Hei på dere.
Her er det planleggingsdag i barnehagen så eldste er hjemme, men hun hadde uansett vært hjemme idag siden både hun og minstemann har blitt syke. Får se om vi ikke får tatt oss en tur ut litt senere så de kan få litt frisk luft. Det har ikke skadet noen! Men hvordan er det egentlig å være mamma til 2 små. Det tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere. Hele startet jo når jeg ventet lillebror. Det var jo ekstra koselig når storesøster koset med magen og pekte på den, og sa baby. Siden henne var nesten 2 år når jeg ble gravid så spurte henne ikke så mye om når babyen skulle komme, men hun gikk å fortalte at jeg hadde baby i magen og at henne skulle bli storesøster. Det varmet mammahjerte det. Når lillebror kom til verden så følte jeg akkurat det samme som når eldste kom. En enorm stolthet og masse kjærlighet! Det som var annerledes denne gangen var når storesøster kom på besøk på sykehuset. Det smilet som kom når henne så lillebror det glemmer jeg ikke. Det smeltet meg helt, men det som smeltet meg enda mer var når henne skulle dra med mormor og ene onkelen sin igjen er at henne gråt, for hun ville jo ha med mamma og lillebror hjem med en gang.

Ble på sykehuset 2 dager denne gangen kontra 4 dager med eldste. Det var også godt å komme hjem denne gangen. Vi var ikke hjemme så lenge før eldste kom å henne var så stolt over at lillebror hadde kommet hjem. Spurte om hun kunne få holde og hun koset masse med han. Han fikk masse kos og får det enda, men etter hvert som han har vokst opp har de begynt å leke sammen og gjøre mer morsomme ting. Det er jo kjempestas for en mamma å se, og ikke minst at de får bare bedre å bedre søskenbånd. Føler oss heldig som ikke har opplevd noe sjalusi. Bare den berømte søskenkjærligheten og det er jo sånn det skal være. Så hvordan det er å være mamma til 2 små kontra 1 er jo en STOR forskjell. Det er masse ekstra kos og dobbelt så mye morsomme opplevelser, herlig øyeblikk, ting å være stolt av og masse masse fine ting. Men det er også dobbelt så mye jobb. Ikke alltid like lett å fordele oppmerksomheten når begge trenger meg samtidig, men jeg gjør så godt jeg kan. Og ting må planlegges når vi skal ting, for plutselig dukker det opp noe. Men det er ikke noe mer slitsomt synes jeg. Ting må bare planlegges enda bedre! Det er selvsagt mer slitsomt i visse sammenhenger, men totalt sett er det ikke det. Trives veldig godt med 2 små og kunne drømt om noe annet. Er slitsomt og fantastisk dette her. Vi ønsker oss en til i flokken med tiden, men når det blir og sånn det tar vi da. Nå skal vi kose masse med disse små nå og nyte tiden, for den går jammen meg fort nok synes jeg. Eldste er blitt 4 år og minste 17 måneder. Ble det igår.

Nå skal en litt sen middag inntas og nyte resten av fredagen. Minstemann er så tett i nesa si stakkars... Ha en fin kveld!

- Klem Mammabettina <3

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

God formiddag. Må beklage for lite blogging, men tiden strekker ikke til om dagen. Har vært sykdom på minstemann og jeg har heller ikke vært noe i form forrige uke. Denne uken er tenner på gang igjen, så sover dårlig om natta. Natta som var den var bedre enn den forrige, men enda litt å gå på før jeg kan kalle det en god natt med søvn. Snøen kom jo for første gang i helgen, men idag har den kommet for fult. Det er hvitt ute. Men og veldig glatt og ikke minst kaldt. Eldste fikk erfare hvor glatt det var da henne datt på isen under snøen noen ganger, men hun datt ikke noe hardt heldigvis. Idag tok jeg frem fleecedressene fra Memini. De passet helt perfekt til dette været og barna elsker de. De er så myke og gode, og ikke minst veldig søte da. Eldste valgte selvsagt rosa og til minste har jeg en blåfarge. De er virkelig å anbefale. I bhg har eldste hatt vinterdressen sin en stund, og idag passet det helt tipp topp å bruke den og. Valget for vinterdress falt på Reima i år. Nå husker jeg ikke modellen helt, men tror den heter Stavanger. Nydelig er den. Mørk lilla med kunstig pels på hetta også har henne votter i samme fargen. Hun er så fin så! Minste har ikke fått vinterdress enda, men om behovet melder seg ordner vi det.

Han har denne fleecedressen og en ulldress i brun fra Lillelam. Holder så lenge det, for han sitter i bæresele eller i vogn når vi er lenger ute. Det blir dessverre så fort mørkt om dagen, så rekker ikke å leke etter middag lenger, men vi har heldigvis helgene på oss. Denne uken her har vi ikke store planene, men skal alltids finne på noe. Planen var jo grønnsaker og dipp i barnehagen i morgen ettermiddag, men de måtte utsette dette pga sykdom. Er jo så mye sykdom som går nå. Følger alltid med høst og vinter det. Bare man er frisk til jul så skal jeg ikke klage på det altså. På fredag er det planlegginsdag i barnehagen og da tenkte jeg å ta med barna og finne på noe. Kanskje vi skal finne noen julegaver. Kan jo begynne snart. Har planene klart hva jeg skal kjøpe til mamma, mormor og bestefar, ene lillebroren min, minstemann, bestevenninnen min og hennes forlovede (de er tante og onkel til barna) og tantebarnet mitt. Resten kommer vel etter hvert tenker jeg. Nå skal minsten legges for dupp, så vi blogges.

Ha en fin dag.

- Klem Mammabettina <3

Likes

Comments

God kveld og god helg.
Idag har vi vært hos ei god venninne av meg og hennes barn. En veldig etterlengtet dag som var veldig koselig. Setter pris på slike dager de er så utrolig koselig for både meg og barna. Eldste pratet om dagen når vi kom hjem. Eldste fylte 4 år på tirsdag og idag feiret de i barnehagen. Laget hjemmelaget sukkerfri brownies. Eller mannen laget, jeg tok den med i barnehagen. Ble godt likt der. Idag kjøpte jeg den aller første barnebilletten siden jeg var barn til datteren min. Vemodig å tenke på at henne har blitt så stor. Nå er hun stor nok til at jeg kan dra uten henne og hun være med pappaen sin uten at jeg skal ha dårlig samvittighet, men lillegutt han er enda alt for liten til det enda. Han blir med meg hvor enn jeg skal. Kanskje etter hvert ha noen timer alene bare jeg og mannen, men tar det etter hvert. Stresser ikke med dette, for de er små kun en gang og denne tiden får jeg ikke tilbake. Hva vi skal resten av helgen vet jeg ikke, men skal absolutt nyte den med fine familien min. Ønsker dere alle en god helg.

Likes

Comments

God morgen.
Har akkurat levert eldste i barnehagen, så nå skal jeg spise frokost. Barna spiser gjerne før meg på morgen, men tar en kopp te og sitter selvsagt sammen med de. Koselig morgenstund hvor eldste velger film eller serie mens det er frokost. Bruker gjerne litt ekstra tid med de på morgen. Minste er jo fortsatt hjemme med meg. Idag skal vi ingenting spesielt og heller ikke lagt noen planer for den kommende uka. Ganske så greit egentlig, for den uka som var for full med avtaler. Godt å bare kunne kose seg uten alt for mange planer også.

Jeg får ofte spørsmål av folk som ikke kjenner meg så godt forhold til dette med at jeg er kronisk syk og har 2 små barn. Hvordan dette fungerer osv. Så tenkte jeg skulle skrive litt om det. Jeg har ME og hatt ME siden jeg var 19 år. Det er ikke noe mer krevende enn for andre i den forstand når jeg har ok dager. Jeg klarer å hente energi fra en plass og jeg fungerer egentlig veldig bra som mamma. Det er ikke noe mer slitsomt for meg på ok dager, men jeg har jo mine begrensinger. Blir jo veldig fort tappet for energi og det gjør jo at jeg ikke helt klarer å få med meg ting til en hver tid og mister konsentrasjonen min. Men barna mine merker ikke dette. Blir det for ille så setter vi på en film her hjemme og pappaen overtar. Eldste synes det er kjempekoselig å se film med mammaen sin henne. Grunnen til at jeg klarer meg så bra som mamma er nok mine prioriteringer. Jeg møter ikke venner på kveldene osv så veldig ofte. Det må planlegges i god tid forveien. Men det gjør meg ingenting, for barna mine er viktigst av alt. Og selvsagt mannen. Jeg har jo disse vennene uansett. Men ja jeg har mistet venner opp gjennom pga sykdommen min.

Der i mot når jeg har dårlig dager så er det jo som når dere friske er syke. Da orker man ikke like mye og man har masse plager. Slik er det for meg bare at jeg har ikke noe sykdom kun dårligere dager. Da henger jeg ikke med, men jeg trøster meg med at jeg snart får mine ok dager. Jeg kaller de ok dager, for de er verken dårlig eller bra om jeg kan si det sånn da. Priser høyt de dagene som er bra, for det føles nesten ut som man er frisk, men så kommer kræsjet og man havner nedover igjen. En ting jeg har lært mens jeg har vært syk i mange år er at det finnes alltid noe positivt med dagene. Jeg merker godt en ting og det er at jeg har ett så godt forhold til barna mine og mannen min at de gir meg den lille energien jeg kanskje trenger en dag. Rart hvordan det å føle seg elsket kan gjøre med en. Nå er jo ikke eldste så liten lenger. Hun fyller 4 i morgen, men minste er jo bare 16 mnd enda. Har jo fått spørsmål om vi ønsker flere barn og noen lurer på hvordan jeg skal orke dette. Det er nå mitt og mannen sitt valg og jeg er ikke alene. Men selvsagt siden jeg føler at gulla mine fortjener mammaen sin alene uten å tenke på flere barn så venter vi nok en god stund til. Trives så utrolig godt her jeg er nå.

Men en ting jeg sitter igjen med er denne dårlig samvittigheten og den tror jeg alle som er kronisk syke kjenner seg igjen i. Det er mye vi vil, men har begrensninger. Det er veldig vondt til tider. Ingen av oss har valgt å bli syke og med en slik sykdom som min så tar den fra deg ganske mye og man har ikke noen valg. Dette er noe jeg lærer meg mer og mer av, men det vil nok alltid være en samvittighet der som krangler.


Ha en fin dag =)

Likes

Comments

God kveld.
Nå er det faktisk snart en måned siden jeg blogget sist. Har ikke glemt bloggen altså, men det har vært sykdom her og tannfrembrudd. Det vil si lite med søvn og masse masse kos med minstemann. Er bedre nå, men enda ikke helt i mål. Nå har jeg tid og ork til blogge litt så da tenkte jeg at jeg måtte slenge inn ett innlegg. Vet aldri når kræsjet mitt kommer nå så nyter dagene så godt jeg kan. Minstemann blir 17 måneder midten av neste måned. Så snart er han jo 1,5 år. Tiden flyr fortere enn man rekker å følge med. Eldste har bursdag nå på tirsdag og blir hele 4 år. Hun er ikke noen liten jente lenger det merkes veldig godt. Er så utrolig gøy å se hvordan de utvikler seg om dagen. Blir så stolt når jeg ser hvordan de mestrer ting etter ting. Eldste hun ligger godt an for alderen sin og henne kan snakke mange engelske ord til og med synge sanger på engelsk. Det fikk vi høre her når vi feiret bursdagen hennes i dag . Da sang hun for oss. Utrolig koselig. I går sa henne og at hun koset seg og at henne koset seg sammen med meg. Rører ett mammahjerte når henne sier det og at jeg er så snill og god. Minste han har begynt å bable mer og det kommer noen ord inne mellom som er forståelig. Gleder meg til å bli enda bedre kjent med denne gutten.

Kommende uke står det faktisk ingenting på planen, og det skal bli godt. Det har skjedd en del siste tiden og da er det godt å kunne ta en uke uten noen planer. Minste går enda ikke i barnehagen og jeg nyter tiden sammen med han. Plutselig er den tiden borte. Kan ikke love at det blir så mye blogging fremover så lenge tennene holder på, men dere kan jo følge meg på instgram: mammabettina. Der legger jeg ut bilder av vår hverdag. Prøver hver dag, men er ikke alltid at tiden strekker til det.

I kveld blir det bare full avslapping med serietitting på Netflix. En meget innenfor lørdag etter bursdagselskap.
Det ble prinsesse bursdag med masse godt og sjokolade kake. Fikk dessverre ikke tatt så mye bilder selv, så håper gjestene tok som jeg kan få. En veldig fornøyd jente og det er jo det aller viktigste! Hun har ikke pratet om noe annet i kveld og gleder seg til å leke med gavene sine i morgen og, sa henne før hun la seg tidligere i kveld. Ha en fortsatt fin dag og god helg!

Likes

Comments

Hei.
Nå er det bare en uke til pappaen i huset her skal tilbake i jobb. 9 uker har han vært hjemme med oss nå + ferien vår før det. Så dette blir uvant for oss alle når han ikke er hjemme på dagen lenger. Det er og har vært utrolig koselig å ha han hjemme. Vi har funnet på mye koselig, og prosjektet vårt er på vei til å bli ferdig. Vi startet jo med sykdom, men nå virker det som at gulla mine er fine igjen. I løpet av helgen så har jeg gjort litt undersøkelser i forhold til hvilken vogn vi skal ha denne gangen. Solgte den første vogna våres. Dette var en brukt Simo vogn, en rød en faktisk. Andre vognen vi hadde var en Emmaljunga super nitro grey clouds. Vi har tatt vare på vognbagen, men solgte både denne og understellet vi kjøpte før minste kom. Kjøpte oss en brukt Super nitro i navy etter dette og den solgte vi får ikke så alt for lenge siden. Trenger en vogn som tar mindre plass i bil pga små biler hos oldeforeldrene og besteforeldrene. Spent på hva vi havner med nå. Vognposen er klar. Denne vant jeg faktisk i en konkurranse, for til eldste hadde vi en Risarosa vognpose og en Voksi Urban. Nå har vi en blå Voksi City pose. Må gå til innkjøp av nytt lammeskinn, for det som vi kjøpte når eldste var på vei har blitt slitt.



Idag skulle eldste på kontroll hos tannlegen etter at hun datt og skadet munnen. Og tennene. Uheldigvis var den ene tanna så skadet at det hadde dannet seg betennelse og tanna måtte ut. Pappaen måtte ta seg av dette, men jeg var til stede. Tåler ikke at de stikker i barna mine og pga tannlegeskrekken min blir jeg skjelven og svetter. Men jeg var til stede for henne og det synes jeg og hun var godt. Kjempeflink jente som klarte dette så bra. Får håpe at den andre tanna kommer ut tidlig så hun slipper å gå sånn over lenger tid. Fortalt hun at hun er like pen uansett. Viktig å påpeke dette følte jeg. Fikk masse premier hos tannlegen og premie av oss også. Nå skal vi snart få i oss mat. Ikke blitt så mye mat idag pga dette så det skal bli godt kjenner jeg. Så skal vi ta det med ro i kveld og få ryddet i boden våres.

Ha en fin kveld.

Klem - Mammabettina <3

Likes

Comments

Hei.
Det er en ny helg nå med masse kos sammen med familien min. Men den startet ikke helt som ønsket. Igår ble dessverre barna syke, så syke at de måtte ha febernedsettende. Men med høsten følger det sykdom med, så det kom ikke utforventet bare ett dårlig tidspunkt. Vi skal gjøre det beste ut av det for det om. Går an å forsette med prosjektet vårt selv om de er syke, så vi skal fortsette med det. Høsten har kommet for fult, og med det så har jeg ordnet eldste en vinterdress. Plutselig kommer kuldegradene og da er det greit å ha ting på plass. Hun holder seg varm med deilig ull tøy fra Joha og en ulldress fra Voksi sammen med hjemmestrikket klær fra mormoren sin. Valget falt på Reima som både parkdress og vinter dress denne gang, så spent på hvordan de er. Hun liker godt parkdressen sin ihvertfall. Høstluer har vi fra før, og det er Kivat sine. Pene å se på, men det viktigste av alt de er komfortable og varme. Mormoren deres strikker en del, så vi er heldig der. Men liker å kjøpe inn noe og i fjor fant jeg noe veldig genialt. En hals med knapper, så man slipper å tre den ned over hodet. Kjøpte matchene til barna denne gangen. Gleder meg til å bruke de. Parkdress til minste ordnet jeg i våres, og den passer faktisk enda. Siden jeg ikke fant noe jeg likte kjøpte jeg en pent brukt en fra Reflex og sammen med den kjøpte jeg en pen brukt jakke fra Polarnopyret. Veldig greit at man får tak i ting brukt altså. Er faktisk mye som ikke ser brukt ut en gang. Her om dagen ordnet jeg fleecedresser fra Memini, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd og barna liker de godt. Eldste har ikke prøvd sin enda, men minstemann han trives godt i den. Ordnet ett ullsett fra Janus til minsten, fordi det er Disney. Da måtte han jo bare ha det. Virket veldig bra, så håper at vi blir fornøyd. Jeg har måtte sende en klage direkte til Joha ang ullen. For den nupper noe ekstremt og det burde den ikke... Eldste hun valgte seg ut en lue som henne får som en del av bursdagen sin, da henne har mange luer egentlig. Frost lue. Veldig fin.

Skal prøve å få tatt noen bilder med de nye tingene etter hvert. Nå mangler bare minsten vinterdress mens eldste mangler en vinterjakke. Hun må også ha vintersko etter hvert, men nå og en stund fremover holder det med Dockboots. De er så utrolig gode og vi er veldig fornøyd med de. Minste fikk noen sko fra Dinsko, siden han ikke går i bhg enda, men kommer til å få andre sko etter hvert. Veldig fornøyd med at vi nesten har en garderobe klar for vinteren. Vi har diverse luer som mamma har strikket, en Reima lue og nå denne fra Janus med frost. Minstemann har noe strikket han også og Lillelam. Han trenger en eller to luer til, men klarer ikke bestemme meg for hvilke jeg skal gå for enda. Mamma har og strikket diverse votter til barna, men de trenger noen andre typer etter hvert. Eldste har fått regnvotter med for og noen uten for som henne hadde fra før. Fornøyd med dette på høsten. Hun har og fått noen vanter henne kan bruke. Minste kan bruke det mamma har strikket en så lenge. Kommer til å kjøpe votter etter hvert, men ikke helt sikkert på hva jeg skal velge enda. Ikke alltid like lett å velge. Vi er heldig som får hjemmestrikk for det er det beste mener jeg og ikke minst penest. Tror det blir Skogstad vinterjakke på henne, men må undersøke litt. Så på den igår, men det ville ikke hun så får ta det en annen dag. Nå har bi ihvertfall nok til høsten som har kommet.






Her blir det bare masse kos i helgen og håpe på at gulla mine er bedre i morgen. Ha en fin dag. God helg.

Klem - Mammabettina <3

Likes

Comments

Hei.
Dere lurer kanskje på hvorfor det innlegget mitt kom akkurat igår. Det ble jo fortalt, men det er jo sånn at det er snart 2 år siden jeg var gravid med minstemann og det følte jeg for å skrive om. Det jeg ikke nevnte var jo hvordan ting var oppi alt dette før jeg ble gravid med han. Ønsker å dele dette med dere, så kanskje den som er i en liggende situasjon ikke føler seg så alene. Hele startet jo for over 3 år siden. Det jeg trodde var min første mens viste seg å være min første spontanabort. Dette er dessverre vanligere enn man tror. Hos meg skjedde det rundt omkring uke 6. Syklusene mine var lange på denne tiden, men ble gravid igjen samme året og mistet rett før jul. Akkurat samme uke sånn ca. Legen kunne ikke si med sikkert når, men ett sted rundt der. Så kom 2015 ble gravid på våren, men denne gangen gikk jeg helt frem til uke 11 før det ble oppdaget at det ikke hadde vært noe liv der siden uke 7. Dette var enda tyngre å svelge enn en spontanabort. Men heldigvis ordnet kroppen opp. Før jeg forteller om siste gang så visste jeg ikke at jeg var gravid før jeg mistet noen av gangene, så gikk en hel måned med noe som ikke var i live lenger inni meg uten å vite dette selv. Hadde en syklus mellom her og til jeg fikk minstemann. Den siste gangen endte opp med kraftige blødninger over mange uker og til slutt utskrapning.

Når man er ikke denne situasjon så blir man en annen person. Ønsket å bli gravid det blir så sterkt. Jeg kan faktisk om jeg kjenner godt etter kjenne på de følelsene jeg hadde. Det var ikke godt å være meg etter jeg mistet for andre gang. Følte at verden raste sammen og ønsket om å bli gravid ble bare sterkere. Når jeg mistet for 3 gang husker jeg at jeg kom gråtende i ett tiltak jeg var i. Klarte ikke holde tilbake følelsene mine, det var så utrolig vondt. På denne tiden hadde jeg en gynekolog som ikke var så snill med meg heller, så etter timen min der kom jeg gråtende ut. Det var så fryktelig vondt det... alle de ordene hun sa til meg gjorde at jeg ble sønderknust. Oppi dette så ble 2 venninner gravid og jeg følte at hele verden raste for meg. Jeg ble så såret og knust at jeg begynte å si at de tok drømmen fra meg til andre og at de ødela meg enda mer. Jeg hadde det virkelig ikke godt med meg selv. Taklet ikke at noen delte graviditeten sin med meg, da satt jeg å hyl gråt. Hadde mange våken netter hvor tårene bare fosset og jeg følte meg helt mislykket, men håpet ble med meg uansett. Skulle aldri gi opp uansett hvor vondt det var. Tårene trillet og jeg kjente en stor hard klump i magen av å se gravide og babyer. Jeg klarte ikke å se på nyfødte som noe søtt og jeg ble bare sint og frustrert veldig ofte på denne tiden. Skulle ingenting å såre meg. Så alle disse folkene som sa ting uten å tenke seg om de såret meg nok mye mer enn de trodde selv. For jeg var veldig sårbar på denne tiden. Jeg gråt av ingenting og jeg følte jeg var mislykket som ikke klarte å lage søsken til jenta mi. Jeg har fortrengt mye, men jeg leste her om dagen hvordan jeg hadde det. To ord kan beskrive det ikke godt. Det er veldig lett å se hvor følsom jeg var og hvor tungt jeg hadde det. Hjalp ikke på at disse folkene sa ting som var helt på trynet for meg der og da, eller gjøre narr av mine følelser. Det var det verste! Det var noen spesielt ei som gjorde narr av mine følelser! Det sitter i den dag idag, og jeg klarer aldri å se på henne på samme måte som jeg gjorde før. Hun ødela meg mye mer enn det jeg allerede var i denne tiden. Skjønner det ikke er lett å fortelle og si ting, men det er ekstra vondt å bli behandlet på denne måten. Så slik er min historie og tiden før minstemann kom. Vi ga aldri opp og her har vi verdens nydeligste gutt med oss som har blitt 15 måneder og en skikkelig utforsker og sjarmør. Ville aldri vært foruten han og jeg er så evig takknemlig for at vi endelig klarte det. Setter så stor pris på de flotte barna vi har fått og jeg tror vi setter pris på ting på en annen måte enn andre pga situasjonene vi har vært i. Barna våres er høyt elsket før de kommer til og er like høyt elsket når de er her. De er alt for oss.

Likes

Comments

Hallo.
Nå er det faktisk bare litt over en uke igjen til mannen i huset begynner i jobb igjen. Det blir veldig rart, men han skal være hjemme med minstemann når jeg må ut i tiltak eller liggende. Det blir en dag eller kanskje mindre. Vi får se hva som skjer der. Det er faktisk 2 år siden om noen dager hvor han kom tidlig fra jobben og vi møttes i lillestrøm da jeg skulle på kontroll hos gynekologen. Dette var en rutinesjekk, og jammen kunne ikke hun se at jeg hadde eggløsning så henne ba oss om å hoppe på nå for det var nå det gjaldt. Vi gjorde selvsagt det, for minstemann er jo her. Rart å tenke på når jeg tenker tilbake på dette. For man blir jo så opptatt av nemlig sex når man prøver å bli gravid. Det er faktisk ikke kleint å snakke om da, men ellers fysj det er ikke noe jeg deler med andre nei. Og faktisk halvannen uke etter dette så tok jeg en eggløsningsstest bare for å sjekke og siden den var så sterk tok jeg en graviditetsstest. Husker jeg tenkte at nå har jeg gjort noe dumt jeg kommer til å angre på at jeg tok denne. Så kom jeg på badet å alle tanker og alt ble satt på vent. Ble helt satt ut å løp ut til mannen som kunne bekrefte streken. Herregud den var så sterk og fin og vi var gravid. Så kom frykten... for vi hadde vært gjennom en del før dette. Tok mange tester og etter dette tok jeg blodprøve hos legen og gynekologen. Jeg bestilte meg en ul og etter en blødning fikk jeg heller kontroll hos en annen gynekolog, så vi slapp å dra helt til lillestrøm. Følte meg godt tatt vare på hele svangerskapet, men frykten for at noe skulle skje kom om det var noen forandringer. Og fra rundt 13-19 uker var ikke noe kult, men jeg ble tatt godt vare på.

Husker etter vi hadde mistet 2 ganger så opprettet jeg en instagram konto hvor jeg delte mine tanker og følelser. Jeg ville ikke være meg, men anonym. For fikk noen stygge gloser av folk rundt meg. I ettertid var det jo bare relativiteten og ikke ment som noe vondt. Jeg delte alt godt og vondt gjennom tiden vi prøvde og husker at jeg kunne si hvem jeg var etter en stund. Men med minstemann siden jeg hadde blitt såret så mye osv valgte jeg å ikke gå offentlig ut med dette. Så det var ikke alle som visste at jeg var gravid, og dette med kjønn holdt vi veldig tilbake. Kun de nærmeste visste om dette. Følte det var rett for oss.

Nå som jeg ser folk dele slike ting med andre, så har jeg kommet på tanken om jeg skal dele som meg neste gang. Håper bare at vi slipper noen flere runder med å miste. Tiden får bare vise, men jeg føler at jeg ønsker å være åpen når jeg en dag senere sitter med en positiv test. Eller i verste fall mister. Det viser bare hvordan denne prøvingen kan være for noen. Det er tabu selv idag for mange. Veldig synd!

Etter alt som har skjedd er jeg så evig takknemlig for de flotte barna vi har fått. Håper bare at den dagen vi ønsker oss flere at ikke veien blir like humpete eller noe humpete i det hele tatt. Synes vi fortjener å slippe å miste flere ganger nå, men vi er forberedt på at det kan skje igjen.




Nå skal vi snart spise en god middag og bare kose oss. Er jo tross alt lillelørdag. Denne tradisjonen som jeg har hatt siden jeg var liten den skal tas vare på. Merker at eldste setter pris på denne dagen. Veldig koselig å se. Ha en fin kveld.

Klem - Mammabettina <3

Likes

Comments

Hei.
Eldste er levert i barnehagen og idag skal de faktisk på teater. Vi vet ikke helt hva som står på planen for idag, men det blir noe det vet jeg. Nå er minstemann 15 måneder og begynner han å bli tung å bære på magen. Så jeg ser etter en bæresele jeg kan bære han i på ryggen om dagen. Tørr ikke sjale opp en slik mark på ryggen. Var nok med at han klarte å dytte fra og havnet over ryggen min på gulvet oppå en treningsmatte, bare fordi han var en liten kålorm. Som det er med sjal er det med sele også. Masse muligheter og jeg må bare finne det som passer best for meg. Kanskje den vi allerede har passer meg, men den Ergobabyen er egentlig mannen sin. Skal bruke litt tid på å finne ut av det, så jeg vet at jeg har funnet rett sele til vårt bruk. Vår bærehistorie startet faktisk for 9 måneder siden. Husker det som det var igår. Vi var på besøk hos ei i barselgruppa og fikk prøve sjal. Begge ble forelsket i dette, og ikke lenge etterpå hadde vi vært første sjal. Ett Didymos sjal faktisk. Dette var ett billig sjal, så kunne ikke forvente så mye. Men det var ikke så ille til å være det. Kort tid etter vi startet med bæring var vi på bæretreff, og der fikk jeg prøve å bære eldstemann også.

Det var selvsagt tungt og uvant, men henne sov på ryggen min. Hun hadde en periode hvor henne stakk av fra meg. Det var lite hyggelig til tider. Jeg ble kjemperedd, for noen ganger forsvant henne helt i noen min. Husker godt hvordan hjertet mitt banket da. Denne selen er en av selene jeg tenkte jeg skulle lese litt om. Kanskje denne er noe for meg og minstemann. Julen i fjor fikk jeg ett nytt sjal av mannen min. Dette var ett dyrere sjal, og ett med ull. Måtte jo ha ett som varmet mer siden vinteren kom. Denne gangen falt valget mitt på ett sjal fra PinkNova og modellen heter Polaris Zen. Ett utrolig nydelig sjal og ikke minst utrolig godt. Det flyttet også inn en nydelighet i sommer, for trengte ett sjal som ikke var så varmt. Valget falt på ett sjal som er inspirert av filmen Alice i eventyrland. Ett fra merket Linduscka.

Skal fortsette å bære i sjal en god stund til, for skal bruke god tid på å finne en god sele, men når sjalene selges selger jeg PinkNova. Det andre kom nemlig ut dagen minstemann ble født. Så dette skal spares på sammen med vårt første sjal. Nå skal jeg og minstemann bare kose oss med bæring så lenge vi kan. Det anbefales på det varmeste fra oss! Vi skal nyte tiden som er, for plutselig er han for stor til å bæres.

Ha en fin dag.

Klem - Mammabettina  <3

Likes

Comments