Hvor stor blir den?



Magisk sand var også en stor favoritt blandt dem begge. Det var så rart at sanden var vannavstøtende og ikke ble våt.


Nå kan jeg ikke røpe flere øvelser for dere. Men jeg kan love dere at denne julekalenderen er veldig lærerik og utrolig gøy. Vi satt faktisk hele familien rundt spisebordet i flere dager for vi var like nysgjerrige alle sammen. Det blir helt sikkert julekalender fra Forskerfabrikken til neste år også.

Her kan dere kjøpe julekalenderen fra Forskerfabrikken.

#reklame #sponset #forskerfabrikken #julekalender

Likes

Comments

Jeg ble spurt av morshjerter.no om å skrive et blogginnlegg som handler om morsrollen. Det er kjempe hyggelig å få lov til å være en del av den bloggen. Først hadde jeg tenkt å skrive litt om hvordan det er å være mamma til mine to nydelige små på 2 år, 7 år og min herlige bonusdatter på 16 år. Men så fikk jeg lyst til å fortelle dere noe veldig personlig. Jeg har jo egentlig ikke en personlig blogg i det hele tatt, men jeg prøver.

Historien jeg vil fortelle er fra da jeg gikk gravid for andre gang. Vi var på ultralyd i uke 13 for å sjekke at alt stod bra til med babyen. Det gjorde det. 10 fingrer og 10 tær. Dere vet den følelsen man får inni seg når man har fått bekreftet at det lever et frisk og velskapt barn inni magen. I Uke 17 var jeg på enda en ultralyd fordi jeg følte meg ikke helt bra. Men det var ingenting annet enn en urinveisinfeksjon. Legen kunne fortelle meg at det var frisk liten gutt som lå inni magen min. For en utrolig hvor god følelse det var å høre at alt stod bra til med den lille gutten.

I uke 20 var vi på den ordinære ultralyden på A-hus. Vi gledet oss så til å se den lille gutten vår igjen. Men raskt ble legen helt stille og studerte skjermen veldig nøye... Ånei!?? Hvorfor ble hun så stille? Hva er galt?? Alt av tanker gikk igjennom hodene våres. Hun hentet inn en annen lege som kunne hjelpe henne. Hvorfor må de være to?? Hva er det som skjer?? Jo så kom det..... ´Jeg kan ikke finne den venstre hånden, sa legen´...... HVA?? ´Jeg må sende dere til Rikshospitalet sånn at de kan se ordentlig på dette. Det er mulig at det er en hånd der, men jeg er usikker´ sa hun.

Jeg og mannen så på hverandre ... blikket fra mannen min... Jeg glemmer det aldri...

På Riksen fikk vi bekreftet det vi fryktet. Gutten i magen manglet sin venstre hånd. Han kunne fortelle oss at det hadde nok vært en hånd der de første ukene. Men at en Fostertråd fra fostersekken hadde surret seg rundt midten av underarmen hans og etterhvert som han vokste ble denne tråden strammere og strammere. Til slutt falt armen av fra ca halve underarmen.

Jeg sank sammen og bare gråt.. Legen kalte det Dysmeli når en person manglet deler eller hele armer og bein. Oftest slutter det bare å utvikle seg. Gutten i magen hadde derfor hatt skikkelig uflaks. Vi så tilbake på bildene fra ultralyden i uke 13. Der kunne vi se at noe var galt med hånden. Hvorfor sa ikke hun det til oss da? 10 fingrer og 10 tær. Det var det i hvertfall ikke.

Vi var på ultralyd hver måned for å sjekke at armene vokste likt. Det gjorde de heldigvis.

Jeg kjente ingen som hadde Dysmeli.

Hvordan er det? Hvordan vil han klare seg? Vil han bli mobbet? Hvordan skal han klare å kle på seg? Sykle? Spille Amerikansk fotball som pappaen sin? Dette var skikkelig urettferdig.

Det gikk 100 spørsmål rundt i hodet mitt. Jeg googlet alt mulig for å finne svar. Det fantes stygge historier på nett om hvordan folk hvisket og stirret på bussen. Det var snakk om voksne mennesker... Voksne mennesker kan være skikkelig stygge.

De 20 neste ukene i svangerskapet ble veldig tøffe. Jeg ble veldig deprimert, og følte meg nesten tom og hjelpesløs. Lille gutten min. Hvordan blir det for han? Vil kan klare dette? Som mamma må jeg være sterk for min sønn, og aldri vise han hvor bekymret jeg egentlig er. Han vil være litt annerledes, men det skulle jeg snu om til en positiv ting. Men jeg var redd, så veldig redd.

Om jeg kunne byttet, så hadde han hatt to hender og jeg en..

I det jeg fikk Milian på brystet gråt jeg av glede. Han var så vakker og armen var så fin. Jeg ante jo ikke hvordan arret ville se ut. Milian var helt perfekt! Akkurat sånn som han skal være.

Milian er nå 2.5 år og klarer seg helt utmerket med en hånd. Han fikk protese da han var 6 måneder, men vi valgte å ikke bruke den. Igjen fikk han protese da han var 1,5 år. Vi har ikke brukt den heller. Til våren når han får sin første sykkel kan det nok være greit med en protese som kan gripe over styret. Men ellers så trenger han ikke protese før han selv ønsker det.

Jeg har bekymret meg alt for mye. Dette har ikke vært noe problem i det hele tatt. Ja folk stirrer og hvisker. Det er helst på offentlige steder. Jeg har hevet meg over dem. Det var litt tøft i starten, men så blir man vandt til det. Visst det går an å si... Milian har blitt skånet for alt sånt enda. Det hender at barn spør rett ut hvorfor han har en hånd. Men da sier vi bare at han er født sånn, og da er alt helt greit. Vi bor på en liten plass som heter Kråkstad som ligger i Ski. Hit valgte vi å flytte for og få en trygg oppvekst for våre barn. Det er ingen tvil om at det er greit å bo en plass hvor alle kjenner alle når det kommer til noe som dette. Alle vet han har en hånd nå. Ferdig med det. Han er helt lik som alle andre.

Kanskje dere lurer på hvorfor jeg ikke viser armen hans på Instagram, og det forstår jeg. Jeg gjorde nemlig det i starten, men dessverre så ble det noen stygge kommentarer under bildene. Jeg kjenner at jeg gidder ikke det. Dessuten prøver jeg å skåne barna mine mest mulig fra sosiale medier.

Vi kaller armen hans for stumpen. Ingenting er så deilig som når han koser meg ansiktet med stompen sin. Ja eller når vi går å leier hånd og stump bort over gata. Han er så stolt av stumpen sin og det er vi sååå glade for. Vi har bevisst jobbet for å lære han at han skal være stolt av stumpen sin. Om det kommer noen for å levere en pakke til oss på døra til oss, er Milian raskt fremme for å vise stumpen til denne fremmende personen.

Hvor herlig er ikke det?

Jeg er så stolt av mine barn, og så takknemlig for at jeg fikk lov å være mamma til akkurat dem.

Likes

Comments

I fra lyse duse farger til mørke sterke farger har forandret rommet til Haley veldig, synes jeg. Det var litt vanskelig å male over fargene hennes siden hun har hatt de fargene helt fra jeg startet med Instagram. Men jeg må si jeg er veldig fornøyd med resultatet..

Haley har jo faktisk blitt 7 år, og går allerede i 2. klasse. Da var det på tide å få bort "liten jente" preget over rommet, og få inn litt dypere farger. Det er utrolig hvordan maling kan gi en helt ny look.

Skråveggen som hun hadde på rommet før var jeg veldig glad i, men det ble plutselig mange skråvegger på Instagram så jeg følte ikke rommet hennes skilte seg ut lengre.

For å klare og gjøre det bra på Instagram må man prøve å finne sin egen greie som skiller seg litt ut. Det er ikke alltid så lett. Jeg prøver så godt jeg kan. Det er så utrolig mange dyktige Instagrammere der ute nå. Jeg er helt imponert over hva folk klarer å få til med barnerommene .

Vet mange lurer på fargekodene som jeg har brukt, så jeg skriver dem opp her under.

Grå: S4005-R80B

Rosa: S3020-R


Det ble ikke den fargen jeg skrev om sist, men en som ligner veldig.

Likes

Comments

Haley's rom er jeg veldig fornøyd med. Det er et skikkelig prinsesserom.

Men siden jeg holder på å male vårt soverom, så hadde jeg med hjem noen fargeprøver.

Haley falt pladask for den ene fargen, og ville så gjerne ha den på rommet sitt.

Det er klart hun skal få den fargen hun ønsker seg.

Det er litt gøy, for hun har jo blitt så stor jente nå. Det merkes på så mange forskjellige måter.


Her er fargen Annas Closet som Haley skal få på rommet sitt. Jeg begynner nok på det prosjektet neste uke .

Spennende!

Likes

Comments

Jeg er så glad i Linn wold's fantastiske posters. I stua har jeg ikke mindre enn 4 posters fra henne. Dere kan tro jeg ble glad da hun laget egen kolleksjon for barn.

Linn wold Miniature ♡

Dere burde virkelig sjekke ut @linnwold på Instagram eller på www.linnwold.no

#reklame

Likes

Comments

Jeg har bestemt meg for å starte med blogg for å kunne skrive litt mer om barnerommene og produktene. Så jeg kommer nok ikke til å blogge om hverdagslivet.

Det å skrive blogg er ikke helt min greie, men hva vet jeg før det er prøvd ut?

Mange ganger har jeg ønsket å skrive så mye mer under bildene på Instagram, men det er jo begrenset hvor mye man kan skrive. Det vil også være lettere å promotere produkter på en blogg.

Dette blir spennende og nytt.

Malin

Likes

Comments